Min unghund(bc/elghund-blanding) har en tendens til å vill hoppe opp og "klore" seg fast til folk. Så jeg kan ikke la fremmede unger hilse fritt på han. Han er sånn som åler seg inntil folk og vil holde rundt en arm/hånd, og det kan rett og slett bli kloremerker etter han. Mine egne unger og jeg trener mye på dette, og vi bryr oss ikke om vi får ett merke eller to. Men det hadde ikke vært hyggelig om ett fremmed ikke-hundevandt barn ble hoppet på og klort.

Nå er han jo bare ett år, og blir stadig flinkere til å holde beina i bakken, men inntil vi kan være helt trygge på at han ikke bykser ned noen så må vi desverre være litt "hysteriske".

Han er altså helt utrolig kontaktsøkende, og vil bare komme så nærme så mulig, men det er like ubehagelig og bli hoppa på og evt klort, selv om han bare er snill.

Jeg tror ikke at det er de som IKKE sosialiserer hundene sine på barn, som er overforsiktige. Men motsatt.

De som sosialiserer sine valper er bevisste på hva de gjør. Og hvorfor. Og er de forsiktige. Så er det fordi de har en feeling av at det trengs:)

Så jeg tror kanskje at hovedandelen uhell skjer hos de som ikke ser noe problem. Og som nettopp tillater det meste. Fordi de har en oppfatning av at "alle bikkjer" er robuste nok og at alle unger er snille:)

Og ingen av delene er sant:)

Jeg ble uvenner med faren til min veninnes fireåring en dag han hadde med sønnen sin til oss, for å få hjelp av samboeren min til noe med bilen sin.

Den lille gutten var værdens søteste. Både når han var med moren sin. Og de gangene jeg hadde passet han.

Men sammen med faren sin var det synd på ungen. Og han higet sånn etter oppmerksomhet fra faren. At han gjorde merkelige ting.

Han hadde katter hjemme og var forsåvidt vant til mine dyr.

Men faren var opptatt med bilen og av-viste et hvert forsøk på kontakt fra sønnen sin. Jeg var ikke bedt om å passe han:) så jeg satt ute og leste avisen og drakk kaffe da jeg så at gutten gikk i værktøykassa og tok opp en syl. SE pappa, jeg tar DEN jeg.......ingen reaksjon.

Rindt han gikk tre hunder og katten min.

Og jeg så i øyekroken at fireåringen begynte "jakte" på hundene. MED sylen. Mens han skottet bort på faren sin (se da pappa) men faren gadd ikke se. Og jeg bad om å få sylen og la den i vindusposten der den var utenfor rekkevidden. Gutten til pappa, og pappan tar NED sylen og gir den til gutten og går. Hvorpå jeg tar sylen fra han:) og legger den høyt igjen. Paapppa....og en sint far kommer til meg å forsøker KJEFTE. Fordi jeg har hindret fireåringen i å gå rundt med en syl, og stikke etter hundeøynene.

Hvorpå jeg sier til faren: den sylen er konfiskert. Og du kan få den tilbake når du skal dra.

Han mistet haken et øyeblikk:) før  han gikk tilbake til mekkingen sin igjen:)

Så jeg kunne selvfølgelig i stedet ha aktivisert gutten, lekt med han og sagt at sylen var farlig.

Men det visste han. Og det var ikke for å være slem med hundene han gjorde det. Det var for å få en reaksjon fra faren sin. Men faren syns altså han skulle få lov å gå rundt med syl og stikke etter hundeøyne?

Bare HAN slapp å aktivisere sin egen unge.

Så barn gjør mye rart:) Uten at det nødvendigvis er vondt ment:) men han kunne jo falt over en hund med sylen i hånden? selvom han  bare truet for å få oppmerksomhet. Stakkaren.

Zapp:

Jeg tror ikke at det er de som IKKE sosialiserer hundene sine på barn, som er overforsiktige. Men motsatt.

De som sosialiserer sine valper er bevisste på hva de gjør. Og hvorfor. Og er de forsiktige. Så er det fordi de har en feeling av at det trengs:)

Så jeg tror kanskje at hovedandelen uhell skjer hos de som ikke ser noe problem. Og som nettopp tillater det meste. Fordi de har en oppfatning av at "alle bikkjer" er robuste nok og at alle unger er snille:)

Og ingen av delene er sant:)

Jeg ble uvenner med faren til min veninnes fireåring en dag han hadde med sønnen sin til oss, for å få hjelp av samboeren min til noe med bilen sin.

