Hei! 

Jeg er jo bare nesten 18 så jeg har ingen barn ennå. Blir vel eigang da  Men jeg må bare nevne at niesa mi er 7 mnder og er her nesten heile tida og jeg har utrolig stor morsfølelse for ho og ho ELSKER hunden (ikke like gjensidig men ok. molly er litt mer beskjeden da siden ho lugger molly litt...) men ho kunne egentlig nesten like godt vært mi

Ingen barn her foreløpig. Usikker på om vi i heletatt vil ha barn. Men vi kjøper likevel hus på nesten 300kvm om et par år, det blir jo temmelig bortkastet om vi bare skal være to (+ en eller to firbente).  

Vi får se. Det eneste vi er enige om er at vi ikke vil ha barn NÅ. Kanskje om noen år. Vi er 24 og 27, så fortsatt god tid. 

LaVofs:

Nå har jeg ingen barn, men jeg er fortsatt kun 20, så jeg har ennå mye tid til å tenke gjennom det. Jeg liker ikke hvordan forventningene og sammfunnet er i dag. Jeg husker at jeg fikk skikkelig ripe av å si at jeg ønsket at mitt barn skulle tilbringe minst tid i barnehage, slik at det heller kunne være sammen med meg å lære litt mer nyttige ting enn det idiot opplegget i de fleste barnehager. Barnet skulle jo fortsatt bli sosialisert, men ikke være i barnehage fra 7 om morgen til 4 om ettermiddagen, for så å bli parkert hos barnevakt, som de aller fleste barn vokser opp med i dag. Det burde vært akseptabelt å kunne gjøre det om en har mulighet til det. Men som det er nå så blir en bare sett stygt på og behandlet som en inkompetent tulling om en engang tenker tanken på det. 

Jeg jobber selv i barnehage,og der er det noen barn som er fra vi åpner 6.45 og ikke blir hentet før vi stenger 6.30.

Å vi som jobber der synes synd på de små som har så lange dager. Å synes det er kjempe fint med de som får være mye hjemme, kommer sent og har korte dager. De får være masse med mor og far, og noen ganger besteforeldre. Å det er jo kjempe koselig

Man skal ikke føle seg ille fordi at man vil ha tid sammen med barna sine. Det er jo helt normalt, og flere barn burde være så heldige at de får det...

Vet ikke om jeg selv vil ha det barne jeg eventuelt får i barnehage før det er over 2år, og da korte dager. Så får jeg bare håpe jeg har mulighet til det vist jeg får barn en dag...

Silje&Cazo:

LaVofs:

Nå har jeg ingen barn, men jeg er fortsatt kun 20, så jeg har ennå mye tid til å tenke gjennom det. Jeg liker ikke hvordan forventningene og sammfunnet er i dag. Jeg husker at jeg fikk skikkelig ripe av å si at jeg ønsket at mitt barn skulle tilbringe minst tid i barnehage, slik at det heller kunne være sammen med meg å lære litt mer nyttige ting enn det idiot opplegget i de fleste barnehager. Barnet skulle jo fortsatt bli sosialisert, men ikke være i barnehage fra 7 om morgen til 4 om ettermiddagen, for så å bli parkert hos barnevakt, som de aller fleste barn vokser opp med i dag. Det burde vært akseptabelt å kunne gjøre det om en har mulighet til det. Men som det er nå så blir en bare sett stygt på og behandlet som en inkompetent tulling om en engang tenker tanken på det. 

Jeg jobber selv i barnehage,og der er det noen barn som er fra vi åpner 6.45 og ikke blir hentet før vi stenger 6.30.

Å vi som jobber der synes synd på de små som har så lange dager. Å synes det er kjempe fint med de som får være mye hjemme, kommer sent og har korte dager. De får være masse med mor og far, og noen ganger besteforeldre. Å det er jo kjempe koselig

Man skal ikke føle seg ille fordi at man vil ha tid sammen med barna sine. Det er jo helt normalt, og flere barn burde være så heldige at de får det...

