Jeg sliter skikkelig!

Hunden min, som er 15 mnd har haltet av og på i over et halvt år, og har egentlig alltid beveget seg litt merkelig. Hun er røntget på kryss og tvers, og alt ser fint ut. Fått rimadyl og vært holdt rolig i lang tid. Men hun halter likefullt på en forbeinet. Veterinæren sa hun var stiv i bekkenet og har prøvd å løse det opp i 4-5 runder nå. Hun sier det er mye mykere nå, men haltingen er ikke noe bedre. Hun får også massasje, vanntredemølle etc. Musklene er veldig stramme i skulder/albue. Jeg kan ikke se på henne at hun har vondt - hun kvier seg ikke for noe og er full av energi.

Dette er en schäfer etter rene bruksliner (gråschäfer) som jeg skaffet for å trene som redningshund. Hun har veldig arbeidslyst, og masse motor - derfor mistrives hun med å holdes i ro. Denne typen hund er bygget for masse utfordringer, både fysisk og psykisk, og jeg klarer ikke gi henne utløp for dette pga haltingen. Jogging, svømming, sykling og rundering gjør haltingen værre. Resultatet er en frustrert hund, som begynner å legge seg til masse uvaner som stressing, pistring, sirkling/gjeting.

Og selv er jeg en ganske frustrert eier, for denne hunden ble jo kjøpt inn som tjenestehund... etter at jeg måtte pensjonere min gamle redningshund altfor tidlig pga ryggskade (og rimadyl, holdes i ro, opereres, vanntredemølle og hele karusellen).

Jeg har lite tro på at hun skal blir helt bra og tåle normal belastning. Jeg er ikke interessert i å ha en 1 år gammel pensjonert, frustrert hund - det føles ikke riktig for hunden. Omplassering løser jo ingenting, for haltingen følger jo med på lasset der.

Derfor begynner jeg nå å tenke på om det er bedre å avlive henne - hvis alternativet er et liv som understimulert/stresset, alternativt fysisk aktivitet og økende smerter.

Alle innspill mottas med takk!

har dere snakket med kiropraktor?

Ja, veterinæren er også kiropraktor. Hun virker veldig flink og jeg har tillit til henne, men jeg synes ikke de har klart å finne hvor problemet sitter i forparten.

Vurderer å få en time til Kristin Halle som er kjent for å være god på brukshunder, men vet ikke om hun har noe mer å bidra med. Nå er det jo ferie, så det er ikke så lett å få timer...

Dersom all mulig annen bahandling er fosøkt (kiropraktikk, rehabilitering, ordinær veterinærmedisin, massasje o.l) og dette er en kronisk tilstand som vil påvirke hunden betydelig i form av mindre/forringet livskvalitet, så ville jeg ha vurdert det slik selv. At avlivning er greit altså ;) Dette vil jo kanskje også være en forsikringssak?

jeg ville prøvd Halle, som siste forsøk på å finne ut av det. 

Jeg hadde nok også vurdert avliving i en slik setting.

Men vil gjerne dele en fortelling som kanskje kan gi deg litt hodebry? Sorry i så fall. Uansett. Det var en unghund som haltet av og på. Toller. Har jo litt samme tendenser til stress og den slags ved understimuli. Sjekket fremme og bak, opp og ned. Ingenting å finne. Fortvilet begynte eier å vurdere avliving. Men var ikke helt klar for å ta den store avgjørelsen med såpass ung hund(1 1/2ca, mener jeg å huske). Over sommeren(dette var om våren), forsvant alle tegn på halting og ubehag helt av seg selv.

Jeg ville avlivet, det er alltid hundens livskvalitet som bør avgjøre om en syk hund skal behandles resten av livet eller avlives.

Hvis det er som du sier at hunden tydeligvis ikke trives med det livet den nå har og sannsynligvis vil måtte ha resten av livet, mener jeg det er bedre å la den slippe.

