Noen forslag til å bedre hundeholdet?

Jeg har ikke noen gjennomtenkt strategi for fremtiden, nei. 

Men spontant tenker jeg på opplæring i skolen, obligatorisk valpekurs med teori) og evt. hundeskatt, som jeg vet har fungert bra i noen land.

Og åpenhet rundt biteepisoder. Så lenge "Hundenorge" stiller seg uforstående mot redselen i befolkningen vil ingenting godt komme til å skje i fremtiden. Vi hundefolk må ta folks redsler på alvor, og kanskje begynne å se hvorfor folk er redd visse raser. Det holder ikke å spytte ut "småhunder er mye farligere enn store hunder"-regla ørtenfjorti ganger.  Vi hundeiere har et stort ansvar, alle som en, men de som har store hunder har et litt større ansvar på flere plan.

Ygramul:

Vet du hva? Den innrømmelsen at en Schäfer er potensielt mer farlig enn en Cocker sitter vanvittig langt inne hos mange. Det er overhodet ingen selvfølge å få eieren til en slik rase til å ville innse det.

Mulig det, men det er jo en selvfølgelighet. Cockere eller Retrivere biter kanskje mer mennesker, men en Schæfer eller Rottweiler kan jo gjøre mer skade.

xerxes:

 

Ygramul:

 

Vet du hva? Den innrømmelsen at en Schäfer er potensielt mer farlig enn en Cocker sitter vanvittig langt inne hos mange. Det er overhodet ingen selvfølge å få eieren til en slik rase til å ville innse det.

 

Mulig det, men det er jo en selvfølgelighet. Cockere eller Retrivere biter kanskje mer mennesker, men en Schæfer eller Rottweiler kan jo gjøre mer skade.

Problemet er at folk henger seg opp i hvor ofte visse raser biter eller gneldrer (småhunder), og mener dermed at de er mye farligere enn store hunder. En chihuahua med uansvarlig hjernedød eier blir aldri en trussel for nabolaget. Det er det noen som antakelig synes er urettferdig, så de blokkerer enhver diskusjon med utsagnet om at små hunder biter oftest DERFOR er de farligere. I min verden er de mer til sjenanse- ikke farligere.

Ygramul:

Men spontant tenker jeg på opplæring i skolen, obligatorisk valpekurs med teori) og evt. hundeskatt, som jeg vet har fungert bra i noen land.

Og åpenhet rundt biteepisoder. Så lenge "Hundenorge" stiller seg uforstående mot redselen i befolkningen vil ingenting godt komme til å skje i fremtiden. Vi hundefolk må ta folks redsler på alvor, og kanskje begynne å se hvorfor folk er redd visse raser.

Jeg er enig med deg. Kursing og skolering gir kunnskap og en mer ansvarsbevissthet.

Åpenhet rundt bittepisoder tror jeg neppe eksisterer i dag, da pressen neppe (aldri i verden) skriver om veskehunder eller andre "snille" hunder som biter.

xerxes:

 

Ygramul:

 

Men spontant tenker jeg på opplæring i skolen, obligatorisk valpekurs med teori) og evt. hundeskatt, som jeg vet har fungert bra i noen land.

Og åpenhet rundt biteepisoder. Så lenge "Hundenorge" stiller seg uforstående mot redselen i befolkningen vil ingenting godt komme til å skje i fremtiden. Vi hundefolk må ta folks redsler på alvor, og kanskje begynne å se hvorfor folk er redd visse raser.

 

 

Jeg er enig med deg. Kursing og skolering gir kunnskap og en mer ansvarsbevissthet.

Åpenhet rundt bittepisoder tror jeg neppe eksisterer i dag, da pressen neppe (aldri i verden) skriver om veskehunder eller andre "snille" hunder som biter.

Jeg tenkte ikke på åpenhet som at alle episoder skal i avisen. Jeg tenkte åpenhet fra "hundeinstanser", f.eks. at NKK eller klubbene informerer i større omfang enn i dag. Det holder ikke at noen eksperter uttaler seg på telefon til VG og halvparten av det de sier sikkert ikke kommer med i intervjuet en gang.... Det er så lite vettug argumentasjon, og det koker stort sett ned i "ingen hunder er farlige, det finnes bare farlige eiere". WTF? Når en slik setning bare står i rommet og ikke blir forklart noe mer inngående er det ikke så rart at det er en stor kløft mellom hundeelskere og hundehatere.

