Puffen min varsler noe voldsomt når hun først gjør det. Det er helt forferdelig skrike-bjeffing og det kunne uten tvil gitt en gammel person hjerteinfarkt hvis vedkommende ikke var vant til hund :p

Jeg synes også hun vokter mer og mer, eksempel er hvis vi er på hytta og jeg fester henne i langline, uansett om jeg holder på med noe eller sitter der ved siden av henne så småboffer hun på alt og av og til eksploderer hun ut i full bjeffe-modus mot lyder/skritt/folk som går forbi.

Jeg skal innrømme at når hun eksploderer så har jeg lett for å eksplodere selv og heve stemmen tilbake til henne, som jeg vet ikke er det lureste å gjøre. Men det er helt GRUSOMT høyt og jeg skvetter noe inni granskauen!!

Hvis hun bjeffer på terassen kommanderer jeg henne rett inn, varsler hun ute kommanderer jeg henne og fører henne rett i senga og ber henne om å legge seg.

Hvor vanskelig er det å trene bort varsling/vokting, det verste for meg er denne skrike-bjeffingen som kommer HELT ut av det blå... Jeg roser henne hver gang jeg ser hun reagerer på en lyd og er stille.

Noen som har noen konkrete treningstips til varsling, og som vil fortelle om hvordan dere takler det?

Jeg ville tatt henne inn når hun varsler. Bare gått å hentet henne stille og rolig og ført hun inn.

Jeg lar aldri senga til pelsen min være en del av en straff. Senga skal være et trygt og godt sted å være.

Du kan jo lære henne å bjeffe. Når du lærer henne dette, lærer du samtidig inn en stille kommando.

Jeg har tro på å holde seg rolig og ikke fyre opp under varslingen.

Jeg hadde en som var ekstrem på varsling og vokting. Når han satt i gang så kunne jeg hoppe flere meter opp i været og jeg er sikker på at han kunne gitt hvem som helst hjerteinfarkt.

Vi gikk til atferdskonsultasjon (for andre ting, men fikk også hjelp med varslinga). Etter det hadde vi en regel: det var lov å si ifra at noen kom eller gikk forbi med ett bjeff, men dersom varslinga fortsatte (som et tegn på at hunden vil jage vekk vedkommende) så ble det time-out.

Når hunden satte i gang med varsling så gikk jeg rolig bort og geleidet han inn i bur eller i et annet rom bak en grind (eller bare inn i huset dersom vi var ute i hagen). Når hunden ble rolig igjen ble han ganske raskt sluppet fri igjen (så raskt at han skjønte at det var fordi han ble rolig at han fikk komme ut).

Han skjønte ganske raskt greia. Han var en sosial hund som likte å være med oss, så time-outen ville han unngå.

Jaro har varslet endel både hjemme og når vi har vært på treningsplassen, og det som fungerte for meg var å forholde meg rolig, si nei, og ta ham lett på snuten. Ikke noe holding eller makt, bare for å signalisere at det er lyden som er problemet. Å bare si "nei" fungerte ikke på bjeffinga, men da jeg tok ham forsiktig på snuten tok han raskt poenget, og nå er det mye mindre bjeffing og masing. Og selvfølgelig masse ros og godbiter når han holder munn og heller tar kontakt med meg. :) Nå er det lite bjeffing, og han vet at det heller lønner seg å ta kontakt med meg.

Lykke til! :)

det var akkurat som hunden min. når han holder på så sier jeg at han må tie stille. hvis ikke tar jeg ett lett tak på nesa og styrer unna det han ser på da slutter han etter en stund. 

Eneste jeg har gjort siden Tellus har vært liten er nr 1 å ikke sette han i voktesituasjoner, les være alene ute i hagen over  lengre tid eller stå bundet på eiendommen alene. Ved å gjøre det titt og ofte lærer de fleste raser seg til å passe godt på eiendommen sin og lage lyd.

Ellers inne og i andre kontrollerte situasjoner har jeg kun konsekvent hver eneste gang han har boffa gått mellom han og det han bjeffet på(evt vinduet fordi det skjedde noe utenfor, eller døra etc) og stelt meg med ryggen mot han og bare stått der som en  "vegg" for å vise at jeg overtar hans vokteransvar og han ikke trenger bry seg. Prøver han å komme forbi meg blokkerer jeg bare forsiktig og vennlig så han ikke får det til. Alt skjer uten hverken snakk eller blikkontakt med han for å ikke forsterke noe.

Og dette har vel egentlig ført til at han gikk fra å bjeffe ved hver minste lyd og hver eneste gang en person gikk forbi (det skjedde ofte) til å sånn ca nesten ikke lenger gidde å åpne kjeften sin. Det startet med litt sånn hysteri og bjeffing som liksom tok litt av, til nå at han bare vasler med ett par boff.

Hvis han bare varsler rolig med ett par boff, så kan jeg bare si rolig "det går bra, Tellus" eler noe i den duren for å bare vise han at jeg har hørt beskjeden hans. Men dersom man har en hund som tar av, og har langvarig og bråkete bjeffing er jo det litt annet, da ville jeg ikke akkurat pusesnakka, men gått i mellom.