Hadde selv en border collie som ble påkjørt med det resultat at ene forbenet ble ubrukelig. Han kunne ha levd videre med rolige turer i bånd, ingen løping og ingen trening. men han var en gjeterhunds som hele livet har hatt fokus på sau og kun har vært interessert i å løpe og trene og jobbe.

Etter to mnd med kun rolig rusling i bånd var hunden ikke til å kjenne igjen, han hadde helt mistet livsgnisten. Istede for å sprette opp glad og lykkelig klar for tur når jeg tok fram båndet , reiste han seg rolig med hengende hode og sånn gikk han hele turen for deretter å gå legge seg med et sukk (som om han sa var det alt jeg fikk) når vi kom hjem. Han ble matt i pelsen, bjeffet for lyder han hørte, røytet som en foss og hadde det tydeligvis ikke bra.

Hunder trenger å ha et liv, ikke bare å leve så vi lot ham få slippe

Hunden din kan ha kreft ! Rex begynte å halte den gangen han fikk kreft ! Det var ein nyttig info slik at vi fikk se at det var noe galt med han og dro til vetrinæren med ein gang ! Ellers om hun ikkje er syk så ville eg ha avlivet.

Ja det er nettopp det - når man ikke helt vet hva haltingen skyldes, så er det vanskelig å ta en avgjørelse. Og når hunden heller ikke lider direkte, så er det også vanskelig å bestemme seg.

Jeg har lenge tenkt at jeg ikke skal være hysterisk, men jeg ser jo at dette problemet bare vedvarer. Og så har jeg jo den dårlige erfaringen med forrige hund, der jeg gikk utallige runder i årevis hos veterinær og rehab. Det er en endeløs dans der de hele tiden foreslår nye behandlinger, nye undersøkelser, nye ting man skal gjøre eller ikke gjøre. Jeg er rett og slett ikke motivert for en sånn runde igjen - det koster masse penger, tar masse tid og gir ingen glede.

Jeg må ta en ordentlig prat med veterinæren når hun er tilbake, men jeg har liksom ikke troa på at dette skal kunne bli en fungerende redningshund. Ikke vil hun kunne bestå prøvene slik hun er nå, og jeg har vondt for å se at hun skal kunne holde særlig lenge i en krevende tjeneste. Da mister jeg jo selv mye av motivasjonen i hundeholdet også. Jeg har alt en kose/pensjonisthund hjemme, og en unghund skal uansett ikke leve et slikt liv.

Vi viste heller ikkje hvorfor han haltet ! Prøv å kjen over henne og sjekk om hun har noe unormalt på kroppen.

Hun har haltet jevnt i 8 mnd og vært røntget overalt, så jeg tror ikke kreft er så sannsynlig.

MariaGj:

Hun har haltet jevnt i 8 mnd og vært røntget overalt, så jeg tror ikke kreft er så sannsynlig.

 

Ok.

Har hunden vondt? Har dere forsøkt å sette henne på smertestillende en periode, for å se om hun blir bedre da? For hvis smertestillende endrer på haltingen, så har jo hunden vondt, og da er det vel ikke særlig fornuftig å holde henne i live uten å klare å gjøre noe med årsaken til smertene.

Ellers ville jeg gjort et forsøk med hun du snakket om, eller en spesialist fra NVH el.l. Finner dere ikke ut hva som er galt, så synes ikke jeg det er galt å avlive.

Hun har fått Rimadyl i perioder uten at jeg har sett noen spesiell effekt av det. Hun viser ingen tegn på smerte - piper ikke og er ikke urolig, kvier seg for bevegelser el.l. Hun er glad og hopper og spretter. Haltingen er heller ikke veldig tydelig - hun legger nesten full vekt på benet, men synker litt ned på høyre side. Sånn sett føler jeg ikke at jeg plager henne og bør avslutte lidelsen med avlivning - det er mer det at hun ikke får utløp for energien sin på den måten som brukshunder trenger for å ha et godt liv.

