M.O.:

Havanaislove:

Nei, har en ikke tid til hunden og han/hun blir forlatt mye alene, burde en tenke over om en burde ha hund i det hele tatt, og ikke kjøpe en til.

Det er sånne uttalelser jeg finner så merkelige og en anelse frekke. Og helt på ville veier. Hvem har egentlig sagt et ord om at man ikke har tid til hunden? Hvem har sagt noe om at det er grunnen til at man vil ha hund nr to? Og hvorfor kommer du da trekkende med det helt grunnløse "burde en tenke over en burde ha hund i det hele tatt, ikke kjøpe en til". Tatt rett ut av lufta!

Så på det grunnlaget, som ikke er noe grunnlag, sitter du der og leker bedreviter og tror du vet årsaken til hvorfor "alle" skaffer seg hund nr to og at de bør la være!

 

 

Det har vært flere tråder her inne om akkurat det emnet.

Jeg skrev om hunden blir forlatt mye alene er ikke for meg en ekstra hund en god grunn for anskaffelse av en til, om det er ment som selskap. Da synes jeg heller en burde revurdere hund i det hele tatt om en sliter med dårlig samvittighet grunnet det, ja.

Pelskåpa:

 

Havanaislove:

 

Forstår ikke helt at noen tør å ha hundene sammen uten tilsyn i flere timer selv, det hadde ikke jeg turt iallefall. 

 

 

Hva slags hunder har du???? 

Jeg har hatt opptil 4 stk alene sammen i huset arbeidsdagene - 8 timer x 5 per uke. Aldri hatt noe styr med det. Gode venner og vel forlikte. Nå har jeg 2 stk alene sammen når alle tobente er ute på dagtid. Ingen problemer av den grunn.... 

Har kun en hund, jeg, og han er ikke problematisk overhodet. Hadde uansett ikke hatt han og en annen hund sammen flere timer uten tilsyn av den grunn, uansett hvor snille de er, ting kan skje.

Fint at du aldri har opplevd at det har vært noen problemer med det, men en kan jo ikke vite alt hva som har skjedd iløpet av mange timer uten tilsyn heller.

Skrev aldri at jeg synes det er uansvarlig på noen måte, personlig hadde jeg bare ikke turt det.

Har ofte sett at noen vil ha en hund til blandt annet fordi den andre hunden da skal ha selskap når man er borte.

Å da har noen en tendens til å komme med komentarer som, at vist ikke har tid til den man har, så bør man heller ikke skaffe en til.

Det som forundrer meg da er hvorfor folk mener at personen ikke har tid til den man alt har...

Er kanskje bare snakk om de 8timene man er på jobb personen mener, og at man er med hunden sin hele tiden ellers.

Eller det er ikke sikkert man er borte fra hunden så "mye" en gang. Mulig man er borte noen timer en gang i blandt, men allikevel mener hunden sikkert hadde hatt godt av selskap den tiden...

Jeg vil gjerne ha en hund til. Både for min og Theo sin del...

Han hadde digget å ha en annen hund rundt seg da jeg ikke er hjemme, en å leke med som bare en annen hund kan. Krype inntil i kurven osv...

Men det blir ikke helt enda...

Mulig jeg skal bli avlastnings hjem for en en gang i blandt...

Hadde det skjedd "noe" hadde vi sett det: Sår vises, og skader etter tenner blør. Og jeg titta ofte inn vinduet før jeg gikk inn, og da sov de alle -ofte to og to tett sammen, i hver sin sofa. Omtrent uansett når jeg kom hjem. 

Hunder er tross alt, fredelige flokkdyr. De vil helst ikke ha konflikter. Og man merker raskt om to hunder "ikke går sammen", og motsatt - når noen blir "bestevenner". For de har bestevenner, og noen som bare er "med i samme flokk", og en sjelden gang noen de ikke liker. Sistnevnte bør ikke bo sammen, men jeg har ikke opplevd den varianten. Men jeg har opplevd skikkelige bestevenner som omtrent hang sammen fysisk hele tiden. Der den ene befant seg var den andre. Sov sammen, spiste sammen og vasket og stelte hverandre.

