I dag var jeg og Hita på tur i skogen og fjæra. Vi går ofte hit, og har vel sett folk i nærheten kun et par ganger i hele år. I dag så vi en bil som kjørte ned der vi pleier å gå, og Hita ble helt forstyrret av dette uromomentet. Hun har aldri sett noe (eller noen forsåvidt) utenom oss på denne veien, så forstår godt at hun ble satt ut. Så med busten reist boffet hun modig på alt mistenksomt (trær som blåste i vinden, ingenting i det fjernet etc.. :P).

Vel nede går vi vår vante vei inn i skogen, koser oss litt der før vi setter kursen mot fjæra, hvor vi pleier å kaste pinner. Vi kommer frem og jeg ser meg ut en pinne og setter kursen mot den. PLUTSELIG, ja, virkerlig plutselig, stod der en løs hund rett foran Hita og ser nysgjerrig på oss.
(Som en del kanskje har fått med seg, så utagerer Hita mot fremmede hunder på tur, og takler ikke hilsesituasjoner særlig bra).
Hita var som vanlig i langline, men jeg tok ikke sjangsen på å prøve å få henne med meg ved å stramme båndet, siden jeg vet at stramt bånd utløser utageringen nesten garantert. Så jeg lot båndet være slakt, og ventet for å se om det gikk bra da.
Men såklart ikke. Hita snuser snute mot snute med hunden, før hun stivner i kroppspråket. Deretter glefser hun og brøler etter den andre hunden, som rykker tilbake og reiser bust og flekker tenner med et ytterst fornærmet uttrykk i ansiktet. Tror ikke den fikk noen skader siden den hverken lagde noen lyd (hyling, klynking) eller virket redd etterpå. Så håper det gikk helt fint. :)
Men dett var dett. Jeg fanger oppmerksomheten til Hita med en pinne, og hunden ble glemt. Den fremmede hunden er tydeligvis også glad i pinner, for øynene lyser opp når den ser pinnen jeg vifter med. :P Eierne til hunden (som sitter kanskje 100 meter lenger borte og koser seg på kaia) roper på den, og etter en liten stund finner den ut at det sikkert er mer stas med dem enn med denne sinnahunden. Så den løper "hjem".

Vi leker med pinner i vannkanten en stund før vi setter kursen hjemmover. Jeg tenkte ikke over det der og da, men jeg var tydeligvis helt anspent i hele kroppen når dette skjedde. For et par timer senere, når jeg hadde slappet litt av, så begynte det å verke i nesten ALLE ledd.. Nakke, skuldre, albuer, håndledd, korsrydd, hofter, knær og ankler. Alle verker. Så nå får jeg ikke sove, og skriver her isteden. :P

Selv om dette ikke var en heldig hendelse, så kom det noe "godt" ut av det. Jeg fikk sett hvor flink Hita er til å avreagere + nå vet jeg at hun ikke angriper i den forstand at hun prøver å skade andre hunder.
Var imponert over at hun "bare" brølte og glefset (les satt på plass) hunden, og deretter var ferdig med det. Ikke noe jaging eller eskalering av atferden.

Lurer litt på om jeg handlet riktig i den situasjonen. Altså ingenting. Jeg bare stod og observerte (eller stivnet om du vil). Var redd for å utløse noe ved å prøve å nærme meg (stod vel kanskje 5-6 meter unna), selv om jeg gjerne vil vise hunden min at hun kan stole på meg og på at jeg ordner opp i ting. Hadde kanskje prøvd å gått imellom og jaget bort den andre hunden om jeg hadde oppdaget den tidligere, men den kom så brått på oss begge at vi ikke rakk å reagere noen av oss. Når jeg ser opp så står plutselig hunden der en halvmeter fra Hita.. :P what to do.

Jaja. Første løse hunden vi har møtt i hele år, så vi er vel egentlig heldig som ikke møter så mange løshunder til daglig. ;)

syns du reagerte bra jeg, det er ikke alltid at hunden har godt av at mor er der og ordner opp.

Høres ut som om hunden din rett og slett er litt usikker på andre hunder, i såfall er jeg ikke helt enig med deg i at det er godt dere ikke møter så mange hunder til daglig. Tror hun hadde hatt godt av å omgås hunder som den dere møtte, som ikke øyeblikkelig gikk i slosskamp når hunden din sa fra men som tok det som et tegn på nettopp det det var. nemlig en beskjed om å holde seg litt på avstand.

Jeg sliter MYE med at jeg blir stiv, redd og får med en gang hjertebank når vi ser en fremmed løs hund. Og jeg hater at jeg blir sånn, for klart påvirker det hunden min! Så at du var støl etterpå har jeg forståelse for...:p Ellers reagerte du jo flott, det verste med å ha liten hund er dette med at det kommer store fremmede hunder, ettersom det er min som ryker hvis min blir usikker og "frekk" mot den andre og den andre blir pissed, hun liker heller ikke å hilse direkte uten å ha fått "oberservert" hunden på en tur først.

