Veslevoff på snart halvannet var et mareritt når det kom til hjemme alene-trening. Kort fortalt brakk ho tre tær 10uker gammel, måtte være 2netter hos dyrlegen og kom hjem med separasjonsangst. Så ille at jeg ikke kunne gå en meter unna valpebingen (som ho måtte bo i for å holde benet i ro) uten at ho hylte og gikk fullstendig bananas. Etter at beinet var bra begynte vi sakte med alene-trening. Storevoff har aldri hatt noe problem med å være alene, så jeg håpet ho skulle ta etter han, men det gjorde ho ikke. Etter veldig mye trening med veldig sakte framgang klarte jeg å vende ho til det innen jeg begynte i full jobb. Nå har jeg jobbet et år, og det har ikke vært noe problem. De som bodde over oss i gamle leiligheten sa at de aldri hørte noe til noen av hundene når vi var borte. Så måtte vi flytte....

Bor nå i en kjellerleilighet, og har bodd her i halvannen uke. Siden jeg er lærer har jeg heldigvis ferie nå, noe som viste seg å være høyst nødvendig da veslevoff ikke syns noe om å være alene her. Begynte også her veldig forsiktig, bare gikk inn og ut litt, hentet posten, hang opp klesvask ute osv. Gikk greit nok, litt piping, men det gikk fort over. Så tok jeg en tur på butikken for fire dager siden. Ho grein da jeg dro, men da jeg kom hjem etter ca.15-20min hørte jeg ingen lyder. De to neste dagene var jeg borte ca.1time, og da gråt ho heller ikke når jeg dro. Virket litt stressa da jeg kom hjem, men ikke noe veldige greier. I dag skulle jeg også prøve meg på en times tid, men i dag gikk det ikke like bra. Ho satte i gang et lurveleven, bjeffet og pep. Jeg stoppet utenfor innkjørsla og venta litt for å høre om ho ga seg, men det gjorde ho ikke. Når jeg kom tilbake etter 40min stoppet jeg også utenfor innkjørsla, og jaggu holdt ho på enda. (vet jo ikke om ho hadde holdt på konstant siden jeg dro, men)

Jeg skjønner at greia er at jeg må gjøre ho trygg i den nye leiligheten vår, forhåpentligvis vil det hjelpe. Kanskje har det også noe å si at jeg i dag dro av gårde mye seinere på dagen, de er vant til at jeg drar tidlig på mårran som når jeg drar på jobb. Men spørsmålet mitt er hvordan jeg skal få henne til å føle seg tryggere? Jeg tenkte ho ville roe seg når alle tingene våre var på plass, men det hjalp ikke så veldig... Jeg følger de samme rutinene som i den gamle leiligheten; setter de inn på soverommet og gir dem noe å tygge på. Setter en koffert i døråpninga i stedet for å lukke døra, og går rett ut. Jeg vet ikke hva mer jeg skal gjøre. Skjønner at jeg må bremse ned på tida og starte mer fra scratch igjen, men jeg begynner på jobb igjen om tre uker, så jeg har ikke all verdens med tid å trene på heller.
Er det noen som har et godt forslag til hvordan jeg skal få henne til å føle seg mer trygg her? Storevoff er det ikke noe problem med, han slo seg til ro med en gang, men han er en helt annen type enn henne. Det gjør så vondt å reise fra henne når jeg hører reaksjonen, samtidig som det heller ikke er holdbart med gneldring siden huseierene bor over oss... 

prøv å gi henne en frosen kong med leverpostei i. det burde være godt nok til at hun retter oppmerksomheten mot den, og i og med at den er fryst vil hun bruke god tid på den også. er du riktig heldig vil hun være så sliten når hun er ferdig at hun slapper av av seg selv.

har du henne i bur når du er borte? noen hunder roer seg raskere ned i bur enn om de er løse. om du ikke bruker/ har brukt bur kan du venne henne til med med å gjøre det til hennes hule. myke pledd. godbiter som dukker opp inni der osv.

nå er ikke hundene våre så mye alene lengre, men da vi gikk på skole pleide vi å sette på en cd med rolige sanger lavt på repeat, slik at det var litt lyder der selv om vi var borte.

Bruker ikke bur, for ho har helt angst for å bli sperret inne - antageligvis etter at ho måtte bo i valpebinge i 8uker pga de brekte tærne. Hadde selvfølgelig ikke lokk på bingen, men ho følte seg nok veldig innesperret fordet, så derfor er ikke bur aktuelt. Har kommet såpass langt at ho kan gå og legge seg i stoffburet sitt frivillig en gang i blant, men det er bare når det står åpent. Har prøvd oss litt på å lukke det, men ho får panikk, så det har jeg bare lagt vekk. Ho står på soverommet sammen med den andre hunden vår, og jeg setter en koffert i døråpninga i stedet for å lukke døra, fordi ho også er roligere med den typen sperre enn en dør som lukker henne helt inne.
De pleier å få en dentastick hver når jeg drar, den bruker de litt tid på å spise. Men tror jeg skal prøve meg på kong, det tar jo mye lenger tid, og ho elsker leverpostei! :) Stapper man bare vanlig leverpostei inni kongen og legger den i fryseren noen timer?

Satte opp et kamera når jeg dro i dag. Da hadde vi gått en times tur først så de var slitne, og så ventet jeg til de begge hadde lagt seg og roet seg ned litt etter turen. Da fikk de dentastick og så dro jeg. Ho skrek ikke når jeg dro i dag, men kameraet filma i 10min før det hadde gått inn i dvalemodus, og etter 6-7min pep ho en del. Vet jo ikke hvor lang tid det tok før ho var stille igjen, så må passe på å skru av hvilemodusen på kameraet neste gang jeg drar. Det var hvertfall stille her når jeg kom hjem etter 3t, og ho virka ikke veldig stressa. Så jeg håper at gårsdagen bare var en dårlig dag for ho... 

Synes det høres ut som dere har god kontroll og at det går framover, jeg. Dere har helt klart hatt nok utfordringer.

ja, er bare å stappe den så full du klarer. jo lenger tid i frysern, jo hardere blir den=)

Da er kong bestilt og ventes i postkassa om noen dager! Håper på at det skal gjøre susen :)
Har fortsatt å trene hver dag, og de siste dagene nå har jeg starta en videosamtale (på dataen) med mamma før jeg reiser hjemmefra, og så har jeg dratt opp til henne der jeg har kunnet følge med på hvordan de oppfører seg. Har selvfølgelig gjort så hundene verken ser eller hører oss, bare motsatt ;) Det går framover, veslevoff har ikke gjentatt det ekstreme lurvelevenet ho satte i gang den dagen jeg skrev denne tråden. Ho har bjeffa litt og pepet litt, men heldigvis ikke så rabiat som den dagen. Var nok en dårlig dag for henne rett og slett. Ho er ikke fornøyd med å være alene, men det går hvertfall bedre for hver dag som går. I dag var ho stort sett stille, men det kom et lite boff med jevne mellomrom. Ikke et redd boff, men mer "jeg kjeder meg"-boff. Forhåpentligvis blir kong med leverpostei den siste lille finishen vi trenger.

2uker igjen til ferien min er over, krysser fingre og tær for at alt fortsetter å gå framover så det ikke blir noe problem når jeg skal på jobb :)

Takk for gode tips, nmn :) Og takk for støttende ord, Simira :) Må innrømme jeg syns vi har hatt vår dose av utfordringer ja, det har vært noen tårer, men når jeg ser på det rampete lille ansiktet hennes er jeg ikke i tvil om at det har vært verdt det ;)