Korleis er hundane dykkar? Kor gamle er dei?

Eg bruker av og til å ha Alvin(på 6 mnd) med på butikkane og i sentrum her kor eg bur, og då får eg slike koselige kommentarar om at han er så fin og stille og roleg til å vere så ung. Når eg bærer han i armane mine, er han HEILT stille og 100% avslappa. Han hoppar ikkje oppå folk eller bjeffar på dei når han står på bakken. Når eg børstar han ligg han stille og fint på ryggen. Heilt motsett av den andre hunden vi har, hehe.

Han er dog heilt i tusen og ti etter eit bad eller når han har tatt noko han veit han ikkje har lov til å ta.

Ellers går han superpent i bandet sitt. Har gått nokre turar med han uten sele, berre hatt bandet i halsbandet, og han drar ikkje i det heile tatt! Superflinke voffsen min!:) Driver også å trener han opp til å gå fot uten band, og han er på god veg (heilt til han finn noko interessant å snuse på i vegkanten, hehe). Han kan sitt, opp på to, sitt bamse, hopp over, gå fot og bli. Dekk har vi fortsatt litt problem med, men vi jobbar med det. Tenker også å begynne med klikkertrening. Burde nesten det når vi har fått tre (!!!) klikkere frå canis i posten på 1 veke!

Akkurat no så ligg Alvin på golvet nedanfor sofaen, langstrakt og avslappa etter å ha leika med ein ball heile kvelden.

-Susanne

Jeg har en chihuahua Lucy som er 4 år, hon gjør aldri stort utav seg. Hon går fint i sin rosa lille sele og går pent uten å bli distrahert av biler, hunder, mennesker og dyligt. Men så fort du satt deg i sofaen så kan du få de følelsen av at noen stirer på deg, da sitter hon oftest underbort og "eyeballer" deg som vi kaller det. Da vill hun ligge på fanget og kose =) Snill er hun men en liten bitch inimellom hvis de andre hunderne ikke oppfører seg =)

Loke, min andre chihuahua er 1år. Snill som dagen er lang, elsker barn og kos. Han elsker å gå lange turer i skog og mark. Drar litt i båndet enda. Er livredd fremlinger og bjeffer så fort noen kommer in døra. Lenge.. Han har jeg hadt bare i 4 måneder og han tar trening veldig godt, visse ting treng han litt lenger tid med som å hilse på venner som kommer på besøk. Han treng vel egentlig ikke det da, bare han slutter føle seg så utrygg runt dem.

Molly <3 Min st.bernhard på snart 5 år. Mitt hjerte, mitt lys. Hun bjeffer så fort hun hører lyder. Braser frem som en bulldoser i lek og trur hun er en liten knehund. Hun bruker og "eyeballing" som knep for å få kos, derimot er hun ikke så diskret som Lucy. Molly og Lucy har vokset opp sammen og jeg misstenker at de trur de er hverandres størrelse.. Hun går fint på tur men hvis noen andre hunder ypper seg gjir hun dem ett skikkelig bjeff så pleier de fleste hunder å gi seg. Hun har vært igjennom en del helseproblemer og hun har mista en del hundevenner. Hennes egen syster og beste venn som min syster hadde, dog av hjertesvikt hjemme og dette tok min Molly veldig hardt. Hun ble deprimert og det var en mørk tid før hun tok seg opp igjen. Hun mistet og sin partner, våres Cesar (r.i.p) som pga av helseproblemer etter en op måtte avlives. Da begynte jeg å tru på mirakler. Lucy som ellers ikke bryr seg om andre hunder i den forstand tok seg av Molly, trøstet henne og hjelpet henne igjennom sorgen. Helt utrolig!

ChilaiLi, huskyvalpen som er 4 måneder. Vilter, nyssgjerrig og glad. Helt nydelige snille øyner. Hun er som valper flest enda. Hun går fint i bånd og liker å gå små kose turer. Blir så oppspilt når vi trener med godteri at tålmodigheten virkelig blir satt på prøve! =) Hun utvikler seg fortsatt så vi har mange fine ting å lære av henne enda =) Hun er Loke sin bestevenn!

