Jeg har visst allerede to utdannelser i boks, men kunnskapstørsten er ikke tilfredsstilt. Nå leker jeg visst veldig mye med tanken på å bli en ekte evighetsstudent, og helt ærlig så plager ikke den tanken meg så veldig, absolutt ikke så mye som tanken om at jeg begynner å bli for gammel...

Derfor fikk jeg akutt behov for å få tilbakemeldinger fra forskjellige folk. Dette forumet er det jo blanda drops av mennesker og dermed det perfekte stedet å spørre, mener jeg.

Kan jeg når jeg faretruende fort nærmer meg de førti ta en utdannelse på nye 6 år? Da isåfall våger jeg meg utpå min egentlige drømmeutdannelse som jeg i alle år ikke har hatt selvtillit nok til å gjøre, men som nå alderstillegget gir meg selvtillit så brenner jeg inne, jeg har så lyst og jeg våger nå.

Hva sier omverden til "gamlinger" på skolebenken da? Joda, jeg føler for å få tilbakemeldinger på det. Dette gjør meg usikker.

Fyr løs med ærlige tilbakemeldinger helt fra levra! Akkurat det er ønskelig.

Hvis nå er en tid i i livet hvor du føler det lar seg ordne i praksis, så hvorfor ikke følge drømmen sin? Jeg tror man aldri blir for gammel for å lære, og det er viktig å prioritere sin kunnskapsutvidelse også. Og viktigst av alt, utdannelse er jo virkelig en investering :)

(Tør jeg spørre hva du vil studere?) :)

Kommer litt an på hva slags utdannelse og hva du skal bruke den til, tenker JEG. 

feks - å starte med medisin-studier i alder av 40 år hadde jeg IKKE gjort (er lege). Fordi etter studiene følger turnus med flytting og lange og mange vakter. Og deretter noen år i primærvakt-skiktet som er slitsomt nok når man er ung, men med økende alder oppleves som et slit. Og grunnen til at "godt voksne" leger enten sier fra vakter i almenpraksis (og dermed sier fra seg lønn), og sykehusleger går over i bakvakt.skiktet som overleger ev slutter på sykehuset. 

Så tenk over hva du skal bruke det til, og om du orker "fortsettelsen" etter selve studiene. 

Takker for svar.

Joda, alderen gjør nok at man trenger mer hvile og søvn mellom harde slag.. Det merker jeg jo allerede forskjell på i perioder med 10-14 timersdager (hunden er med, hvis noen lurte), jeg er jo ikke akkurat tjue lenger. Da jeg var tjue hadde jeg jo fortsatt energi til en fest eller to i tillegg  Til forskjell fra andre i min aldersgruppe nå i dag så er jeg både familieløs og barnløs, og jeg akter visst å fortsette med det. Å befolke jorda overlater jeg til andre. For meg er yrket livet mitt, så lange arbeidsdager skremmer meg ikke. Hvile kan jeg gjøre når jeg er pensjonist...hvis jeg får tid

Jeg må vel bare tilbake på skolebenken. Jeg tror ikke jeg klarer å holde meg unna.

Hvor fysisk krevende er yrket du utdanner deg til og i hvor god form er du? Er jo kjipt å utdanne seg i mange år for å kanskje bare få noen få år i yrket før kroppen gir opp..

zombiecat:Hvor fysisk krevende er yrket du utdanner deg til og i hvor god form er du? Er jo kjipt å utdanne seg i mange år for å kanskje bare få noen få år i yrket før kroppen gir opp..

Det er "akademiske yrker" jeg er inne på, så det er vel hodet det står aller mest på med tid og stunder. Ting kan jo skje der også, men jeg lurer på om selve studiet er like berikende for meg som det å arbeide etterpå.

Ble litt bekymret nå, er jeg så gammel at jeg må begynne å tenke på min fysiske helse? Jeg føler meg jo som rene ungfolen ennå

Mamma er tilbake på skolebenken etter 6 år som syk og lenket til sofaen så og si 24/7.  Hun var 45 da hun for to år siden begynnte på utdanningen og hun har 4 år igjen. Hun utdanner seg til prest. Er nok en del som lurer og ikke forstår hennes valg, men mange forteller de synes det er virkelig imponerende og tøfft at hun tar en så lang utdanning nå. 

Er det dette du vil og drømmer om så hopp i det:-) Virker jo som du virkelig interesserer deg for det og da gjør du jo noe du trives med og vil på veien også. Da er det ikke 6 bortkasta år før du er ferdig utdannet, men 6 inneholdsrike år hvor du får lære mye og holde på med det du ønsker. 