Den lille gutten var værdens søteste. Både når han var med moren sin. Og de gangene jeg hadde passet han.

Men sammen med faren sin var det synd på ungen. Og han higet sånn etter oppmerksomhet fra faren. At han gjorde merkelige ting.

Han hadde katter hjemme og var forsåvidt vant til mine dyr.

Men faren var opptatt med bilen og av-viste et hvert forsøk på kontakt fra sønnen sin. Jeg var ikke bedt om å passe han:) så jeg satt ute og leste avisen og drakk kaffe da jeg så at gutten gikk i værktøykassa og tok opp en syl. SE pappa, jeg tar DEN jeg.......ingen reaksjon.

Rindt han gikk tre hunder og katten min.

Og jeg så i øyekroken at fireåringen begynte "jakte" på hundene. MED sylen. Mens han skottet bort på faren sin (se da pappa) men faren gadd ikke se. Og jeg bad om å få sylen og la den i vindusposten der den var utenfor rekkevidden. Gutten til pappa, og pappan tar NED sylen og gir den til gutten og går. Hvorpå jeg tar sylen fra han:) og legger den høyt igjen. Paapppa....og en sint far kommer til meg å forsøker KJEFTE. Fordi jeg har hindret fireåringen i å gå rundt med en syl, og stikke etter hundeøynene.

Hvorpå jeg sier til faren: den sylen er konfiskert. Og du kan få den tilbake når du skal dra.

Han mistet haken et øyeblikk:) før  han gikk tilbake til mekkingen sin igjen:)

Så jeg kunne selvfølgelig i stedet ha aktivisert gutten, lekt med han og sagt at sylen var farlig.

Men det visste han. Og det var ikke for å være slem med hundene han gjorde det. Det var for å få en reaksjon fra faren sin. Men faren syns altså han skulle få lov å gå rundt med syl og stikke etter hundeøyne?

Bare HAN slapp å aktivisere sin egen unge.

Så barn gjør mye rart:) Uten at det nødvendigvis er vondt ment:) men han kunne jo falt over en hund med sylen i hånden? selvom han  bare truet for å få oppmerksomhet. Stakkaren.

Vel..nå er jo den historien din veldig trist. Og forhåpentligvis ikke noe som er dagligdags-) Jeg er ikke så naiv at jeg tror at alle hunder er robuste og dermed tåler alt fra barn. Men derimot tror jeg at man har et ansvar for og ikke krisemaksinere barn/hund. Vi lever i et samfunn der stadig flere skaffer seg hund. Vi lever også i et samfunn der den minste ting fra bikkjene skal overanalyseres.Vi skal holde bikkjene våre fraskilt fra fremmede barn. Fra fremmede hunder etc. Jeg bare spør: hvordan skal dette ende? Til slutt.?

jeg velger å tro at de aller fleste vil ha en hund som takler barn. Andres barn. Jeg velger også å tro at de fleste vil ha en hund som kan omgåes andre hunder. Uten og eskalere. Men...DET er det som OFTES vi mennesker som kan gjøre noe med. Og jeg sier: som OFTEST.

Jeg kjenner en liten følelse av at alt for mange hunde-eiere overbeskytter bikkjene sine i dag. Fra de er på valpestadiet. Mulig jeg tar feil.Men etter å ha vært her inne en stund,samt opplevd det i virkeligheten,så blir jeg litt småskremt.

Skal man virkelig gå rundt og tro at bikkjene våre er noen monstre? I så fall,så blir hundeholdet utrolig slitsomt. Ikke bare for eier,men for hund også.

Tammymor:

 

 

Jeg kjenner en liten følelse av at alt for mange hunde-eiere overbeskytter bikkjene sine i dag. Fra de er på valpestadiet. Mulig jeg tar feil.Men etter å ha vært her inne en stund,samt opplevd det i virkeligheten,så blir jeg litt småskremt.

Skal man virkelig gå rundt og tro at bikkjene våre er noen monstre? I så fall,så blir hundeholdet utrolig slitsomt. Ikke bare for eier,men for hund også.

Er jo egentlig enig med deg i at vi ikke ønsker oss hysteriske, kunstige tilstander. Men toleransen for vanlig hundeadferd er jo så lav, at man må ta flere forhondsregler enn godt er. Problemet er jo at det du og jeg kan synes er helt ok, synes andre er fryktelig skremmende.