Nyeste tillskuddet Mizzy, en 1,5 årig labrador/golden miks. Har overtatt henne av min mor fordi hun fløttet til leilighet og klarte ikke å aktivere henne lenger. Snill, morsom, glad og tullete =) Etter bare noen timer kunne vi ha henne løs ute på tomten og kaste ball, frisbee og leke. Hun koser seg skikkelig med barna som ble størtforelska i denne lekne hund. Hun har spendert utalige timer inne hos min eldste datter og sett på når hun leker. Perfekt match for lekne unger med masse energi. Vi lærer hun fortsatt og kjenne å det ser vi virkelig frem til. Har bestillt meg den klikkertreninga som annonseres ut her på canis og ser frem til å prøve den. Fordi den eneste ulempen jeg har merket er at hun drar nå fryktelig i bånd og det vill jeg ikke ha noka av. Skal jeg kunne gå med 2 chihuahuaer, en st.bernhard, en husky og en labbe miks i bånd må de gå pent =P Ikke fordi at jeg prøver meg på å hålle dem sjelv på tur heller da. Min yngste datter går med Lucy, min eldste datter med Loke, jeg med Molly og ChilaiLi og gubben med Mizzy =) Vi elsker vårt aktive hundeliv og sku ikke byttet det mot noe! =) =)

Arya er en snart 3,5 mnd Berner Sennen. Egentlig ganske trygg valp, takler de fleste situasjoner veldig fint. Veldig nysgjerrig - er kun tre ting hun har blitt småredd for: en kopphåndduk hos mamma, en presenning i gårdsplassen og ei jente på sparksykkel som kom rett mot henne i full fart. Men etter 2 min. utforsking var ikke det skummelt det heller Veldig glad i mennesker og andre dyr. Må nok jobbe litt mer med passeringer for nå vil hun hilse på absolutt alt og alle. Veldig leken med andre hunder, såppass at vi må begrense henne litt slik at hun ikke brøyter de ned. Hun er dog veldig god til å tolke språk og trekker seg unna om den andre hunden demper. Ikke så god til å dempe selv enda da. Bruker forøvrig masse lyd i lek, både med andre hunder og med mennesker. Ellers er hun veldig stille. Innendørs er det ikke en lyd fra henne bortsett fra når hun piper om vi har oversett at hun går til døra. 

Fryktelig matglad. Spiser på alt! Og veldig lett å motivere med godbiter  Ikke så veldig motivert av lek foreløpig, men vi jobber litt med det siden vi vil prøve oss i lp etterhvert. 

Som valper flest vokser hun i rykk og napp. Syns hun er litt tynn og hengslete nå, noe som jeg tror hovedsaklig skyldes magetrøbbel, men hun legger på seg så det er ikke så stort "problem". 

Kan ikke så fryktelig mye foreløpig. Er en kløpper på å ta kontakt og holde den lenge, men ellers har vi ikke mye å skryte av. Har jobbet litt med slipp, men godbiten må fortsatt være synlig for at hun skal slippe. Hun venter fint på å få maten sin da. Har lært henne å sitte i ro med kontakt til vi sier versågod. Først da får hun maten. Vi jobber med det samme i døråpninger nå. Kun av praktiske grunner selvfølgelig - vil ikke ha en busende Berner. Regner med å få en pangstart på sitt, stå, bli, innkalling osv. på kurset vi skal på i morgen og resten av juli. 

Alt i alt en godvalp! Liker seg best i sofaen sammen med oss eller på skogstur :) 

Jeg mener å ha verdens klokeste og snilleste Rottweiler...må skryte at det finnes ikke maken til han. Det har aldri vært noe tegn til agresjon eller lignende, han er lydig og forståelsesfull, han gjør alltid som jeg ber den om...men han liker å bruke litt ekstra tid til å "lese"(lukte)spesielt på nye tursteder..ikke alltid han kommer med en gang..men han kommer helt sikkert..derfor gir jeg han litt tid til det. Slike turer trenger en hund som om vi på samme måte leser aviser. På lufteturer tar han alltid med seg en pinne som han finner enten langs veien eller i kratt, gjerne en veldig stor en som han bærer med hjemover. Han vil gjerne jobbe...går vi til butikken for å kjøpe avisen, bærer han den hjem og slipper ikke før jeg ber han. Den gutten min er det ikke mye lyd i, veldig sjelden at den bjeffer..ikke en gang når vi får besøk eller det ringer på døren...det er bare når noe er på ferde. Men han er veldig til å følge med på hva som skjer rundt omkring..han ser an evt. farer osv., veldig nysgjerrig er han også. Han er loyal og er veldig glad i mennesker, spesielt barn, han liker veldig godt at de stryker og tar på han, han er også veldig glad i andre dyr, han hilser gjerne på katter ved å legge seg ned for dem. Får vi hundebesøk, deler han mer enn gjerne leker, mat og godbiter med seg. Han stormer aldri til døren når det ringer på, sitter pent og venter til gjestene har gått inn og jeg sier ok..nå kan du komme frem. Dette lærte han tidlig. Han er nå 7 år og jeg er såå fornøyd med han, håper jeg får mange år til sammen med han.