Vet ikke om jeg selv vil ha det barne jeg eventuelt får i barnehage før det er over 2år, og da korte dager. Så får jeg bare håpe jeg har mulighet til det vist jeg får barn en dag...

Er det lovlig? Jeg trodde at det var kommet regulering i forhold til dette den siste tiden?

Bergljot:

Silje&Cazo:

LaVofs:

Nå har jeg ingen barn, men jeg er fortsatt kun 20, så jeg har ennå mye tid til å tenke gjennom det. Jeg liker ikke hvordan forventningene og sammfunnet er i dag. Jeg husker at jeg fikk skikkelig ripe av å si at jeg ønsket at mitt barn skulle tilbringe minst tid i barnehage, slik at det heller kunne være sammen med meg å lære litt mer nyttige ting enn det idiot opplegget i de fleste barnehager. Barnet skulle jo fortsatt bli sosialisert, men ikke være i barnehage fra 7 om morgen til 4 om ettermiddagen, for så å bli parkert hos barnevakt, som de aller fleste barn vokser opp med i dag. Det burde vært akseptabelt å kunne gjøre det om en har mulighet til det. Men som det er nå så blir en bare sett stygt på og behandlet som en inkompetent tulling om en engang tenker tanken på det. 

Jeg jobber selv i barnehage,og der er det noen barn som er fra vi åpner 6.45 og ikke blir hentet før vi stenger 6.30.

Å vi som jobber der synes synd på de små som har så lange dager. Å synes det er kjempe fint med de som får være mye hjemme, kommer sent og har korte dager. De får være masse med mor og far, og noen ganger besteforeldre. Å det er jo kjempe koselig

Man skal ikke føle seg ille fordi at man vil ha tid sammen med barna sine. Det er jo helt normalt, og flere barn burde være så heldige at de får det...

Vet ikke om jeg selv vil ha det barne jeg eventuelt får i barnehage før det er over 2år, og da korte dager. Så får jeg bare håpe jeg har mulighet til det vist jeg får barn en dag...

Er det lovlig? Jeg trodde at det var kommet regulering i forhold til dette den siste tiden?

Lov hva da?

Lurer jeg også på. Er det virkelig lov med så mange timer? Er på tide å legge tilrette for småbarnsforeldre, synes jeg. Er neppe sundt i lengden å være borte fra hjemmet så mange timer, er kommunens ansvar å oppdra barna helt å fullt nå. Skulle ønske at en eller begge foreldre kunne vekslet på å være hjemme med ungene sine.

Moren min har i "alle år" jobbet med å ha familiebarnehage, altså 3-4 barn fra 1-2 år hjemme hos seg selv, som et tilbud til de foreldrene som ønsker det fremfor en stor barnehage.

Hun jobber via kommunen og har en del regler på dette med antall timer pr. dag, og likeså alder. Hun har ikke lov til å ta til seg barn som er yngre enn 12 mnd. gamle, eller at de fyller dette samme måned som de kommer inn i gruppa. Og det synes jeg personlig er veldig bra, samtidig som de er i en mindre gruppe og får oppfølging som jeg synes er viktig når de er så unge som 12 mnd.

Red: Og da gjerne aldri har vært borte fra begge foreldrene sine tidligere, eller vant til å dele på oppmerksomhet.

Tok litt tid før jeg forsto hva dere mente.

I dag er det ingen regler om hvor mange timer de kan være i barnehage. Men vi sier i fra til de foreldrene hvor barna har veldig lange dager, og nesten aldri kortere dager eller fri...

Barna må derimot ha 4uker ferie i løpet av året, og da hjelder ikke en dag her og en dag der...

Er snakk om at det skal komme en lov om at de ikke kan ha lengere dager enn 9- 9 1/2... Å det er lenge det også, spesiellt for de miste...

Men må legge til at de fleste av våre minste har korte dager og ofte fri... Så hos oss er det ikke ett stort problem heldigvis...