At et barn skal bli bitt i ansiktet (med fare for øyeskade) av familiens lille powder puffy, er jo større enn å bli drept av en hvilken som helst hund. Barn og bittskader er vel malen for hundebitt i Norge. Familiens lille søte tass som får nok av barns "herjing". En hund skal vistnok finne seg i ALT i dagens moderne perfekte samfunn.

Kanskje mange mennesker bør lære seg at en hund er et dyr. Ikke dumt med skolering som du nevnte  :)

xerxes:

Ygramul:

 

Mulig det, men det er jo en selvfølgelighet. Cockere eller Retrivere biter kanskje mer mennesker, men en Schæfer eller Rottweiler kan jo gjøre mer skade.

 

Tja, at et barn skal bli bitt i ansiktet (med fare for øyeskade) av familiens lille powder puffy, er jo større enn å bli drept av en hvilken som helst hund. Barn og bittskader er vel malen for hundebitt i Norge. Familiens lille søte tass som får nok av barns "herjing". En hund skal vistnok finne seg i ALT i dagens moderne perfekte samfunn.

Kanskje mange mennesker bør lære seg at en hund er et dyr. Ikke dumt med skolering som du nevnte  :)

Nå quota du deg selv, så jeg ble litt forvirra et øyeblikk... He he.

Det har vært mange tråder her inne den siste tiden om hvor urettferdig det er at folk behandler store og små hunder annerledes. Det er tydeligvis veldig mange som ikke forstår hvorfor, og hva som trigger redselen i folk. Det var flere som stilte seg totalt uforstående til hvorfor mange synes en Schäfer er skumlere enn en Pomme, selv om de gneldrer høyt og ofte.

Jeg lever kanskje på en annen planet- men jeg har  nulll problemer med å forstå hvorfor folk var mer redde for min forrige, veldig store, hund enn min nåværende. Selv om min forrige var en drøm med tanke på hvor lydig hun var, og at hun var totalt uinteressert i folk rundt seg som ikke var familie. Jeg går da virkelig ikke rundt og synes at det er urettferdig at  mange var skeptisk mot henne.

Sorry, ikke vant til det "nye" canis så mye ;)

jarvi:

 

Normanna:

 

jarvi:

Også denne gangen er det nok en gang en ofte omtalt rase i slike eller lignende saker. 

 

Er det? Kan du utdype Jarvi? Og er det noe du prøver å si? Verken hundeeier eller hundeskolen som blir sitert mener noe om rasen, men det gjør du? 

 

 

Det er vel ikke så veldig mye mer å si.  Sommerens hendelser taler for seg når det gjelder både visse hundetyper og visse eiere.

Det er på tide at folk innser de forskjellige rasers ulike terskelverdier på f eks aggresjon, kamp, vokting m.m.  Og hvilke hundetyper som tiltrekker seg visse personer, og grunnen til det.  Jeg ser ingen grunn til å diskutere dette nok en gang, men jeg kan gjenta meg selv med dette: 

Man kan jo bare håpe at dette ikke ødelegger alt for mye for oss andre hundeeiere.

I USA topper rottweilere sammen med pitbull bla. listen over hunder som skader. Men dette er hunder som ikke er sosialisert, som er skaffet for å fungere som vakthunder. Det ønsket at de skal være skarpe - det er behandlet dårlig for at de skal være så farlige som mulig der de står i kjetting og vokter bedriften eller bakgården. Og der står de hele livet og hater alt og alle. Det rasetypiske er IKKE at de er farlige, men derimot at de har mot nok og kraft nok til å angripe og skade når de føler seg truet. 

Jeg har hørt om Border Collier som biter barn (gjeting og snapping) og jeg har hørt om polarhunder som har drept barn. Jeg har ved flere anledninger hørt om polarhunder som har drept andre hunder (jakt og avlivning). Når jeg leser om en Malamut som har drept en dvergpuddel så blir jeg ikke bekymret for min hunds omdømme eller om at det skal bli vanskeligere å være hundeeier etter hendelsen. 

Jeg er helt enig med Jarvi at man som eier bør kjenne til hva som bor i den rasen man har skaffet seg. Det gjelder for alle raser. Men jeg synes ikke man skal forby alle raser med skadepotensiale. 

