Remington:
Kanskje det er alt for få av typen Marring? Kanskje norske hundeeiere trenger å få svingt pisken over seg og sitt hundehold. For de som har et ansvarlig hundehold burde ikke slike utalelelser vekke særlige reaksjoner. Av 600 000 hunder i Norge, hvor mange aktive, engasjerte hundefolk er det blant disse. 15-20% ? Resten er mennesker som bare " har" hund og som hverken leser hundeblad eller er på humdeforum. Ser jo at de siste dagers debatter så er det svært mange som finner stadig unnskyldninger for både hunder og hundeeiere, og at nærmest offrene kan bortimot takke seg selv for at de ble bitt. Og at det er menneskene uten hund som bør lære seg hundespråk og kunnskap om hunder, og at det er svært sjeldent at det er humd/eier som er den skyldige. Påstår slettes ikke at alle er i denne kategorien, men for meg blir det allt for mye analyse som alltid går i hunden favør. Kanskje forumet hadde hatt godt av å ha flere som ikke alltid setter hunden foran riktig alt.

Jeg synes absolutt at det er flott at noen svinger pisken. Hva påstanden om 5.000 hundebitt i året har med det å gjøre forstår jeg derimot ikke. 

Normanna:Vel, det var vel ingen som tvang ham til å nevne antall uansett. Det tallet er misvisende. Det tallet sier ingenting om dårlig hundehold, farlige hunder eller uegnede eiere. Derfor er det ikke særlig relevant. Han kunne sagt noe om at de fleste skader hunder påfører mennesker er uhell og ikke alvorlig, at det er små rifter og sår som oppstår i lek og samhandling. Men -  at dessverre skjer det - heldigivs sjeldent, men likevel - alvorlige hendelser som vitner om ukyndige eiere og hundehold vi ikke ønsker oss. Og at DET må vi gjøre noe med.

Det er lett å kritisere andre, men jeg synes altså at skal man kommentere en sak som den i Mandal eller Sande, så er det å nevne 5.000 hundebitt ikke særlig relevant. Ganske enkelt fordi 90% av dem vil vi fortsatt ha selv om alle hundehold blir tilnærmet eksemplariske, så fremt vi ikke krever å fjerne tennene på bikkjene.

Ja, man bør fokusere på eierne, som etter mitt syn er skyld i det aller meste av uheldig hundehold med påfølgende "episoder".  Men når man snakker om problemhunder, da er det plutselig ikke hundeeiers skyld....  Dette henger ikke helt sammen synes jeg.  Riktignok finnes det naturligvis en del dårlig avl, mangelfull preging og sosialisering m.m. fra oppdretters side, men likevel....

Eier har meget stor innvirkning på hundens atferd.

jarvi:Ja, man bør fokusere på eierne, som etter mitt syn er skyld i det aller meste av uheldig hundehold med påfølgende "episoder".  Men når man snakker om problemhunder, da er det plutselig ikke hundeeiers skyld....  Dette henger ikke helt sammen synes jeg. 

Riktignok finnes det naturligvis en del dårlig avl, mangelfull preging og sosialisering m.m. fra oppdretters side, men likevel....

Eier har meget stor innvirkniong på hundens atferd.

syvendefar:

 

Riktignok finnes det naturligvis en del dårlig avl, mangelfull preging og sosialisering m.m. fra oppdretters side, men likevel....

 

Eier har meget stor innvirkniong på hundens atferd.

Selvfølgelig, men etter min mening kan man ikke alltid skylde på eier som det skjer uheldige episoder eller alvorlige hendelser som man skulle vært foruten.

 

Tror at noen snart skal bli enig med seg selv når det gjelder eiers innvirkning på hundens atferd.  Det er alltid et samspill mellom en genetisk disposisjon, og miljøet.  Man kan ikke i der ene øyeblikket hevde at eier er sjelden skyld i hunders atferdsproblemer, for så i neste øyeblikk skylde på eier når ting går galt.

