Bellabob:

Denne tror jeg på: https://wiki.umb.no/NLO/index.php/innavlskoeffisient

Eneste forskjellen er at man ganger på 100.

Doggwebben viser INNAVLSKOFFISIENTEN over eks. 5 gen.

Ikke innavlsgraden. Men så kan du si det sånn, at desto flere gen. bakover du har med. Desto likere blir koffisient med den reeelle graden:)

Men koffisient over 5 gen. betyr bare at tallet du får opp er ØKNINGEN den siste parringen (kombinasjonen) gir.

Og hvis du har en rase som faktisk er veldig innavlet i sin Norske populasjon. Så er differansen mellom koffisient og grad veldig stor.

Er det derimot en rase som ikke ligger høyt på innavl i Norge. Så er diffen liten.

Tall er ikke min sterke side. Så dette er ikke veldig lett å forklare:)

Men alle kombinasjoner halverer tallet forut. Fordi en kombinasjon ER 50-50 mor /far.

Og alle de faste slelktskapsforholdene har i SEGSELV faste tall. Eks, tremeninger 3, noe. Søskenbarn 6,25. Halvsøsken 12,50 og helsøsken 25%. Disse tallene er AVKOMMETS. Og altså halvparten av foreldrenes?

Når du forskyver disse faste et ledd, så får du tallet midt i mellom. Sånn at tante og nevø blir tallet midt mellom søsken og søskenbarn. Osv. Men om du legger fler enn de fem leddene til grunn. Noe dogwebben ikke gjør. Så øker koffisienten:) med noen småtall ovenfra. Om det er mer slektskap bakover.

Så mine søskenbarnsavkom er 6,25 på papiret. Men litt over 7 i virkeligheten. Og det er fortsatt koffisient og ikke grad.

For å få en såpass stor øking betinger det at tettingen som er gjort er på noe av samme, som tidligere tetting:)

Graden derimot kan du si er tilnærmet det du får opp om du legger 30 gen. til grunn og ikke 5.

De fleste innavlsregneprogram har disse høye tallene med.Eks 5-10-15 og 30 generasjon.

Hvorfor NKK har valgt et så smalt program at vi ikke får opp graden kan man lure på.

Men for å vise forskjellen kan vi ta noen liksomtall.

Du parrer A og B.

Begge har en REELL innavlsgrad på 20%.

Dvs. valpene får halve (forutsatt A og B er helt ubeslektet:) Altså 10%. Så viser dogwebben at koffisienten er 5. (altså litt slektskap alikevel)

Da får valpene 10 pluss 5 i grad. Altså 15. Mens koffisienten bare er 5. Ikke helt riktig forklart. Men nesten sånn:)

Så der noen går 12,50 som i tråden kan det BETY at valpen egentlig er både 20 og 30% innavlet. Altså, tilogmed nærmere enn avkom av helsøsken!

Det eenkelte hunder i de innavlete rasene. Og det er nokså søkt.

Så for morro skyld kan du regne ut hvor høyt du kommer i innavlsgrad om du går 6,25 i hver gen. Og samme om du går 12,50 i hver gen.

Begge tallene blir høyere enn man tror.

Den høyeste koffisientenjeg har sett i min rase på Dogwebben var 21%:)

Mens det er flere hunder med innavlsgrad på rundt 30. Altså mer enn helsøskentallet. Men de fleste av disse har bare mellom 6 og 12 i koffisient.

Zapp: Det er komisk hvordan du alltid uttaler deg om ting du ikke har god nok kontroll på.

Du kan ikke sette en konkret grense for hvilken innavlskoeffisent som medfører at man snakker om innavlsdepresjon med de misdannelser og helsemessige problemer dette medfører.

Det vil inntreffe på et tidspunkt med for tett avl, men når, og hvor tett er det ikke mulig å si før man faktisk er der.

Innen min rase er faktisk gjennomsnittlig innavlskoeffisient i hjemlandet på 6,3%, høyere enn hva du mener at er garantert å medføre en innavlsdepresjon.

