Min hund er en hund med sosiale antenner og er venner med alle... egentlig. Men det er bare det at han "alltid" får bank. Eller om vi passerer noen så bare KLIKKER den passerende hunden på min hund. I bånd altså, dem får jo ikke hilst på hverandre...

problemet er at min hund dermed blir mer og mer asosial... ingen vil hilse på han. Og han ER virkelig omgjengelig altså, så det synd... vi får ikke lekt med f.eks nabohundene lenger.

Så nå har det gått opp et lys for meg... sliter DE ANDRE hundene med å lese han? Fordi han er litt "rar" med rynker og sånn?

Jeg ser bl.a at når basseten  min sitter å iaktar passerende hunder...så setter han seg alltid ned og kikker. Med et vennlig kroppsignal...men pga røynene/hengehuden så SER DET UT som om han stirrer. Og stirrer... frekt. Og han demper kroppen..vil ikke ha noe bråk..men da SER DET ut som om han sniker seg innpå i rein jaktmodus. Han kryper liksom sammen "feil".

Er det slik at vi med "annerledes" hunder opplever dette oftere? Er det normalt? Blir de misforstått?

Syntes det er et interessant tema

Vet ikke hvor normalt det er, men du kan jo lære inn adferd som ser litt vennligere ut? F eks "play bow" (husker ikke hva det kalles på norsk i farten) eller at han snuser på bakken? Begge deler er dempende og vennlig, og det er vanskelig for en normal, trygg hund å være aggressiv mot en hund som inviterer til lek.

Hvor gammel er hunden din ?

Ja, en del hunder kan ha problemer med å lese mine, for når de skal bort og hilse har de gjerne ørene rett opp og fram, og halen ligger høyt over ryggen og er veldig "rett på" i forhold til andre hunder. Altså typisk chihuahua :P Så mange hunder opplever dem som litt bråkjekke og som om de tror de er sjefen (noe de gjør) og liker ikke dette. I møte med andre chi er dette aldri noe problem. 

Tror heller at mi ikke er så flink til å lese andre, hun kan bli temmelig inntens og fysisk i lek, hun må stoppes ofte. Desverre har vi ingen venner som har hunder som er større enn henne, så hun kan bli litt av en mobber om hun får holde på slik, eneste hundene hun ikke bråker med er de bitte små, de er hun kjempe flink med(legger seg ned, eller overser dem totalt + hannen til venninnen min på 5 år, han er så tyderlig i språket sitt at hun respekteterer det, hun har jo kjent han siden han var valp. Og min søster sin tispe, hun er eldre og like stor, der holder hun seg unna.

Når det kommer til andre mindre tisper så kan hun stille seg opp og være brysk, men da går jeg av gårde, og hun trasker etter. Gidder ikke å være der som en støtte når hun skal bølle.

Enda ikke lagd noe bråk, men må passe litt ekstra på så ikke hun skal få lov til å mobbe mindre hunder med sine kg.

Ellers så er det bare en kommando så gir hun seg, hun vet godt at hun ikke får lov til å mobbe, og lenge før jeg ser at det er nok for den andre hunden så er det timeout med en gang. Roser henne opp i skyene om hun er flink selvsagt. Ser at det går bedre og bedre, men hun er jo enda en unghund, så regner med at det ordner seg når hun forstår at andre hunder ikke er innterresert i å bli dyttet konstant.

Om noen er uenige i det jeg gjør her, så bare si ifra, jeg tar kritikk som noe postivit, man blir aldri utlært

Mopsen vår har litt samme problem. Kommer nok av at de ser litt rare ut og mange kanskje ikke tenker på å sosialisere hundene sine med sånne. Det pleier å gå greit, men er nok en del hannhunder som har flydd på han dessverre. :/

Tjææ, vet ikke heeelt om jeg tror på den teorien om at de ser rare ut og at andre hunder reagerer på det.

Da min var yngre, kom han aldri i bråk med noen. Han ser ikke akkurat rarere ut nå, som han har blitt eldre. Hunder ville stort sett hilse og det gikk alltid bra, bortsett fra noen få ganger med en litt sinna hund. Jeg vet ikke om "valpelisensen" har overdøvet hans "uvanlige" utseende, men hunder som er vant til f. eks franske bulldog´er (og en fransk bulldog selv som bor med andre franske bulldog´er) har utagert mot min hund, så i mitt (eller hunden min sitt) tilfelle, tror jeg det ligger noe annet bak, som f. eks kroppsspråk og signaler han sender/ikke sender ut.

Nå kommer han i bråk. Han starter det ikke, men jeg ser du nevner stirring og at det er "frekt"? Vel, min STIRRER, med store bokstaver. Han stirrer på alt. Og han stirrer på forbigående hunder, sikkert direkte inn i øynene deres, hehe. Kanskje de blir litt nervøse?

Og min har også veldig stiv og "kompakt" måte å stå på, nesten litt så han er veldig på vakt. Mulig det kan misforstås. Og alderen kan vel ha noe å si.

Basseten min har absolutt INGEN problemer med andre basseter...de leser hverandre så godt så, for de ser jo rare ut alle sammen. Satt litt på spissen.. det er stort sett "normalt utseende" hunder som sliter med han. De med oppoverører og spiss nese og rette bein.

Men ja, det er noe med den der STIRRINGA, intense øyer som bare sitter sånn i hodet rett og slett. Og stiv kropp, halen rett opp og veldig "bråkjekk". Men JEG ser jo at han ikke "mener" å være sånn, hvis jeg kan si det slik... det bare blir sånn pga utseende når han liksom skal være vennlig... har aldri tenkt over det før andre hundeeiere har påpekt det. (i mine øynde er jo BASSETEN normalen siden jeg er så vant til å se på HANS signaler) Og sannelig tror jeg de har litt rett... jeg ser det når jeg ser hvordan andre hunder er vennlige. De ser annerledes ut liksom...sånn som det "skal være".

På avstand har jeg av og til lurt på om noen andre hunder kanskje tenker jeg er på tur med en angorakanin og rådyrkalv i kobbel, men det kommer gjerne litt lyd som bekrefter arten etterhvert :)