Hvor lang tid tar det før dere med hånden på hjertet kan si at dere kjenner hunden godt? Har hatt basseten i hus siden november, og føler fortsatt at vi driver å blir kjent. Men det kan ha noe med alderen å gjøre også, hun er ennå ikke helt voksen.

Så reagerer jeg litt på diverse omplasseringssider, der de som skal omplassere sier at hunden er sånn og slik, selv om tidligere eier har andre erfaringer med den aktuelle hunden.. (eksempel: eier sier at hunden bjeffer og stresser når andre hunder passerer utenfor huset, men er helt rolig og avslappet i krisehjemmet den nå er i)

Hva er deres erfaring?

Vi tok over en omplasseringshund november 2010 og tok vel et år før at vi ble ordentlig kjent med han og at han stolte 100% på oss. 

jeg tok over en 3 år gammel bichon frise for to år siden. Tror ikke det tok så veldig lenge før jeg følte at jeg kjente han godt nok følte jeg. Men en ting tok lenger tid.

Han har ressursforsvar når det gjelder "mat" han finner på gaten. Og en god stund var jeg veldig redd for at han skulle bite når jeg prøvde å ta det fra han. Men fremdeles har han ikke bitt meg når jeg tar det fra han. Han bruker mye lyd og viser tennene, men når han liksom skal bite så virker det som han ikke tør å bite ordentlig sammen...

Utenom det så følte jeg ting gikk veldig fort. Men det har nok litt med seperasjonsangsten å gjøre. Jeg har han jo med over alt. Og vi var ikke sperarert noe særlig det første halve året..

Det tok vel nesten ett år før jeg følte jeg kjente henne veldig godt. Hun var 12 mnd da jeg adopterte henne.

Men jeg vil si det samme om den andre hunden som jeg adopterte da han var 12 uker gammel. Det tok et år å gjøre dem til den type hund jeg liker å leve med.

Så egentlig var det ikke noe forskjell på å skaffe valp vs voksen hund. Men det skal også være nevnt at den voksne ikke hadde noen adferdsproblemer i det hele tatt, så det hjalp nok også.

Min første hund var en omplasseringshund på 4 år. En blanding mellom flat og labrador. Kjemien satt som ett skudd, ho fant seg til rette første kvelden. Men den gang bodde jeg sammen med en kompis, inget annet mas. Det var en enkel overgang fra 3 små og travel familie for hunden. Senere tok jeg inn en annen ung hund, også da gikk det veldig fint. Han fant fort ut av den første hunden som jeg fremdeles hadde, og jeg bodde aleine da.

Jeg har nettopp hatt en hund på prøve. Det gikk ikke bra. Men vi fant egentlig tonen kjapt. Det var en renraset flat. Dessverre ble overgangen for stor med små barn, katter og annen hund i hus.

Det enkleste i omplasseringsituasjoner er hjem med minst mulig nye faktorer for hunden, og da vil jeg tro at det også er enkelt å finne tonen å bli kjent. Når man har all verden av tid på bare den nye hunden.

Jeg erfarte i hvertfall at hunder ikke er slik og sånn som de var når de kommer i nytt hjem, eller at det avhenger av hvor stor overgangen er. Jeg var jo klar over det, og forventet ingenting. Men kontrastene fra forklaringen om hvordan hunden var i gammelt hjem til hvordan den var hos oss var stor, selvom 2 uker er ingen tid på å vurdere sånt. 

WencheG:

Hvor lang tid tar det før dere med hånden på hjertet kan si at dere kjenner hunden godt? Har hatt basseten i hus siden november, og føler fortsatt at vi driver å blir kjent. Men det kan ha noe med alderen å gjøre også, hun er ennå ikke helt voksen.