Dette har pågått i langt mer enn 4-5 generasjoner, og levealderen er etter hva jeg vet omtrent den samme i dag som for mange år siden (en levealder på 10-15 år er vanlig)

Selv er jeg ikke så opptatt av dette tallet, men mer av hva man faktisk har avlet på.

Jeg har en hannhund med 4% elns, og ei tispe med drøyt 14 i følge hjemlandets kennelklubb, rundt 11 i følge NKK.

Må du gi deg a+

Jeg har da ikke angitt noen koffisient for innavlsdepresjon.

Jeg bruker desværre, som så mange andre ordet innavlsgrad i hytt og pine. Både om grad og koffisient. Men det er ikke fordi jeg ikke vet forskjellen.

Så jeg har den uvanen at når jeg snakker om innavlsGRADEN. Så pleier jeg skrive: denreelle innavlsgraden. For at ingen skal blande det samme med koffisienten.

Den Svenske Geneticaprofessoren tallfester koffisienten i forhold til innavlsdepresjon i alle arter. I sittmateriale:)

Jeg forholder meg bare til hvilke tall dataprogrammene hoster opp i de gitte generasjonene.

Og kan ikke si noe om tall og innavlsdepresjon, eller levealder, eller immunforstyrrelser.

Men det foreligger nok av profesjoneller forskningsresultater på dette. Både i noen hunderaser. Og tilogmed hos innaandrere i Norge, som praktiserer søskenbarngifte i flere gen. etter hverandre:)

Men de tallene du snakker om her eksisterer ikke. I noen virkelighet.

Men forsningsresultater kan vise cirkatall for innavlsgraden når eks innavlsdepresjon inntreffer hos en stydert rase. Utifra det tallmaterialewt som inngår i akkurat den studien.

Mens Sundgren angir en koffisien for hva som er over og under alle arters toleranse for. I et lengre perspektiv. Ig det tallet er under NKKs tillatte:) for å si det sånn.

Og problemet med det tillatte, si 6,25/ søskenbarn er ikke at noen avler de. Ikke at noen gjentar det heller. Men når de gjentar det i ørten gen. på rad, uten pause. Da oppstår det problemer. Både hos hundewr og mennesker. Og det gjør det også om hvert fjerde eller femte ledd bare er tremeninger. Og ikke søskenbarn også:)

Så innavlsgraden du får ved å gå 12,50 i hvert ledd blir så høy at den ikke engang heter forsvarlig som engangs:) Men det er graden. Ikke koffisienten.

Hvor har du det fra at innavlskoeffisient og innavlsgrad er to ulike ting?

Jeg klarer ikke å hverken huske fra x antall bøker eller finne på nett noen definisjon av de to tingene som tilsier annet enn at dette er to ord for nøyaktig det samme.

Derimot finnes det noe som kalles "slektskapsgrad" men det er ikke mer hokus pokus enn å x2 tallet du har som innavlsgrad/koeffisient.

Jeg fant en matematisk formel for utregning av innavlskoeffisent, og vet du - det er nøyaktig den samme som den jeg har for innavlsgrad.

Fant denne engelske definisjonen av innavlskoeffisient:

"The inbreeding is computed as a percentage of chances for two alleles to be identical by descent. This percentage is called "inbreeding coefficient". There are several methods to compute this percentage, the two main ways are the path method and the tabular method."

Ellers fant jeg også kapittelet om avlsmetoder fra boka, Genetikk, Avl og Oppdrett på nett. Gir en fin innføring for de som lurer.

Dette kapittele definerer innavlsgraden slik: Innavlsgraden angir graden av homozygoti.

Altså det samme som det engelske sitatet sier, bare forenklet.

Zapp:

Må du gi deg a+

Jeg har da ikke angitt noen koffisient for innavlsdepresjon.

Ikke?

Se hva jeg fant i et annet innlegg fra deg:

Zapp:

O populasjoner i Norge hvor det avles på 6,25% i flere gen. på rad kan levealderen halveres på rundt 4-5 generasjoner.