De to jeg har nå leker sammen, og steller og vasker hverandre når de ligger tett sammen i sofaen.  De kan leke heftig, men det har aldri slått over i noen form for aggresjon. Begge er av den fredelige sorten. Og da er det ikke noe problem å la dem være sammen - uten tobente. 

Pelskåpa:

Hadde det skjedd "noe" hadde vi sett det: Sår vises, og skader etter tenner blør. Og jeg titta ofte inn vinduet før jeg gikk inn, og da sov de alle -ofte to og to tett sammen, i hver sin sofa. Omtrent uansett når jeg kom hjem. 

Hunder er tross alt, fredelige flokkdyr. De vil helst ikke ha konflikter. Og man merker raskt om to hunder "ikke går sammen", og motsatt - når noen blir "bestevenner". For de har bestevenner, og noen som bare er "med i samme flokk", og en sjelden gang noen de ikke liker. Sistnevnte bør ikke bo sammen, men jeg har ikke opplevd den varianten. Men jeg har opplevd skikkelige bestevenner som omtrent hang sammen fysisk hele tiden. Der den ene befant seg var den andre. Sov sammen, spiste sammen og vasket og stelte hverandre.

De to jeg har nå leker sammen, og steller og vasker hverandre når de ligger tett sammen i sofaen.  De kan leke heftig, men det har aldri slått over i noen form for aggresjon. Begge er av den fredelige sorten. Og da er det ikke noe problem å la dem være sammen - uten tobente. 

Mener ikke nødvendigvis at det må være ordentlig slossing som kan skje, men f.eks at en blir urolig iløpet av alle disse timene og ikke vil la den andre være i fred e.l, spesielt dersom hundene kan ha noe ulikt aktivitetsnivå eller de rett og slett ikke er like rolige når de er alene hjemme.

Eller de rett og slett kan gire hverandre opp (uten aggressjon inne i bildet) og dermed en skade seg, er mye som kan skje på mange timer sammen uten noe tilsyn med flere hunder sammen.

Er de godt vant med hverandre går det jo som regel bra, men en er jo ikke vitne til om det kunne vært vært uro eller noen stressituasjoner iløpet av dagen der, ikke alltid at hunder er så rolige når de er alene som en tror.

Silje&Cazo:

Har ofte sett at noen vil ha en hund til blandt annet fordi den andre hunden da skal ha selskap når man er borte.

Å da har noen en tendens til å komme med komentarer som, at vist ikke har tid til den man har, så bør man heller ikke skaffe en til.

Det som forundrer meg da er hvorfor folk mener at personen ikke har tid til den man alt har...

Er kanskje bare snakk om de 8timene man er på jobb personen mener, og at man er med hunden sin hele tiden ellers.

Eller det er ikke sikkert man er borte fra hunden så "mye" en gang. Mulig man er borte noen timer en gang i blandt, men allikevel mener hunden sikkert hadde hatt godt av selskap den tiden...

Jeg vil gjerne ha en hund til. Både for min og Theo sin del...

Han hadde digget å ha en annen hund rundt seg da jeg ikke er hjemme, en å leke med som bare en annen hund kan. Krype inntil i kurven osv...

Men det blir ikke helt enda...

Mulig jeg skal bli avlastnings hjem for en en gang i blandt...

Var den ment til noe jeg har skrevet er det helt irrelevant. For jeg skrev de som er mye alene, ikke om eieren føler at noen få timer i døgnet er mye.

Havanaislove:

 

Pelskåpa:

 

Hadde det skjedd "noe" hadde vi sett det: Sår vises, og skader etter tenner blør. Og jeg titta ofte inn vinduet før jeg gikk inn, og da sov de alle -ofte to og to tett sammen, i hver sin sofa. Omtrent uansett når jeg kom hjem. 

Hunder er tross alt, fredelige flokkdyr. De vil helst ikke ha konflikter. Og man merker raskt om to hunder "ikke går sammen", og motsatt - når noen blir "bestevenner". For de har bestevenner, og noen som bare er "med i samme flokk", og en sjelden gang noen de ikke liker. Sistnevnte bør ikke bo sammen, men jeg har ikke opplevd den varianten. Men jeg har opplevd skikkelige bestevenner som omtrent hang sammen fysisk hele tiden. Der den ene befant seg var den andre. Sov sammen, spiste sammen og vasket og stelte hverandre.

