Min Grand danois hanne Lexus på 4,5 år.Fikk plutselig "skjelvinger på midtre del av ryggen og langs hele siden av ribbeina og undersiden.Har vært hos legen og tatt blodprøve,røntgen og ultra på tarm.Har ikke funnet noe i dette!

Han fikk en kur på smerte og betennelsesdempende piller i en uke.Og ble bedre,i går så han nesten helt frisk ut igjen.Helt til i  dag så kom skjelvingene tilbake på sitt værste.Jeg var ute å gikk og han går mye saktere enn normalt og plutselig fikk han noen sekunder med masse skjelvinger så han måtte legge seg rett ned før han kunne gå igjen etter noen minutter.

Han spiser og drikker og spisser og har ingen problemer med å "gjøre ifra seg" 

Så virker som han har et lite tilbakefall nå.Noen som har noe erfaring med lignende? Legen kunne ikke gi meg noe konkret svar på hva dette var å fikk inntrykk av at det ikke var noe alvorlig.Så det hele fremstår som et lite mysterium..

dette hele startet da på fredag da vi dro til min søster.Hu ga han "oksepenis" men ser ikke at dette skal ha noe med dette å gjøre? 

har fortsatt 4 tabletter igjen av kuren men virker som smertene hovedsakelig kommer fra ryggen.han reagerer når du trykker på et punkt øvre delen av ryggen.

virker også som han har en infeksjon av noe slag da han hadde en litt høyere temperatur enn normalt.Er dette en infeksjon i ryggen som bare tar tid før det går over eller er det noe langt alvorligere? Skjønner ikke hvofor han plutselig virka mye bedre og har nå et tilbakefall..

Setter stor pris på hjelp og tanker fra andre på dette forumet!

Hilsen en frustrert og bekymret eier.

Uffda.. skjønner godt du er bekymret.. det hørtes jo ikke noe bra ut. Men.. jeg tviler på at noen her inne kan gi deg noen fornuftige eller beroligende svar. Det beste er nok å oppsøke dyrlegen på nytt. Det er det eneste stedet du kan få god og riktig hjelp til hunden din på. Så ring dyrlegen!

Håper det ordner seg fort, og at dyrlegen finner ut av det, sånn at han snart er frisk og rask igjen da :)

Oppsøk dyrlegen. God bedring.

Er det ikke noe sånn at de kan ha problemer med tarmen? hvis de sluker maten for fort å sånn? en kompis har hatt mange av de, å dette skjedde med den... Men vet ikke om det har noen sammeheng med skjelvninger o.l! bare eet "forslag"

Prolaps i ryggen kanskje?

Han er bedre igjen nå men det er bare fordi han fikk tabletten

Stusser fortsatt veldig på hvorfor han virka helt fin i går men plutselig ble dårlig i dag.Forse åssen han er i morgen og kommende dagene,men for meg virker som det er ryggen ja,men hvis det er tarmen hvorfor skulle han da reagere når man trykker på et punkt på ryggen?

Ikke vet jeg men setter pris på all synspunkter.Virker som det er ryggen det er noe med ja..legen kunne ikke finne noe alvorlig med ryggen.

Så det er vell noe som bare kan ta tid før han blir bra igjen? 

Jeg aner ikke hva det kan være, men om han får disse skjelvingene igjen kan det være lurt å filme ham mens det pågår, og så vise veterinæren opptaket. Kansje det kan hjelpe veterinæren til å finne ut noe.
Håper det ordner seg.

Ikke for å skremme, men jeg ville bedt dyrlegen ta en kikk på hjertet hans. En vennine av meg hadde en hund som hadde skjelvinger og falt om på tur, og da var det at han hadde hjertefeil. Vet ikke om det var helt samme type som her da, men var det jeg tenkte på umiddelbart. Kanskje høre med en annen dyrlege og..?

Lykke til, håper det er ingenting og at han blir helt fin igjen!

Har vært hos vetrinær og eneste han kunne fine hos han var litt forkalkning på ryggen.Ellers kunne han værken se eller finne noe tegn til noe alvorlig..men med tanke på at dette er en Grand Danois og snart 5 år gammel(gjennomsnitt levealder 7 år?).Så er vell ikke forkalkning noe unormalt og kan derfor være årsaken til dette?