Det jeg ikke forstår er hva Jarvi vil frem til med dette:  

 Hvor mange har lest om Lagottoen som drepte en hund ?  Eller Springer Spanielen ?  Eller harehunden ?  Osv., osv.

Jarvi mener nok at dem rasene han nevner der ikke er så populære blant visse typer mennesker.

Jeg forstår ennå ikke denne diskusjonen med at noen raser er potensielt farligere?

Jeg er enig med faktum, men hva er formålet med diskusjonen?

At det er forskjell vedrørende ansvar på en Alaska Malamute og en Cocker skjønner alle.

Å ha hund er ingen menneskerett, og det er et stort ansvar i varierende grad etter hundetype.

...men dette er et eierproblem, ikke et raseproblem, om man da ikke skal eskalere med forbud på stadig nye raser på forbudslisten, og sitte igjen med veskehunder.

Jeg er imot et kontrollsamfunn hvor allt og alle blir kontrollert, samt et samfunn som ikke godtar noen form for fare eller risiko i livet. Men bør man snart se på en form for sertifikat for hundehold?

Jeg har et ambivalent forhold til dette, men kanskje lever vi i et slikt samfunn allerede, og da kan liksågodt hundeholdet også omfatte en slik struktur? Jeg vet ikke!

Dette til tross for at hund og  hundehold er noe av det sunneste og sikreste som finnes. Alkohol dreper mer mennesker på en måned her i Norge enn hva hundehold har drept siden Kristus fødsel ;)   ...bare for å sette ting i perspektiv...storm i et vannglass!

Men vi mennesker er pussige. Vi er i pressens makt.

xerxes:

...men dette er et eierproblem, ikke et raseproblem, om man da ikke skal eskalere med forbud på stadig nye raser på forbudslisten, og sitte igjen med veskehunder.

Egentlig tror jeg vi er langt på vei enige, men jeg må likevel kommentere denne setningen: Så lenge useriøse eiere skaffer seg nettopp disse rasene er det faktisk et raseproblem også.

Noen raser krever mer enn andre (også en påstand mange er uenig i, til min store forbauselse) og kanskje man burde innføre sertifikat for noen av de mest belastede rasene. Slik at man som eier viser seg villig til å sette seg inn i hundehold litt ekstra når man skaffer en hund som har en del andre instinkter enn andre raser. Det tror jeg i hvert fall ville vært bedre enn noe forbud.

Og det gjelder selvsagt ikke bare Rottweiler eller Mastiffer, men f.eks. også hunder av stor vokterrase.

På gis-bort sidene til finn.no er det mange ganger et overvekt av Rottweilere, Schäfere, og i det hele tatt "store og krevende" raser. Med et sertifikat kunne man kanskje motvirket omplasseringene også?

samsung:

Jarvi mener nok at dem rasene han nevner der ikke er så populære blant visse typer mennesker.

Ja, blant annet, og grunnen til det.  En Springer spaniel, en Lagotto eller en setter inngir jo ingen frykt eller respekt.  Dette er er hunder som vanligvis har høye terskler på f eks aggresjon, kamp og vokting.  Hunderaser som ikke vil gå i angrep på verken folk eller andre hunder.  Dette i motsetning til en del andre raser.

Og trekke inn at noen jakthunder jager sau blir for meg en kraftig avsporing da jeg mener at det ikke kan sammenlignes med verken å bite skade alvorlig / drepe andre hunder eller bite folk alvorlig.

Nei, det bidrar ikke til omdømme at folk lar sine settere løpe løse i båndtvangtiden, men jeg mener likevel at alle disse hendelsene med biting av folk/drap av andre hunder er verre for hundesaken.

Forøvrig var statistikken fra USA som forventet.  Har lest dette før.  Man skylder her på forholdene f eks Rottweilere lever under.  Ja, selvsagt har det stor betydning, men man kommer likevel ikke utenom rasene iboende egenskaper.  Det er en grunn til at nettopp Rottweileren velges ut til slike oppgaver. 

Men der er klart man kan jo fortsette å stikke hue dypt nede i sanda, og bli der.

Ygramul:

xerxes:

...men dette er et eierproblem, ikke et raseproblem, om man da ikke skal eskalere med forbud på stadig nye raser på forbudslisten, og sitte igjen med veskehunder.