De to jeg har nå leker sammen, og steller og vasker hverandre når de ligger tett sammen i sofaen.  De kan leke heftig, men det har aldri slått over i noen form for aggresjon. Begge er av den fredelige sorten. Og da er det ikke noe problem å la dem være sammen - uten tobente. 

 

 

Mener ikke nødvendigvis at det må være ordentlig slossing som kan skje, men f.eks at en blir urolig iløpet av alle disse timene og ikke vil la den andre være i fred e.l, spesielt dersom hundene kan ha noe ulikt aktivitetsnivå eller de rett og slett ikke er like rolige når de er alene hjemme.

Eller de rett og slett kan gire hverandre opp (uten aggressjon inne i bildet) og dermed en skade seg, er mye som kan skje på mange timer sammen uten noe tilsyn med flere hunder sammen.

Er de godt vant med hverandre går det jo som regel bra, men en er jo ikke vitne til om det kunne vært vært uro eller noen stressituasjoner iløpet av dagen der, ikke alltid at hunder er så rolige når de er alene som en tror.

Du har et snodig syn på hund syns jeg. Veldig mye KAN skje okke som. Men det skjer omtrent aldri. Aktivitetsnivå gir seg ikke slike utslag som du her krisemaksimerer rundt. Og hvorfor skulle ikke normale hnder være rolige når eier ikke er hjemme?  Og man slipper aldri to ukjente hunder sammen i et rom og går sin veg...

Oh jeg tror hundene er roligere enn man ofte innbiller seg, når de er alene uten eier. Og i den grad det skjer noe, er det ikke mellom hundene, men mer at en hund feks finner en sko og tygger p denne uten å ha spurt eier om lov først..... eller roter i papirsøpla - eller spiser på en tube med ibux gel.... og det hadde like gjerne skjedd om hunden hadde vært alene hjemme uten andre hunder rundt seg også. 

Pelskåpa:

 

Havanaislove:

 

 

Pelskåpa:

 

Hadde det skjedd "noe" hadde vi sett det: Sår vises, og skader etter tenner blør. Og jeg titta ofte inn vinduet før jeg gikk inn, og da sov de alle -ofte to og to tett sammen, i hver sin sofa. Omtrent uansett når jeg kom hjem. 

Hunder er tross alt, fredelige flokkdyr. De vil helst ikke ha konflikter. Og man merker raskt om to hunder "ikke går sammen", og motsatt - når noen blir "bestevenner". For de har bestevenner, og noen som bare er "med i samme flokk", og en sjelden gang noen de ikke liker. Sistnevnte bør ikke bo sammen, men jeg har ikke opplevd den varianten. Men jeg har opplevd skikkelige bestevenner som omtrent hang sammen fysisk hele tiden. Der den ene befant seg var den andre. Sov sammen, spiste sammen og vasket og stelte hverandre.

De to jeg har nå leker sammen, og steller og vasker hverandre når de ligger tett sammen i sofaen.  De kan leke heftig, men det har aldri slått over i noen form for aggresjon. Begge er av den fredelige sorten. Og da er det ikke noe problem å la dem være sammen - uten tobente. 

 

 

Mener ikke nødvendigvis at det må være ordentlig slossing som kan skje, men f.eks at en blir urolig iløpet av alle disse timene og ikke vil la den andre være i fred e.l, spesielt dersom hundene kan ha noe ulikt aktivitetsnivå eller de rett og slett ikke er like rolige når de er alene hjemme.

Eller de rett og slett kan gire hverandre opp (uten aggressjon inne i bildet) og dermed en skade seg, er mye som kan skje på mange timer sammen uten noe tilsyn med flere hunder sammen.

Er de godt vant med hverandre går det jo som regel bra, men en er jo ikke vitne til om det kunne vært vært uro eller noen stressituasjoner iløpet av dagen der, ikke alltid at hunder er så rolige når de er alene som en tror.

 

 

Du har et snodig syn på hund syns jeg. Veldig mye KAN skje okke som. Men det skjer omtrent aldri. Aktivitetsnivå gir seg ikke slike utslag som du her krisemaksimerer rundt. Og hvorfor skulle ikke normale hnder være rolige når eier ikke er hjemme?  Og man slipper aldri to ukjente hunder sammen i et rom og går sin veg...

