|
må jeg bare dele-) Som noen kanskje har fått med seg,så måtte jeg avlive gamlemor for noen mnd siden. Hun ligger nå i hagen her under noen granbusker og hviler sin slitne kropp.
Jeg har en godt voksen nabodame som er i hver sommer. Snuppa mi og henne fant fort hverandre,og Tammy gikk alltid over til henne når hun var her. Da vanket det både vaffler og kos. Snuppa mi diltet i hælene hennes når hun syslet i hagen,og det første nabodamen gjorde da hun kom,var å spørre etter henne.
For noen dager siden kom nå denne nabodamen igjen og skal tilbringe sommeren her. Jeg så hun hadde med seg en liten hund og spurte om det var hennes. Neida,hun hadde lånt den hos noen for sommeren...for det ble så tomt uten Tammy.
I dag da jeg kom hjem fra jobb,gikk jeg på graven til gamlemor for å luke litt. Det er plantet stauder og annen blomster der,samt en spesiell stein. Og der så jeg plutselig at det lå en rød rose ved steinen. Så kom naboen min ut og sa at det var hun som hadde lagt den der,og hun hadde tårer i øynene. De ordene hun sa,kommer jeg aldri til å glemme: Denne rosen heter Tammy,og den var den vakreste rosen jeg fant.
Nå har hun hilst på tjommen min,min nye hund. Og hun synes han er så fin. Men gamlemor har tydeligvis satt sine spor i hjertet hennes,og jeg ble så rørt at jeg har ikke ord.
Tenk..så mye glede disse firbente kan gi. Ikke bare til oss eiere men også til andre. Så lenge man lar de få slippe til. Takk snille nabo,glad du er MIN nabo-)
|