Så reagerer jeg litt på diverse omplasseringssider, der de som skal omplassere sier at hunden er sånn og slik, selv om tidligere eier har andre erfaringer med den aktuelle hunden.. (eksempel: eier sier at hunden bjeffer og stresser når andre hunder passerer utenfor huset, men er helt rolig og avslappet i krisehjemmet den nå er i)

Hva er deres erfaring?

jeg har kun hatt en omplasseringshund, og det tok nok et år eller så før hun sluttet å vise nye sider av seg, men bestevenner ble vi veldig raskt. Hun var litt over året da jeg fikk henne.

At omplasseringsider skriver som du sier, tror jeg kommer av at enkelt hunder faktisk blir litt passive når de kommer i et fremmed hjem, de bruker noen uker på å tilpasse seg og i den tiden forholder de seg mest mulig passiv og rolig for ikke å skape situasjoner. Etter noen uker begynner de å se hvordan ting funker i det nye hjemmet og først da begynner de forsiktig å vise sitt egentlige ansikt.

Har hatt flere omplasseringshunder opp gjennom årene og det tar tid å bli kjent med ny hund. Men det gjelder jo også valper vi får i hus når de er 8-10 uker. ;)

Har en omplasseringshund nå som jeg hentet i fjor sommer. Da sto han i ett krisehjem og hadde vært omplassert to ganger før. Han var 6,5 mnd da jeg hentet han og var stemplet som fryktaggresiv, uberegnelig og livredd mennesker. Tja...han var veldig skeptisk på mennesker ja, men han var ikke uberegnelig. Dessverre ett klassisk eksempel på feil type hund til feil type mennesker...

Tok ca to dager før han satt godt i hjerterota mi men det gikk nok minst 6 mnd før jeg kunne si at jeg kjente hunden og hvordan han egentlig var.

Jeg skulle ønske det fantes et rom eller sted her på forumet som gikk på omplassering

fordi jeg også nettopp har fått en hund på omplassering, har så mange spørsmål.

Forumet kunne inneholdt skjema for overdragelse og veiledning og litt sånne ting pluss tråder vi selv starter.

Jeg tror det er litt forskjellig nå hvor lang tid det tar å bli kjent :) det kommer litt ann på. så hvis du forsatt føler at dere prøver å bli kjent gjør dere nok det.

Lykke til med hunden din.

Jeg vil si det tok en 7 til 8 mnd før jeg følte jeg hadde lært henne å kjenne skikkelig. Nå var hun litt nervøs og usikker så det har kostet en god del arbeid for å få henne trygg men jammen er det verdt det når jeg ser resultatet i dag, godt og vel 1 år etter.

Hun stolte vell på meg iløpet av noen uker, men vil påstå det var mye inntens jobb for og få hennes tillit. Hun var sammen med meg 24/7 samt at jeg aktiviserte henne noe voldsomt. Fikk henne i Oktober i fjor. Nå vil jeg si at vi er en veldig spleiset flokk. Hun går godt med de andre hundene, men hun har sine problemer som de fleste hunder har :) Liker ikke fremmede hunder, så hun utagerer på enkelte.

tillemor:

 

WencheG:

 

Hvor lang tid tar det før dere med hånden på hjertet kan si at dere kjenner hunden godt? Har hatt basseten i hus siden november, og føler fortsatt at vi driver å blir kjent. Men det kan ha noe med alderen å gjøre også, hun er ennå ikke helt voksen.

Så reagerer jeg litt på diverse omplasseringssider, der de som skal omplassere sier at hunden er sånn og slik, selv om tidligere eier har andre erfaringer med den aktuelle hunden.. (eksempel: eier sier at hunden bjeffer og stresser når andre hunder passerer utenfor huset, men er helt rolig og avslappet i krisehjemmet den nå er i)

Hva er deres erfaring?

 

 

jeg har kun hatt en omplasseringshund, og det tok nok et år eller så før hun sluttet å vise nye sider av seg, men bestevenner ble vi veldig raskt. Hun var litt over året da jeg fikk henne.