Han skjelver ikke så mye nå.Har latt han ligge på en mykere madrass og det virker å dempe mye mere på skjelvingene.

forkalkning blir vell bare værre desto eldre han blir.Kan han leve et godt smertefritt hundeliv med forkalkning? 

For jeg ønsker ikke at min hund skal lide og bli dopet ned på tabletter (bivirkninger med tabletter også osv) 

hvis smerte er hans hverdag med forkalkning og han ikke kan leve et verdig hundeliv da synes jeg han har det godt av å slippe den lidelsen.Bare tanken er et mareritt men ønsker kunn hva som er best for han og ikke for meg..

madsandre83:

Har vært hos vetrinær og eneste han kunne fine hos han var litt forkalkning på ryggen.Ellers kunne han værken se eller finne noe tegn til noe alvorlig..men med tanke på at dette er en Grand Danois og snart 5 år gammel(gjennomsnitt levealder 7 år?).Så er vell ikke forkalkning noe unormalt og kan derfor være årsaken til dette?

Han skjelver ikke så mye nå.Har latt han ligge på en mykere madrass og det virker å dempe mye mere på skjelvingene.

forkalkning blir vell bare værre desto eldre han blir.Kan han leve et godt smertefritt hundeliv med forkalkning? 

For jeg ønsker ikke at min hund skal lide og bli dopet ned på tabletter (bivirkninger med tabletter også osv) 

hvis smerte er hans hverdag med forkalkning og han ikke kan leve et verdig hundeliv da synes jeg han har det godt av å slippe den lidelsen.Bare tanken er et mareritt men ønsker kunn hva som er best for han og ikke for meg..

 

Få deg time på vethøysk eller Jeløya, og utred for både wobblers og Adissons, spes om hunden din har amerikanske linjer.

Hunden din er ikke på noe vis gammel, han er faktisk i sin beste alder nå. Hold ham ekstra slank ( de to bakerste ribbena skal synes hele tiden) om han allerede har forkalkninger, og gi han supplement av C-vit, MSM og glukosamin.

Hvis det ikke er flere dyrleger der du bor, kan du kansje ringe til flere andre dyrleger og hørre om de kansje har vert borti noe av det samme?
Du kan også ringe til klubben for Grand Danois og hørre om kansje de har hørt om noe lignende?

Håper virkelig de finner ut hva som er galt med han, og at han blir frisk snart.
Lykke til! 

Ville bare si at det er ingen grunn til å avlive en hund istedenfor å gi smertestillende. Vår tispe på 6.5 år får 200 mg om dagen og hun er en glad og god hund. Skjelver litt i bakbena fortsatt, men hun kan finne på å hoppe og sprinte (av egen vilje / koko-het, jeg løper aldri med henne) og hun har masse flotte turer i skog og mark og koser seg på verandaen.

Rimadyl er en vanlig medisin mange hunder går på, er nesten som paracet for oss. Så jeg ville prøvd det for hundens skyld, og heller tatt det vonde valget når du ser at han likevel har det vondt.

Vi ble også anbefalt olje i kosten (Dr. Baddakys) og tilskudd av glucosamin. Dette kan du kjøpe i pulverform og tilsette maten, ellers finnes også et godt fôr fra Hill´s: j/d heter det, og kjøp da calorie reduced, siden det er viktig å holde hunder med forkalkninger slanke for å minske tyngden for bena.

Noen her inne anbefalte også Stride, men det har jeg ikke prøvd enda. Uansett, mye du kan gjøre for å tilrettelegge for hunden din. Men jeg ville ha sjekket hjertet altså. Det er med hundene som med oss, legene sjekker ofte ikke det av seg selv.. Og det er viktig at du behandler hunden for det som er riktig!

PS Min skjelver kun ved hasen, så om han bare har litt forkalkninger synes jeg det er rart at han skjelver i halve kroppen? Men jeg er langt fra noen ekspert!