Godt å høre at de fleste vedkjenner seg at hunder som går over streken ikke er et raseavhengig problem. Rasespørsmålet er dessuten en feilslått politikk. Mennesket er problemet.

Med anslagsvis 5000 bitt i året hvorav bare store tøffe eller muskuløse hunder blir slått opp i media, da som kamphunder,...og at media ikke finner interesse i bitt fra cocker Spanieler, Retrievere, fuglehunder, eller nasjonens stolthet...tjenestehundene,.....så kommer man fortsatt til å kjempe en urettferdig kamp.

Skjønner ikke folk at dett blir helt feil? Jo, vi som er på nett når det gjelder hund, men ikke folket generelt. Pressen er mektig. Den allmenne "stokkdumme" Nordmann svelger alt rått!!!

´At man ser fler og fler raser blir klassifisert som kamphunder i mangel på amstaffer, så er det naturlig at terskelen stadig flyttes. Man må jo forsvare hundeloven, og media skriver aldri om hunder bortsett fra når de kan "spytte" ordet kamphund inn i en artikkel. Det selger. Søppelpresse er en mild karakter.

Marring sier hva som er rett. Det er et eierproblem. Ikke et raseproblem,

jarvi:

Tror at noen snart skal bli enig med seg selv når det gjelder eiers innvirkning på hundens atferd.  Det er alltid et samspill mellom en genetisk disposisjon, og miljøet.  Man kan ikke i der ene øyeblikket hevde at eier er sjelden skyld i hunders atferdsproblemer, for så i neste øyeblikk skylde på eier når ting går galt.

Selvsagt kan man det. Man kan ha en hund med adferdsproblematikk som trenger at eier tar ansvar og sørger for at omgivelsene og hunden har det bra. Tar ikke eier det ansvaret på alvor så er det eier som virkelig er problemet i forhold til samfunnet, selv om det fysiske problemet er hunden. Men det er jo her vår evne til metatenkning og konsekvensberegning kommer inn og blir fryktelig viktig.

Det er vårt ansvar som hundeeier at  hunden vår fungerer i samfunnet vi lever i. Med eller uten adferdsproblematikk.

Bergljot:

 

Det er vårt ansvar som hundeeier at  hunden vår fungerer i samfunnet vi lever i. Med eller uten adferdsproblematikk.

Det er jeg helt enig i, og jeg vil ikke bo i et samfunn hvor det er nulltoleranse for at hunder kan ha sine issues - så lenge eieren tar hensyn til det, noe jeg tror de aller fleste gjør. :)

Normanna:

syvendefar:

 

Riktignok finnes det naturligvis en del dårlig avl, mangelfull preging og sosialisering m.m. fra oppdretters side, men likevel....

 

Eier har meget stor innvirkniong på hundens atferd.

Selvfølgelig, men etter min mening kan man ikke alltid skylde på eier som det skjer uheldige episoder eller alvorlige hendelser som man skulle vært foruten.

 

Det man ev. kan skylde på eier er at eier ikke tar høyde for hva som bor i hunden sin. Det være seg rasemessige egenskaper eller sk uønsket adferd. Tas det høyde for dette, dvs at man sørger for nødvendig kontroll, så er slike egenskaper ikke noe problem. 

Enig, Men alle kan skaffe seg hund.  Det er ikke noe krav om kunnskap.  Hvordan skal de da vite hva de skal ta høyde for? 

xerxes:

  Det er et eierproblem. Ikke et raseproblem,

 

Jeg er enig i at dette først og fremst er et eier problem.  Jeg er uenig i de som hevder at diverse problemhunder sjelden skyldes eier.  Jeg mener tvert i mot, altså at problematferd ofte skyldes eier.