Jeg har en datter som er 3 år og en sønn som blir 5 år i november 

Barna mine er 1 hund, 2 kaniner, 2 rotter og 18 marsvin :)

LaVofs:

Nå har jeg ingen barn, men jeg er fortsatt kun 20, så jeg har ennå mye tid til å tenke gjennom det. Jeg liker ikke hvordan forventningene og sammfunnet er i dag. Jeg husker at jeg fikk skikkelig ripe av å si at jeg ønsket at mitt barn skulle tilbringe minst tid i barnehage, slik at det heller kunne være sammen med meg å lære litt mer nyttige ting enn det idiot opplegget i de fleste barnehager. Barnet skulle jo fortsatt bli sosialisert, men ikke være i barnehage fra 7 om morgen til 4 om ettermiddagen, for så å bli parkert hos barnevakt, som de aller fleste barn vokser opp med i dag. Det burde vært akseptabelt å kunne gjøre det om en har mulighet til det. Men som det er nå så blir en bare sett stygt på og behandlet som en inkompetent tulling om en engang tenker tanken på det. 

Tror du virkelig at de fleste foreldre i dag har barna sine i barnehage fra 7 - 16 for så å plassere dem hos barnevakt? Da kjenner du ikke mange med barn. De fleste foreldre tilbringer fritiden sin med barna. Og det er ikke slik at enten må barnet være i barnehagen hele dagen, eller så går det hjemme med mamma og har det trygt og godt. Mange har deltid i barnehage, og mange velger å vente med å ha barna i barnehage til de er 2 - 3 år. To venniner av meg har permisjon frem til barnet er to år, en annen hadde barnet hos bestemoren sin fra 1 -2 år slik at han ikke begynte før han var to år. Det er vel ingen som ser stygt på dem.

OleBrumm:

Tror du virkelig at de fleste foreldre i dag har barna sine i barnehage fra 7 - 16 for så å plassere dem hos barnevakt? Da kjenner du ikke mange med barn. De fleste foreldre tilbringer fritiden sin med barna. Og det er ikke slik at enten må barnet være i barnehagen hele dagen, eller så går det hjemme med mamma og har det trygt og godt. Mange har deltid i barnehage, og mange velger å vente med å ha barna i barnehage til de er 2 - 3 år. To venniner av meg har permisjon frem til barnet er to år, en annen hadde barnet hos bestemoren sin fra 1 -2 år slik at han ikke begynte før han var to år. Det er vel ingen som ser stygt på dem.

OleBrumm:

LaVofs:

Nå har jeg ingen barn, men jeg er fortsatt kun 20, så jeg har ennå mye tid til å tenke gjennom det. Jeg liker ikke hvordan forventningene og sammfunnet er i dag. Jeg husker at jeg fikk skikkelig ripe av å si at jeg ønsket at mitt barn skulle tilbringe minst tid i barnehage, slik at det heller kunne være sammen med meg å lære litt mer nyttige ting enn det idiot opplegget i de fleste barnehager. Barnet skulle jo fortsatt bli sosialisert, men ikke være i barnehage fra 7 om morgen til 4 om ettermiddagen, for så å bli parkert hos barnevakt, som de aller fleste barn vokser opp med i dag. Det burde vært akseptabelt å kunne gjøre det om en har mulighet til det. Men som det er nå så blir en bare sett stygt på og behandlet som en inkompetent tulling om en engang tenker tanken på det. 

 

Tror du virkelig at de fleste foreldre i dag har barna sine i barnehage fra 7 - 16 for så å plassere dem hos barnevakt? Da kjenner du ikke mange med barn. De fleste foreldre tilbringer fritiden sin med barna. Og det er ikke slik at enten må barnet være i barnehagen hele dagen, eller så går det hjemme med mamma og har det trygt og godt. Mange har deltid i barnehage, og mange velger å vente med å ha barna i barnehage til de er 2 - 3 år. To venniner av meg har permisjon frem til barnet er to år, en annen hadde barnet hos bestemoren sin fra 1 -2 år slik at han ikke begynte før han var to år. Det er vel ingen som ser stygt på dem.