Hvis ikke det er å sette et tall på når vi kan forvente en innavlsdepresjon er det langt utover min fatteevne.

Zapp:

Jeg bruker desværre, som så mange andre ordet innavlsgrad i hytt og pine. Både om grad og koffisient. Men det er ikke fordi jeg ikke vet forskjellen.

Du er faktisk så forvirret at du ikke vet at det er det samme.

Zapp:

Så jeg har den uvanen at når jeg snakker om innavlsGRADEN. Så pleier jeg skrive: denreelle innavlsgraden. For at ingen skal blande det samme med koffisienten.

Og hvordan definerer du den reelle innavlsgraden? Skal man da se på hvor stor andel av genene de to partnerne har felles? I tilfelle blir du nok sjokkert over tallet. Eksempelvis slekter nok vi to på hverandre i så stor grad at vi deler type 99% av genene..

Zapp:

Og kan ikke si noe om tall og innavlsdepresjon, eller levealder, eller immunforstyrrelser.

At du ikke kan det er jeg enig i, men da må du også slutte å gjøre det.

Zapp:

Men det foreligger nok av profesjoneller forskningsresultater på dette. Både i noen hunderaser. Og tilogmed hos innaandrere i Norge, som praktiserer søskenbarngifte i flere gen. etter hverandre:)

Dette studiet på innvandrere, kan du si hvem som har gjort det? Det må i tilfelle ha vært gjort med data fra Mor og Barn-undersøkelsen tenker jeg. Jeg bør da lett kunne få tak i både rådata og det ferdige produktet :)

Zapp:

Men de tallene du snakker om her eksisterer ikke. I noen virkelighet.

Du tallfester tall som ikke kan tallfestes.. Du forstår selv hvor dumt dette blir?

Zapp:

Så innavlsgraden du får ved å gå 12,50 i hvert ledd blir så høy at den ikke engang heter forsvarlig som engangs:) Men det er graden. Ikke koffisienten.

Så du mener altså at en enkeltstående kombinasjon med en innavlskoeffisient/innavlsgrad på 12,5% er uforsvarlig? Det er en ganske vittig uttalelse.

Nei, innavlskoffisient og innavlsgrad er ikke det samme:)

Det KAN i enkeltilfeller faktisk være samme tall. Men hovedsakelig er det ikke det. Om du tar koffisient over eks. 5 gen.

Undersølelsen på mennesker finner du på nettet. Den er utført av Camilla Stoltenberg, eller hva hun heter til etternavn:)

Altså søsteren til Jens.

Og så må du forsøke å forstå at det å gå 6,25 eller 12,50 i flere PÅFØLGENDE generasjoner gir en innavlsgrad på henh. vis høyt og skyhøyt tall.

Og det har ingenting med en enkel kombinasjon med 6,25 eller 12,50 å gjøre.

Zapp:

Nei, innavlskoffisient og innavlsgrad er ikke det samme:)

og jeg spør igjen; kan du venligst finne en kildehenvisning med definisjon som tilsier at dette er to ULIKE ting?

For mine fagbøker (riktignok hovedsakelig på engelsk) mener ikke det.

og pssst, dogweb mener i alle fall selv at de regner innavlsGRADEN om du trykker på "utvidet stamtavle" og markerer at du vil ha med "innavl" og ikke på EN ENESTE hund jeg har sjekket er dette tallet avvikende fra innavlskoeffisenten (som de kaller det) under "stamtavle" gitt at du velger likt antall generasjoner.

Gå på en dogwebb med flere generasjoner. Så ser du hvilke tall som kommer opp når du går lengre bakover. Kontra tallet i 5 gen. 

Eller regn det ut manuellt:)

Fremgangsmåten står bla i  den tykke boka til Indrebø. Om fødsel og......

Eller ta tre gangern på papiret på 12,50 og 6,25.

Det blir  21,87 og 10,93

Eller gidd og regne desimalene på to ledd til:) og få et enda høyere tall?

Zapp:

Gå på en dogwebb med flere generasjoner. Så ser du hvilke tall som kommer opp når du går lengre bakover. Kontra tallet i 5 gen. 