Hadde med dvergscnauzern jeg hadde før på en speideravslutning med dattern. Fikk beskjed av en mor å holde hunden unna barnet hennes. Det respekterte jeg selvfølgelig, og spurte om han hadde hatt noen negative opplevelser med hunder. Ja, han hadde opplevd å bli bjeffa opp i ansiktet en gang..... Så det var altså grunnen for langvarig hundefobi. :/

Er vel ikke så rart man blir overhysterisk ifht barn når fedre på bussen kaster seg på gulvet for å beskytte 2 åringen fordi hunden vendte hodet i sånn ca samme retning som vognen...

Er vel ikke så rart man blir overhysterisk ifht barn når fedre på bussen kaster seg på gulvet for å beskytte 2 åringen fordi hunden vendte hodet i sånn ca samme retning som vognen...

Amatør.:

 

Tammymor:

 

 

 

Jeg kjenner en liten følelse av at alt for mange hunde-eiere overbeskytter bikkjene sine i dag. Fra de er på valpestadiet. Mulig jeg tar feil.Men etter å ha vært her inne en stund,samt opplevd det i virkeligheten,så blir jeg litt småskremt.

Skal man virkelig gå rundt og tro at bikkjene våre er noen monstre? I så fall,så blir hundeholdet utrolig slitsomt. Ikke bare for eier,men for hund også.

 

 

Er jo egentlig enig med deg i at vi ikke ønsker oss hysteriske, kunstige tilstander. Men toleransen for vanlig hundeadferd er jo så lav, at man må ta flere forhondsregler enn godt er. Problemet er jo at det du og jeg kan synes er helt ok, synes andre er fryktelig skremmende.

Hadde med dvergscnauzern jeg hadde før på en speideravslutning med dattern. Fikk beskjed av en mor å holde hunden unna barnet hennes. Det respekterte jeg selvfølgelig, og spurte om han hadde hatt noen negative opplevelser med hunder. Ja, han hadde opplevd å bli bjeffa opp i ansiktet en gang..... Så det var altså grunnen for langvarig hundefobi. :/

 

Huff. Og bli bjeffet opp i ansiktet kan nok for mange være skremmende nok. Desverre. Og at de dermed kan få et lanvarig hundefobi. Jeg forstår det og aksepter det. I alle fall fra de som ikke har hund eller har kjennskap til de. Men det var ikke DE jeg mente i utgangspunket-) Det var heller de som har hund/valp selv. Og som burde sette seg inn i hundespråket og evt skjønne at en hund trenger og føle mestring. Både i relasjon til andre hunder,til barn etc. Men er enig med deg,toleransen for våre firbente er lav. I dagens samfunn. Det som skremmer meg mest er den negative holdningen for våre firbente fra de som selv er hunde-eiere.

Men nå skal jeg ikke dvele mere med det...jeg skjønner at alt ikke bare er svart/hvitt. Men jeg tror nok at mange kan ta et tak selv i sitt eget hundehold. Fra dag EN når de skaffer seg en valp.

Tammymor:

 

jeg velger å tro at de aller fleste vil ha en hund som takler barn. Andres barn. Jeg velger også å tro at de fleste vil ha en hund som kan omgåes andre hunder. Uten og eskalere. Men...DET er det som OFTES vi mennesker som kan gjøre noe med. Og jeg sier: som OFTEST.

Og hunder i mellom - det går jo greit selv om kjemien ikke alltid er den beste. Men endel hundeeiere kan ikke akseptere at alt ikke er 100% kardemommeby. Hunder skal ikke lage lyd, de skal ikke ha en diskusjon seg i mellom eller leke litt røft. Uæææ, det er farlig det. Dermed blir det til at vi som har hunder av en viss størrelse blir litt overbeskyttende, fordi vi gidder ikke all denne dårlig skjulte engstelsen over helt vanlig og grei hundeadferd. 

Fluehjerne:

Er vel ikke så rart man blir overhysterisk ifht barn når fedre på bussen kaster seg på gulvet for å beskytte 2 åringen fordi hunden vendte hodet i sånn ca samme retning som vognen...

Da er det jo ikke DU som burde være hysterisk.. da er det jo barnefaren som er det.. Og han om det!  Stakkars barn som går i en dårlig "skole" .

Zapp:Nja litt lik situasjon som hos trådstarter;) Ungene ringte på lurte på om hun kom ut om hun ikke var i hagen.hun trivdes godt ute når det var fint vær da gikk jo bare "halve gata" i hagen til hun uten ringe på døra.

