Hei,

hvis kjæresten din ikke har peiling så bare skaff noe som ligner utseendemessig. 

hva med buhund? Det norskeste av det norske. Hannhundene er veldig solide og i ´ordentlig størrelse´, i hvert fall større enn schipperke eller lundehund. De passer perfekt til norsk klima og landskap.. Kan være ute hele dagen. De ligner litt på polarhundene utseendemessig, men er mer av gjeterblod, så kan gå løse og er veldig lettlærte i forhold til agility og lydighet etc. Veldig allsidig, vennlig og morsom hund. Vis valpebildene først...;)

De andre spisshundene (lapphund, vallhund, islandsk spisshund etc) ligner også utseendemessig på polarhundene, men uten så sterkt jaktinnstinkt, men jeg tror de er er litt staere og mer selvstendige enn buhunden. 

Annen type ´ordentlig hund´ som ikke ligner uteendemessig men som kan passe for dere begge er en av spanieltypene. Har cocker spaniel selv, og typen min var litt som typen din før vi skulle ha hund, Egentlig ville han ha noe større, men cocker var visst helt ok. Cocker sto et stykke ned på ønskelisten min, fordi jeg ikke liker så lang pels og de lange ørene, men det går greit å klippe, og nå er det selvfølgelig blitt favorittrasen min. Det er veldig allsidig og fleksibel hunderase: Sprek på tur ute, kosete og rolig inne, kan gå løs og har stort potensiale for å lære alt fra jakt, spor, lydighet, trekk, agility . Og det hjelper at ´alle´ synes han er sååååå søøøøøøt. Evt kan dere se på de større spanielene, engelsk eller welch springer, der aktivitetsbehovet er enda større, og bruksomrodet også.

Ja, vi er ute etter en turhund, ikke en ekstremhund. =)

Buhund, den virker spennende! Jeg skal sende han bilde med en gang. Den bjeffer nok en del, men det får vi bare tåle. Noen som har erfaringer med hunden?

Jeg tror han kan falle for denne! =)

Jeg hadde veldig lyst på buhund selv, som du kanskje skjønte, men typen (som ikke hadde peiling) faller for annet type utseende. 

Vokste opp med buhund, og løper fremdeles bort til alle jeg møter. Har bare gode erfaringer. Det med bjeffingen varierer litt. De har helt klart anlegg for det, etter generasjoner som gårdshund, men man behøver ikke å oppmuntre til det.  Den hunden vi hadde begynte ikke å bli gneldrete før den ble gammel og litt forsømt. (Foreldrene mine fikk mindre tid til hunden etter hvert som det ble mere barn og karriere.).Da begynte den å bjeffe sammenhengende hvis den var alene utenfor f.eks butikken eller hørte folk utenfor huset. Men den var alltid snill og god, og veldig lydig og morsom på alle andre måter. Begge foreldrene mine sverger på at den var stille som en mus den første halvdelen av sitt lange liv. Siden vi bor i byen nå så var allikevel det med rykte for gneldring det som gjorde meg litt reservert mot å få buhund igjen. 

Buhunden røyter!!! Men er ellers veldig lettstelt. Behøvde aldri å gres eller bades og var aldri syk. Lukter alltid godt, ikke fettete. En fordel siden den elsker å svømme og leke i snøen. I motsetning til spaniel f.eks, (Cockeren vi har nå røyter ikke så mye, men må børstes, vaskes, gres, klippes mellom tærne og renses i ører og øyne etc ... Og pelsen trekker inn så mye sand dritt at man må støvsuge uansett. Tror de langhårede retriverne er likedan)

LocoSjoko:

 

Jeg har en "show"labrador (som ikke er tung etter min mening hvertfall) som ikke blir brukt til show, men heller til apportering og spor og der er ho helt rå! "Vanlige" labradorer er hunder som skal bli brukt! Det er verken sofahunder eller "tur rundt blokka" hunder. Og det er jo ikke rart at rasen blir så til de grader delt når alle som faktisk er litt aktive og vil bruke hunden til noe ikke blir anbefalt å få seg en vanlig labrador. Er mange skrekkelig showlabradorer, det er jeg HELT enig i. Mange oppdrettere skulle blitt fika til. Men ikke dra alle "ikke-jaktlabradorer" over én kam :)

 

Vanlige labradorer er ikke ubrukelige sofaslitere. De har mange egenskaper fortsatt i behold, de fortjener (og trenger) både fysisk og mental trening! 

