Vi har en 12 uker gammel labradorhann. Vi har ingen store problemer med han, men han er yppig med jenter som har mensen, da biter han, sjefer, bøser osv. Og ellers i måneden er han helt kul. Vi har han sammen med andre hunder flere ganger i uken, men nå har han startet med å jokke på hodet deres når de tar hodet ned/ligger. 

Han begynte å jokke når vi øvde på å ha han alene. Da tok han et teppe i kurven og jokket på det noen ganger før han la seg. (hadde på skype) Etter dette ble det "jokketeppe". Så tok vi det vekk, ettersom han startet å jokke på det til daglig under vanlig lek. Vi hadde han sammen med noen rolige, voksne hunder i starten, men de gikk fort lei og ville helst vekk, i steden for å si til valpen at "nå er det nok".

Så lot vi han være med en vennindes hund, han er 2 år, så vi ville vente til han var 12 uker, da han var keitete og snublet i starten. De gikk veldig godt over ens. Lekte, rullet, pep når det var nok og den andre hunden sa i fra, men var litt ivrig med labbene og holdt han fast innimellom. Dette er da den første dominante hunden han har lekt med, da de andre lot han så å si gjøre hva som helst. Når denne store (labrador, schafer, grand danois) la seg ned, begynte valpen å klatre over hodet og jokke på ham. Og den andre hunden brydde seg ikke før han var i veien for ham. Valpen prøvde å klatre over alt på hunden, men fikk ikke gå over ryggen på ham. 

Så møtte vi en fantastisk hund i nabolaget, voksen hannhund, ukastrert, veldig bra sosialisert og lydig. Dette gikk kjempebra. Den andre hunden gjespet, dempet og lekte med han, og alt gikk fint. Og så prøver valpen å jokke på hodet til denne. Da flyttet denne hunden seg vekk. hver gang. Han forsøkte å komme over ryggen på denne også, men det fikk han ikke lov til.
Sånn sett blir jeg usikker på om den andre hunden er bra for ham? At han får lov som så liten, til å dominere en voksen hund, eller er det bare "trening"? 

han har forsøkt å jokke på meg også, men da tok jeg han vekk med en gang, og har aldri merket noe til dette etterpå. 

Er dette vanlig? Han markerer seg jo ikke noe sted. Men at han plukker opp hormoner hos mennesker og jokker på voksne hunder? 

Det høres ut som en veldig stressa valp som trenger rotrening mer enn lek med andre hunder.

Jokking hos en så ung valp skyldes som regel stress, og det at han hele tiden jokker når han er sammen med andre hunder tyder på at situasjonene stresser ham. Jeg ville derfor tatt ham ut av situasjonen og heller drevet med rotrening - å lære valpen å slappe av. At han ikke blir irettesatt skyldes at han har valpelisens, dvs at han får gjøre omtrent som han vil med andre hunder.

Hvis du skal sosialisere ham med andre hunder ville jeg f. eks gått tur sammen med den andre hunden, da bygges det opp mindre stress og det er en grei måte å være sammen med andre hunder på. :)

Lykke til! :)

Men problemet er jo at han ikke er stresset. Vi har gjort masse rotrening med han, og det går fint. Med andre hunder rundt, helt alene, eller ute. I starten når jeg søkte opp temaet, fant jeg bare "stresset, stresset, stresset" men jeg og kjæresten snakket om dette, vi har begge hatt mange hunder i vårt liv. Og han er ikke en hund som stresser i våre øyne. Vi har selvfølgelig blitt mer var på å følge med på om han er stresset, men de gangene det skjer, så er det litt rotrening og så er det helt greit. og vi har styr på når han sover og hvor lenge han er oppe, så vi legger hverdagen opp etter dette.

Det er klart at lek kan bli en stressituasjon når valpen ikke klarer å gi seg. Men vi skiller hundene og gir de pauser. Aldri lange besøk av gangen.  