Egentlig tror jeg vi er langt på vei enige, men jeg må likevel kommentere denne setningen: Så lenge useriøse eiere skaffer seg nettopp disse rasene er det faktisk et raseproblem også.

Noen raser krever mer enn andre (også en påstand mange er uenig i, til min store forbauselse) og kanskje man burde innføre sertifikat for noen av de mest belastede rasene. Slik at man som eier viser seg villig til å sette seg inn i hundehold litt ekstra når man skaffer en hund som har en del andre instinkter enn andre raser. Det tror jeg i hvert fall ville vært bedre enn noe forbud.

Og det gjelder selvsagt ikke bare Rottweiler eller Mastiffer, men f.eks. også hunder av stor vokterrase.

På gis-bort sidene til finn.no er det mange ganger et overvekt av Rottweilere, Schäfere, og i det hele tatt "store og krevende" raser. Med et sertifikat kunne man kanskje motvirket omplasseringene også?

Veldig enig med deg i dette.  Bortsett i fra at jeg ikke har noen tro på en ordning med sertifikat.  De er useriøse vil nok være det uansett.

Normanna:

jarvi:

 

Normanna:

 

jarvi:

Også denne gangen er det nok en gang en ofte omtalt rase i slike eller lignende saker. 

 

Er det? Kan du utdype Jarvi? Og er det noe du prøver å si? Verken hundeeier eller hundeskolen som blir sitert mener noe om rasen, men det gjør du? 

 

 

Det er vel ikke så veldig mye mer å si.  Sommerens hendelser taler for seg når det gjelder både visse hundetyper og visse eiere.

Det er på tide at folk innser de forskjellige rasers ulike terskelverdier på f eks aggresjon, kamp, vokting m.m.  Og hvilke hundetyper som tiltrekker seg visse personer, og grunnen til det.  Jeg ser ingen grunn til å diskutere dette nok en gang, men jeg kan gjenta meg selv med dette: 

Man kan jo bare håpe at dette ikke ødelegger alt for mye for oss andre hundeeiere.

 Om vi på et hundeforum skal diskutere raser, så hadde jeg foretrukket av vi ikke blandet rasetypisk adferd med ikke-rasetypisk adferd. Selvfølgelig har en rottweiler lavere terskel for å vokte enn en setter. Men å filleriste en liten hund slik at den dør av skadene er ikke vokting. Og det er ikke rasetypisk. Det som derimot er rasetypisk er at de - om de får anledning til det - kan ha endel meninger om andre hunders adferd. Om de får fritt spillerom kan de opptre som en blanding av vaktmester Narvestad og Tante Sofie - med klare og rigide regler for oppførsel. 

I USA topper rottweilere sammen med pitbull bla. listen over hunder som skader. Men dette er hunder som ikke er sosialisert, som er skaffet for å fungere som vakthunder. Det ønsket at de skal være skarpe - det er behandlet dårlig for at de skal være så farlige som mulig der de står i kjetting og vokter bedriften eller bakgården. Og der står de hele livet og hater alt og alle. Det rasetypiske er IKKE at de er farlige, men derimot at de har mot nok og kraft nok til å angripe og skade når de føler seg truet. 

Jeg har hørt om Border Collier som biter barn (gjeting og snapping) og jeg har hørt om polarhunder som har drept barn. Jeg har ved flere anledninger hørt om polarhunder som har drept andre hunder (jakt og avlivning). Når jeg leser om en Malamut som har drept en dvergpuddel så blir jeg ikke bekymret for min hunds omdømme eller om at det skal bli vanskeligere å være hundeeier etter hendelsen. 

Jeg er helt enig med Jarvi at man som eier bør kjenne til hva som bor i den rasen man har skaffet seg. Det gjelder for alle raser. Men jeg synes ikke man skal forby alle raser med skadepotensiale. 

Det jeg ikke forstår er hva Jarvi vil frem til med dette:  

 Hvor mange har lest om Lagottoen som drepte en hund ?  Eller Springer Spanielen ?  Eller harehunden ?  Osv., osv.

Nei, disse rasene har vel neppe skadet så mange verken mennesker eller hunder. De har vel sprengt endel vilt, men det er vel ikke så farlig kanskje? Alle disse settereierne som gir blaffen i båndtvangen og slipper bikkja si ut i skogen uten tilsyn. Er det eiere Jarvi mener tilfører noe positivt til omdømmet til det norske hundeholdet? 