Måtte lette litt på trykket kjente jeg, leser så mye rart om vanlige labradorer og at folk tror det er sofahunder, det er de IKKE. :)

Er noe som heter "Hunden blir som eieren"? ;)

Ingen av labbene jeg kjenner er sofapoteter, både jakt og "vanlig"... Tvert imot! Jeg har hatt gjeteraser i hus som f.eks bc og kelpie, de var mye "lettere" enn jaktlabben min, og krevde mindre for å være tilfredsstilt. Sikkert individforskjeller som spiller inn også..

Offtopic... sorry:P

I motsettning til Moskus så kan jeg mer enn gjerne anbefale en utstillings golden. Hva mye aktivitet er aner jeg ikke. Men forutenom det ekstreme så er min med overalt. Vi har jogget 4 mil i sommervarmen denne uken, inkl. søndagen. Han er 10 mndr. Går jeg så går han garantert lengere enn meg, men slik er et vel med de aller fleste hundene uannsett. Så rase til fjellturer, da har dere mye å velge mellom.

Det er ikke ekstremt å gå tur, selvom du går 12 timer pr. dag. Ikke for hunden i hvertfall. Ang. skituring så bør man vel ha en rase som ikke er altfor tung. Det kan dere i hvertfall tenke på. Så må dere også tenke på hvordan dere vil ha det i hverdagen. Det blir garantert ikke tur i skogen og skigåing 24/7.

Retrieverne er poteter, tilpassningsdyktige, arbeidsomme og hengivende hunder. Gi dem litt hodetrim i tillegg, så har dere en ypperlig alt-mulig-hund.

Hahaha, skjønner jeg blir i mindretall her, godt å se at dere er engasjerte :P Vil påpeke det jeg skrev tidligere; om TS sin samboer ønsker AH, og tror denne har riktig aktivitetsnivå for seg, så burde ikke en jaktlab/toller/flat være noe problem, selv om disse gjerne krever mer mentaltrening.

Og jeg trooor ikke en mops og en BC vil ha samme fysikk uavhengig av kroppsfasong og størrelse selv om de blir likt trent.

Men ja, en normal labrador eller golden, som ikke er ekstremshow-rase der de er bikket over til mastiffer, vil nok fungere utmerket. Men jeg ser ikke mange av disse om dagen, trodde det var ganske langt mellom disse nå?

Selv om jeg nylig så en nydelig, halvgylden GR-valp på utstilling, ved siden av en like nydelig hvit GR-valp, begge med fortreffelig kroppsbygning.

Lagt til: Tydelig at jeg ikke følger med på den fronten, da :)

Moskus:

Hahaha, skjønner jeg blir i mindretall her, godt å se at dere er engasjerte :P Vil påpeke det jeg skrev tidligere; om TS sin samboer ønsker AH, og tror denne har riktig aktivitetsnivå for seg, så burde ikke en jaktlab/toller/flat være noe problem, selv om disse gjerne krever mer mentaltrening.

Og jeg trooor ikke en mops og en BC vil ha samme fysikk uavhengig av kroppsfasong og størrelse selv om de blir likt trent.

Men ja, en normal labrador eller golden, som ikke er ekstremshow-rase der de er bikket over til mastiffer, vil nok fungere utmerket. Men jeg ser ikke mange av disse om dagen, trodde det var ganske langt mellom disse nå?

Selv om jeg nylig så en nydelig, halvgylden GR-valp på utstilling, ved siden av en like nydelig hvit GR-valp, begge med fortreffelig kroppsbygning.

 

Lagt til: Tydelig at jeg ikke følger med på den fronten, da :)

Jeg stusser litt på det der "ordentlig-hund" komplekset. Og hva skal man med en rase som tåler det ekstreme og krever noe lignende, når man heller kan kjøpe en som tåler svært aktivt og tilpasser seg det den får til slutt?

Jeg går ikke på utstilling, jeg har bare sett bilder av ekstremshowinga. Men den vanlige mann i gata med en labrador eller golden med seg har stort sett en helt normal hund. Jeg synes det er veldig vanlig og se fine slanke retrievere, egentlig. Har ikke møtt noen jaktversjoner. Men jeg tror i hvertfall min fint kan matche en slik en på det fysiske plan, fordi han er vandt med litt trøkk.