Eller regn det ut manuellt:)

Fremgangsmåten står bla i  den tykke boka til Indrebø. Om fødsel og......

Eller ta tre gangern på papiret på 12,50 og 6,25.

Det blir  21,87 og 10,93

Eller gidd og regne desimalene på to ledd til:) og få et enda høyere tall?

Var ikke dette jeg spurte om, jeg vet dette her.

Jeg spurte om en kildereferanse som sier at innavlsGRAD og innavlKOEFFISIENT er to ulike ting.

Jeg finner referanser til at det er det samme, fra NINA rapport 117

"Dette innebærer at graden av innavl (innavlskoeffisent) for disse 27 par og deres avkom kan beregnes. "

Og dette er bare en av flere steder i dene rapportten hvor det settes likhetstegn mellom graden av innavl/innavlsgrad og innavlskoeffisenten.

Videre sier et dokument om Avlsindeks for kaldblodshest dette: "Innavlsgraden hos det enkelte individ oppgis som innavlskoeffisient. Denne er et uttrykk for i hvilken grad de samme forfedrene kommer igjen i ulike ledd i avstamningen hos den enkelte hesten."

Innavlskoeffisient

"mål for graden av innavl."

Altså er innavlsgrad og innavlskoeffisient det samme.

M.O.:

Innavlskoeffisient

"mål for graden av innavl."

Altså er innavlsgrad og innavlskoeffisient det samme.

Jepp akkurat det jeg har prøvd å si også, men siden Wikipedia i mine øyne ikke er noen "feilfri" kilde så har jeg funnet andre kildehenvisninger :)

Snowshow:

M.O.:

Innavlskoeffisient

"mål for graden av innavl."

Altså er innavlsgrad og innavlskoeffisient det samme.

Jepp akkurat det jeg har prøvd å si også, men siden Wikipedia i mine øyne ikke er noen "feilfri" kilde så har jeg funnet andre kildehenvisninger :)

Tror ikke det spiller så stor rolle hvor en har det fra når alle bortsett fra en sier det samme ;) 

Innavlsgrad og koeffisient er det samme, men det er flere måter å lese innavlsgrad på helt etter om man ønsker å se på totalen eller om man ønsker å se på om en planlagt kombinasjon kommer bedre ut enn det kombinasjonene til foreldredyrene gjorde sett hver for seg...ut i fra et satt antall generasjoner.  For eksempel når man ønsker at tett avlede linjer bør utavles grundig i neste generasjon.

Jeg tror kanskje det er det hun snakker om, men tror har forskjellige navn.  Tallene er de samme, utregningen er den samme, men måten man bruker dem på er litt forskjellig.  Og skal man jobbe med stamtavler og planlegge kombinasjoner, så bør en ha øye med begge deler (hvor høy er graden til kombinasjonen og er den bedre enn fars eller mors?) - i tillegg til OG IKKE MINST HVILKE DYR som dobles.

GoneFishing:

 

Snowshow:

 

M.O.:

Innavlskoeffisient

"mål for graden av innavl."

Altså er innavlsgrad og innavlskoeffisient det samme.

Jepp akkurat det jeg har prøvd å si også, men siden Wikipedia i mine øyne ikke er noen "feilfri" kilde så har jeg funnet andre kildehenvisninger :)

 

 

Tror ikke det spiller så stor rolle hvor en har det fra når alle bortsett fra en sier det samme ;) 

Innavlsgrad og koeffisient er det samme, men det er flere måter å lese innavlsgrad på helt etter om man ønsker å se på totalen eller om man ønsker å se på om en planlagt kombinasjon kommer bedre ut enn det kombinasjonene til foreldredyrene gjorde sett hver for seg...ut i fra et satt antall generasjoner.  For eksempel når man ønsker at tett avlede linjer bør utavles grundig i neste generasjon.