Det bør vel være enkelt å forstå hva jeg mener med :  "Hvor mange har lest om osv......".  Disse hunderasene har helt andre terskelverdier på egenskaper som kan gjøre de farlige både mot hunder og folk.  Dette i motsetning til en del andre raser som nettopp innehar egenskaper som mye enklere fører til at de kan utgjøre en fare.  Og når vi også vet at en del hunderaser tiltrekker seg visse typer mennesker, og grunnen til dette, så bør det jeg skrev være enkelt å forstå.

jarvi:

Ygramul:

xerxes:

...men dette er et eierproblem, ikke et raseproblem, om man da ikke skal eskalere med forbud på stadig nye raser på forbudslisten, og sitte igjen med veskehunder.

Egentlig tror jeg vi er langt på vei enige, men jeg må likevel kommentere denne setningen: Så lenge useriøse eiere skaffer seg nettopp disse rasene er det faktisk et raseproblem også.

Noen raser krever mer enn andre (også en påstand mange er uenig i, til min store forbauselse) og kanskje man burde innføre sertifikat for noen av de mest belastede rasene. Slik at man som eier viser seg villig til å sette seg inn i hundehold litt ekstra når man skaffer en hund som har en del andre instinkter enn andre raser. Det tror jeg i hvert fall ville vært bedre enn noe forbud.

Og det gjelder selvsagt ikke bare Rottweiler eller Mastiffer, men f.eks. også hunder av stor vokterrase.

På gis-bort sidene til finn.no er det mange ganger et overvekt av Rottweilere, Schäfere, og i det hele tatt "store og krevende" raser. Med et sertifikat kunne man kanskje motvirket omplasseringene også?

 

Veldig enig med deg i dette.  Bortsett i fra at jeg ikke har noen tro på en ordning med sertifikat.  De er useriøse vil nok være det uansett.

Men det er jo ikke bare de useriøse som er problemet. Det er nok også en del som skaffer seg hund til kos og selskap uten å ane hva å ha hund innebærer, og i hvert fall ikke aner hva å ha en stor hund av vokterrase innebærer. Da kan det skli ut. Så hvis i hvert fall de "ikke helt useriøse" hundeeierne må gå på kurs kan det jo allerede hjelpe. Vi har jo krav om førerkort for å kjøre bil også, selv om det alltid vil være noen som bevisst kjører uten. Uten sammenligning forøvrig.

fra USA som forventet.  Har lest dette før.  Man skylder her på forholdene f eks Rottweilere lever under.  Ja, selvsagt har det stor betydning, men man kommer likevel ikke utenom rasene iboende egenskaper.  Det er en grunn til at nettopp Rottweileren velges ut til slike oppgaver. 

Men der er klart man kan jo fortsette å stikke hue dypt nede i sanda, og bli der.

Hvis man leser casene så er det slett ikke bare dårlige eiere som får hunder som dreper mennesker. Mange av tilfellene dreide seg om vanlige familiehunder som hadde levd i familien i mange år uten problemer, helt frem til de plutselig drepte familiens barn/mor/nabo. Antakeligvis er ikke dette "seriøse hundefolk", men likevel hunder som lever helt vanlig i familier slik hundretusenvis av hunder gjør i Norge også: Som kompis, uten egentlig formål, og uten å bli brukt/beskjeftiget noe særlig.

Og det er vel like mange Golden og Collier som bor i USA som ikke har hundekyndige eiere som lar barna være uten oppsyn når barn og hund er i samme rom. Likevel skjer det ikke noe drap der. Selv om både Collie og Golden både er store nok til å ta liv av barn og i tillegg ligger høyt oppe på bittstatistikken.

Det er hunder av MANGE raser som lever under kritikkverdige forhold, og som har eiere som vet nada om hunder og hundehold. Likevel er det ikke mange raser representert på den listen. Det finnes haugevis med store raser som ikke har drept folk, selv om de kunne gjort det, og selv om det finnes mange av i USA. Det er jo helt absurd å anta at alle Rottweilere som dreper folk blir holdt under kritikkverdige forhold, mens f.eks. Doberman (som er mye mer vanlig i USA, ifølge AKC) ikke finnes på disse statistikkene (bortsett fra veldig få tilfeller). Hvorfor skulle Doberene ha mer ansvarlige eiere enn Rottweilere? Grand Danois er så vidt jeg har sett helt fraværende på listen. Selv om dette er en meget populær hund i USA, og selv om den har alt som skulle til for å bli en potensiell farlig hund (størrelse, styrke, utseendet).