Nå har jeg ikke Mastiffer, men noe lignende. Og jeg er temmelig sikker på at de går "bæret" av deg:) Og de fleste andre tobente.

Så masse rare myter rundt omkring.

Hvis denne samboeren løper syv til ni mil på ski hver lørdag og søndag, i tilegg til halvannen times skigåing eller sykling  hver ettermiddag? så er nok en AH et bedre valg ennen Nastiff.

Men så langt og mye går ikke folk flest?

Zapp: Selvsagt ville jeg blitt gått sliten av både "lam" og "løver" på vanlige turer, men å dra på en lengre skitur med en slik på dårlig føre ville for mange hunderaser vært veldig slitsomt, mens min AH brøyta seg gjennom ordentlig drittføre med snø til over ryggen i et snøvær der jeg ikke engang greide å SE, mens jeg gikk på ski med blodsukker lik null bak. Uventet føre og vær for min del, veldig kjekt å ha ulv istedet for lam eller løve da.

Og nå var vel jeg en av dem som mente en AH ikke var et godt valg, ift. at den skulle kunne gå LØS. Men siden samboeren mente en AH var rett aktivitetsnivå ville ingen jaktrase vært tøffere fysisk sett. En malamute vil elske de lengre distansene i lavere tempo, en AH vil elske distansene i høyere tempo, en mops vil elske distansene i enda lavere tempo enn en mutte, etc. Alle kan gå samme distanse, det kommer bare an på hvor lang tid man vil bruke.

Ralfdog: Jeg har ikke noe "ordentlig-hundkompleks", jeg har, i likhet med deg, hatt kinesisk nakenhund, og denne fungerte utmerket, og var mye tøffere enn noen skulle tro. Den ble aldri sliten, den gikk alltid på alle fire beina, og den lærte like fort som en brukshund av stor størrelse. Jeg går mer enn gjerne turer med chihuahuaene til mora mi, de greier fint å holde tritt med meg og huskysnupp. Men på skiturer ville disse hatt større problemer, fordi beina er for korte til å henge med, uansett hvor fort de løper.

Jeg er ikke noe for at folk skal kjøpe seg hund til maksimumnivået sitt, men ift. denne diskusjonen hørtes det ut som om jaktrasene passet bedre enn showrasene, og da snakker jeg om de ekstreme showrasene :) Her er det JEG som ikke har gjort leksa mi og fått med meg at avlen er på vei tilbake til FLOTTE retrievere, ikke tunge mastifflignende pelsdotter som har problemer med å gå ei mil i varmen.

Skulle også til å foreslå buhund. Så får mannen spisshundutseendet, men uten en del av spisshundegenskapene. ;) Har kjent bare tre stk, men alle mentalt solide og kjempetrivelige, greie individer uten hverken noe særlig jakt, gjeting eller vakt å snakke om. Omgjengelige mot folk og dyr. Skjønner egentlig ikke hvorfor de ikke er mer populære som familie/turhunder. Rimelig friske er de vel også. :)

Moskus:

Zapp: Selvsagt ville jeg blitt gått sliten av både "lam" og "løver" på vanlige turer, men å dra på en lengre skitur med en slik på dårlig føre ville for mange hunderaser vært veldig slitsomt, mens min AH brøyta seg gjennom ordentlig drittføre med snø til over ryggen i et snøvær der jeg ikke engang greide å SE, mens jeg gikk på ski med blodsukker lik null bak. Uventet føre og vær for min del, veldig kjekt å ha ulv istedet for lam eller løve da.

Og nå var vel jeg en av dem som mente en AH ikke var et godt valg, ift. at den skulle kunne gå LØS. Men siden samboeren mente en AH var rett aktivitetsnivå ville ingen jaktrase vært tøffere fysisk sett. En malamute vil elske de lengre distansene i lavere tempo, en AH vil elske distansene i høyere tempo, en mops vil elske distansene i enda lavere tempo enn en mutte, etc. Alle kan gå samme distanse, det kommer bare an på hvor lang tid man vil bruke.