Jeg tror kanskje det er det hun snakker om, men tror har forskjellige navn.  Tallene er de samme, utregningen er den samme, men måten man bruker dem på er litt forskjellig.  Og skal man jobbe med stamtavler og planlegge kombinasjoner, så bør en ha øye med begge deler (hvor høy er graden til kombinasjonen og er den bedre enn fars eller mors?) - i tillegg til OG IKKE MINST HVILKE DYR som dobles.

Selvsagt kan man bruke tallene på mange ulike måter. Og tallet i seg selv sier heller ikke så mye hvis man ikke vet hvorfor tallet er det det er.

Helt enig der.

Jeg har lest mange stamtavler (i betydning vet en del om individene der, ikke bare navnene) og det er helt klart at for meg så er ikke tallet det viktigste men det er jo til hjelp når man vurderer en kombinasjon eller et nytt kjøp :)

Snowshow:

GoneFishing:

 

Snowshow:

 

M.O.:

Innavlskoeffisient

"mål for graden av innavl."

Altså er innavlsgrad og innavlskoeffisient det samme.

Jepp akkurat det jeg har prøvd å si også, men siden Wikipedia i mine øyne ikke er noen "feilfri" kilde så har jeg funnet andre kildehenvisninger :)

 

 

Tror ikke det spiller så stor rolle hvor en har det fra når alle bortsett fra en sier det samme ;) 

Innavlsgrad og koeffisient er det samme, men det er flere måter å lese innavlsgrad på helt etter om man ønsker å se på totalen eller om man ønsker å se på om en planlagt kombinasjon kommer bedre ut enn det kombinasjonene til foreldredyrene gjorde sett hver for seg...ut i fra et satt antall generasjoner.  For eksempel når man ønsker at tett avlede linjer bør utavles grundig i neste generasjon.

Jeg tror kanskje det er det hun snakker om, men tror har forskjellige navn.  Tallene er de samme, utregningen er den samme, men måten man bruker dem på er litt forskjellig.  Og skal man jobbe med stamtavler og planlegge kombinasjoner, så bør en ha øye med begge deler (hvor høy er graden til kombinasjonen og er den bedre enn fars eller mors?) - i tillegg til OG IKKE MINST HVILKE DYR som dobles.

Selvsagt kan man bruke tallene på mange ulike måter. Og tallet i seg selv sier heller ikke så mye hvis man ikke vet hvorfor tallet er det det er.

Helt enig der.

Jeg har lest mange stamtavler (i betydning vet en del om individene der, ikke bare navnene) og det er helt klart at for meg så er ikke tallet det viktigste men det er jo til hjelp når man vurderer en kombinasjon eller et nytt kjøp :)

Nettopp :)

Zapp:

Nei, innavlskoffisient og innavlsgrad er ikke det samme:)

Det er på tide at du slutter å prate om ting du ikke har filla peiling på.

Zapp:

Det KAN i enkeltilfeller faktisk være samme tall. Men hovedsakelig er det ikke det. Om du tar koffisient over eks. 5 gen.

Hva mener du er forskjell på innavlsgrad over 5 generasjoner og innavlskoeffisient over samme antall generasjoner?

Zapp:

Undersølelsen på mennesker finner du på nettet. Den er utført av Camilla Stoltenberg, eller hva hun heter til etternavn:)

Altså søsteren til Jens.

Kult, da skal jeg spørre om ikke Camilla har tid til å fortelle meg litt en dag etter sommerferien. :)

Alle kan se Camilla fortelle dette på SVT, der ligger det som dokumentar. Faktisk etter en dokumentar om mulig forbud mot Owcharka i Sverige:)

Og for å gjøre dette lettfattelig nok for deg? om du kun har Dogwebben? Så går du inn med et lite utvalg hunder i rasen din. Og sammenligner den "innavlsgraden" WEBBEN oppgir i 5 gen. KONTRA i 7 gen.

Eller over 5 og 7 gen. For å være mer presis. Der vil du faktisk finne forskjellige tall. På noen av hundene:)

Og det er vel litt rart:) om de har samme grad? uansett gen?

De har altså ikke det. Og forklaringen er enkel.