At omplasseringsider skriver som du sier, tror jeg kommer av at enkelt hunder faktisk blir litt passive når de kommer i et fremmed hjem, de bruker noen uker på å tilpasse seg og i den tiden forholder de seg mest mulig passiv og rolig for ikke å skape situasjoner. Etter noen uker begynner de å se hvordan ting funker i det nye hjemmet og først da begynner de forsiktig å vise sitt egentlige ansikt.

Det er selvsagt en mulighet, og tar som regel iallefall noen uker i nytt hjem før de blir skikkelig "varme i trøya". :-)

Men eier har jo veldig mye å si også, og en som er flink og som hunden faktisk føler seg komfortabel med, kan lett få til å bryte uvanene noen ganger enklere enn tidligere eier kan gjøre (uten å ha endret seg).

Glemte å skrive at vi ble gode venner og fungerte veldig bra sammen veldig raskt. Ingen problemer der, men det tok et år før jeg følte at jeg hadde formet henne til å bli min type hund.

Hei du,

jeg har også en basset hound som er omplassert! Kan jeg driste meg til å spørre om hva hunden din heter og hvilken kennel? Det er så få av "oss".

I alle fall... det tok en stund før jeg og Elvis ble "bestevenner/sjelefrender/ osv". Jeg husker ikke helt... kanskje et halvt år eller 9mnd?

Basseten kan være noe vanskelig å lese og jeg slet med å forstå hva som foregikk oppi knollen hans. Basseter bare "sitter  der" og stirrer når de vil noe liksom... de tar ikke kontakt med full logrehale og tunga ut av munnen og STRUTTER av glede... de lunter bare rundt og virker ganske uinteressert i deg / ting rundt deg. Og KLAGER om noe er feil i alle fall...herreminhatt!!!

Så rasemessig tok det tid med basseten...hadde oxo boxer, det gikk jo på skinner. Var som en åpen bok.

Nå kjenner jeg bassseten min ut og inn og han er totalt mammadalt. Jeg vet hva han tenker før han vet det selv. Det er utrolig spesielt å ha et så godt forhold. Men det tok noen måneder ja... og han gjorde alt motsatt av hva forrige eier da, så jeg fant ut at jeg måtte finne ut av alt selv. Men synes også det stemmer det med at ompl.hund bruker like lang tid som valp på å få et godt forhold til deg =)

Lykketil!!!

Med Theo tok det vel 2-3mnd før jeg følte at jeg kjente han ordentlig. Var mye sykemeldt den perioden så fikk masse tid med han da.

I følge tidligere eier hadde han mange uvaner jeg ALDRI har sett noe til, og vil tro de hadde kommet frem nå etter snart 1 1/2år hos meg...

Mange av uvanene hans var ting tidligere eier smittet over på han, og som å være anspent, skeptisk og nervøs. Noe hun selv var veldig klar over.

Er mange eksempler på hvor hunder har oppført seg fint da de har vært på prøve hos noen, og de som har hunden sier dette. Så har de som eier hunden ville ha den igjen fordi den nå oppfører seg bra, men da den kommer tilbake har uvanene har kommet tilbake på dagen. Å endt opp med å bli omplasert allikevel, og uvanene blir borte for alltid...

Miljø, hjem og eier har mye å si for hvordan hunden er. Så de kan oppføre seg på en måte i ett hjem for så og bli helt anerledes i ett annet. Å det på både positive og negative måter...

Det tok vel noen uker, mnd, husker ikke helt. Men jeg følte alltid at han hørte hjemme hos oss, at vi var familie, ikke noe mindre enn nå som jeg har hatt en valp fra den var liten.

Neste gang blir det voksen hund! :)

Jeg fikk min da han var 9 mnd. Åpen og enkel hund. Etter et par dager hadde vi ting klart begge to egentlig. Så vi tilpasset oss fort begge to. Men må igen si at han er veldig enkel. Ser med en gang hva han "tenker" på, i tilegg har han ikke noen problemer med nervøsitet, agressivitet eller lignende..