 

Ralfdog: Jeg har ikke noe "ordentlig-hundkompleks", jeg har, i likhet med deg, hatt kinesisk nakenhund, og denne fungerte utmerket, og var mye tøffere enn noen skulle tro. Den ble aldri sliten, den gikk alltid på alle fire beina, og den lærte like fort som en brukshund av stor størrelse. Jeg går mer enn gjerne turer med chihuahuaene til mora mi, de greier fint å holde tritt med meg og huskysnupp. Men på skiturer ville disse hatt større problemer, fordi beina er for korte til å henge med, uansett hvor fort de løper.

Jeg er ikke noe for at folk skal kjøpe seg hund til maksimumnivået sitt, men ift. denne diskusjonen hørtes det ut som om jaktrasene passet bedre enn showrasene, og da snakker jeg om de ekstreme showrasene :) Her er det JEG som ikke har gjort leksa mi og fått med meg at avlen er på vei tilbake til FLOTTE retrievere, ikke tunge mastifflignende pelsdotter som har problemer med å gå ei mil i varmen.

Angående retrievere så er det flere rare labradorer enn det jeg har sett før, der skal jeg innrømme. Så 2 stk for ikke såå lenge siden, der hvor den ene labradoren hadde dachsbein(!) og man så lysere brune pigmenter i den brune pelsen.. Kroppen var tung og beina var korte og rare. Og den andre var en "typisk" showlabbis.Off.. Så det er tydelig at det er mye rart ute å går, det ikke noe tvil om. Men det gjelder ikke alle! Er mange flotte "vanlige" labbiser og goldiser som fortsatt fungerer utmerket og har egenskapene i behold! :) 

LocoSjoko:

 

Angående retrievere så er det flere rare labradorer enn det jeg har sett før, der skal jeg innrømme. Så 2 stk for ikke såå lenge siden, der hvor den ene labradoren hadde dachsbein(!) og man så lysere brune pigmenter i den brune pelsen.. Kroppen var tung og beina var korte og rare. Og den andre var en "typisk" showlabbis.Off.. Så det er tydelig at det er mye rart ute å går, det ikke noe tvil om. Men det gjelder ikke alle! Er mange flotte "vanlige" labbiser og goldiser som fortsatt fungerer utmerket og har egenskapene i behold! :) 

Jeg kikka på bildet ditt og trodde først den hadde sabla korte bein, din og, men så så jeg at den kanskje sitter i vann? ;)

Er godt å høre at det finnes mange som er slik de "skal være", da. Jeg er hysterisk ift. showhunder av alle raser, nemlig. Finnes så mye rart!

klikk:

Skulle også til å foreslå buhund. Så får mannen spisshundutseendet, men uten en del av spisshundegenskapene. ;) Har kjent bare tre stk, men alle mentalt solide og kjempetrivelige, greie individer uten hverken noe særlig jakt, gjeting eller vakt å snakke om. Omgjengelige mot folk og dyr. Skjønner egentlig ikke hvorfor de ikke er mer populære som familie/turhunder. Rimelig friske er de vel også. :)

klikk:

Skulle også til å foreslå buhund. Så får mannen spisshundutseendet, men uten en del av spisshundegenskapene. ;) Har kjent bare tre stk, men alle mentalt solide og kjempetrivelige, greie individer uten hverken noe særlig jakt, gjeting eller vakt å snakke om. Omgjengelige mot folk og dyr. Skjønner egentlig ikke hvorfor de ikke er mer populære som familie/turhunder. Rimelig friske er de vel også. :)

Moskus:

 

LocoSjoko:

 

 

Angående retrievere så er det flere rare labradorer enn det jeg har sett før, der skal jeg innrømme. Så 2 stk for ikke såå lenge siden, der hvor den ene labradoren hadde dachsbein(!) og man så lysere brune pigmenter i den brune pelsen.. Kroppen var tung og beina var korte og rare. Og den andre var en "typisk" showlabbis.Off.. Så det er tydelig at det er mye rart ute å går, det ikke noe tvil om. Men det gjelder ikke alle! Er mange flotte "vanlige" labbiser og goldiser som fortsatt fungerer utmerket og har egenskapene i behold! :) 

 

 

Jeg kikka på bildet ditt og trodde først den hadde sabla korte bein, din og, men så så jeg at den kanskje sitter i vann? ;)

Er godt å høre at det finnes mange som er slik de "skal være", da. Jeg er hysterisk ift. showhunder av alle raser, nemlig. Finnes så mye rart!