Den ligger muligens fortsatt på SKKs side. Også. Altså forklaringen på HVORFOR de svenske hundene kommer opp med forskjellig "innavlsgrad" på de to (forskjellige) dataprogrammene de  ligger under hos SKK.

Differansen mellom 5 og 7 ledd blir ikke så stor. Noen har en diff på null, andre på mer:)

Årsaken er at "innavlsgraden" regnes ut nedenfra. Og over 5 gen setter man STREK etter 5 leddet. Dvs. stryker alle tall forut 5 gen.

Samme gjør man over 7 gen. Men det inngår en del desimaler i 6 og 7 leddet, som altså påplusset tallet fra 5 gir økning:)

Og desto høyere innavlstall i kombinasjonene bakover. Desto mer blir diffen.

Du kan godt ta regnestykket mitt på 12,50 i to gen. til. 4 leddet blir 1,56 og 5 leddet blir da 0,77 ca. Dvs en økning på tilsammen 2,30%

Så legger du den til de 21,87 du har over 3 gen. Og res. over 5 gen er da sådær 24,17% innavlsgrad. FIKITIVT oppsatt etter fem generasjoner søskenbarnparringer. Realiteten vil være mye høyere. Fordi disse hundene garantert er "mer" beslektet, enn utavlsøskenbarn. Bakover.

Men la oss si de "bare" er 25% innavlet? over et femgen.sprogram? Setter du denne fikitive hunden inn i et dataprogram som regner normalt, dvs. 10 og 15 og 30 gen. også?

Så vil den sannsynligvis ha godt over 30% REELL innavlsprosent.

Så forenklet sagt? så blir koffisienten nærmere og nærmere den reelle innavlsgraden. Desto flere gen. dataen regner inn.

Fem gen. er alt for lite til å få noen formening om "graden". 7 er bedre. Mens 15 begynner å nærme seg ideellt:) og bortimot reeellt:)

Her er link til en artikkel hos NKK, skrevet av veterinær ang. temaet innavlsgrad og beregninger.

jeg har skrevet søskenbarnparringer, der det skulle stått halvsøskenparringer.

M.O.:

Her er link til en artikkel hos NKK, skrevet av veterinær ang. temaet innavlsgrad og beregninger.

Takk for at dere holder tråden i live:

Jeg har lest litt mer siden sist, og også kommet fram til at man ikke kan se seg blind på bare det tallet. Har også skrevet til oppdretteren og spurt litt om kombinasjonen, men ikke fått svar ennå.

På den svenske kennelsiden fikk jeg fram stamtavle for 6 generasjoner og at innavlsgraden på min hund er 15.6

Faktisk det samme som jeg regnet meg fram tll selv . Jeg brukte formelen 

1 - antall unike forfedre/antall potensielle forfedre.  /2.

Hvis man ikke deler på 2 så får man graden av slektskap mellom to slektninger. (Forbehold om feil, jeg er ikke matematiker, pluss litt trøtt nå. Men formelen ga riktig svar på de tilfellene jeg sjekket. 

I de generasjonene jeg kunne se for min hund var innavlsgraden 0 eller liten inntil den siste parringen som forårsaket min hund. Så jeg håper at levealderen ikke er så drastisk redusert som Zapp antyder kan bli resultatet. Også bør jeg vel finne ut mer om foreldrene og de andre slektningene... Interessant. Sitter igjen med inntrykket at selv de flinkeste hundeoppdretterne ikke er så vitenskaplige/proffesjonelle, selv om de gjerne vil være det. Det er noe prøve å feile over det hele, men det er jo en type vitenskaplig metode det også. 

PS! Jeg ble veldig glad for innlegget fra den andre med høy innavlsgrad på sin hund! 

Når du klikker opp stamtavlen til din hund og får opp fem gen. bakover. Så er disse hundene klikkbare vidre bakover:)

Det gir deg ikke tall for din kombinasjon. Men det gjør at du kan sjekke innavlsgraden på hundene bakenfor igjen. Og der du ev. får opp tall av betydning kan du se om doblingene der er på samme linje som din egen dobling. 