Ygramul:

fra USA som forventet.  Har lest dette før.  Man skylder her på forholdene f eks Rottweilere lever under.  Ja, selvsagt har det stor betydning, men man kommer likevel ikke utenom rasene iboende egenskaper.  Det er en grunn til at nettopp Rottweileren velges ut til slike oppgaver. 

Men der er klart man kan jo fortsette å stikke hue dypt nede i sanda, og bli der.

Hvis man leser casene så er det slett ikke bare dårlige eiere som får hunder som dreper mennesker. Mange av tilfellene dreide seg om vanlige familiehunder som hadde levd i familien i mange år uten problemer, helt frem til de plutselig drepte familiens barn/mor/nabo. Antakeligvis er ikke dette "seriøse hundefolk", men likevel hunder som lever helt vanlig i familier slik hundretusenvis av hunder gjør i Norge også: Som kompis, uten egentlig formål, og uten å bli brukt/beskjeftiget noe særlig.

Og det er vel like mange Golden og Collier som bor i USA som ikke har hundekyndige eiere som lar barna være uten oppsyn når barn og hund er i samme rom. Likevel skjer det ikke noe drap der. Selv om både Collie og Golden både er store nok til å ta liv av barn og i tillegg ligger høyt oppe på bittstatistikken.

Det er hunder av MANGE raser som lever under kritikkverdige forhold, og som har eiere som vet nada om hunder og hundehold. Likevel er det ikke mange raser representert på den listen. Det finnes haugevis med store raser som ikke har drept folk, selv om de kunne gjort det, og selv om det finnes mange av i USA. Det er jo helt absurd å anta at alle Rottweilere som dreper folk blir holdt under kritikkverdige forhold, mens f.eks. Doberman (som er mye mer vanlig i USA, ifølge AKC) ikke finnes på disse statistikkene (bortsett fra veldig få tilfeller). Hvorfor skulle Doberene ha mer ansvarlige eiere enn Rottweilere? Grand Danois er så vidt jeg har sett helt fraværende på listen. Selv om dette er en meget populær hund i USA, og selv om den har alt som skulle til for å bli en potensiell farlig hund (størrelse, styrke, utseendet).

Ja, nettopp.  De som mener at rase ikke har noe å si, men at dette dreier seg kun om et eierproblem, må bedrive en eller nnen form for fornekting overfor seg selv, eller hva det nå er.

(Selv om forholdene i USA ikke helt kan sammenlignes med Norge).

jarvi:

 

 

 

Ja, nettopp.  De som mener at rase ikke har noe å si, men at dette dreier seg kun om et eierproblem, må bedrive en eller nnen form for fornekting overfor seg selv, eller hva det nå er.

(Selv om forholdene i USA ikke helt kan sammenlignes med Norge).

Personlig ville jeg ønsket en registrering av bitt og skader mer enn velkommen. Fordi jeg er svært trygg på at i Norge vil det vise seg at rase ikke har noe med saken å gjøre. 

Normanna:

Personlig ville jeg ønsket en registrering av bitt og skader mer enn velkommen. Fordi jeg er svært trygg på at i Norge vil det vise seg at rase ikke har noe med saken å gjøre. 

Jeg tror ikke en slik registrering vil være særlig korrekt, all den tid de fleste bittskader er små og ubetydelig og veldig mange skyldes f.eks. lek med hunden eller små skader når eiere går i mellom en slåsskamp.

Det er fint at legevaktene registrerer slikt også, for all del, men det gir ikke et korrekt bilde når en Chihuahua registreres fordi den har bitt sin eier når eier prøver å klippe den, eller noen som må sy fingeren fordi munnen til bikkja skled under en leke-drakamp eller at en hund løper bort til et barn å biter det.

Det trengs spesifisert statistikk, som igjen krever mer etterforskning i hver sak, så det er nok utopi.

Ygramul:

Normanna:

Personlig ville jeg ønsket en registrering av bitt og skader mer enn velkommen. Fordi jeg er svært trygg på at i Norge vil det vise seg at rase ikke har noe med saken å gjøre. 