Haha, ja ho sitter i vann :P Venter bare på at tennisballen skal bli kasta!

Ja, ser den med disse showhundene. Har sett retrievere som vinner disse greiene, og de er "ødelagte" fysisk, dessverre. Labbiser er tross alt brukshunder og skal fungere også fysisk som en, så er veldig trist når folk klusser det til :)  

Er merkelig hva mennesker klarer å klekke ut av ideer for hvordan hunder skal se ut. Oppdrettere av en rase skal jo være rasens største "vokter", men man ser jo ofte at det faktisk er dem som ødelegger rasen.. Skjønner ikke helt logikken der..! 

Moskus:

Ralfdog: Jeg har ikke noe "ordentlig-hundkompleks", jeg har, i likhet med deg, hatt kinesisk nakenhund, og denne fungerte utmerket, og var mye tøffere enn noen skulle tro. Den ble aldri sliten, den gikk alltid på alle fire beina, og den lærte like fort som en brukshund av stor størrelse. Jeg går mer enn gjerne turer med chihuahuaene til mora mi, de greier fint å holde tritt med meg og huskysnupp. Men på skiturer ville disse hatt større problemer, fordi beina er for korte til å henge med, uansett hvor fort de løper.

Jeg er ikke noe for at folk skal kjøpe seg hund til maksimumnivået sitt, men ift. denne diskusjonen hørtes det ut som om jaktrasene passet bedre enn showrasene, og da snakker jeg om de ekstreme showrasene :) Her er det JEG som ikke har gjort leksa mi og fått med meg at avlen er på vei tilbake til FLOTTE retrievere, ikke tunge mastifflignende pelsdotter som har problemer med å gå ei mil i varmen.

Akkurat den tok jeg fordi det stod i starten av tråden, var ikke myntet på deg.

Jeg er enig i at man bør tenke litt på hva slags rase man skal kjøpe hvis man f.eks går på ski. Mye ymse føre, mye ymse trekkvilje etc. Tunge hunder er vel like uaktuelt som miniatyrhunder. Men at man må over på jaktversjoner av raser som er svært tilpassningsdyktige er jeg ikke med på.

Den fella klarte jeg å unngå med nød og neppe selv.

Og man tolker naturligvis forskjellig på forumet. Jeg får ikke noen umiddelbar følelse på at noen av huskiene er rett for han her. Har man "ordentlig-hundkompleks", så er jeg sikker på at man egentlig ikke vet hva som holder. 

Det er ikke vits å kjøpe en Ferrari hvis man skal kjøre på veiene i Norge. Da holder det med en Volvo, selvom det kan være sårt å innrømme ;)

en Buhund i krisehjem en drøy mnd. Den bjeffet ikke:)

Selv har jeg hatt blanmding av Buhund og Labrador i over 16 år. Og ingen lyd i den da:) men han var på mange måter tøffere og mer selvstendig enn en Labrador.

Så jeg flirte litt da jeg så en presentasjon av Buhunden på et hundeprogram på TV hvor nettopp ureddheten, selvstendigheten og gutsen ble fremhevet.

Tror det er noe der?

I gamle dager, da Buhunden var veldig vanlig i Norge var de veldig langlevde.

Det var liksom Buhund og Puiddel, som ble eldst av de vanligste rasene.

Hvordan helsen er nå aner jeg ikke. Men populasjonen er antagelig altfor liten. Til at man kan påregne spesiellt god helse.

Men jeg vil si at de kan være nokså "harde" og litt "stridbare" så positiv oppdragelse og MYE både mental og fysisk aktivitet er nok nødvendig. Men absolutt trivelige:)

Hvis sambo vil ha en spiss-/polarhundtype som kan gå løs, og ikke krever like mye som f.eks AH, kan dere jo titte på finsk lapphund eller eurasier, evt samojed?

Ellers er jeg enig i at en slank labbe høres fint ut :)

samojed er i hvertfall skikkelig hund ;) men ting som man skal være klar over da er; pelstell, egenrådighet, jaktinstinkt, bjeffing og sosiale behov. ikke alle samojeder har like mye av disse delene da.

alle raser har jo individuelle forskjeller.

ang gående løs så kan det gå fint med samojed, og det kan være umulig, kommer mye an på eier der tror jeg.

ralfdog:

 

 

Men at man må over på jaktversjoner av raser som er svært tilpassningsdyktige er jeg ikke med på.