Men noe av årsaken til at jeg vurderer avliving er jo også at jeg anskaffet henne for å godkjenne henne som redningshund. Mulig hun kunne hatt et godt liv med store doser lydighetstrening, spor og feltsøk, men det er ikke det jeg ønsker med mitt hundehold. Har derfor tenkt på omplassering, men hun bør omplasseres til brukshundfolk for å ha det godt, og de er jo heller ikke interessert i en hund som ikke kan belastes særlig fysisk.

Det er nok denne litt egoistiske grunnen som gjør at jeg kvier meg sånn. Jeg kunne jo hatt henne som aktiv pensjonist, men jeg er rett og slett ikke motivert for å bruke masse tid på spesialtrening når jeg uansett aldri kan godkjenne henne. Da vil det fort gå 10 år før jeg kan få meg en ny hund å trene som redningshund, for jeg klarer ikke ha to hunder som krever masse aktivitet samtidig.

Så det er en viss egoisme i det også, som gjør at jeg ikke helt vet hva som er rett avgjørelse for hunden.

Høres ut som min hund dette!
Hun er snart 2år, og har haltet av og på i snart 1år. Helt håpløst!!

Hun er røntget flere ganger, satt på rimadyl, fått mere mosjon, mindre mosjon, vært helt i ro, tøyeøvelser og jeg føler at ALT er prøvd.

Bikkja har ikke vondt, hun bare halter. Hun er med på alt og kvier seg ikke for noen ting. Vanvittig frustrerende når vi ikke finner ut hva det er.

Jeg holdt på å avlive henne i vår, men jeg sa at hun skal få et halvt år til. Bare sånn at jeg føler at jeg har prøvd.

En liten fugl hvisket til meg at jeg måtte prøve selolje. Og vet du hva? Bikkja slutta å halte! Det høres helt latterlig ut, men det er sant. Når flaska var tom så lot jeg være å gi olje en ukes tid, haltinga kom tilbake. Hvorfor det er sånn aner jeg ikke. Utrolig merkelig!

For en stund siden begynte vi å fôre på V&H med laks, pluss at hun får litt selolje i tillegg. Bikkja er haltfri. Det er helt latterlig!

MariaGj:

Hun har haltet jevnt i 8 mnd og vært røntget overalt, så jeg tror ikke kreft er så sannsynlig.

 

Hva med å prøve termografi? Det høres jo nesten ut som et seneproblem, iom at hun ikke viser smerte/det ikke hjelper med smertestillende. Har hun feks en for lang sene som gjør at hun synker i benet, er det kanskje mulig å forkorte denne, slik at belastningen blir normal/haltinga borte.

Doberwoman:

Høres ut som min hund dette!
Hun er snart 2år, og har haltet av og på i snart 1år. Helt håpløst!!

Hun er røntget flere ganger, satt på rimadyl, fått mere mosjon, mindre mosjon, vært helt i ro, tøyeøvelser og jeg føler at ALT er prøvd.

Bikkja har ikke vondt, hun bare halter. Hun er med på alt og kvier seg ikke for noen ting. Vanvittig frustrerende når vi ikke finner ut hva det er.

Jeg holdt på å avlive henne i vår, men jeg sa at hun skal få et halvt år til. Bare sånn at jeg føler at jeg har prøvd.

En liten fugl hvisket til meg at jeg måtte prøve selolje. Og vet du hva? Bikkja slutta å halte! Det høres helt latterlig ut, men det er sant. Når flaska var tom så lot jeg være å gi olje en ukes tid, haltinga kom tilbake. Hvorfor det er sånn aner jeg ikke. Utrolig merkelig!

For en stund siden begynte vi å fôre på V&H med laks, pluss at hun får litt selolje i tillegg. Bikkja er haltfri. Det er helt latterlig!

 

Du skriver hun er røngtet, så regner med dere vet allerede at det ikke er forkalkninger?

Har dere sjekket skjev nakke, eller om det er noe vondt i tær/under poten? (regner med dere gjorde det på første undersøkelse, men det må jo nevnes...)