Vi har hatt noen ganger hvor han har "gått av hengslene" fordi han ikke har klart å slappe av fordi ting er så gøy, og da forsøkter vi først å ta han vekk og holde ham hos oss til han roer seg ned, hvis dette ikke har hjulpet når vi avslutter rotreningen, tar vi han i buret og der sovner han momentant. Han er ikke usikker, han er lydig, glad, lærer fort og legger seg frivillig alene vekk fra oss flere ganger om dagen. Men mest ligger han i nærheten.

Når han sover lett og vi ordner noen ting, så følger han etter og legger seg i samme rom, men ikke noe piping eller lignende. andre ganger blir han liggende.  

Det jeg tenker på er at han er veldig tøff. Uredd og kontaktsøkende. Vi har dratt ut noen ganger for å kikke på ting, korte turer av gangen. Og så har vi ham hjemme i noen dager før noe liknende skjer. Han peser aldri, tusler aldri omkring på måfå. Legger seg ned hvor det måtte passe han, og bjeffer kun ved lek.  

Når vi fikk ham var han minst i kullet, så han var rimelig tøff noen dager etter at vi fikk han. Så lurer på om dette kan henge sammen?

Tuvane:

Jokking hos en så ung valp skyldes som regel stress, og det at han hele tiden jokker når han er sammen med andre hunder tyder på at situasjonene stresser ham. Jeg ville derfor tatt ham ut av situasjonen og heller drevet med rotrening - å lære valpen å slappe av. At han ikke blir irettesatt skyldes at han har valpelisens, dvs at han får gjøre omtrent som han vil med andre hunder.

Hvis du skal sosialisere ham med andre hunder ville jeg f. eks gått tur sammen med den andre hunden, da bygges det opp mindre stress og det er en grei måte å være sammen med andre hunder på. :)

Lykke til! :)

Det kan jeg være enig i. Andre hunder er fryktelig gøy, men vi får prøve å ta det den veien. Mer tur. Vi har gjort det før han lekte med denne hunden han fikk jokke på, og da var han veldig av og på med å interessere seg for hunden. Så får vi ta ham vekk fra situasjonen hvis han jokker. Når jeg har skilt de av og tatt han ut andre veien av huset, så er han helt rolig igjen. 

Han er nok stresset, selv om dere ikke oppfatter det sånn. Jokking er en måte å roe seg ned på, og er et tegn på at det har boblet over i toppen. Valper har ofte ganske lav stressterskel, og avreagerer ofte ved å jokke. For noen kan det etter hvert bli en (u)vane, og jeg ville derfor ha unngått situasjoner der valpen jokker.

Takk for det;) Vi får ha et strikt regime på dette fremover. Vil jo det beste for hunden, så det er ingen vei utenom!  

Det beste er om han kan omgås hunder rolig og sikkert, og snakke "hundespråk".

Men fremdeles har jeg et spørsmål i hodet, og det er det med at han blir bøs mot kvinner på grunn av menstruasjon?  Er ikke han alt for liten til sånt?  

MaxogMartine:

Takk for det;) Vi får ha et strikt regime på dette fremover. Vil jo det beste for hunden, så det er ingen vei utenom!  

Det beste er om han kan omgås hunder rolig og sikkert, og snakke "hundespråk".

Men fremdeles har jeg et spørsmål i hodet, og det er det med at han blir bøs mot kvinner på grunn av menstruasjon?  Er ikke han alt for liten til sånt?  

Han er jo ikke kjønnsmoden, men det kan jo hende at han lukter blodet, og derfor synes det er spennende. :) Hvis han er litt for "intim", ville jeg bare ha fjernet ham og distrehert ham med noe annet, gjerne noe å tygge på. Tygging/spising roer ned, og er en grei måte å stresse ned. Godbitsøk på plenen er også bra for stressede hunder, og det kan han gjerne også gjøre sammen med en annen, grei hund. :)

MaxogMartine: Og han er ikke en hund som stresser i våre øyne.