Ja, hun er nok usikker på andre hunder.. Eller så liker hun rett og slett ikke fremmede hunder. Vet ikke helt hvorfor hun er usikker, men mulig hun har blitt "oversosialisert" når hun var yngre. Vi var nemlig sånn: hilse på alt og alle er bra. Pluss at hun har fått seg noen smell med usikre hunder som har glefset etter henne i hilsesituasjoner når hun var unghund. Er bare snakk om en tre-fire hunder som har prøvd å sette henne på plass, men det har vel kanskje vært nok.

Til daglig så unngår vi alt av hilsing på andre hunder, og holder god avstand for å trene. Så tror dette har hjulpet veldig med at hun ikke føler at hun må utagere selv på ganske stor avstand.
Så jeg føler meg ganske trygg og avslappet når vi nå går tur sammen. Og det er herlig. Før vi begynte å trene var jeg utrolig stresset over å møte på andre hunder, mens nå er jeg bare litt anspent når vi går på trange veier hvor jeg vet det pleier å gå mange andre, både med og uten hund.
Så vi passer på å gå steder hvor vi har mulighet til å skape litt avstand om vi skulle møte en hund.

Maries: Uff. Kjenner meg igjen, men jeg blir nesten mer redd når det kommer små hunder bort til oss! For vil jo ikke at Hita skal skade andre hunder. Hittil har hun ikke gjort det da. Men har ved en anledning lagt en liten havanaise i bakken når den kom løpende bort til oss (løs).
Ellers er det jo alltid skummelt med store hunder man ikke kjenner. Er glad at hunden min er såpass kraftig at om en større hund skulle bestemme seg for å ta igjen, så skal det mye til før hun evt blir alvorlig skadet. Hadde faktisk en episode for et års tid siden hvor en dogo canario kom bort til oss i parken og ville hilse, men Hita glefste og knurret etter han. Og da ble han fornærmet og skulle til å ta igjen. Hele hodet til Hita var inni munnen hans et sekund! Men heldigvis kom eierne ganske raskt og fikk fjernet han før det ble noe slåsskamp. Ble ingen skader på noen av hundene.

tillemor:

syns du reagerte bra jeg, det er ikke alltid at hunden har godt av at mor er der og ordner opp.

Høres ut som om hunden din rett og slett er litt usikker på andre hunder, i såfall er jeg ikke helt enig med deg i at det er godt dere ikke møter så mange hunder til daglig. Tror hun hadde hatt godt av å omgås hunder som den dere møtte, som ikke øyeblikkelig gikk i slosskamp når hunden din sa fra men som tok det som et tegn på nettopp det det var. nemlig en beskjed om å holde seg litt på avstand.

Denne er jeg helt enig i. Jenta mi (som egentlig er av en rase som trenger godt med sosialisering siden rasen godt kan bli litt vel reserverte ovenfor fremmede) pleide å utagere på andre hunder på tur ved bjeffing og sånn for å vise at de ikke kunne gå videre (til meg). Da virket det som at hun ikke ahdde fått nok god sosialisering, for hun hadde blitt glefset på noen ganger. Men nå treffer vi masse hunder på hundetreninger og hundetreff o.l. og nå er hun virkelig grei med alt og alle vi møter. Virkelig stor forandring, det må jeg si, er egentlig ganske stolt av ho. Og nå ser hun på meg når vi møter hunder (enten så ser hun om det er greit at vi møter eller om det er greit at hun hilser eller både og). Jeg kan tilogmed ha henne løs mye, til tross for at hun er så ung. Trodde det kom til å ta mange år før hun kunne gå løs. Hu er 1,5 år. 

Hvor gammel er hunden din? Kanskje det hadde hjulpet hvis hun bare hadde observert andre hunder i lengre tid, og fåttt masse ros og/el godbiter når hun gjorde det greit og så hilst på rolige hunder på ca 1/5 møter. 

sheltiem:

Hvor gammel er hunden din? Kanskje det hadde hjulpet hvis hun bare hadde observert andre hunder i lengre tid, og fåttt masse ros og/el godbiter når hun gjorde det greit og så hilst på rolige hunder på ca 1/5 møter. 

Hunden min er tre år. Dette begynte vel når hun var rundt 1,5 år, og ble et stort problem for oss når hun var litt over 2 år. Vi har jobbet aktivt med dette i hele år, og har også deltatt i utkanten på hundetreninger for å observere og bli vant til å bare se på andre hunder uten å reagere. Og dette har gått kjempefint! Mye fremgang, men fortsatt kan vi ikke hilse på hunder eller gå for nært på tur.
Vi har dog en annen hund i hus, og det går helt fint. Aldri noe tull, og de leker og kommuniserer fint sammen. Hun går også fint sammen med katten. Så tror det går fint å leke og hilse på andre dersom hun får tid til å bli kjent over tid først.