Det er nok veldig forskjellig fra hvilket miljø man er i. Barnevakt er vel ikke vanlig i utstrakt grad, får vi håpe, i tillegg til barnehage? Men har man barna i fulltid bhg så er det faktisk mer våken tid sammen med "fremmede" oppdragere enn med egne foreldre. Og overraskende mange tror at barna har det bedre i bhg enn i hjemme. Vel det er jo ikke så rart om man ikke gidder å løfte fingeren for å engasjere seg i det barna setter pris på eller å tilrettelegge for at barna kan delta i de voksnes aktiviteter. Det er en kultur jeg ser på med triste øyne. Det er så deilig å se familier som er inkluderende og tilretteleggende for at alle i familien skal kunne trives. Det er ofte forbausende lite som skal til. :-) Oi, nå skrev jeg meg vekk. Jeg ville egentlig bare si at jeg har erfaring med folk som synes det er krise om barna ikke skal i bhg, for da får de jo ikke sosial samhandling med andre, ikke noen venner, og så lærer de ikke de tingene de trenger senere i livet. Næhei? Bhg har enerett som eneste læringsarena for egenskaper dette? Skremmende at man ikke ser at livet i seg selv er oppdragelse og læring, og at man bygger sosiale erfaringer i mange forskjellige settinger, ikke bare en.

Silje&Cazo:

Bergljot:

Silje&Cazo:

LaVofs:

Nå har jeg ingen barn, men jeg er fortsatt kun 20, så jeg har ennå mye tid til å tenke gjennom det. Jeg liker ikke hvordan forventningene og sammfunnet er i dag. Jeg husker at jeg fikk skikkelig ripe av å si at jeg ønsket at mitt barn skulle tilbringe minst tid i barnehage, slik at det heller kunne være sammen med meg å lære litt mer nyttige ting enn det idiot opplegget i de fleste barnehager. Barnet skulle jo fortsatt bli sosialisert, men ikke være i barnehage fra 7 om morgen til 4 om ettermiddagen, for så å bli parkert hos barnevakt, som de aller fleste barn vokser opp med i dag. Det burde vært akseptabelt å kunne gjøre det om en har mulighet til det. Men som det er nå så blir en bare sett stygt på og behandlet som en inkompetent tulling om en engang tenker tanken på det. 

Jeg jobber selv i barnehage,og der er det noen barn som er fra vi åpner 6.45 og ikke blir hentet før vi stenger 6.30.

Å vi som jobber der synes synd på de små som har så lange dager. Å synes det er kjempe fint med de som får være mye hjemme, kommer sent og har korte dager. De får være masse med mor og far, og noen ganger besteforeldre. Å det er jo kjempe koselig

Man skal ikke føle seg ille fordi at man vil ha tid sammen med barna sine. Det er jo helt normalt, og flere barn burde være så heldige at de får det...

Vet ikke om jeg selv vil ha det barne jeg eventuelt får i barnehage før det er over 2år, og da korte dager. Så får jeg bare håpe jeg har mulighet til det vist jeg får barn en dag...

Er det lovlig? Jeg trodde at det var kommet regulering i forhold til dette den siste tiden?

Lov hva da?

 

At barna fikk være så lenge i bhg. Trodde det var forslag om regulering for noen år tilbake og antok at det slo igjennom.

Ingen menneskebarn her, bare et lite hundebarn på 5 mnd, og det er mer enn nok foreløpig. ;)

gjelds søsken? har to lillesøstre på 11 og 7 og en lillebror på 5.

Jeg er 30, mannen er 43, og vi har ingen barn ennå. Har såvidt begynt å leke med tanken, men vi synes begge at vi har veldig gode liv med mange interesser og hobbyer som vi ikke har hatt lyst til å ofre tidligere. Ingen av oss synes at å få barn er meningen med livet, og hvis vi skal ha barn blir det nok bare ett.