Han rir.

dette er stress.

De hundene du beskriver, de som går unna når han er voldsom er de som gjør rett, det er deres måte å si fra på, de ignorerer.

Valpen din dominerer ikke de voksne hundene, den er valp og de voksne vet det, det du beskriver de gjør er helt normalt.

Men, du har en stressa valp, jokking er stress, en overslagshandling for å få ut stresset. Tren ennå mere rotrening, lær dere å lese hunden bedre, selv om dere har hatt andre hunder før så må dere lære å lese denne hunden, når han begynner å jokke så er det gått for langt, da skulle sere stoppet han før.

ÄngebråtensSnickers:
Eg vil no fortsatt tru at jokking på andre hundar kan vere at dei prøver å vere dominante ovanfor ein anna hund. Uansett kva dåkke andre seier. Om det er snakk om kvalpar eller vaksne hundar, kan det vere dominanse inne i bildet. Ein kvalp veit like godt korleis å vere dominant som det ein vaksen hund gjer. **AVSNITT** Før kvalpen min kom til meg, sa oppdrettar som har drevet med avl av hund i over 17 år at han var begynt å jokke på dei andre hundane. Ho sa at med dette viste han dominanse ovanfor dei andre hundane (kvelpar og vaksne). Han var ABSOLUTT ikkje stressa. Ikkje i det heile tatt. Han var dominant. (beklager innlegg uten avsnitt. Skriver på mobil)

Tullball, dominante hunder driver ikke og jokker på alt og alle. 

Om du går inn på sida med tegn på mobilen så ligger det ofte en linjeskiftpil bakerst.  Så slipper du å skrive *avsnitt* hele tiden.

ÄngebråtensSnickers:
Eg vil no fortsatt tru at jokking på andre hundar kan vere at dei prøver å vere dominante ovanfor ein anna hund. Uansett kva dåkke andre seier. Om det er snakk om kvalpar eller vaksne hundar, kan det vere dominanse inne i bildet. Ein kvalp veit like godt korleis å vere dominant som det ein vaksen hund gjer. **AVSNITT** Før kvalpen min kom til meg, sa oppdrettar som har drevet med avl av hund i over 17 år at han var begynt å jokke på dei andre hundane. Ho sa at med dette viste han dominanse ovanfor dei andre hundane (kvelpar og vaksne). Han var ABSOLUTT ikkje stressa. Ikkje i det heile tatt. Han var dominant. (beklager innlegg uten avsnitt. Skriver på mobil)

En dominant hund er en trygg hund som utstråler selvsikkerhet og trenger ikke dominere andre hunder fysisk. Dette er blitt avklart uten sånn uhøflig oppførsel. En dominant hund kan gå mellom to hunder som slåss og bryte det opp uten å gjøre noe.

Så en hund som jokker er ikke dominant.

ÄngebråtensSnickers:
Ein dominant hund KAN jokke. Den treng ikkje nødvendigvis vere stressa. Eg står på mitt.

Jeg kan også jokke. Gjør meg hverken dominant eller til et mannfolk.

Når jeg hører at "du har en stresset valp", uten videre. Så hjelper ikke det meg stort, og jeg oppfatter det som om jeg skulle hatt en valp som er stresset hele tiden, og det er ikke riktig. Mulig jeg mistolker hva folk mener her, men det er jo under lek og alenetrening dette skjer. Jeg er uenig i at valpen er stresset hele tiden, men enig i at han kan være stresset i møte med andre hunder, og at han må ha en mindre dose og en sakte tilvenning slik at han er i riktig sinnstemning når han er med hunder, og at han klarer å holde det der, på lengre sikt. 

Synes jeg fikk ett godt svar fra Tuvane og Nemi-xx, men å bare si at hunden er generellt stresset, det er ikke hva jeg er på jakt etter, og jeg har beskrevet det daglige, og lek med andre. 