Så jeg ut var det plustelig masse unger der.;)

Tammymor:

 

Fluehjerne:

 

Er vel ikke så rart man blir overhysterisk ifht barn når fedre på bussen kaster seg på gulvet for å beskytte 2 åringen fordi hunden vendte hodet i sånn ca samme retning som vognen...

 

 

Da er det jo ikke DU som burde være hysterisk.. da er det jo barnefaren som er det.. Og han om det!  Stakkars barn som går i en dårlig "skole" .

Det er dessverre en del folk som er redd hund og gjør alt de kan for at barna skal få den samme irrasjonelle frykten.

Jeg vil derfor gjerne fortelle om i går, en helt motsatt erfaring.

Kona til en kompis er fra et land med flere løshunder enn her, og er livredd for hunder.. Hun har møtt mine en gang tidligere, det samme har en av de tre ungene.

I går møttes vi i en park, og satt der og pratet mens ungene lekte.. Til slutt ble ungene slitne og kom bort til oss, da lå hundene der og rullet seg i gresset.

Den minste ungen på under et år er livredd hunder, de to eldre gutta på drøyt 2 og 6 år er bare veldig redd og følger nøye med på alt hundene gjør.

Den som er mest redd er nok moren til ungene..

Men hun VET at hun må gjøre det hun kan for at ikke ungene skal utvikle en for sterk frykt, så hun oppmuntrer de til å klappe hundene, og hun klapper de selv.

Etter en times tid gikk jeg og hundene, og ungene forsøkte alle triks i boka for å få oss til å bli litt til.. Den minste var ikke like keen på å hilse på hundene, men var nå ikke livredd i det minste.. De to større ungene var veldig klare for å kose mer med hundene :)

men blir det ikke en noe annen scenario å la valpen/unghunden leke løs alene med unger ute?

Jeg er helt trygg  på valpen min fri og i langline ute blant unger & folk &dyr når jeg er med, men tør neppe å gå ifra henne løs når ungene i gata leker bak i hagen min alene... I tilfelle hun får hopperaptus igjen og naboens barn er svært redde for hunder. 

Pan:

Det er dessverre en del folk som er redd hund og gjør alt de kan for at barna skal få den samme irrasjonelle frykten.

Lillesøstra mi på 8 har to venninner som er livredd hundar. Ho eine er redd berre fordi ho er redd. Ho er redd alle dyr. Ho andre er redd fordi mora er redd. Hadde ein episode her i vår med ho sistnevnte og mora.

Lillesøstra mi skulle feire 8års-dagen sin, og mora til den eine jenta hadde sendt melding til mamma om at vi måtte ha Luna i band når dei kom. Aller helst skulle ikkje bikkja vere i huset. Hunden eg nevner er ein liten bichon havanais som kun bjeffar og blir litt overivrig når det kjem folk. Ellers er ho snill som dagen er lang.

Jentene kom, ein etter ein. Så kom til slutt ho som var så fryktelig redde hundar. Alle jentene skriker at no må eg passe på Luna, for no kjem ho som er så redd hund.
Eg tar band på Luna, og vi går ut for å hilse. Luna er heilt vill og drar i bandet, så eg løftar ho opp og går ned til bilen. Mamma og søstra mi og alle dei andre jentene kjem også. Mora til jenta ser kjempeskeptisk ut når ho ser at hunden er her. Jenta ser ikkje fullt så skeptisk ut og er på veg bort til meg og Luna i det mora stoppar henne. Eg får med meg at ho seier til ho at ho må ikkje klappe hunden.

Litt seinare på dagen går eg ein tur med Luna for å roe ho ned og få ho vekk frå alle barna. På turen er vi innom butikken for å kjøpe litt hundekjeks. Når vi kjem heim blir barna kjempeglade og vil gi Luna hundekjeks. Eg lar dei sjølvsagt få lov til det. Det som er overraskande her er at dei to jentene som er redde hundar faktisk kjem ned til oss og vil både gi kjeks og holde i bandet! Ho som ikkje er fullt så redd ser ikkje lenger ut til å vere redd. Ho som visstnok skulle vere livredd kjem og set seg ned attmed meg og begynner å stryke ho på hovudet og på ryggen. Ikkje farleg i det heile tatt!

Det er faren som kjem og hentar ho, så seier ei av dei andre jentene at ho var no ikkje redd for hunden! Så seier jenta stolt til faren sin at ho hadde klappa Luna! Så seier faren at "Ja, det er nok eigentleg berre mora som er redd for hundar..."