Men man kommer heller ikke utenom det faktum at det er stor forskjell i den genetiske disposisjonen hos rasene.  Jeg mener det er uhyre liten sjanse for at f eks en setter, en Dunker, en Lagotto etc. etc., hadde kunnet utført det som hundene i Mandal - saken har gjort.  Eller at disse rasene hadde drept en annen hund.  Såpass ærlige mener jeg at hundefolk må være.

Det handler om eiere og det handler om gemytt. 

jarvi:

xerxes:

  Det er et eierproblem. Ikke et raseproblem,

 

Jeg er enig i at dette først og fremst er et eier problem.  Jeg er uenig i de som hevder at diverse problemhunder sjelden skyldes eier.  Jeg mener tvert i mot, altså at problematferd ofte skyldes eier.

Men man kommer heller ikke utenom det faktum at det er stor forskjell i den genetiske disposisjonen hos rasene.  Jeg mener det er uhyre liten sjanse for at f eks en setter, en Dunker, en Lagotto etc. etc., hadde kunnet utført det som hundene i Mandal - saken har gjort.  Eller at disse rasene hadde drept en annen hund.  Såpass ærlige mener jeg at hundefolk må være.

Jeg er ikke sånn helt enig med deg, men ja, jeg ser godt at det er mange raser som har mer potensiale for å skade enn andre. Og større sjanse for å havne i "trøbbel" pga en del raseegenskaper som er fremelsket. Men det betyr ikke at de er farlige. Og det er store individuelle forskjeller. Oppdrett får jo her store konsekvenser om det slår feil, f.eks. Oppdrettere har et stort ansvar med å finne gode hjem til hunder som krever litt mer enn menigmannen kan tilby osv. Mest av alt er det et viktig ansvar at eier vet hva som bor i sine hunder og sørger for at de fungerer i miljø de ferdes i.

Ellers:

Jeg synes ikke at storsamfunnet skal ha ansvar for at privateide hunder fungerer, det er fortsatt eiers ansvar. Men jeg synes likevel at grunnleggende kunnskap for de fleste er et skritt i riktig retning mot et mer velfungerende samfunn. Man lærer jo grunnleggende trafikkregler i skolen, selv om man forventer at bilistene tar hensyn. Hundene er her for å bli, det er vel heller ikke sannsynlig at det blir færre av dem. Man skal forvente at hundeeiere tar ansvar for sine hunder, men samtidig er det etter mitt syn kun et gode om flere har større kunnskap om hunder. Grunnleggende kunnskap i tidlig alder kan forebygge utvikling av hunderedsel og fobier. Kunnskap har stort sett positive bivirkninger. :-)

jarvi:

 

xerxes:

 

  Det er et eierproblem. Ikke et raseproblem,

 

 

 

Jeg er enig i at dette først og fremst er et eier problem.  Jeg er uenig i de som hevder at diverse problemhunder sjelden skyldes eier.  Jeg mener tvert i mot, altså at problematferd ofte skyldes eier.

Men man kommer heller ikke utenom det faktum at det er stor forskjell i den genetiske disposisjonen hos rasene.  Jeg mener det er uhyre liten sjanse for at f eks en setter, en Dunker, en Lagotto etc. etc., hadde kunnet utført det som hundene i Mandal - saken har gjort.  Eller at disse rasene hadde drept en annen hund.  Såpass ærlige mener jeg at hundefolk må være.

Nå er det mange som har hund og hundeatferd som profesjon som også mener det jeg skriver; altså at de fleste problemer skyldes eier.

jarvi:

Nå er det mange som har hund og hundeatferd som profesjon som også mener det jeg skriver; altså at de fleste problemer skyldes eier.

Normanna:

jarvi:Nå er det mange som har hund og hundeatferd som profesjon som også mener det jeg skriver; altså at de fleste problemer skyldes eier.

Det er meget mulig. Men jeg har ikke lest det.