Men godt voksne hannhunder som på død og liv absolutt skal klatre opp på andre hunder og jokker på dem, hva er det da de forsøker på? Dårlig hersketeknikk?

Det er f.eks. en terrier jeg kjenner som alltid forsøker seg på dette når han møter andre hunder, hver eneste gang. Uansett dag, tid på døgnet og situasjon. Han går jo ikke rundt og er superstressa dag ut og dag inn uansett foranledning osv, men jokke på andre vil han alltid prøve seg på. Han gyver løs på valpen min også, som enda går under valpelisens, og forsøker å legge labbene over nakken hans og jokker. Hvorfor i all verden er han så opptatt av å gjøre dette på en valp? Han overser til og med tispen jeg har, i forsøket på å jokke på hannvalpen! Før var det imidlertid hun som fikk gjennomgå, han prøvde alltid å klatre på henne og jokke, uansett. Vi kunne ikke la de være sammen, for terrieren var ikke interessert i noe lek. Aldri. Kun jokking, dag ut og dag inn. Må være utrolig slitsomt å være eier av en sånn hund, og hunden er antageligvis ensom og utsultet på gode hunde-relasjoner. Har ingen hundevenner pga den evige klatringen og jokkingen på alt på fire bein.

For meg virker det som dette ligger i personligheten hans, godt oppbakket av en solid dose testosteron, og at han bare rett og slett prøver å sjefe over alle hunder han møter. Han er fire eller fem år gammel, så det skulle ikke være unghundfakter. Eierne snakker om å kastrere han fordi hunden aldri greier å gjøre noe annet enn å jokke. 

Noen som har innspill på atferden som er så ekstrem?

MaxogMartine:

Når jeg hører at "du har en stresset valp", uten videre. Så hjelper ikke det meg stort, og jeg oppfatter det som om jeg skulle hatt en valp som er stresset hele tiden, og det er ikke riktig. Mulig jeg mistolker hva folk mener her, men det er jo under lek og alenetrening dette skjer. Jeg er uenig i at valpen er stresset hele tiden, men enig i at han kan være stresset i møte med andre hunder, og at han må ha en mindre dose og en sakte tilvenning slik at han er i riktig sinnstemning når han er med hunder, og at han klarer å holde det der, på lengre sikt. 

Synes jeg fikk ett godt svar fra Tuvane og Nemi-xx, men å bare si at hunden er generellt stresset, det er ikke hva jeg er på jakt etter, og jeg har beskrevet det daglige, og lek med andre. 

[/quote

 

Jeg kan ikke svare for de andre, men det jeg tolker svarene du har fått som er at valpen er stressa i noen situasjoner med andre hunder. At du skriver han er trygg og lydig er helt sikkert sant. Det har ingenting med det å gjøre. Noen ganger blir bare ting så gøy at det koker helt over i hodet på disse småtassene. De har det rett og slett for gøy. Dette er ikke noe negativt om hunden din så ikke ta det som en "fornærmelse" til bikkja. Det er helt normalt og mange valper gjør det.

Kanskje kutt ned litt på treffene med andre hunder fremover. Eventuelt gå tur med hundene i bånd sammen. De lærer mye av dette.

M.O.:

Men godt voksne hannhunder som på død og liv absolutt skal klatre opp på andre hunder og jokker på dem, hva er det da de forsøker på? Dårlig hersketeknikk?

Det er f.eks. en terrier jeg kjenner som alltid forsøker seg på dette når han møter andre hunder, hver eneste gang. Uansett dag, tid på døgnet og situasjon. Han går jo ikke rundt og er superstressa dag ut og dag inn uansett foranledning osv, men jokke på andre vil han alltid prøve seg på. Han gyver løs på valpen min også, som enda går under valpelisens, og forsøker å legge labbene over nakken hans og jokker. Hvorfor i all verden er han så opptatt av å gjøre dette på en valp? Han overser til og med tispen jeg har, i forsøket på å jokke på hannvalpen! Før var det imidlertid hun som fikk gjennomgå, han prøvde alltid å klatre på henne og jokke, uansett. Vi kunne ikke la de være sammen, for terrieren var ikke interessert i noe lek. Aldri. Kun jokking, dag ut og dag inn. Må være utrolig slitsomt å være eier av en sånn hund, og hunden er antageligvis ensom og utsultet på gode hunde-relasjoner. Har ingen hundevenner pga den evige klatringen og jokkingen på alt på fire bein.