Vel dette er avhengig av flere ting.  Alder på hunden, rase, individ med tanke på ulike terskelverdier på forskjellige egenskaper, deg selv, dvs. hvor mye arbeid og tid legger du ned i hunden,  hva og hvordan du legger opp til relasjonsbyggende aktiviter / samvær / dressur osv.

Men (ofte) må man regne med at man aldri "når så inn under hunden" på en omplasseringshund som på en hund som man får / avler selv som valp, særlig hvis omplasseringshunden er godt voksen ved overtagelse.  Men jeg erfarer at det hjelper veldig mye på relasjonen å bruke hunden til det den er skapt for.  La hunden få utfolde seg i skog og fjell i styrt samhandling med deg.  La den oppleve at sammen med deg skjer det noe positivt / noe morsomt.  Da vil hundens fokus rettes mot deg.  Den vil da lære at det er lønnsomt for den å følge med på hva du holder på med.

WencheG:

Hvor lang tid tar det før dere med hånden på hjertet kan si at dere kjenner hunden godt? Har hatt basseten i hus siden november, og føler fortsatt at vi driver å blir kjent. Men det kan ha noe med alderen å gjøre også, hun er ennå ikke helt voksen.

Så reagerer jeg litt på diverse omplasseringssider, der de som skal omplassere sier at hunden er sånn og slik, selv om tidligere eier har andre erfaringer med den aktuelle hunden.. (eksempel: eier sier at hunden bjeffer og stresser når andre hunder passerer utenfor huset, men er helt rolig og avslappet i krisehjemmet den nå er i)

Hva er deres erfaring?

Det er så enkelt som at det finnes ikke noe fasit på det. Er like mange erfaringer som det er omplasseringer.

Hunder kan i noen tilfeller endre seg totalt i nytt hjem, både til det bedre og til det værre. Kan ta min første hund som eksempel, AH-jente på 4 mnd. Allerede vært mange steder, oppdretter-krisehjem-forsøkt omplassert-tilbake til krisehjem. Da hun kom hit var det siste forsøk, frøkena var så stressa at hun ikke greide slappe av og hadde ille diare. Jeg var selv krisehjem da, og skulle egentlig bare ha henne ei stund for å se hvordan det gikk her. Fikk ikke tid til å forberede noe, så da jeg kom hjem med henne hadde sambo fest og huset var fullt av folk. Valpen labba en runde og snusa litt, hilsa på hunden vår og la seg i en krøll, midt på gulvet, og sovna. Og her ble hun ;) Null stress, og diareen ble bra på ett par dager.

Unge hunder utvikler seg i ett sett, så det kan være vanskeligere å "få tak" på dem :) Og så er det det at noen hunder er man helt på bølgelengde med fra dag 1, andre aldri. Uansett om det er omplassering, valpekjøp eller eget oppdrett. Har vel noe med kjemi å gjøre :)

Jeg vil tro at hundens oppførsel avhenger mye av hvordan de som får hunden til seg oppfører seg. Jeg liker ikke å få høre hvordan hunden er (med mindre den har historie bak seg med agressivitet da jeg ikke vill hatt den i utgangspunktet) for hvis tidligere eiere mener hunden er stresset og nervøs, så blir mine forventninger slik også så det smitter over. Jeg tenker at man reder som man ligger.

Starter man derimot med nye blanke ark, så tror jeg nok utfallet kan bli annerledes enn om jeg får en del halvnegative opplysninger

Vi hadde en hund på prøve (ca 10 dager) den passet av flere årsaker ikke inn hos oss, noe vi fort fikk erfare. En labrador vi hadde følte vi at vi hadde kjent hele livet etter 14 dager. Han gled rett inn, og vi visste alltid hvor vi hadde han. Kanskje dette er avhengig av raser, men husk, alle er forskjellige, også hunder

Jeg har en omplasseingshund. Hun "var min" fra det øyeblikket jeg leide henne inn i bilen. Hengiven og nydelig hund 