F eks er det kjent at det forekommer flere tilfeller av separasjonsangst hos Engelsk Setter enn mange andre raser. Separasjonsangst er arvelig og rasemessig betinget og noe som eieren kan lite for. Separasjonsangst vanskelig å kurere annet enn gjennom selektiv avl. En bekjent av meg som hadde en ES som bokstavelig talt bet i stykker alt den kom over av dørstokker, gulvlister, bord og stolbein valgte å bure hunden inne mens eieren var borte. Det fjernet symptomet men ikke årsaken.

Cocker spaniel er kjent for arvelig aggressjon, i eierkretser kalt Cocker Rage Syndrome. Her til lands kan CRS tilbakeføres til en import av to røde cockere fra USA. Det er kjent at røde Cockere har mer av CRS enn svarte, og svarte har mer av CRS enn flerfargede Cockere. At Cockere er arvelig belastet er ikke noe som eieren kan for, men i en viss grad kan styre v h a kontroll.

Endel småhundraser er både arvelig aggressive og utfordrer andre raser ved sin oppførsel. Dette er heller ikke et eierskapt eller miljøskapt problem men en utfordring for de som avler slike raser.

Andre hunders avvikende atferd kan skyldes prenatalt stress hos moren og andre igjen av medfødte eller (selv)påførte fysiske defekter.

I det hele tatt er det et utall av avvikende atferd som ikke kan tilbakeføres til eller skyldes eier og/eller miljø.

syvendefar:

 

 SeparasjonsangI det hele tatt er det et utall av avvikende atferd som ikke kan tilbakeføres til eller skyldes eier og/eller miljø.

En annen historie jeg husker er en bok jeg leste om hunder som utagerer mot andre hunder. Husker i farten verken forfatter eller tittel, men det er en av de kjente instruktørene (type Pryoer el. lignende). Hun hadde - som erfaren instruktør og hundemenneske - hatt flere hunder og helt ut av det blå begynte hund nr ørten å utagere mot andre hunder. Kraftig og voldsomt. Og hun måtte lære seg nye tenknikker og metoder for å få bukt med dette. Hun hadde ingen forklaring på hvor utageringen kom fra. Er det da naturlig å si at dette er en uønsked adferd som skyldes eier? Når en erfaren og dyktig hundeinstruktør verken så det komme eller greide å forebygge?

Nå fikk hun vel bukt med det - og der tenker jeg at man kan snakke om eiers "skyld". F.eks at det sikkert finnes flinke folk som relativt greit får bukt med slike ting ved å sette inn riktige tiltak, mens vi andre, som er litt mer gjennomsnitlige av oss, ikke fullt ut makter å komme helt i mål uansett hvor mye vi jobber. Men kan man da si at det er eiers "skyld"? 

syvendefar:

Normanna:

jarvi:Nå er det mange som har hund og hundeatferd som profesjon som også mener det jeg skriver; altså at de fleste problemer skyldes eier.

Det er meget mulig. Men jeg har ikke lest det.

Jeg har heller ikke lest det men to "atferdsmennesker" (Lars Felt/Gry Løberg) som jeg har vært på seminar hos mener at det er mer komplisert enn som så.

F eks er det kjent at det forekommer flere tilfeller av separasjonsangst hos Engelsk Setter enn mange andre raser. Separasjonsangst er arvelig og rasemessig betinget og noe som eieren kan lite for. Separasjonsangst vanskelig å kurere annet enn gjennom selektiv avl. En bekjent av meg som hadde en ES som bokstavelig talt bet i stykker alt den kom over av dørstokker, gulvlister, bord og stolbein valgte å bure hunden inne mens eieren var borte. Det fjernet symptomet men ikke årsaken.

Cocker spaniel er kjent for arvelig aggressjon, i eierkretser kalt Cocker Rage Syndrome. Her til lands kan CRS tilbakeføres til en import av to røde cockere fra USA. Det er kjent at røde Cockere har mer av CRS enn svarte, og svarte har mer av CRS enn flerfargede Cockere. At Cockere er arvelig belastet er ikke noe som eieren kan for, men i en viss grad kan styre v h a kontroll.