For meg virker det som dette ligger i personligheten hans, godt oppbakket av en solid dose testosteron, og at han bare rett og slett prøver å sjefe over alle hunder han møter. Han er fire eller fem år gammel, så det skulle ikke være unghundfakter. Eierne snakker om å kastrere han fordi hunden aldri greier å gjøre noe annet enn å jokke. 

Noen som har innspill på atferden som er så ekstrem?

Stress det også, den vet rett og slett ikke hvordan den skal oppføre seg sammen med andre hunder. Det er bøllete og usikker atferd, denne terrieren ikke helt vet hva han holder på med stakkar... Såklart kan han være hyperseksuell og dette påvirker atferden, men det må blodprøver til over litt tid for å bevise det. Og atferd tillæres, den kan bare denne atferden fordi den ikke har lært alternativ atferd.

Kastering av usikker hund, vel... DET er ikke det smarteste man gjør!

M.O.:

Men godt voksne hannhunder som på død og liv absolutt skal klatre opp på andre hunder og jokker på dem, hva er det da de forsøker på? Dårlig hersketeknikk?

Det er f.eks. en terrier jeg kjenner som alltid forsøker seg på dette når han møter andre hunder, hver eneste gang. Uansett dag, tid på døgnet og situasjon. Han går jo ikke rundt og er superstressa dag ut og dag inn uansett foranledning osv, men jokke på andre vil han alltid prøve seg på. Han gyver løs på valpen min også, som enda går under valpelisens, og forsøker å legge labbene over nakken hans og jokker. Hvorfor i all verden er han så opptatt av å gjøre dette på en valp? Han overser til og med tispen jeg har, i forsøket på å jokke på hannvalpen! Før var det imidlertid hun som fikk gjennomgå, han prøvde alltid å klatre på henne og jokke, uansett. Vi kunne ikke la de være sammen, for terrieren var ikke interessert i noe lek. Aldri. Kun jokking, dag ut og dag inn. Må være utrolig slitsomt å være eier av en sånn hund, og hunden er antageligvis ensom og utsultet på gode hunde-relasjoner. Har ingen hundevenner pga den evige klatringen og jokkingen på alt på fire bein.

For meg virker det som dette ligger i personligheten hans, godt oppbakket av en solid dose testosteron, og at han bare rett og slett prøver å sjefe over alle hunder han møter. Han er fire eller fem år gammel, så det skulle ikke være unghundfakter. Eierne snakker om å kastrere han fordi hunden aldri greier å gjøre noe annet enn å jokke. 

Noen som har innspill på atferden som er så ekstrem?

Dette vil jeg kalle dårlig hersketeknikk ja. Og bølleadferd. Sikkert en adferd som har festa seg når den var ung og usikker. Hvorfor eierne ikke har stoppet dette når det begynte er jo litt merkelig i mitt hode. Jeg har nulltoleranse på jokking både på tispa mi og fra henne. Dog jeg har kun erfart stressjukking fra hennes side. Mye bøllejukking PÅ henne. Det liker hverken hun eller jeg.

En dominant hund er trygg. Den bruker rolig kroppsspråk og blikk mot hundene rundt seg.
Men å prøve å dominere er ikke det samme som å være dominant. Mange kan prøve å dominere, men nettopp fordi de prøver, så har de feilet. En dominant hund trenger ikke prøve. Jukking kan sikkert være tegn på at jukkeren prøver å dominere, men det bunner nok ut i usikkerhet og ikke det at hunden faktisk er dominant. 