Det interessante i stamtavlene våre ligger ofte i 6 og 7 leddet. Fordi både matadoravl og bevisst linjing må skje med litt "mellomrom" for at tallene ikke skal bli uakseptable. Så et typisk linjemønster er at samme "hund" (blodslinje" går annenhver og hver tredje gang på ene siden. (iftest hanner) Mens det på tispesiden brukes to paralelle ubeslektede linjer.

Så matadoravlen er jo ikke skadelig i den generasjonen det gjelder. Det blir den først senere. Når det blir vanskelig å finne hunder uten denne "matadoren" i. Og i blandt brukes helsøsken av matadorene, uten at navnelikheten ev. fremkommer. Sånn at man må enda et ledd bakover. For å se at det er samme foreldre på to hunder. Om de f.eks har temanavn. I stedetfor bokstavnavn.

Så det er mulig å studere en stamtavle grundig. Uten å kegge all værden i tallene.

Zapp:

Eller over 5 og 7 gen. For å være mer presis. Der vil du faktisk finne forskjellige tall. På noen av hundene:)

Og det er vel litt rart:) om de har samme grad? uansett gen?

osv (min input)

Selvsagt vil innavlsgraden/koeffisenten øke med antall økte generasjoner i de aller, aller fleste tilfeller.  Det er det vel ingen her som bestrider!

Men igjen har du kommet med en lang liste om utregninger men klarer ikke å svare på spørsmålene vi stiller.

HVA mener DU er forskjellen på innavlskoeffisient og innavlsgrad????

for alle andre kilder, alle andres erfaringer osv er at dette er to ord for nøyaktig det samme!

Så begynner du å bable om reell/total innavl. Vel, ja, dette tallet er som regeler lang høyere enn for 5 generasjoner. Det er svært sjelden mulig å fremdrive for de aller fleste hunder (før eller siden kommer man gjerne til en hund man ikke klarer å finner foreldrene til fordi om hunden ikke er av de som la grunnlaget for rasen).  Uansett så kan man like godt si total innavlsgrad som innavlskoeffisient.

Hvis du ikke har noe forhold til tallene. Så betyr ikke begrepene noen værdens ting.

Jeg forsøkte forenkle såpass mye at de som ikke vet at  5 gen. ikke er sannhetenn skulle kunne forstå hvordan denkan frembringes:) og hvor ille FEIL tallet over 5 gen kan være.

Ordet INNAVL har ingen definisjon. Defor står det vidt forskjellig om det i bøker.

Ordet innavlskoffisient ble oppfunnet i 1922 av en som het Seawell Wright, som lagde en skjematisk metode (for koffisientberegning) om denne står: Den innavle koffisienten er en funksjon av antall og plasseringer av felles forfedre i en stamtavle. Det er IKKE en funksjon, bortsett fra indirekte av innavl av forfedrene.

Sit.slutt- Denne metoden kalles (RC) Mer vanlige utregningsmåter er (IC) eller (COI)

Kandbruksforlagets ordbok forklarer innavlskoffisient med:

Utrykker hvor stor nedgang en kan vente i heterozygoti pga innavl.

Så dette er relativt komplisert stoff:)

Som folk flest ikke kan forstå.

Derfor er det så SKUMMELT at så veldig mange TROR at NKKs dogwrbb viser innavlsgraden (over 5 gen)

Når det ikke er tilfellet.

For mange betyr det ingen ting om hunden har 4 eller 6,25% der.

Men når de får vite at det er feil, og at den egentlig har 27%  så ringer dewt faktisk en bjelle hos enkelte. Utifra at folk kjenner til både 6,2% og 25% som søskenbarn og helsøsken.

Og når de får vite at hunden er mer innavlet enn om foreldrene hadde vært helsøsken. Så begynner de å forstå problematikken i dette.

Og det er vel det eneste som har noen betydning her?

Ikke hvor begrepene stammer fra? eller hvorfor det ikke brukes et og samme begrep for hva innavl er. Selv i fagbøkene om?

Zapp da, det er litt søtt hvordan du igjen svarer uten å svare.