Endel småhundraser er både arvelig aggressive og utfordrer andre raser ved sin oppførsel. Dette er heller ikke et eierskapt eller miljøskapt problem men en utfordring for de som avler slike raser.

Andre hunders avvikende atferd kan skyldes prenatalt stress hos moren og andre igjen av medfødte eller (selv)påførte fysiske defekter.

I det hele tatt er det et utall av avvikende atferd som ikke kan tilbakeføres til eller skyldes eier og/eller miljø.

Nå har Lars Feldt uttalt bl.a.  i et intervju at minst 80 % av problemene skyldes eier.  Også f eks Vegard Nordby og Geir Thunes sier det samme, og dette er tross alt folk som jobber med dette som profesjon, og ikke bare gjengir diverse undersøkelser.  Jeg har faktisk bare lest om en person som stadig hevder at eier sjelden er skyld i hunders atferdsproblemer.  Når det gjelder Løberg så har jo hun skrevet en artikkel som er svært selvmotsigende.  Hun lister bl.a.  opp en hel rekke årsaker til problematferd som nettopp skyldes eier, for så å konkludere med at eier sjelden er skyld i hunders atferdsproblemer. 

Bl.a. dette:  Noen eiere har oftere hunder med atferdsproblemer enn andre, mangel på kontroll og forutsigbarhet, tilknytning, mangelfull lydighetstrening, manglende aktivisering, liten erfaring som hundeeier, eier bruker lite tid sammen med hunden, hundeeiers erfaring påvirker hundens personlighet, hundeeiers personlighet kan påvirke hundens atferd.  Tidligere fokuserte man på å endre hundens atferd, nå mener man det er viktigere å endre eiers atferd. (osv).

Nå er det jo slik at atferd er genetisk betinget.  Dette fordi atferden ikke kan utvikles uten at det finnes en genetisk disposisjon for det.  Men det er heller ingen atferd som utvikles uten et passende miljø.  Atferd er altså et resultat av dyrets genetiske disposjon når, eller etter at det har blitt påvirket av miljøet.

Når det gjelder separasjonsangst hos Engelsk setter så har jeg aldri hørt at det er et større problem enn hos andre raser.  Men jeg har hørt at dette gjelder for Gordon setter.  Og akkurat det er litt interessant.  Dette fordi dette er et problem som er ukjent for erfarne GS folk.  Dette er heller ikke kjent for klubben, aktive sukessfulle oppdrettere, instruktører, styre eller andre tillittsvalgte.  Og da må man stille seg spørsmålet hvorfor?  Rasen har blitt veldig populær, og hundene selges til folk som aldri skulle hatt verken hund, eller langt mindre jakthund.  Alt for mange kjøper denne rasen uten å være klar over hva som trengs av aktivisering, lydighetstrening m.m., og da tårner problemene seg opp.

Det er jo fullt mulig at en del GS har en genetisk disposisjon for nettopp separasjonsangst. Og selvsagt kan ikke eier lastes for denne disposisjonen. Men miljøet, og eier utgjør jo en viktig del av miljøet, har jo stor innvirkning på om dette utvikler seg til å bli et problem eller ikke.  Dette er avhengig av hvordan eier tilrettelegger for å lære hunden å være alene.  Jeg vil tro at det er årsaken til at erfarne GS folk ikke er kjent med problemet. 

Hunder har jo ulike genetiske disposisjoner for mange egenskaper.  Hvorvidt dette utvikler seg i den ene eller andre retning styres i stor grad av eier.  Som du også nevner, cockerens problemer kan i et visst omfang styres via god kontroll.  Noen takler det, andre ikke.  Altså et samspill med både arv og miljøt.

Selvsagt finnes det en del dårlig avl, mangelfull sosialisering m.m., men jeg tror at man også må innse eiers store betydning for hundens atferd.