Kjenner faktisk veldig mange som er redde for hund berre fordi mora er det. Synest slikt er trist... Ein får jo så mykje glede av ein hund!

Tammymor:

 

Fluehjerne:

 

Er vel ikke så rart man blir overhysterisk ifht barn når fedre på bussen kaster seg på gulvet for å beskytte 2 åringen fordi hunden vendte hodet i sånn ca samme retning som vognen...

 

 

Da er det jo ikke DU som burde være hysterisk.. da er det jo barnefaren som er det.. Og han om det!  Stakkars barn som går i en dårlig "skole" .

Det er eiers ansvar så ja du må si ifra. Må påpeke at jeg liker ikke barn som er alene med hunder da mange av de elsker å tøye hundens grense når ingen voksne ser på. Hunden min ble sparket i hode av en guttegjeng som gikk forbi da den var hvalp engang. Nok ett eksempel for å være var når det gjelder barn. Personlig stoler jeg ikke på unger.

cain:

Det er eiers ansvar så ja du må si ifra. Må påpeke at jeg liker ikke barn som er alene med hunder da mange av de elsker å tøye hundens grense når ingen voksne ser på. Hunden min ble sparket i hode av en guttegjeng som gikk forbi da den var hvalp engang. Nok ett eksempel for å være var når det gjelder barn. Personlig stoler jeg ikke på unger.

Trist å lese  Det finnes så mange herlige barn og de har de mest utrulige egenskaper! Ja det finnes de som skal "tøffe" seg og de som en kan føle er veldig "energiske" spesiellt runt hunder. Men barn er bare små voksne under utvikling, husk det! Dagens barn er morgendagens ledere, er det ikke det det heter? Klart at en ikke skal la barna være uten oppsyn sammen med hunder, spesiellt de som ikke er vant ved hunder/barn av begge deler. Men det finnes så mange underbare barn!

LoveHaven:

cain:

Det er eiers ansvar så ja du må si ifra. Må påpeke at jeg liker ikke barn som er alene med hunder da mange av de elsker å tøye hundens grense når ingen voksne ser på. Hunden min ble sparket i hode av en guttegjeng som gikk forbi da den var hvalp engang. Nok ett eksempel for å være var når det gjelder barn. Personlig stoler jeg ikke på unger.

 

 

Trist å lese  Det finnes så mange herlige barn og de har de mest utrulige egenskaper! Ja det finnes de som skal "tøffe" seg og de som en kan føle er veldig "energiske" spesiellt runt hunder. Men barn er bare små voksne under utvikling, husk det! Dagens barn er morgendagens ledere, er det ikke det det heter? Klart at en ikke skal la barna være uten oppsyn sammen med hunder, spesiellt de som ikke er vant ved hunder/barn av begge deler. Men det finnes så mange underbare barn!

Det holder ikke med en liker, for dette er bra, sant og viktig å huske på. Akkurat som det finnes uttallige hunder som ikke biter, så finnes det uttallige barn som er flinke og snille rundt hunder og dyr.

Personlig blir jeg litt av av å lese om klagingen om mennesker som ikke forstår og bryr seg om hund, og så sitter det ett lass av forumdeltagere her samtidig og klager over små barn og dems adferd og språk.

Det blir det samme, og begge deler er like teit. Både hunder og små barn har forskjellig språk ift. oss, som voksene eller som ungdom. Og det er våres ansvar å bruke denne "fordelen" vi har på en fornuftig måte.

ÄngebråtensSnickers:

 

Kjenner faktisk veldig mange som er redde for hund berre fordi mora er det. Synest slikt er trist... Ein får jo så mykje glede av ein hund!

En tankevekkende historie du kom med der, for det er faktisk veldig, veldig sant :-)

Mange ukyndige foreldre overfører sin redsel for hunder til barna, og nærmest pålegger dem å være redde. Helt uten grunn, barna har aldri hatt et negativt (eller positivt...) møte med hund, men de er liksom "redde" fordi foreldrene (en eller begge) sier det.

Tammymor:

Ja...å sånn går du dagan på Canis.no..for alt i verden,ikke la bikkjene få hilse/leke med barn...er jammen meg ikke rart våre firbente eskalerer i møte med barns lek og hilsen..Takket være overbeskyttende eiere!!

Når en vet hvor lett det er å få avlivet en hund på grunn av uhell med fremmede barn, så synes jeg dette er en skikkelig ekkel kommentar.