Oh jeg tror hundene er roligere enn man ofte innbiller seg, når de er alene uten eier. Og i den grad det skjer noe, er det ikke mellom hundene, men mer at en hund feks finner en sko og tygger p denne uten å ha spurt eier om lov først..... eller roter i papirsøpla - eller spiser på en tube med ibux gel.... og det hadde like gjerne skjedd om hunden hadde vært alene hjemme uten andre hunder rundt seg også. 

Da har jeg vel et snodig syn på hund, men meg om det, jeg ville ikke tatt sjansen uansett, og da uten grunn at jeg forventer det verste som slossing etc.
Hundene skal kun slappe av ideelt sett når de er alene uansett, så like greit å holde dem adskilt med en grind o.l.

Etter min erfaring når to hunder i samme hus skilles ad når folk ikkje er heime, er berre at dei står og bjeffar og vil inn til den andre. Blir jo berre stressande for dei å stå å bjeffe på den andre og ville inn til den.

Hos oss går to stk havanaiser perfekt sammen i gangen :-)

Det har heller aldri vore noko slossing med dei to. Vi har tispe og hannhund. Tispa har dog blitt litt irritert på kvalpen min i ny og ne, og seier i frå når nok er nok med eit irritert bjeff, men ikkje meir enn det.

Mine var alltid sammen da de var alene.
Var aldri noe kluss, selv om de tidvis røk i tottene på hverandre da vi var hjemme (under den verste "puberteten", de var like gamle...)
Det jeg fant ut var at de uten unntak lå i senga vår (fant varme der da vi kom hjem), og der lå de nok de timene vi var borte.
De gikk alltid inn på soverommet da vi gjorde oss klare til å dra på jobb.

Havanaislove:

Silje&Cazo:

Har ofte sett at noen vil ha en hund til blandt annet fordi den andre hunden da skal ha selskap når man er borte.

Å da har noen en tendens til å komme med komentarer som, at vist ikke har tid til den man har, så bør man heller ikke skaffe en til.

Det som forundrer meg da er hvorfor folk mener at personen ikke har tid til den man alt har...

Er kanskje bare snakk om de 8timene man er på jobb personen mener, og at man er med hunden sin hele tiden ellers.

Eller det er ikke sikkert man er borte fra hunden så "mye" en gang. Mulig man er borte noen timer en gang i blandt, men allikevel mener hunden sikkert hadde hatt godt av selskap den tiden...

Jeg vil gjerne ha en hund til. Både for min og Theo sin del...

Han hadde digget å ha en annen hund rundt seg da jeg ikke er hjemme, en å leke med som bare en annen hund kan. Krype inntil i kurven osv...

Men det blir ikke helt enda...

Mulig jeg skal bli avlastnings hjem for en en gang i blandt...

Var den ment til noe jeg har skrevet er det helt irrelevant. For jeg skrev de som er mye alene, ikke om eieren føler at noen få timer i døgnet er mye.

Den var IKKE ment til deg nei...

Har bare lagt merke til at det ofte er noe folk får slengt til seg, vist de sier at de vil ha en hund til sånn at den andre ikke er så mye alene.

Å andre da mener at det ikke er en god grunn... Er det tråden handler om...

Men i stede for å spørre hva de mener som mye, slenger folk at de heller burde revurdere hundeholde sitt, og ikke skaffe en til.

Det blir for meg helt feil...

Jeg tenkte i dag at nå blir Theo lenge alene igjen... Å fant ut at det var 1-2timer det var snakk om...

Han er jo alene 7-8 1/2time da jeg jobber, men nå har jeg 4uker ferie... Så da var ikke 1-2timer så lenge allikevel gitt...

Begge de siste kommentarene her beskriver det som gjerne tidvis kan skje mellom to hunder som egentlig går veldig fint sammen. Og det vil jeg ikke ta sjansen på at kunne skjedd når de var alene sammen, at hunder stresser grunnet en avskillese av grind der de faktisk til og med kan se hverandre eller få snutekontakt er jo liten, og da tror jeg det er hunder som har problemer med seperasjon av hverandre.