Jeg tror at mange av "problemhundene" som finnes rundt omkring egentlig er ok hunder, og i hendene på andre eiere hadde dette vært helt greie hunder.

syvendefar:

En bekjent av meg som hadde en ES som bokstavelig talt bet i stykker alt den kom over av dørstokker, gulvlister, bord og stolbein valgte å bure hunden inne mens eieren var borte. Det fjernet symptomet men ikke årsaken.

Jeg har hat ten lignende GS.  Hun gnagde på alt mulig, som du sier dørstokker, karmer og til og med midt på panelen.  Dette er såpass lenge siden at stort sett ingen hadde hørt om separasjonsangst.  Men det er mye mulig mulig at det var nettopp det hun hadde.  Uanset dette måtte løses på et eller annet vis.  Jeg satte hun på et rom hvor det var akseptabelt at ting ble ødelagt.  Men først og fremst sørget jeg for såpass stor aktivitet før hun skulle være alene at hunden sov det aller meste av tiden.  Og sakte men sikkert forsvant den uheldige atferden mer og mer, og etter en tid kunne hun fint være alene uten å ødelegge noen ting. 

Jeg sier ikke at det ikke finnes atferder som eier, og / eller miljøet slik sett er skyld i, men eiers styring, kontroll, tiltak sov. har mye å si for om dette blir et problem eller ikke.

Jeg tror det er litt viktig i denne debatten å skille mellom hunder som har et problem, og hunder som er direkte til fare for omgivelsene.. Det er mange hunder rundt omkring som ikke oppfører seg som Lassie, men som kan ha et fint liv for det med visse tilretteleggelser fra eiers ståsted. Det burde også komme fram i debatten føler jeg, så ikke befolkningen får urealistiske forventninger til hvordan en hund skal være.

Misky:

Jeg tror det er litt viktig i denne debatten å skille mellom hunder som har et problem, og hunder som er direkte til fare for omgivelsene.. Det er mange hunder rundt omkring som ikke oppfører seg som Lassie, men som kan ha et fint liv for det med visse tilretteleggelser fra eiers ståsted. Det burde også komme fram i debatten føler jeg, så ikke befolkningen får urealistiske forventninger til hvordan en hund skal være.

Ja, det har du selvsagt rett.  Poenget mitt i denne debatten er at hundefolk må innse at noen raser / hundetyper og blandinger har terskelverdier på ulike egenskaper som gjør de i stand til å utføre" farlig" handlinger.  Dette i motsetning til andre raser som slik sett utgjør et langt mindre farepotensiale.

Og ikke minst har det svært mye å si hvordan eiers handlinger og væremåte er i forhold til hundene.  Jeg er rimelig sikker på at episoden i Mandal ikke hadde skjedd hvis hundene hadde vært eid av noen andre.

Vi snakker altså om både arv og miljø. 

Synes den delen om hundeeier i Mandal var unødvendig og fryktelig stygg. Langt under beltestedet.

Bergljot:

Synes den delen om hundeeier i Mandal var unødvendig og fryktelig stygg. Langt under beltestedet.

Javel ?  Jeg synes det har relevans til diskusjonen.  Dessuten mener jeg det er viktig å ta avstand fra slike hundeeiere og hunder, fremfor å gi de støtte og sympati.

jarvi:

Bergljot:

Synes den delen om hundeeier i Mandal var unødvendig og fryktelig stygg. Langt under beltestedet.

Javel ?  Jeg synes det har relevans til diskusjonen.  Dessuten mener jeg det er viktig å ta avstand fra slike hundeeiere og hunder, fremfor å gi de støtte og sympati.

Har aldri vært tilhenger av å sette folk i bås og henge dem ut på bakgrunn av noe jeg har lest om i media. Dessuten synes jeg at alle mennesker har verdi og fortjener å behandles med en viss respekt. Jeg kan ikke tenke meg en gang hvor innforjævlig det må være for hundeeier å oppleve noe slikt.