Takk for tipsene alle sammen:).Ga meg større håp om at det finnes flere  gode muligheter for han.Skal forhøre meg videre med vetrinær om hva de også anbefaler.

madsandre83:

Takk for tipsene alle sammen:).Ga meg større håp om at det finnes flere  gode muligheter for han.Skal forhøre meg videre med vetrinær om hva de også anbefaler.

 

 

Håper du oppdaterer oss etter hvert!!
Lykke til!!

lykke til

skal bare oppdatere om at mine kjære Lexus ble avlivet søndag kl 15:10.Var tillstede med han under hele prossesen og er første gangen for meg jeg personlig har vært med på dette..jeg gjorde dette for hans beste.Og har hørt rundt med mange mennesker som har erfaringer med store hunder og denne rasen men ikke også minst vetrinæren som avlivet han.Og hu var også enig i at dette var det riktige å gjøre etter hu hadde undersøkt han.

sikkert flere av dere her som vet åssen det føles.For meg er det stor sorg og utvilsomt et mareritt å gå igjennom..ubeskrivelig vondt! 

Siden sist jeg skrev her så ble han fort værre de 2 siste dagene og siste dagen så virka ikke smertestillende lengere heller og når jeg da så den dagen at han hadde sterke smerter selv under sterke smertestillende.Da bestillte jeg time på samme dagen,siste jeg vill var at han skulle lide mere enn det han måtte.En dag ekstra ville vært uaktuelt!

Han fortjener så mye bedre og han er på et mye bedre sted nå.Uten noe smerte! 

Ikke noe mere jeg kan skrive nå.Tror ikke "realiteten" har egentlig helt satt inn for meg enda at jeg aldri vill se han noe mere så akkuratt nå føler jeg bare går rundt i en egen verden med en feeling så kjip jeg ikke kan beskrive.

Kondolerer.
Så utrolig trist.

Men han har det bra nå. Du jor dette for hans eget beste.

Mange varme tanker sendes herfra :)

Kondolerer! Det er alltid trist å måtte la de gå, spesielt så lenge før tiden...

Fikk du diagnose på hva som feilte Lexus? Har du gitt beskjed til oppdretter?

Uff, dette var leit :(

Har faktisk tenkt på deg i ettertid, og lurt på hvordan det gikk. Takk for at du oppdaterte oss midt oppi alt. Er fryktelig lei meg på dine vegne. Men han takker deg nok for at du gjorde det beste for ham.

Kondolerer så mye.

Første vetrinæren jeg var hos hadde bare funnet litt forkalkning i rygg som nevnt men den andre jeg avlivet den hos sa noe om at betenelse eller forkalkning hadde bare blitt fortere værre på han da..Han hadde ingen muskler omtrent over hoftene pga han hadde så vondt for å gå prøvde å få han til å gå turer men han la seg ned å og hadde skjalv av smerter rundt rygg mage ribbeiregionen. som nevnt.Når han begynnte å bite etter meg på søndag fordi jeg ville han skulle bevege seg mere så...( noe han aldri har gjort mot meg eller andre mennesker.alltid vært glad i klapp og kos fra mennesker) 

så skjønnte jeg hvor vondt han hadde det men jeg kunne også se det når smertestillende ikke fungerte lengre..så da var det bare en ting å gjøre.Hu klemte visse punkt på ryggen og da begynnte han å skrike av smerte..grunnen til at jeg også valgte denne vetrinæren isteden er pga større erfaringer med store hunder.

Det er en veldig rar feeling når man er vandt til å gå med to hunder og plutselig bare ha en hund å gå med.Nå er ikke Lexus der mere og det gjør veldig vondt men han har det godt i himmelen og koser seg med alle andre hunder der oppe nå.

så var nok forkalkninga som hadde spredd seg fortere de siste dagene.Jeg har en hund til Labrador som er i tipp topp form og hadde henne før jeg fikk Lexus så virker ikke som hu lider så mye av at han er borte.Takk å lov for det..

men jeg har Zita igjen så må ta vare på henne i dette også såklart så er veldig glad for at hu er med meg! 