Ånei!:

 

 

Ble litt bekymret nå, er jeg så gammel at jeg må begynne å tenke på min fysiske helse? Jeg føler meg jo som rene ungfolen ennå

Hehe du er vel ikke så gammel enda da, men 6 år med utdannelse er jo litt. Og man blir jo ikke yngre. Men er det noe du vil så er det jo bare å hoppe i det. Om ting ikke går som planlagt så er det jo bare å finne noe annet. Du har jo tydeligvis utdannelse både her og der :) Man lever bare en gang (regner jeg med) og er viktig å gjøre det man vil :)

Ikke noe er mer givende enn studier i voksen alder!

 Hittil har jeg tenkt at studier er flott under forutsetning av at studielånet er nedbetalt før jeg blir pensjonist... nå har jeg begynt å fire på den forutsetningen også :-)))

Kaisi: Ikke noe er mer givende enn studier i voksen alder!

Hittil har jeg tenkt at studier er flott under forutsetning av at studielånet er nedbetalt før jeg blir pensjonist... nå har jeg begynt å fire på den forutsetningen også :-)))

Kjekt å høre!

Takk for dagens latter forresten. Jeg så for meg selv som pensjonist med autotrekk til Lånekassen fortsatt  Men altså, den kuleste gæmlisen jeg vet om er åtti år og arbeider fortsatt på universitetet. Rolige dager visstnok, men det sier litt om hans faglige interesse. Forbilde, santvel?

Jeg har tatt et studie på 6 år og der var folk fra 19 til 40 (+?) når vi starta :) Så aldri at det var noe problem, og ingen som stusset nevneverdig over det heller. Har du mulighet økonomisk til å være student så lenge så hvorfor ikke :)

Jeg synes det bare er supert hvis man som voksen bestemmer seg for å studere. Jeg synes personlig jeg har fått mye mer utav studiene jeg har tatt som voksen som jeg faktisk var interessert i, enn jeg noensinne fikk utav skole og vgs. Og til og med høyskole egentlig...

Men jeg synes man burde tenke seg litt ekstra om... Jeg liker ikke å tenke at man har blitt "for gammel" til å studere, alder i seg selv burde ikke være en hindring. Men er det verdt det å studere i 6 år til? Dvs, vil du tjene noe mer penger på å tilbringe de årene med studier til at man kan rettferdiggjøre å bruke all den tiden og pengene på det? Og hvis det ikke er det og man kommer til å pensjonere seg mens man fremdeles har gjeld, er lidenskapen for studiet så sterk at det er verdt det? Og selv da, får man nok utav det ekstra studiet som man ikke fikk ut av det man studerte før til at det er verdt 6 år med studier?

For et 12 måneders kurs hadde jeg knapt tenk over det engang, men for 6 år? Kommer seff an på hvor mye man elsker studentlivet. Personlig foretrekker jeg å jobbe fremfor å studere, men hvis man liker studentlivet og har råd osv, hvorfor ikke?

Synes ikke alderen i seg selv skal være eneste hindring.

Ånei!:

Fyr løs med ærlige tilbakemeldinger helt fra levra! Akkurat det er ønskelig.

Du er ikke redd for å drukne i gjeld da? Du har to utdannelser fra før, skriver du, og så en tredje...? Det blir veldig mye gjeld, dersom man tar studielån hver gang.

Nå har du jo ikke skrevet hva du skal leve av, men det er vel ikke lett å jobbe nok under et langt studie til og kunne leve av det og greie seg uten studielån?

Alderen har da ikke noe å si, hvis du er motivert og har anledning økonimisk.. Fordel å ha livserfaring når en studerer og lettere for og finne knagger og henge teorien på. I alle fall dersom det er en sektor du kjenner til fra før av. Alle er forskjellige, jeg kjenner flere som har tatt vidre utdanning, master og medisin studier, som ble nevnt, i godt moden alder, og det har gått veldig bra..

M.O.:Du er ikke redd for å drukne i gjeld da? Du har to utdannelser fra før, skriver du, og så en tredje...? Det blir veldig mye gjeld, dersom man tar studielån hver gang.

Nå har du jo ikke skrevet hva du skal leve av, men det er vel ikke lett å jobbe nok under et langt studie til og kunne leve av det og greie seg uten studielån?

Jeg finansierte det meste av de to utdannelsene jeg allerede har tatt med arvepenger dengang, det betyr at jeg har ikke så ille utgangspunkt nå. Men sluttregningen etter den neste utdannelsen vil jo bli høy. Likens med alderen min det da..

Jeg synes det er fint du påpeker dette, for bakdelene er viktig å vurdere. Jeg en vaskeekte minimalist så jeg har ikke høye krav til det materialistiske, så når jeg igjen tjener penger med overskudd utover levekostnader etter ny utdannelse kan jeg jo betale desto mer tilbake. Ja, nå tenker jeg jo høyt  Jeg hadde også håpt å kunne jobbe litt på si, og jobbe mer i de perioder hvor fagmengden føles noe lettere.

Man lever bare en gang, og det verste som kan skje er vel at man angrer og avbryter utdannelsen? Verre er det vel å sitte på gamlehjemmet og angrer på at man ikke tok sjansen. ;)

Var en dame på veterinærhøgskolen som begynte å studere da hun var 45 (5,5 års studium), og hun har klart seg bra, selv på et tøft studium.