Min cocker er i utgangspunktet en nervøs hund. Hun starta livet på en tøff måte og gikk glipp av de viktige sosialiseringsmånedene. Tilbringte nesten fire måneder i en hundegård ute, isolert fra menneskers verden. Hun hadde det nok fint der med de andre hundene, men når hun skulle møte resten av verden var det angst og panikk som dominerte reaksjonene hennes. Jeg mistenker også at hun har blitt slått av mennesker minst en gang. Utifra hvordan hun reagerte på våre bevegelser konkluderte vi med at noen hadde lært henne at mennesker kan være farlige. Detaljene får vi aldri, men alt jeg vet sikkert er at hun ble sviktet av mennesker.

Hun har imponert meg hver dag i sitt liv. Hun er en viljesterk, glad og utrolig smart hund. Hun har kjempet seg gjennom kraftig angst og blitt en trygg og utadvendt hund. Hun har latt meg lede henne og vise henne at verden er ikke farlig likevel. Hun har lært meg mer enn jeg noensinne trodde var mulig. Den livsgleden og all den kjærligheten hun har å gi er overveldende. Og jo tryggere hun ble jo mer kom det fram at hun har humor. Hun er rett og slett rampete på beste cockervis, hun utfordrer meg daglig med små sprell. Viljen til å lære er enorm, og hun er så lydig som jeg aldri trodde min hund kunne bli. Hun er fantastisk!

Noen ganger kan nervøsiteten snike seg fram. Hun har ikke glemt. Og hun er en komplisert hund. Hun trenger tid på å stole på nye mennesker. Men alle hverdagssituasjoner mestrer hun perfekt. Hun bor i storby og går med selvtillit gjennom folkemengder, sitter på kafeer, trikker, metro, i forelesningssaler osv, stille som en mus. Halen logrer alltid, øyne og ører får med seg alt. Utenfor byen er hun helt turbo. Energi som aldri tar slutt, og sprek som en fjellgeit. Bading er det beste hun vet. Hun har så mye glede at det bobler over og smitter alle rundt henne :)

Hun bruker litt tid før hun stoler på folk. Men om du gjør deg fortjent til hennes tillit så får du belønning. Hun elsker folkene sine med hele seg. Får aldri nok kos, blir jublende glad for hvert minste godord. Hun danser for deg av glede når hun ser deg, hun koser og klemmer og gir av hele seg alltid. Ingen blir glemt, alle skal vite at de blir satt pris på.

Det finnes ikke ord for å beskrive hvordan jeg ser hunden min. Den styrken og gleden jeg ser i henne er magisk. Jeg kan ikke få fram i ord hvor mye jeg elsker henne og hvor stolt jeg er over hva hun har overkommet i livet :) Hun er fantastisk!

Bikkja mi er lettvint, rett og slett :)

Hunden min er utrolig rolig og hun "utstråler rolig" så de fleste andre rundt henne blir ganske rolig. INGEN kan være sur på henne. Ho er bare utrolig lettvint! veldig flaks med ho ettersom jeg tilogmed er førstegangshundeeier 

Har en hverdagspuddel på 6 år, tvers igjennom snill og kjempelydig. Med på alt, alltid klar for en fjelltur eller en lek med ungene.

Så har jeg en PUDDEL på 4 år, han er akkurat sånn som alle tror pudler er: hater regn og vil ihvertfall ikke bli våt på bena. Vil helst bæres og kan sitte i timevis og bli kost med.

til slutt har jeg en med ADHD, nesten aldri i ro (bortsett fra når hun ligger på lading) og finner på mer spillopper enn alle hundene jeg har hatt i hele mitt liv tilsammen. Men et skikkelig matvrak så hun er lett å trene med så vi skal nok få hund av henne også tilslutt (hun er bare 10 mnd gammel)