For dere som har mistet en hund åssen takler dere sorgen? jeg vet ikke åssen jeg skal takle den.Er glad for at han ikke lider mere men savner han veldig mye og søvn har det ikke blitt noe av siste dagene.Så jeg bare går rundt i denne bobla..tankene bare går i et sett.

Takk for svar og kondolanser 

Får helt vondt av deg.

Ville nok fortsatt å gå til den siste dyrlegen videre, virker som h*n var flinkere. Hvor fort kan sånne ting egentlig spre seg? Tenker det burde vært oppdaget før. Ikke sikkert han hadde levd noe lenger, men kanskje sluppet å få så brått vondt på slutten. Det er jo ikke noe å dvele med, mener det bare som et råd for deg og dine hunder videre. Uansett har du gjort det beste for ham, og det er det beste man kan leve med videre!

Eneste hunden jeg har hatt som har dødd, døde da jeg var 13. Og vi er ofte flinkere til å takle sånt når vi er barn, av en eller annen grunn.  Husker jeg var fryktelig trist, men det gikk jo over på et vis.

Skjønner at du har det vondt. Og sånn er det jo dessverre, men det blir bedre med tiden. Har ingen andre gode oppskrifter :(

Så leit å høre at det ikke gikk bra. :( Kondolerer så mye.

Det er fryktelig trist å ta farvel, og det er fryktelig trist i lang tid etterpå, men sakte, sakte, men sikkert, blir sorgen til savn, og sakte, men sikkert, blir savnet til gode minner. Det er snart 15 uker siden vi måtte gi slipp på verdens fineste Akila. Hun ble brått syk og etter en uke måtte vi innse at det gikk mot slutten, verdens fineste hund hadde det ikke lenger noe godt og fortjente å få slippe noe videre lidelse. Selve dagen var helt, helt fryktelig, og sorgen var så fryktelig, fryktelig stor. Jeg gråt og gråt, og bare det å forestille seg en verden uten henne var grusomt. Helt tilfeldigvis skulle vi hente valp dagen etter - vi hadde jo tenkt at de skulle få noen fine år sammen, og at Akila skulle hjelpe oss med "oppdragelsen". Vi hadde tenkt til å utsette hentinga fordi Akila var syk, vi ville jo for all del ikke bringe inn en valp i hjemmet siden hun var så dårlig, men siden det ikke gikk veien, og det var helt fryktelig tomt i huset uten hund, dro vi og hentet Jaro dagen etter. Det var fryktelig trist, og tårene var aldri langt borte, men det var veldig godt å få fylt tomheten i huset. Det var selvfølgelig mye tårer i begynnelsen, men jeg hadde noen å ta meg av og som trengte tilnærmet konstant oppmerksomhet, og det hjalp faktisk ganske mye. Han kan på ingen måte erstatte Akila, og er en helt annen type hund, men jeg har blitt så utrolig glad i ham, og han har hjulpet meg gjennom sorgprosessen. Jeg gråter fremdeles av og til, og savner henne noe innmari, men jeg klarer også å se tilbake på alle de gode stundene vi hadde. Nå begynner jeg selvfølgelig å snufse, det er ikke så lett å prate/skrive om det ennå. Jeg synes det har vært godt å sitte å se på bilder; trist selvfølgelig, men også veldig godt. :(

huff kondolerer.

uff av meg. Kondolerer så mye. Det er alltid trist å ta farvel med lekekameraten, kompisen, bestevennen og den som alltid er like glad for å se deg uansett hvilken dagsform en selv er i Du får tenke på at han nå er på en bedre plass, uten noen smerter. Selv om savnet er stort, så har du fremdeles med deg Lexus i hjertet og han vil følge med deg for resten av livet ditt.

Sånn har jeg iallefall det etter at den første hunden vår, Vela(der kommer kallenavnet mitt fra ja) måtte avvlives for å slippe å store smerter(hun hadde HD, som bare ble verre med årene) Det er vel ca. 13 år siden nå.. Men ennå den dag i dag tenker jeg på henne og minnes alle de gode stundene vi hadde sammen....så håper du også kan gjøre det samme etterhvert.