Vi jobber begge hjemmefra, så vi har tenkt til å ha ansvaret for barnets grunnleggende behov annenhver dag, så det blir delt likt mellom oss. Vi kjenner ei som har jobbet som barnevakt og er utdannet innen barnestell (hva det nå kalles) og hun har sagt hun gjerne vil passe unge innimellom. I tillegg har vi foreldrene til mannen som klør etter barnebarn, så de får nok passe innimellom de og.

Jeg var veeeeeldig sjenert som barn, så jeg har bestemt og har sagt til mannen at ungen skal i barnehagen fra den er ett år gammel, senest. Det blir mest sannsynlig ikke hver dag, og ikke lange dager, men jeg synes det er veldig viktig at de sosialiseres.

Jeg gikk ikke i barnehage, gjorde ikke noe organisert sosialisering før jeg begynte i 1. klasse, og jeg tror det er en stor del av grunnen til at jeg slet med sjenerthet helt til jeg var 15-16 år gammel.

Har et skjønt lite tobeint bøllefrø på 14mnd og et like skjønt, men ikke fullt så lite, firbent bøllefrø på 8mnd..

Mvjnz:

Jeg er 30, mannen er 43, og vi har ingen barn ennå. Har såvidt begynt å leke med tanken, men vi synes begge at vi har veldig gode liv med mange interesser og hobbyer som vi ikke har hatt lyst til å ofre tidligere. Ingen av oss synes at å få barn er meningen med livet, og hvis vi skal ha barn blir det nok bare ett.

Vi jobber begge hjemmefra, så vi har tenkt til å ha ansvaret for barnets grunnleggende behov annenhver dag, så det blir delt likt mellom oss. Vi kjenner ei som har jobbet som barnevakt og er utdannet innen barnestell (hva det nå kalles) og hun har sagt hun gjerne vil passe unge innimellom. I tillegg har vi foreldrene til mannen som klør etter barnebarn, så de får nok passe innimellom de og.

Jeg var veeeeeldig sjenert som barn, så jeg har bestemt og har sagt til mannen at ungen skal i barnehagen fra den er ett år gammel, senest. Det blir mest sannsynlig ikke hver dag, og ikke lange dager, men jeg synes det er veldig viktig at de sosialiseres.

Jeg gikk ikke i barnehage, gjorde ikke noe organisert sosialisering før jeg begynte i 1. klasse, og jeg tror det er en stor del av grunnen til at jeg slet med sjenerthet helt til jeg var 15-16 år gammel.

Det er ingen sikkerhet i å unnslippe sjenerthet ved å gå i bhg. Og i hvert fall ikke sikkert at man blir sjenert i å ikke gå i bhg. Selv begynte jeg i bhg når jeg var 4. Og plages ikke nevneverdig av sjenerthet. ;-)

Bergljot:

 

Mvjnz:

 

Jeg er 30, mannen er 43, og vi har ingen barn ennå. Har såvidt begynt å leke med tanken, men vi synes begge at vi har veldig gode liv med mange interesser og hobbyer som vi ikke har hatt lyst til å ofre tidligere. Ingen av oss synes at å få barn er meningen med livet, og hvis vi skal ha barn blir det nok bare ett.

Vi jobber begge hjemmefra, så vi har tenkt til å ha ansvaret for barnets grunnleggende behov annenhver dag, så det blir delt likt mellom oss. Vi kjenner ei som har jobbet som barnevakt og er utdannet innen barnestell (hva det nå kalles) og hun har sagt hun gjerne vil passe unge innimellom. I tillegg har vi foreldrene til mannen som klør etter barnebarn, så de får nok passe innimellom de og.

Jeg var veeeeeldig sjenert som barn, så jeg har bestemt og har sagt til mannen at ungen skal i barnehagen fra den er ett år gammel, senest. Det blir mest sannsynlig ikke hver dag, og ikke lange dager, men jeg synes det er veldig viktig at de sosialiseres.

Jeg gikk ikke i barnehage, gjorde ikke noe organisert sosialisering før jeg begynte i 1. klasse, og jeg tror det er en stor del av grunnen til at jeg slet med sjenerthet helt til jeg var 15-16 år gammel.

