Jeg ville lagt et teppe eller noe over barnesengen, hvis hunden har tilgang til denne på dagen, slik at det ikke blir så mye hundehår i sengeklærne til babyen. Ellers tenker jeg at på natten så ligger vel hunden i ro, og det vil bli minimalt med hundehår som kommer opp i sengen til babyen. 

Ellers må dere bestemme selv hva dere vil gjøre. Noen synest det er greit og ha områder hunden ikke har tilgang til. Hvis dere vil lære den og sove en annen plass, ville jeg tatt dette gradvis FØR babyen kommer til verden. For da har dere sikkert nok og gjøre på. :P

Hvis dere fortsatt vil ha hunden på soverommet, bør dere ha i tankene at hund og barn aldri skal være alene, uansett hvor snill hunden er. Barn har ukontrollerte bevegelser som kan bli truende for selv den snilleste hund. Lykke til med barn og hund! :)

Generelt vil jeg si at alle vil legge seg opp i alt i beste mening. Jeg hadde to hunder og fikk baby og fikk da alskens råd og tips. Jeg tok til meg det jeg selv syns var fornuftig og gjorde det som passet oss og våre behov. Resten ignorerte jeg bare

Jeg har ikke hund påsoverommet, men vi samsov med felles dyne; noe man selvfølgelig ´aldri må gjøre fordi det øker faren for krybbedød og all annen elendighet´... Hos oss gikk dette helt fint, vi sov som steiner alle tre. 

Dersom du innehar helt normal forståelse av renslighet, ser jeg ikke problemet med det å ha hund og baby på soverommet. Jeg antar at dere ikke skal ha baby og hund i samme seng. 

Barn som vokser opp i hjem som er gullende rene og uten husdyr og vanlig støv og skitt har myyye større risiko for å utvikle asthma og allergi enn barn som får oppleve husdyr og litt lodotter. Det er det faktisk gjort studier på.!! Jeg ville sørget for at babyen fikk ha sin seng i fred og gitt beng i folkeopinionen! Din unge - din hund ingen andre har noe med hvor noen sover i andre sitt hjem.

Vi hadde hund på soverommet før, både en liten hund og to store. Men når det første barnet kom ble alle hundene flyttet ut i gangen, rett utenfor soverommet.
Det var ikke pga alle lodotter eller andre ulumskheter. Men rett og slett fordi jeg var redd for at bikkjene kunne finne på å "hjelpe til".Og da med enten å hoppe opp i senga til ungen, eller henge på den til den veltet.

Pluss eventuell piping, krafsing og andre lyder som lett vekker et barn.

Men man gjør som man selv vil. Det går som oftest bra uansett :)

Lurer litt på hvordan å gå Best fram på å venne bikkja til å sove på utsiden av rommet, han har alltid lagt hos meg, men vil gjerne ha ett "hundefritt" rom når ungen kommer, føler det blir veldig feil å bare stenge han ute av rommet uten noen form for å trene på å sove alene. Noe han aldri har gjort før.  Er vel kanskje noe alla som å trene på å være alene hjemme eller? Alle råd og tips tas i mot med stor takk :)

Vil bare råde deg til å venne hunden til å ikke sove i sengen lenger. Selv om man tenker at man skal ha barnet i egen seng ved siden av, ender ALLE barn i senga noen netter pga div.

Barn skal jo som vi vet aldri være alene med hunder. Men når vi sover er vi jo ikke tilstede selv om vi er der fysisk. En vennine av meg opplevde dessverre at babyen krøp bort til hunden mens de sov, og (sannsynligvis) kløp hunden så den bet til da den våknet av å få vondt. Det gikk heldigvis bra med alle involverte.

Men situasjoner kan bli farlige så det er viktig å ta alle forhåndsregler. Hunder er bare hunder og babyer og barn oppfører seg ikke på samme måte med dem som vi er vant til å gjøre som voksne mennesker.

Jeg ville startet med en gang å venne hunden til ikke å komme opp i sengen før den ble invitert. Deretter venne denne til hundeseng ved siden av sengen. Deretter hundeseng utenfor rommet. Det betyr ikke at den aldri kan sove i sengen med dere lenger. Men ikke ha hund og barn i samme seng.

Og begynn nå, så hunden ikke får tusen omveltninger på samme tid når babyen først er kommet.

Det vi gjorde var å ha babyen vår i vognbagen i senga i lag med oss, og hunden vår lå i fotenden som vanlig. Var ingen problem, og man sover så lett med den nyfødte ved siden av seg uansett :)