Jeg har alltid syntes at det er facinerende å se flere hunder sammen over lengre tid, se hvordan de fungerer sammen i flokk og sånt. Jeg synes det er skikkelig kult å se hvordan hundene komuniserer sammen, ungår konflikter osv.

Om to uker flytter jeg og Tuva sammen med ei venninne og hennes nyanskaffede CC. En kastrert hannhund på 8 år. Vi hadde dem sammen i 3 dager for å se hvordan de gikk sammen, og det gikk kjempebra! CCn er vant til å bo med 7 andre CCer, så han var ganske språksterk. Tuva er ikke så veldig skeptisk til små hunder, og brukte språket sitt godt. De fungerte veldig bra sammen. Ingen konflikter i det hele tatt. Et lite knurr når de syntes den andre ble for innpåsliten eller kom for nær matskåla mens de spiste.

Det jeg lurer litt på, er hvem som på en måte er høyest i rang mellom de to. Tidligere eier av CCn mente på det var Tuva, fordi CCn var kastrat og dermed "kastet ut" av rangstigen. Jeg er litt på frem og tilbake. På den ene siden så nektet CCn å gå inn i buret om Tuva var der. Selv om vi ba han gå inn i buret. Men om CCn var i buret først, så hoppet Tuva rett inn i buret uten å nøle. Ingen av hundene virket ukomfortable eller dempet hverandre noe særlig. Og da vi kjørte, lå de nesten oppå hverandre og sov, selv om buret var stort nok til at de ikke trengte det. På den annen siden, så markerte alltid CCn over Tuva sin markering. Både på tur og i hagen. Hun merket seg det, men gadd ikke bry seg om det.

Siden vi bare har hatt hunder en og en, så har jeg aldri fått sett noe skikkelig flokkmentalitet i hverdagen liksom, så jeg er ikke så dreven i dette. På mange måter virker det som om CCn og Tuva er likestilte. De respekterer hverandre, og ingen setter på plass eller herser med hverandre. Tuva prøver å få CCn med på å leke, han snur ryggen til og går bort. Og hun aksepterer det og gir seg. Vi var aldri nødt til å gå i mellom i det hele tatt. De ordnet opp selv på en fredelig måte.

Dette med flokkmentalitet og hvem som er sjefen er ikke sånn sett viktig for meg å vite, jeg synes bare det er facinerende og et tema jeg gjerne vil lære mer om.

Noen tanker?

Slik jeg har forstått det så er det som regel tispen som bestemmer, selv om hannhunden også er større og/eller eldre enn henne. Men jeg kan ikke nok om dette med flokk og slikt til å uttale meg, blir veldig fasinert selv over å se samspillet mellom hunder :) Kunne veldig gjerne tenkt meg å lest mye mer om hundespråk og flokker, hvis det finnes god litteratur på området.

Gleder meg til neste hund :) Planen min er å ha 3 hunder, og det blir nok 3 hannhunder sammen. Da kommer jeg nok til å studere samspillet og kommunikasjonen dem imellom...

Trodde ikke det var noen klar rangordning mellom hanner og tisper. Jeg trodde det var slik at hannene som bodde sammen hadde en ordning og tispene hadde en ordning - altså litt fraskilt annet skjønns rangering. 

Samtidig mener jeg da at rangordningen ikke kommer før hundene har bodd sammen en stund.  

Har selv en tispe og en kastrert hanne. Noe bestemmer hun, noe bestemmer han. De respekterer hverandre, og ett knurr blir tatt til følge av den andre umiddelbart. 
Når det gjelder å lede aktivitetene merker jeg at det nesten alltid er hannen som tar initiativ, og minsten henger med så sant hun ikke er opptatt. Men på den annen side er han eldre enn henne, tryggere enn henne og mer interessert i å ha henne med på aktiviteter. (hun finner gjerne et bein å tygge på, en hånd å kose med, en leke å gjemme osv - ting som gjøres uten hjelp av andre)

Må si at jeg også trodde at kastrerte hunder kommer litt utenfor dette - altså at rangordninger og sånn er ment for fertile hunder. 

Men mye av dette er nok bare antagelser fra min side. Dersom jeg har rett vil ihvertfall ikke rang være noe dere trenger å tenke på;) 

Det er vanligst at hannhunder bestemmer eller er flokklederen, men om det er en kastrat det er snakk om så vet jeg ikke.

Her er det tispa på 2 år som er dronninga.

Andre plass går til hannhunden på 1 år, mens den nederste på rangstigen er tispa på 4 år.