Så min erfaring med både han og andre hunder sier at det er fullt mulig å trene bort sålenge man har tålmodighet og er konsekvent. og at man i tillegg dropper å la hundene få ett stort område å vokte på uten at noen kan overta det ansvaret for de, for da vil de lett bare fortsette...

tetty88:

Eneste jeg har gjort siden Tellus har vært liten er nr 1 å ikke sette han i voktesituasjoner, les være alene ute i hagen over  lengre tid eller stå bundet på eiendommen alene. Ved å gjøre det titt og ofte lærer de fleste raser seg til å passe godt på eiendommen sin og lage lyd.

Ellers inne og i andre kontrollerte situasjoner har jeg kun konsekvent hver eneste gang han har boffa gått mellom han og det han bjeffet på(evt vinduet fordi det skjedde noe utenfor, eller døra etc) og stelt meg med ryggen mot han og bare stått der som en  "vegg" for å vise at jeg overtar hans vokteransvar og han ikke trenger bry seg. Prøver han å komme forbi meg blokkerer jeg bare forsiktig og vennlig så han ikke får det til. Alt skjer uten hverken snakk eller blikkontakt med han for å ikke forsterke noe.

Og dette har vel egentlig ført til at han gikk fra å bjeffe ved hver minste lyd og hver eneste gang en person gikk forbi (det skjedde ofte) til å sånn ca nesten ikke lenger gidde å åpne kjeften sin. Det startet med litt sånn hysteri og bjeffing som liksom tok litt av, til nå at han bare vasler med ett par boff.

Hvis han bare varsler rolig med ett par boff, så kan jeg bare si rolig "det går bra, Tellus" eler noe i den duren for å bare vise han at jeg har hørt beskjeden hans. Men dersom man har en hund som tar av, og har langvarig og bråkete bjeffing er jo det litt annet, da ville jeg ikke akkurat pusesnakka, men gått i mellom.

Så min erfaring med både han og andre hunder sier at det er fullt mulig å trene bort sålenge man har tålmodighet og er konsekvent. og at man i tillegg dropper å la hundene få ett stort område å vokte på uten at noen kan overta det ansvaret for de, for da vil de lett bare fortsette...

Hunden min får aldri stå ute alene og vokte og bjeffe. Hun står aldri og gneldrer og jeg reagerer med en gang hun bjeffer på noe for å vise at jeg er konsekvent.

Men å stille ryggen til vet jeg ikke om er effektivt nok da... Det trenger heller ikke å være noe hun ser på, det kan være en lyd hun bare lytter til eller naboungene som bråker lengre bort i gata, så hva jeg gjør jeg når jeg ikke kan blokkere det hun bjeffer på?

Bruker samme metode som Tetty88, og har samme problem som deg. Har ikke løst problemet, men metodene fungerer.

Ved ringeklokka så åpner vi ikke døra før hunden(e) er rolige. Så åpner vi døra på gløtt. Blir det bjeff, lukker igjen. Sånn holder vi på, men har kun fått gjort det med oss i familien. Må bli mer konsekvente på gjester og heller rope igjennom døra hva som skjer. Det fungerer nå så bra at når vi venter til de er stille, så kan vi åpne døra med en gang. Så det er sakte fremgang.

Det med å stille seg med ryggen til fungerer på dachsen vår og. Ser du har CC PP, og de er jo ikke så store hundene de heller. Med dachsen her fungerte det ikke å bare gå i mellom og stille meg med ryggen til. Jeg hadde håndflatene ut til siden ved hoftene, og bøyde meg litt i knærne, da stoppet det.

Her bjeffer pelsen foreløpig stort sett bare når han ser noe nytt han er usikker på, og hvis jeg da kommer bort og viser han at tingen han bjeffer på ikke er farlig (støvsugeren for eksempel), så er det greit.

Ellers, hvis det er noe han bjeffer på som er for langt unna, for eksempel andre hunder eller noe annet han synes han må blåse seg opp over, så holder det at jeg går dit han er, avleder oppmerksomheten, og finner på noe annet.

Det hjelper i allefall ikke å heve stemmen og bli sint, da bjeffer han bare enda høyere.

Jeg har en Tibbe og de er varslere. Når jeg fikk henne, hadde hun også et helt vanvittig bjeff, som kunne skremme gud og hvermann! Når det ringte på, tok hun helt av! det jeg begynte med, var faktisk å stille meg foran henne, mens jeg holdt hendene ut til siden.  Samtidig sa jeg hyyyyysj, men ganske lavt. 

Jeg har en sånn telefon som åpner inngangsdøra nede, så etter at jeg hadde trykket på den, tok jeg henne på fanget (Jeg sitter i rullestol) Hun er veldig glad i folk, så når folk kom inn, var det hopping og hilsing, og når jeg holdt henne, så hadde jeg bedre kontroll på henne, samtidig som hun fikk roet seg ned. Gir henne alltid noe hun kan ha i munnen når det kommer folk, for det roer henne også.

Alt dette hjalp faktisk veldig fort. Nå boffer hun to ganger når det ringer på, og ber om å få komme på fanget. Tror noe av det viktigste du kan gjøre er å være rolig men bestemt og konsekvent i de metodene du velger å bruke. Å kjefte girer bare hunden enda mere opp,det virker som  den tror at herregud, mennesket bjeffer, da må hvertfall jeg!