Havanaislove:

Begge de siste kommentarene mine beskriver det som gjerne tidvis kan skje mellom to hunder som egentlig går veldig fint sammen. Og det vil jeg ikke ta sjansen på at kunne skjedd når de var alene sammen, at hunder stresser grunnet en avskillese av grind der de faktisk til og med kan se hverandre eller få snutekontakt er jo liten, og da tror jeg det er hunder som har problemer med seperasjon av hverandre.

Og der tror du helt feil. 

Virkelig. 

Og jeg syns det er litt trist at noen tenker slik om hunder....

Havanaislove:

Begge de siste kommentarene mine beskriver det som gjerne tidvis kan skje mellom to hunder som egentlig går veldig fint sammen. Og det vil jeg ikke ta sjansen på at kunne skjedd når de var alene sammen, at hunder stresser grunnet en avskillese av grind der de faktisk til og med kan se hverandre eller få snutekontakt er jo liten, og da tror jeg det er hunder som har problemer med seperasjon av hverandre.

Sjølvsagt kan ting skje. Ting skjer heile tida. Det er farlig å leve :-) Om man f.eks ikkje er obs på at barnet sitt er i kjøkkenskuffa og rotar med ting, kan ting skje.

Hugs at hundar er flokkdyr som trivst best sammen med nokon. Ein hund som er åleine fleire timar om dagen er ikkje ein særlig glad hund. Eg synest synd i hundar som er åleine heime ein heil arbeidsdag. Dette var ein av grunnane til at vi fekk hund nr 2, eller at EG fekk min eigen hund nr 1. Luna er blitt MASSE gladare etter Alvin kom til oss :-)

Men man skal sjølvsagt ikkje sette to ukjente hundar i samme rom og forlate dei. Det kan hende ikkje går så fint ;-)

Pelskåpa:

 

Havanaislove:

 

Begge de siste kommentarene mine beskriver det som gjerne tidvis kan skje mellom to hunder som egentlig går veldig fint sammen. Og det vil jeg ikke ta sjansen på at kunne skjedd når de var alene sammen, at hunder stresser grunnet en avskillese av grind der de faktisk til og med kan se hverandre eller få snutekontakt er jo liten, og da tror jeg det er hunder som har problemer med seperasjon av hverandre.

 

 

Og der tror du helt feil. 

Virkelig. 

Og jeg syns det er litt trist at noen tenker slik om hunder....

Trist at jeg tenker at det er snakk om seperasjonsproblemer dersom hunder går rundt og stresser og bjeffer dersom de har en grind skilt mellom seg?

Har selv vært vitne til andre som gjør dette ved forskjellige andledninger som har flere hunder, og er det ikke løpetid og hannhund som er grunnen til adskillesen, har de taklet det helt fint uten stress.

LaVofs:

Et eksempel jeg har fått med meg som er fyfy, er å kjøpe en ny hund fordi en ønsker at den hunden en har, skal ha selsskap. 

Hvis en f.eks. har en hund med for lite aktivitetsnivå, og eier finner etterhvert at hunden har for lavt aktivitetsnivå i forhold til det eier ønsker å gjøre. At hunden ikke takler så mye aktivitet og blir stresset av det. Så om eier skaffer seg en ny hund med høyere aktivitet, som kan være med på lengre turer og at eier parkerer den 1 hunden når den har fått nok aktivitet. Er det en god grunn eller er det dårligå tenke slik for hundens del? 

Om en egentlig ikke har reell mulighet til å ha to hunder av ymse grunner men mener at hunden trenger  selskap om dagen kan en kjøpe en katt.

M.O.:

LaVofs:

 

Det gjelder vel bare hos spesialist og blåresept. Hos vnlig lege er det 6 eller 7 år.  

 

Leste du de første ordene i artikkelen?

"Før årsskiftet måtte foreldre betale egenandel for barn over syv år ved legebesøk. Nå er dette gratis."

Ifølge teksten gjelder det også fastlegen. Og jeg har aldri betalt fem øre for å ta min 12 åring til legen, nei. Han har ikke vært hos legen etter at han fyllte 12, så vi har ennå ikke betalt noe.

Det er heeelt opp til det året de fyller 16.... (Dvs 15) På Blå resept, spesialist og fastlege. Nå er min nettopp fylt 16, og må begynne å betale for seg...  Kronikeren.

Iallefall i Hordaland, er det ulikt i ulike fylker?