Har brukt lang tid på å bli skikkelig kjent med henne og få henne til å stole på meg. Hun var livredd dersom jeg bar på en bøtte, spade ol.... Nå er alt ok,  men vi har gitt henne tid til å stole på oss - hun har nok en del erfaringer hun kunne vært foruten. Etter et år kjenner jeg at jeg vet alt som jeg trenger å vite om henne. Hun er best <3

Tok egentlig ikke så lang tid før jeg følte vi hadde ting på plass, men nå kan jeg med handa på hjertet si at jeg kjenner henne.

Jeg vil ikke nøle med å ta til meg en til omplasseringshund. Det er ALT for mye negativt snakk om dette. Veldig mange hunder som omplasseres er helt ok hunder - og vi kan gi dem en ny sjanse, min hund skulle avlives - nesten 3 år gammel :(

jarvi:

Vel dette er avhengig av flere ting.  Alder på hunden, rase, individ med tanke på ulike terskelverdier på forskjellige egenskaper, deg selv, dvs. hvor mye arbeid og tid legger du ned i hunden,  hva og hvordan du legger opp til relasjonsbyggende aktiviter / samvær / dressur osv.

Men (ofte) må man regne med at man aldri "når så inn under hunden" på en omplasseringshund som på en hund som man får / avler selv som valp, særlig hvis omplasseringshunden er godt voksen ved overtagelse. 

 Generelt syns jeg det er noe overdrevet at en opparbeider seg en så enorm kontakt og kommer mer under huden på en hund kun fordi en har hatt den som valp, jamfør en omplasseringshund Noen har selvsagt hatt omplasseringshunden på eksempelvis 2 år tidligere, men en unghund med "riktig" bakgrunn, oppfølging tilpasser seg relativt raskt en ny eier og det er heller ikke store problemer å komme inn under huden på en hund i den alderen. Så jobber en med relasjonen og samandler med hunden slik at den får hensiktsmessige feedback. Da vil jeg hevde at dette ikke er noe stort probem.

Men som altid gjelder det å velge riktig hund, det handler også om å være ærlig med seg selv.

ElvisPresley:

Hei du,

jeg har også en basset hound som er omplassert! Kan jeg driste meg til å spørre om hva hunden din heter og hvilken kennel? Det er så få av "oss".

 

Hei :)

Jeg vet ikke navnet på kennelen, men hun skal være datteren til din hund. Med mindre det finnes flere Elviser :) Jeg vet hun bodde til oppdretter det første året,, og gikk der under navnet "Pølsa".

Kjenner ellers meg igjenn i mye du skriver. Samtidlig tror jeg nok alderen hennes spiller inn. Hun blir to år i disse dager, og noe av forandringene skyldes nok vanlig modning fra hennes side. Også går det desverre på det som mange andre her skriver, på min innsats. Synes basseten har mange særpreg/ sider som det tok litt tid til å bli vant med, for å si det pent. (ekstrem røyting, sikling, søling osv..) Så sambis fikk tidlig et mye bedre forhold til henne enn meg. Noe som er et paradoks, siden hun generelt ikke stoler på mannfolk.

hatt fire omplasseringshunder. Tre unge og en gammel.

Den første var bare 4,5 mnd. og hadde hatt fire eiere før meg. Han var fast bestemt på at det skulle være oss:) og vi var der:) fra første dagen.

Neste var et vrak på 7 mnd. som passet veldig godt sammen med den første og knyttet seg steinhardt til både han og meg nokså raskt.

Så forsøkte jeg en på 15 mnd. som ikke var enkel. Og som jeg sleit i flere mnd. med å bli kjent med:)

Hun kom fra en flerhundfamilie. Og var sterkt knyttet til de andre hundene. Og ikke til mennesker. Det var vanskelig å utkonkurere.

I tilegg hadde hun en skade, som muligens gav noe smerter. Og det kan ha betydd mye.