Nei, nå snakka jeg selvsagt som om aktivitetsnivået hans egentlig er som en AHs. Og selvfølgelig trenger man ikke jaktversjoner om man får tak i "den gode, gamle sorten", men jeg har visst fått et feilaktig inntrykk av at disse var nærmest utryddet. Gjentar meg selv for å være sikker på at det ikke blir noen flere misforståelser her nå; jeg har fått et FEILAKTIG inntrykk av at det er splitta mellom showhunder (tunge typer med mye pels) og jaktlinjer. Den gode, gamle sorten er selvsagt å foretrekke for en familiehund.

Og man tolker naturligvis forskjellig på forumet. Jeg får ikke noen umiddelbar følelse på at noen av huskiene er rett for han her. Har man "ordentlig-hundkompleks", så er jeg sikker på at man egentlig ikke vet hva som holder. 

Som jeg skrev over; jeg gikk ut fra at fyren har samme aktivitetsnivå som en husky trenger. Jeg mener; jeg kjenner veldig mange med AH. Og ingen av de AH´ene (kanskje med unntak av én, som har en blind eier, men jeg kjenner ikke hundeholdet og skal ikke uttale meg om hvorvidt bikkja får mosjon eller ikke) lider av for lite mosjon eller trening. Noen av dem lever som singelmatmorhunder, andre som familiehunder, noen som trekkhunder i små, middels, eller store kenneler. Alle har et flott liv. Man MÅ ikke løpe på milevis om dagen for at en husky skal trives, det er alt ettersom hva en husky er vant til. Mi storkoser seg så lenge hun får ligge på ryggen og glane tv, f.eks., og der kan hun ligge uke inn og uke ut, selv om hun er opptrent i spann og er en aktiv hund ift. spor, lydighet, kløving, etc. Så lenge hun er med meg er hun fornøyd.

Det er ikke vits å kjøpe en Ferrari hvis man skal kjøre på veiene i Norge. Da holder det med en Volvo, selvom det kan være sårt å innrømme ;)

Selvfølgelig ;) Men så lenge Ferrarien trives på norske veier, så er det vel ingen grunn til å ikke skaffe en Ferrari heller?

Men dette blir for "smalt". Det er jo ikke det at en Husky ikke kan leve som kose / familiehund med et middels mosjonstilbud. Det går fint det.

Men det er en begrensa hundetype, som ikke akkurat kan oppfylle så veldig mye på andre plan. Eks. kydighet.

Det er ikke bare jaktlysten som gjør de polare rasene så dårlig egna til å ha løse. Det er kombinasjonen av jaktlyst og LAV dressurbarhet.

Jakthunder flest har også jaktlyst. Men da kombinert med høyere dressurbarhet.

Myndene dewrimot er som polarhundene. Høy jaktlyst i kombinasjon med lav dresurbarket.

Så Labradoren er nokså annerledes. Det har veldig høy dresurbarhet, lite jaktlyst og veldig stor kapasitet. Både mentalt og fysisk.

Og det er nesten ingen raser i Norge som er delt i en utstillings (show) variant og en bruksvariant. Bortsett fra Schæferen.

De andre rasene er faktisk bare en sort.

Så det motsatte av jaktlabrador er IKKE showlabb. Men ordinær Labrador.

Jaktlabben er en lagd type, på spesielle linjer. Til jaktbruk.

snart nybakt hundeeier:

Ja, det er derfor jeg er skeptisk til AH, nettopp fordi AM og elghund er så vanskelig å ha løs! Takk for at du bekrefter det! :)

elghunder er ikke vanskelige å ha løse, min går bare løs hjemme den .samme med en annen elghund oppi her gjør også det så da har du fått feil inntrykk. når d er sakt så er den sort

det finnes i hvertfall en samojed som konkurerer i lydighet ;) ikke min da...

Ja, Samojeden har relativt grei dressurbarhet. Og anses vel ikke akkurat som noen polarhund:) selvom den er klassifisert som.

Så det kan være en fin familie/ turhund det.

jeg er overhodet ikke noen ekspert, men den er vel polar nok, i hvertfall om man sammenligner med AH som er blanding av mye rart om jeg har skjønt det rett.