Ser rangordningen veldig tydelig ettersom den tispa på 4 slikker dem under munnen og har hode under de andre. Ser nesten ut noen ganger som hun kryper for dronninga. Hannhunden er klovnen i flokken som innviterer til lek, eller plager dem til lek :P Ser ut som de trives i de rollene de har fått.  Rangordningen fungerer slik når de er alene i hundegården alene, men så snart vi mennesker kommer ut gir dronninga ifra seg plassen sin som leder til oss mennesker. Men rangstigen er der selv om jeg tar over lederrollen.

Tipene først her i gården også ja;) Særlig frøken mydnig Engelsk Setter tispe jeg hadde før.Var bare et blikk som var nok fra hun;)

Her er det tispa på 4 år som regjerer  ;-)

Har halvsøsteren hennes på 9 mnd, og en hanne på 5 år.

Jeg ser ihvertfall her med 3 hanner og 1 kastrat at det er ingen som tar kastraten på alvor. Min kastrat er som din,eldre/gammel også så han er det ingen som bryr seg om overhodet. Når den er ute og tisser i hagen står det lang lang rekke og venter på tur. Ingen herser med ham,men han har liksom ingen betydning

Shlush:

Slik jeg har forstått det så er det som regel tispen som bestemmer, selv om hannhunden også er større og/eller eldre enn henne. Men jeg kan ikke nok om dette med flokk og slikt til å uttale meg, blir veldig fasinert selv over å se samspillet mellom hunder :) Kunne veldig gjerne tenkt meg å lest mye mer om hundespråk og flokker, hvis det finnes god litteratur på området.

Gleder meg til neste hund :) Planen min er å ha 3 hunder, og det blir nok 3 hannhunder sammen. Da kommer jeg nok til å studere samspillet og kommunikasjonen dem imellom...

Nei, det er ikke riktig.  Hanhundene har sin rangordning, og tispene har sin.  Men som regel står høyest rangerte hanhund over høyeste rangerte tispe.

Nå har hundenen bare vært sammen i 3-4 døgn da, så de har kanskje ikke fått satt noe rangering i forhold til hvem som er sjefen. Og det har forsåvidt ikke noe å si om noen av de er sjefen eller hvordan det fungerer, så lenge hundene fungerer sammen. Det er jo det viktigste. Det vi har sett til nå er at det er gjensidig respekt og godt språk mellom dem. Men så er det bare disse småtingene, som at CCn ikke går inn i buret når Tuva er der, og dette med at CCn alltid markerer over Tuvas markering.

Men da vi var på besøk hos ei venninne av meg med to hunder, en tispe på 8 år og en hannhund på 1,5 år, så var det veldig tydelig at det var tispen på 8 som bestemte. Når Tuva og hannhundene lekte litt for tøft, og tispen syntes det ble for mye bråk og stress, så gikk hun i mellom(uten å lage noe spesielt oppstyr, hun gikk bare i mellom dem), og Tuva og hannhunden sluttet momentant og gikk hver til sitt. Her aksepterte Tuva uten noe om og men at det var tispen som bestemte, og alle tre hundene veldig bra sammen. Som om de alltid hadde vært sammen omtrent.

Jeg trudde at det alltid er tispa som står høgst i rang? Her har det alltid vært sånn, nå har jeg ingen voksen hannhund i flokken lengre (og chigutten regnes liksom ikke på 1,5år) Men min Molly har alltid vært høgst her. Hun trenger veldig sjelden vise det og hun gjør det ikke på en "slem" måte. Det er veldig fasinerende å se, hun har ett stille språk med de andre som de respekterer uten protester =)

Her er rangen mellom hannene klar, og tispene har delt "trone". Begge av typen som aldri vil underkaste seg en annen, så de har mer eller mindre blitt enige om å være uenige (og er veldig lite sammen uten at vi har tilsyn med dem..). Mellom tispene og hannene er det vanskelig å si. Hannhunden på 2 år ligger helt klart nederst, er pøbel og får en del pryl av tispene. Den voksne hannen bryr seg fint lite om hva de andre driver med i grunn.

Dronninga av ALLE er grå-schäferen vi passer nå, 9 år gammel pensjonert militærdame, hun er det INGEN som kødder med, ikke en gang de andre tispene. De underkaster seg ikke, men har skjønt at de ikke kommer noen vei med å prøve seg på henne så de holder seg bare unna. Hun er bare herlig, typen som roer en hver yppete unghund med ett blikk og utrolig skjelden tyr til noe mer dramatisk enn ett boff for å markere seg.