Bellabob:

Tammymor:

Ja...å sånn går du dagan på Canis.no..for alt i verden,ikke la bikkjene få hilse/leke med barn...er jammen meg ikke rart våre firbente eskalerer i møte med barns lek og hilsen..Takket være overbeskyttende eiere!!

 

Når en vet hvor lett det er å få avlivet en hund på grunn av uhell med fremmede barn, så synes jeg dette er en skikkelig ekkel kommentar.

Når en vet hvor enkelt det er å få en hund til å være redd eller skeptisk til barnets språk, så synes jeg det er ekkelt at man ikke våger å se på løsningene.

Det er vi som eiere som er verktøyet, tross alt.

ralfdog:Det er vi som eiere som er verktøyet, tross alt.

Ikke når vi ikke er til stede.  Det er det trådstarter skriver om, og som blir møtt med spydigheter.

Bellabob:

ralfdog:Det er vi som eiere som er verktøyet, tross alt.

Ikke når vi ikke er til stede.  Det er det trådstarter skriver om, og som blir møtt med spydigheter.

Du skjønte helt sikkert at jeg mente at når vi er til stedet selvom trådstarter skriver om noe annet.

ralfdog:

Bellabob:

ralfdog:Det er vi som eiere som er verktøyet, tross alt.

Ikke når vi ikke er til stede.  Det er det trådstarter skriver om, og som blir møtt med spydigheter.

 

Du skjønte helt sikkert at jeg mente at når vi er til stedet selvom trådstarter skriver om noe annet.

Hvordan skulle jeg gjette at du snakker om noe annet enn det jeg snakker om, når du siterer meg?

Bellabob:

ralfdog:

Bellabob:

ralfdog:Det er vi som eiere som er verktøyet, tross alt.

Ikke når vi ikke er til stede.  Det er det trådstarter skriver om, og som blir møtt med spydigheter.

 

Du skjønte helt sikkert at jeg mente at når vi er til stedet selvom trådstarter skriver om noe annet.

 

Hvordan skulle jeg gjette at du snakker om noe annet enn det jeg snakker om, når du siterer meg?

Hvis du tok deg tid til å lese alt jeg skrev til deg, så vil jeg tro det var opplagt at jeg hadde sporet noe av akkurat det trådstarter skriver om.

Jeg kan da umulig være ett verktøy for barn og hund hvis jeg ikke er der.

Tammymor:

 

Zapp:

 

Nei, det gjør jeg ikke. Valper spes. og hunder generellt skal aldri være ALENE med barn. Spesiellt ikke andres fremmede barn.

Hva man gjør i heimen med egen hund og egne barn blir noe helt annet.

Og har jeg aldri hatt problemer med å snu ryggen til i blandt.

Men det gjør man ikke med andres unger. Enten hunden er liten som her, og sånnsett offeret. Eller som eposoden hos meg, der treåringen var for liten:) i forhold til hunden. Og fikk panikk.

Stødige hunder som min var taklet unger i full panikk som hylskrek og slo og sparket vilt rundt seg.

Men slettes ikke alle unghunder reagerer riktig på sånnt:)

 

 

Og hadde nå alle hunder/valper fått lov til og hilse på andre fremmede barn,under oppsyn,så hadde kanksje mange hunder fått en mere avslappet holdning i slike settinger. Og ikke minst,så hadde kanksje flere av dagen hunder blitt mindre hysteriske...og stødigere. ! Jeg blir så drita lei av denne holdningen som florerer her inne vedr barn og hund. Som om det er den største fare for begge parter. Hunder som for alt i verden skal skånes for både barn og andre artsfrender, Jammen meg ikke rat at bikkjene blir noen asosiale engestelige vrak!!

Jeg ville hvertfall ikke tatt noen slike sjanser med min hund. Man kan aldri vite hva barn kan finne på uten oppsyn (hunden også for den sak skyld) Selv den stødigste hund kan reagerere i slike situasjoner der den føler seg presset, og barn vil ikke klare å lese signalene hunden sender ut, for hunden så er eneste utvei å bruke tenner og det kan være nok til en anmeldelse, hunden kan heller ikke alltid lese kroppspråket til barn. Var jo den saken for en stund siden der en hund sto bundet i hagen og en liten gutt gikk bort for å hilse på den, hunden ble glad og hoppet opp på han som førte til at gutten falt bakover og fikk en flenge, det var så vidt hunden ikke ble avlivet etter flere måneder hos politiet. Kall meg gjerne overhysterisk, men jeg liker å ha full kontroll når det kommer til barn og hund, og likevel er han langt fra et asosialt engstelig vrak...