Jeg synes ikke det er noe galt i å avlive når dere har undersøkt såpass mye, og ikke finner årsaken. Men jeg ville sendt inn hunden til obduksjon for å se om dere finner svaret der. Avliver dere på NVH får dere obduksjon gratis...

MariaGj:

Det er nok denne litt egoistiske grunnen som gjør at jeg kvier meg sånn. Jeg kunne jo hatt henne som aktiv pensjonist, men jeg er rett og slett ikke motivert for å bruke masse tid på spesialtrening når jeg uansett aldri kan godkjenne henne. Da vil det fort gå 10 år før jeg kan få meg en ny hund å trene som redningshund, for jeg klarer ikke ha to hunder som krever masse aktivitet samtidig.

Så det er en viss egoisme i det også, som gjør at jeg ikke helt vet hva som er rett avgjørelse for hunden.

Skjønner deg godt jeg, JEG hadde ikke beholdt en ung BC uten mulighet for å bruke den i fjellet. Omplasserte ei tispe med forkalkning i ryggen av den grunn i vinter, hun hadde ingen plager i det daglige, men greide ikke jobbe hardt. Heldigvis utrolig lite krevende hund som stortrives som "soffabikkje". Hadde hun vært typen som ikke trives uten mye trening hadde hun blitt avlivd.

Tror de fleste med brukshund forstår deg godt om du velger avlivning. Det går ikke an å "samle" på hunder når man skal ha hunden til ett spesifikt formål. Har man en sport man vil drive med bare for morros skyld er det ingen krise, men.. Og ikke alle hunder er egnet til å være hobbyhunder heller, det er ikke akkurat overflod av dem som har kunnskap og erfaring nok til å ha en krevende ung gråschäfer som kosehund, de vil helst ha en hund å bruke aktivt.

Har du prøvd back on track produktene? Kan være verd ett forsøk det også.

MariaGj:Men noe av årsaken til at jeg vurderer avliving er jo også at jeg anskaffet henne for å godkjenne henne som redningshund. Mulig hun kunne hatt et godt liv med store doser lydighetstrening, spor og feltsøk, men det er ikke det jeg ønsker med mitt hundehold. Har derfor tenkt på omplassering, men hun bør omplasseres til brukshundfolk for å ha det godt, og de er jo heller ikke interessert i en hund som ikke kan belastes særlig fysisk.

Det finnes ikke så alt mange aktuelle hundefolk av denne sorten, men jeg synes det hørtes ut som en god idè for hunden sin del å få et slikt liv. Hvis hunden kan tilfredstilles mentalt og med moderate og kontrollerte mengder fysisk aktivitet da synes jeg hunden høres ut som en god kandidat for en del hundeinteresserte innenfor hundesport. Tar du f eks vekk fjellturene mine, så hadde den hunden passet supert for meg og min hundeinteresse. Jeg hadde heller ikke vært redd for "haltepakken" siden det er såpass utredet og hunden lever godt med tilpasninger og uten smerter, ja og hvis jeg får overta hunden etter samtaler med behandlende veterinær o.l.

Uansett, lykke til videre i prosessen.

Mvh brukshundsinteressert :)

Hun har vært røntget og undersøkt grundig manuelt av veterinær. Ingen forkalkninger, men stivhet i bekken/lenderygg, og veldig stram muskulatur rundt skulder/albue.

Dette er jo ingen diagnose egentlig, og det er uklart om problemet opprinnelig sitter foran eller bak. Det er jo nesten uendelig hva man kan gjøre av undersøkelser - ortroskopi, MR, CT, ultralyd, termografi... det er denne karusellen jeg ikke helt klarer å motivere meg for. Jeg kjøpte en ren brukshund for å slippe alt dette, etter 5 år med masse styr med gamlehunden. Jeg ser ikke helt hvordan dette skal endre på noe - jeg har rett og slett ikke tro på at en hund som har haltet i så lang tid skal bli varig bra når man ikke finner noen åpenbar årsak, og vanlig behandling ikke har effekt.