Hvis du har økonomi, lyst og vilje ser jeg ingen grunn til at det ikke skal gå bra! Lykke til! :)

Jeg skal begynne på en 5-årig utdannelse neste år, og vil være 40 før jeg er ferdig. Fint at vi er flere i samme situasjon, og er nok ikke så uvanlig som man skulle tro. 

Ånei!:

Jeg har visst allerede to utdannelser i boks, men kunnskapstørsten er ikke tilfredsstilt. Nå leker jeg visst veldig mye med tanken på å bli en ekte evighetsstudent, og helt ærlig så plager ikke den tanken meg så veldig, absolutt ikke så mye som tanken om at jeg begynner å bli for gammel...

Derfor fikk jeg akutt behov for å få tilbakemeldinger fra forskjellige folk. Dette forumet er det jo blanda drops av mennesker og dermed det perfekte stedet å spørre, mener jeg.

Kan jeg når jeg faretruende fort nærmer meg de førti ta en utdannelse på nye 6 år? Da isåfall våger jeg meg utpå min egentlige drømmeutdannelse som jeg i alle år ikke har hatt selvtillit nok til å gjøre, men som nå alderstillegget gir meg selvtillit så brenner jeg inne, jeg har så lyst og jeg våger nå.

Hva sier omverden til "gamlinger" på skolebenken da? Joda, jeg føler for å få tilbakemeldinger på det. Dette gjør meg usikker.

Fyr løs med ærlige tilbakemeldinger helt fra levra! Akkurat det er ønskelig.

Kjør på! Min søster begynte på sin utdannelse da hun var over 50 år...og hun har ikke angret en dag.Hun fikk endelig jobbe med det hun brant for.Og så lenge man har muligheter økonomisk til det,så hvorfor ikke..

TheT´s:Jeg skal begynne på en 5-årig utdannelse neste år, og vil være 40 før jeg er ferdig. Fint at vi er flere i samme situasjon, og er nok ikke så uvanlig som man skulle tro. 

Det føles godt å høre at det er flere  Lykke til med studiene!

Det er deilig å komme seg litt ut av komfortsonen, og utfordre seg litt. DMan er ike eldre enn man føler seg.

lykke til!

Jeg synes at man bør følge drømmene sine uansett alder og hvor det måtte ta en. Noen ganger er ikke drømmer så flotte i virkeligheten, men da har man prøvd det og er en erfaring rikere. Jeg ville ikke vært foruten dette året i Italia, selv om det ikke ble helt som forestilt. Og jeg er klar for en ny drøm og helt nye utfordringer. :-)

Har selv studert med godt voksne og tenkte ikke så mye på alderen.

Have fun!!

Go for it:)
Har du mulighet og lyst så gjør det, livet er for kort til å ikke følge drømmene sine og gjøre det man har lyst til om man kan :) 

Mamma var færdig utdannet i en ung alder av 50. Er aldri forseint å utdanne seg

Like før jeg klikker "støtende innlegg" her altså..... For en som har passert de gode 40, så er det ille å høre at den alderen blir beskrevet som "godt voksen" og i noen tilfeller skal ta hensyn til fysisk helse? Dette kommer naturligvis på hvor en selv er i livet aldersmessig, men jeg har siden 20-årene trodd at "godt voksen" var et penere ord for "gammal..."

Uansett. Til TS så vil jeg si kjør på! Jeg er selv lektor på høgskole ved en utdanning hvor studentene er mellom 20 - 45 år. Faktiske er gjennomsnittsalderen godt over 30. Det er ALDRI, ALDRI forsent å lære og gjøre noe nytt! Jeg er så utrolig fan av folk som tør å ta noen grep å følge sine lyster og gjøre ting de har lyst til! Lykke til

Først og fremst: har man en drøm man endelig våger og vil sette ut i livet, ser jeg ingen grunn til å ikke prøve....

Ift alder, kan jeg jo kun snakke for meg selv. Jeg studerte som privatist, og klassen besto av en hel del forskjellige mennesker, både i yrke og alder. Vi hadde flere "unge studenter", uten annen jobb enn å studere, men vi hadde også godt voksne mennesker i full jobb (de første årene var deltid, med mye selvstudie). Husker en av dem til og med var pilot, men han hadde alltid drømt om å studere juss. Det flotte med disse forskjellene i mennesker, var at det ofte kom frem argumenter og syn en selv aldri hadde tenkt på. Opplevde det som mer givende enn å studere med jevnaldrende, som kanskje ikke hadde så mye livserfaring, og som kanskje tenkte litt for mye innenfor boksen.... Så, jeg så KUN det positive i at det var flere såkalt godt voksne mennesker i klassen.

OT, men hadde jeg kunnet, hadde jeg nok vært evighetsstudent jeg også....:)