Så hunder med bagasje kan ofte knytte seg sterkere til ny eier. Enn valper og hunder uten bagasje. Om de opplever det positivt nok i forhold til ny eier.

Men tiden det tar er nok veldig forskjellig.

Hunder er ulike og mennesker er ulike. Hos de jeg har overtatt som eier nr 2, har jeg brukt alt fra 2 dager til flere måneder på å bli kjent med og å få en opplevelse av at hunden opplever seg som knyttet til meg (og familien her). 

Vedr tidligere "ballast", så syns jeg det er greit å vite hos hvem hunden har vært før og hva denne konstellasjonen bestod av (barn?, andre hunder? osv). Men jeg henger meg ikke opp i de "små" problemene som like godt kan være uttrykk for konteksten der og da (ev den forrige eiers forventninger, som uttrykk for hunden som sådan). Feks så fikk jeg vite at hun jeg nettopp kjøpte på ett år, trakk veldig i båndet. Men: Etter MITT syn: Nei-det gjør hun overhodet ikke. Så der tror jeg det var min og forrige eiers mer ulike oppfatning av hva "trekke i båndet" er, som var bakgrunn for beskrivelsen av hunden, enn at hun faktisk har et problem med å trekke når hun ikke skal. 

Hun var også "sint" på små hunder, fikk jeg vite. Men det viste seg å bare være usikkerhet og ønske om å hilse. Nå sørger jeg for at hun så ofte som mulig får hilse på og leke med små hunder, og dette "problemet" er minimalisert. 

Hadde hun derimor blitt beskrevet som "aggressiv mot barn", ekstremt sky og skvetten osv, så hadde jeg skygga unna. 

WencheG:

 

Jeg vet ikke navnet på kennelen, men hun skal være datteren til din hund. Med mindre det finnes flere Elviser :) Jeg vet hun bodde til oppdretter det første året,, og gikk der under navnet "Pølsa".

Kjenner ellers meg igjenn i mye du skriver. Samtidlig tror jeg nok alderen hennes spiller inn. Hun blir to år i disse dager, og noe av forandringene skyldes nok vanlig modning fra hennes side. Også går det desverre på det som mange andre her skriver, på min innsats. Synes basseten har mange særpreg/ sider som det tok litt tid til å bli vant med, for å si det pent. (ekstrem røyting, sikling, søling osv..) Så sambis fikk tidlig et mye bedre forhold til henne enn meg. Noe som er et paradoks, siden hun generelt ikke stoler på mannfolk.

Nei, hun er nok ikke datteren til min Elvis fordi han har jeg hatt i over 2 år. Og han var ferdig med avlslivet da... Men jeg tror faktisk det finnes en Elvis til, ja =)

Ja, jeg skal innrømme at sikling og masse røyting og ikke minst den sure sokker-lukta gjorde at jeg ikke akkurat ville ha han på fanget i sofaen. Nå gjør det meg ingenting, men DET TOK LANG tid. Men det blir bare sånn...etterhvert blir du immun og syns det er søtt eller lukter godt. Folk rister jo på hue av det...

Og basseten er sææær ja, men så har de mange gode kvaliteter du vill oppdage når hun er voksen. Vennlig som dagen er lang, ikke nervøs, tar ting med ro, ikke hysterisk hoppende overalt,- strengt tatt det STIKK motsatte av hva man kanskje er vant til... nå synes jeg det er behagelig og fatter ikke hva jeg i det hele tatt likte med boxeren, hehe...som er helt motsatt. Men det tar tid ja.

Håper det lager seg,- det bruker som regel det =) Hvis ikke så blir dere sånn som mannen min og bikkja,- en felles aksept for at den andre eksisterer, men ikke noe mer enn det...alt utføres av plikt fra hans side. Han bare TAKLER ikke sære bikkjer...men så fort vi får en sprudlende labrador i huset på besøk setter han pris på den godmodige slappe pølsa vår ;-)