Føler meg veldig kynisk når jeg tenker sånn. Skal ta en ordentlig prat med veterinær, og en sjekk hos Kristin Halle pluss en annen hundemassør jeg har god erfaring med før jeg tar endelig beslutning...

ninsert:

 

 

Tror de fleste med brukshund forstår deg godt om du velger avlivning. Det går ikke an å "samle" på hunder når man skal ha hunden til ett spesifikt formål. Har man en sport man vil drive med bare for morros skyld er det ingen krise, men.. Og ikke alle hunder er egnet til å være hobbyhunder heller, det er ikke akkurat overflod av dem som har kunnskap og erfaring nok til å ha en krevende ung gråschäfer som kosehund, de vil helst ha en hund å bruke aktivt.

Har du prøvd back on track produktene? Kan være verd ett forsøk det også.

Nei det er nettopp det - jeg vil ikke "samle" på hunder som ikke kan brukes til det man har tenkt. "Samler" allerede på gamlemor på 9, som har vært pensjonert i halvannet år nå. Det er helt fint, og jeg kunne aldri tenkt meg å omplassere eller avlive henne. Men hun har hatt et langt liv i familien og vært godkjent redningshund, og nå er hun helt happy med pensjonisttilværelsen. Lille Frida er av et helt annet kaliber mht energinivå. Jeg skulle gladelig omplassert henne til brukshundinteresserte, men hun er en krevende hund og sjansen for å finne noen som vil bruke så masse tid på en hund som aldri vil kunne brukes aktivt, er forsvinnende liten.

Sukk...

MariaGj:

Nei det er nettopp det - jeg vil ikke "samle" på hunder som ikke kan brukes til det man har tenkt. "Samler" allerede på gamlemor på 9, som har vært pensjonert i halvannet år nå. Det er helt fint, og jeg kunne aldri tenkt meg å omplassere eller avlive henne. Men hun har hatt et langt liv i familien og vært godkjent redningshund, og nå er hun helt happy med pensjonisttilværelsen. Lille Frida er av et helt annet kaliber mht energinivå. Jeg skulle gladelig omplassert henne til brukshundinteresserte, men hun er en krevende hund og sjansen for å finne noen som vil bruke så masse tid på en hund som aldri vil kunne brukes aktivt, er forsvinnende liten.

Sukk...

Liten er den, men den er der :-) Skader ikke å legge ut noen annonser å se om du får noe respons.

MariaGj:

 

ninsert:

 

 

 

Tror de fleste med brukshund forstår deg godt om du velger avlivning. Det går ikke an å "samle" på hunder når man skal ha hunden til ett spesifikt formål. Har man en sport man vil drive med bare for morros skyld er det ingen krise, men.. Og ikke alle hunder er egnet til å være hobbyhunder heller, det er ikke akkurat overflod av dem som har kunnskap og erfaring nok til å ha en krevende ung gråschäfer som kosehund, de vil helst ha en hund å bruke aktivt.

Har du prøvd back on track produktene? Kan være verd ett forsøk det også.

 

 

 

Nei det er nettopp det - jeg vil ikke "samle" på hunder som ikke kan brukes til det man har tenkt. "Samler" allerede på gamlemor på 9, som har vært pensjonert i halvannet år nå. Det er helt fint, og jeg kunne aldri tenkt meg å omplassere eller avlive henne. Men hun har hatt et langt liv i familien og vært godkjent redningshund, og nå er hun helt happy med pensjonisttilværelsen. Lille Frida er av et helt annet kaliber mht energinivå. Jeg skulle gladelig omplassert henne til brukshundinteresserte, men hun er en krevende hund og sjansen for å finne noen som vil bruke så masse tid på en hund som aldri vil kunne brukes aktivt, er forsvinnende liten.

Sukk...

Jeg synes ikke det finnes grunn for avliving. Om noen kan gi hunden et godt liv, så synes jeg du skal gå for det. har hun ikke smerter bør hun få leve. Om hun ikke lever opp til dine forventninger kan det godt hende hun lever opp til noen andres...