- Liten digresjon bare

MollyBou:

 

M.O.:

 

LaVofs:

 

Det gjelder vel bare hos spesialist og blåresept. Hos vnlig lege er det 6 eller 7 år.  

 

Leste du de første ordene i artikkelen?

"Før årsskiftet måtte foreldre betale egenandel for barn over syv år ved legebesøk. Nå er dette gratis."

Ifølge teksten gjelder det også fastlegen. Og jeg har aldri betalt fem øre for å ta min 12 åring til legen, nei. Han har ikke vært hos legen etter at han fyllte 12, så vi har ennå ikke betalt noe.

 

 

Det er heeelt opp til det året de fyller 16.... (Dvs 15) På Blå resept, spesialist og fastlege. Nå er min nettopp fylt 16, og må begynne å betale for seg...  Kronikeren.

Iallefall i Hordaland, er det ulikt i ulike fylker?

- Liten digresjon bare

Slik er det også i Sogn og Fjordane, og slik er det over heile landet :) http://helfo.no/privatperson/egenandeler/Sider/default.aspx

LaVofs:

Jeg har sett en del som har påpekt at det og det, ikke er en godnok grunn til å skaffe seg en hund nummer to. Hva er egentlig en god grunn til at en skal skaffe seg en hund til? Finnes det egentlig en god grunn for det? 

Masse gode grunner!!

Hanefot kobbel neste!

Dobbel glede, dobbel ansvar! For meg er god nok grunn at vi har  mer enn nok tid og overskudd til hunden vi allerede har, har plass nok& hjerterom nok, og at hunden er sosialt anlagt og er en velbalansert og (snart)voksen og (snart) lydig hund.

Og at vi skaffer oss neste hund for familiens del, ikke for hundens del. Ellers hadde vi vurdert en pus istedenfor. Bare kosen, minus turer og hundeposer og trening...

Hva som er en "god nok" grunn?  Jeg syns det er veldig enkelt. :)

1. At man av en eller annen grunn har lyst på en hund til.

+

2. At man klarer å dekke alle behovene til begge hunder og ta seg av dem på en ordentlig måte.

Tør vel nesten ikke si ett eneste ord jeg da som har 5 hunder.. Men vi trives supert med det og hunderne trives supert tillsammen =)

Jeg hadde fra begynnelsen av ikke tenkt meg 5 st og begynnte med en st.bernard, tok siden over min systers chihuahua så det to har vokst opp sammen. Og så rullet det på. 2 av dem er omplasseringshunder som jeg kjennt godt da.

 Men jeg føler ikke at noen blir utafor eller har det dårlig. De 2 tispan jeg hadde fra begynnelsen av er nå snart 5 år og Mollymor er ikke av den høyeste aktivitetsnivåen så hun krever egentlig minst nå. En finner tid hvis en har genuint intresse for det.

Nå skal det sies at jeg ikke trener noen av dem på elitnivå eller sånn. Jeg kan tenke meg at hvis en drev på med noen spesiell trening eller så at det fort kan bli mye vanskligere. Da hadde jeg nok ikke hadt den tiden som trenges. Vi trener allment og  litt aguility på hjemmebane som kos. Trener litt spor og gjør hjernetrim. Og ettervert blir det å  blir det mer og gjøre når ChilaiLi skal "kjøres inn"

Hundelivet har forandret meg og gjort meg lykkelig! 

Havanaislove:

Forstår ikke helt at noen tør å ha hundene sammen uten tilsyn i flere timer selv, det hadde ikke jeg turt iallefall. Hadde delt opp rom med en solid grind, og da har de iallefall ikke selskap av hverandre utenom å kunne se den andre, og sikkert kan de hisse hverandre opp om en blir urolig også.
- Jeg forstår ikke helt problemet med å ha hundene sammens jeg, så lenge man "vet" at de går godt sammens.. Har hatt flere hunder sammmens med min voksne mops uten oppsyn og uten problemer.. så jeg ser ikke problemet? Man slipper da vel ikke 2 hunder som man vet ikke går sammens alene sammens da..