 

 

Det er ingen sikkerhet i å unnslippe sjenerthet ved å gå i bhg. Og i hvert fall ikke sikkert at man blir sjenert i å ikke gå i bhg. Selv begynte jeg i bhg når jeg var 4. Og plages ikke nevneverdig av sjenerthet. ;-)

Nei, samboeren min har ikke gått i barnehage og han finnes iallefall ikke sjenert, så det tror jeg har veldig lite å si. :-) Om det skal ha noe å si i oppveksten for dette, så er det jo å ha det fint med trygge rammer først og fremst, å sette et barn i en veldig stor gruppe så ung som et år, kan jeg ikke tenke meg er det beste for at barnet skal føle seg trygg, og det er også de fleste imot her jeg bor også, selvom noen selvsagt velger å sette de i stor barnehage så unge.

Jeg og samboeren (Eller, vi er ikke samboere lenger. Vi er fortsatt sammen, men vi valgte å flytte fra hverandre nå nylig av praktiske grunner.) er mer enn gjennomsnittelig interissert i data og teknologiske greier. Så et eventuelt barn ville fått slikt gjennom morsmelken. Alt fra spill, grafisk design, elektroniske hjelpemiddler og slikt vil være en del av hverdagen til barnet. Jeg vet ikke helt om det er en positiv ting eller ikke, men det burde jo være positivt, siden vi er på vei inn i en ny era. 

Bergljot:

 

Mvjnz:

 

Jeg er 30, mannen er 43, og vi har ingen barn ennå. Har såvidt begynt å leke med tanken, men vi synes begge at vi har veldig gode liv med mange interesser og hobbyer som vi ikke har hatt lyst til å ofre tidligere. Ingen av oss synes at å få barn er meningen med livet, og hvis vi skal ha barn blir det nok bare ett.

Vi jobber begge hjemmefra, så vi har tenkt til å ha ansvaret for barnets grunnleggende behov annenhver dag, så det blir delt likt mellom oss. Vi kjenner ei som har jobbet som barnevakt og er utdannet innen barnestell (hva det nå kalles) og hun har sagt hun gjerne vil passe unge innimellom. I tillegg har vi foreldrene til mannen som klør etter barnebarn, så de får nok passe innimellom de og.

Jeg var veeeeeldig sjenert som barn, så jeg har bestemt og har sagt til mannen at ungen skal i barnehagen fra den er ett år gammel, senest. Det blir mest sannsynlig ikke hver dag, og ikke lange dager, men jeg synes det er veldig viktig at de sosialiseres.

Jeg gikk ikke i barnehage, gjorde ikke noe organisert sosialisering før jeg begynte i 1. klasse, og jeg tror det er en stor del av grunnen til at jeg slet med sjenerthet helt til jeg var 15-16 år gammel.

 

 

Det er ingen sikkerhet i å unnslippe sjenerthet ved å gå i bhg. Og i hvert fall ikke sikkert at man blir sjenert i å ikke gå i bhg. Selv begynte jeg i bhg når jeg var 4. Og plages ikke nevneverdig av sjenerthet. ;-)

Nei, sant det. Tror nok det var mest at jeg hadde få venner og at foreldrene mine hadde få venner helt til jeg begynte på skolen som var hovedproblemet. Klart man kan sosialisere et barn uten at det skal gå i barnehage, og at genetikk spiller en rolle.

Men siden vi har få venner som bor i nærheten, og enda færre som har små barn eller barn i det hele tatt, tror jeg barnehagen er viktig for sosialisering for vår del.

Verken jeg eller broren min gikk i barnehage, begge er sjenerte. Søstra  mi gikk i barnehage og hun er utadvendt som bare det, modell, sanger, ingen problemer med å gjøre alt mulig foran folk. Genetikk er nok en del av det, men tror man kan påvirke det med oppveksten og.

Jeg og typen skal ha barn når jeg er ferdig å studere (om en 6 års tid) :) Meeen man skal ikke se bort ifra at det blir tidligere.

Har ikke barn! :)