Jeg tror ikke en slik registrering vil være særlig korrekt, all den tid de fleste bittskader er små og ubetydelig og veldig mange skyldes f.eks. lek med hunden eller små skader når eiere går i mellom en slåsskamp.

Det er fint at legevaktene registrerer slikt også, for all del, men det gir ikke et korrekt bilde når en Chihuahua registreres fordi den har bitt sin eier når eier prøver å klippe den, eller noen som må sy fingeren fordi munnen til bikkja skled under en leke-drakamp eller at en hund løper bort til et barn å biter det.

Det trengs spesifisert statistikk, som igjen krever mer etterforskning i hver sak, så det er nok utopi.

Enig med deg i dette.  Statistikk er statistikk.  Hvis dette skal vise sannheten må det i hvert fall gis en tydelig differensiering på hva et bitt er.  Et bitt er ikke et bitt, for å si det slik.

Min lille valp satte fast beinet sitt mellom to planker.  Da jeg skulle hjelpe den løs beit valpen meg i hånda forid den hadde fullstendig panikk av smerter.  Hvis dette skulle ha blitt registrert som et bitt på lik linje med noen av de nylig omhandlede sakene så hadde jo dette bidratt til en helt gal statistikk.

Det som i tilfelle hadde vært interessant er å få registrert de virkelig alvorlige hendelsene.  Og som du sier; det er krevende.

Kanskje bør de med miniatyr hunder, snart begynne å ta litt ansvar de også?-

hverken fru hansen eller hr olsen leser her inne, men jeg er livredd og noen ganger fly forbannet, når jeg er ute å går tur med mine 3 store hunder og møter en av de ovenevnte med sin søte lille hissige mini terrorist, med 0 kontroll på flexi lina, og smiler- se på de flotte hundene da "Fido".

Jeg holder  alltid mine  i halsbåndet ved passering av disse,  den mini terroristen bjeffer- ypper og mener han er kongen på jord! Hva om den lina ryker?

Eller hr. Olsen vil at "fido" skal få hilse på mine store hunder selv om jeg helt klart gir beskjed om at sorry, mine får ikke hilse når de er i bånd...men det er tydeligvis ord som forsvinner i vinden. -

tispen min er  helt klart ikke gla i disse små krypene som henger seg fast i bena hennes... for Fido han er jo helt klart overbevist om at han er Mannen med stor M.... Hr. olsen er helt klart enig med Fido.. 

Hvem har ansvaret dersom min tispe etter uttallige klare beskjeder ( og Fido er like døv som sin eier) tar tak i Fido og slenger han i veikanten.... kanskje med brukket nakke? JO. .....Min stor hund drepte søte lille Fido!!

Er det meningen at mine skal akseptere å bli angrepet av en mygg uten å slå igjen?

Så dersom alle bare tar sitt ansvar som hunde eier-og ikke forventer at alle skal hilse på alle- så blir det så mye bedre, tror jeg:-)

Normanna:

jarvi:

 

 

 

Ja, nettopp.  De som mener at rase ikke har noe å si, men at dette dreier seg kun om et eierproblem, må bedrive en eller nnen form for fornekting overfor seg selv, eller hva det nå er.

(Selv om forholdene i USA ikke helt kan sammenlignes med Norge).

Men hva vil du da Jarvi? Du peker på at raseproblem. Hva mener du er løsningen? 

Personlig ville jeg ønsket en registrering av bitt og skader mer enn velkommen. Fordi jeg er svært trygg på at i Norge vil det vise seg at rase ikke har noe med saken å gjøre. 

Jeg etterlyser ærlighet.  Det blir rett og slett for dumt når såkalte fagfolk hevder at rase er uten betydning.  Og jeg gidder ikke nok en gang argumentere for at folk må innse de forskjellige rasers bakgrunn, iboende egenskaper, terskelverdier m.m.

Løsning ?  Ja, det kan man saktens spørre om.  Jeg har pr nå ingen løsning på at visse personer tiltrekkes av visse raser fordi disse rasene innehar egenskaper som kan gjøre de til farlige hunder, kontra mange andre raser.

Som tidligere skrevet så er også jeg prinsippielt i mot forbud.  Samtidig er jeg veldig glad for at naboen min ikke har et par Dogo Canario eller en Filo Brasileiro gående i hagen.

Plettfri vandelsattest for å eie hund?  

(Lener meg tilbake og venter på all kjeften jeg kommer til å få :P )