Nei, har en ikke tid til hunden og han/hun blir forlatt mye alene, burde en tenke over om en burde ha hund i det hele tatt, og ikke kjøpe en til.
- Hva er lenge da? Jeg er hjemme nesten hver dag, men det hender seg at han er alene innimellom.. han trives mye bedre når han har selskapet av andre dyr og ikke trenger være helt alene de få tideme jeg er borte.. For han kan et par timer være "mye" å måtte være alene.. burde ikke jeg hatt hund? og iallefall ikke skaffet meg en til?
(Nei, hun er her ikke KUN for å være selskap til den andre)

Pelskåpa:

Havanaislove:

Forstår ikke helt at noen tør å ha hundene sammen uten tilsyn i flere timer selv, det hadde ikke jeg turt iallefall. 

Hva slags hunder har du???? 

Jeg har hatt opptil 4 stk alene sammen i huset arbeidsdagene - 8 timer x 5 per uke. Aldri hatt noe styr med det. Gode venner og vel forlikte. Nå har jeg 2 stk alene sammen når alle tobente er ute på dagtid. Ingen problemer av den grunn.... 

Lurte jeg på også!.. tydligvis en hund som hun ikke stoler på oppfører seg rundt andre hunder..

Har heller aldri hatt problemer med å la 2 hunder være alene hjemme sammen..

Havanaislove:

Mener ikke nødvendigvis at det må være ordentlig slossing som kan skje, men f.eks at en blir urolig iløpet av alle disse timene og ikke vil la den andre være i fred e.l, spesielt dersom hundene kan ha noe ulikt aktivitetsnivå eller de rett og slett ikke er like rolige når de er alene hjemme.

Eller de rett og slett kan gire hverandre opp (uten aggressjon inne i bildet) og dermed en skade seg, er mye som kan skje på mange timer sammen uten noe tilsyn med flere hunder sammen.

Er de godt vant med hverandre går det jo som regel bra, men en er jo ikke vitne til om det kunne vært vært uro eller noen stressituasjoner iløpet av dagen der, ikke alltid at hunder er så rolige når de er alene som en tror.

Mye som kan skje når 1 hund er alene hjemme også. Den kan bli urolig, gire seg opp å skade seg.. Burde men ikke ha hund dersom man ikke kan være hjemme med den hele tiden?

Carlos&Amara:

 

Pelskåpa:

 

Havanaislove:

Forstår ikke helt at noen tør å ha hundene sammen uten tilsyn i flere timer selv, det hadde ikke jeg turt iallefall. 

Hva slags hunder har du???? 

Jeg har hatt opptil 4 stk alene sammen i huset arbeidsdagene - 8 timer x 5 per uke. Aldri hatt noe styr med det. Gode venner og vel forlikte. Nå har jeg 2 stk alene sammen når alle tobente er ute på dagtid. Ingen problemer av den grunn.... 

 

 

Lurte jeg på også!.. tydligvis en hund som hun ikke stoler på oppfører seg rundt andre hunder..

Har heller aldri hatt problemer med å la 2 hunder være alene hjemme sammen..

Hunden min har aldri skadet en sjel og stolte på han selv med rotter, fugler og andre gnagere jeg har hatt gjennom tiden (men lot de jo ikke være alene sammen over tid selvom det alltid har gått bra når jeg er tilstede).

Som nevnt er det heller ikke tilfeller som slossing jeg hovedsaklig hadde vært redd for, for hadde det vært aggresjon mellom min egen og om min evt. neste hund hadde jeg aldri latt de bo sammen. Men generelt uro/stresstilfeller, som slike tilfeller som er blitt nevnt i tråden med hunder som egentlig går bra sammen ellers, dermed kan en aldri vite.

Og hva som er mye alene kommer mye an på hvor mye tid en faktisk bruker på hunden når man er hjemme, og hvordan hunden takler å være alene. Men mer enn en normal arbeidsdag hver dag er for mye for de fleste. Uroer en seg mye for om hunden er for mye alene og for om en har for lite tid til hunden, har man vel som oftest også det.

Jeg tror en bør ha litt mer tiltro til hunder enn at man tror de ikke klarer å være sammen i flokken når vi er ute av huset ;-). Når flokken har et "ansvar" å passe på huset, så er de vel heller ekstra rolige. Det er ingen flokk med hunder som ønsker å fremstå som "ustabil" for fremmede. Tvert i mot; her skal en stå sammen :-). Personlig synes det det på hundens vegne hadde vært helt unødvendig og aldri så lite dårlig gjort å separere hundene når de er alene.