ÄngebråtensSnickers:
Ein dominant hund KAN jokke. Den treng ikkje nødvendigvis vere stressa. Eg står på mitt.

Ett godt råd til deg, les en språk og adferdsbok, funker mye bedre å stå på sitt når man faktisk vet hva man snakker om.

zombiecat:

 

MaxogMartine:

 

Når jeg hører at "du har en stresset valp", uten videre. Så hjelper ikke det meg stort, og jeg oppfatter det som om jeg skulle hatt en valp som er stresset hele tiden, og det er ikke riktig. Mulig jeg mistolker hva folk mener her, men det er jo under lek og alenetrening dette skjer. Jeg er uenig i at valpen er stresset hele tiden, men enig i at han kan være stresset i møte med andre hunder, og at han må ha en mindre dose og en sakte tilvenning slik at han er i riktig sinnstemning når han er med hunder, og at han klarer å holde det der, på lengre sikt. 

Synes jeg fikk ett godt svar fra Tuvane og Nemi-xx, men å bare si at hunden er generellt stresset, det er ikke hva jeg er på jakt etter, og jeg har beskrevet det daglige, og lek med andre. 

[/quote

 

Jeg kan ikke svare for de andre, men det jeg tolker svarene du har fått som er at valpen er stressa i noen situasjoner med andre hunder. At du skriver han er trygg og lydig er helt sikkert sant. Det har ingenting med det å gjøre. Noen ganger blir bare ting så gøy at det koker helt over i hodet på disse småtassene. De har det rett og slett for gøy. Dette er ikke noe negativt om hunden din så ikke ta det som en "fornærmelse" til bikkja. Det er helt normalt og mange valper gjør det.

Kanskje kutt ned litt på treffene med andre hunder fremover. Eventuelt gå tur med hundene i bånd sammen. De lærer mye av dette.

Jepp, men å si "Hunden er stressa" er fryktelig lite hjelpsomt. Det hadde vært fint å skrive litt mer. Tar det ikke som noen fornærmelse eller personlig. Det er bare fryktelig vidt å svare så kort og generellt;) Jeg stilte et spørsmål og spurte om hjelp. Ved å svare sånn, kom jeg bare frem til det samme som jeg alltid har gjort via google. "valpen er stresset". Og ja, jeg oppfattet noen svar som at jeg har en stresset hund. Og for å være pirkete, så betyr det noe helt annet. Men det å få verktøy og en god forklaring, det er akkurat det jeg leter etter:)

Detter er jo definitivt noe jeg selv VIL jobbe med, det er jo ingen som vil oppmuntre noe slikt hos sin hund. Så kommer til å jobbe med dette hjemme i alle spennende situasjoner, og med andre hunder:)  

MaxogMartine:

Når jeg hører at "du har en stresset valp", uten videre. Så hjelper ikke det meg stort, og jeg oppfatter det som om jeg skulle hatt en valp som er stresset hele tiden, og det er ikke riktig. Mulig jeg mistolker hva folk mener her, men det er jo under lek og alenetrening dette skjer. Jeg er uenig i at valpen er stresset hele tiden, men enig i at han kan være stresset i møte med andre hunder, og at han må ha en mindre dose og en sakte tilvenning slik at han er i riktig sinnstemning når han er med hunder, og at han klarer å holde det der, på lengre sikt. 

Synes jeg fikk ett godt svar fra Tuvane og Nemi-xx, men å bare si at hunden er generellt stresset, det er ikke hva jeg er på jakt etter, og jeg har beskrevet det daglige, og lek med andre. 

Tviler på det er noen som mener den er stresset hele tiden selv om det kan oppfattes slik.
Men i de situasjonene den jokker tror jeg det har bikket over til stress.
Mi gjorde det der når hun var valp, en spesiell pute. Etter litt observasjon fant vi ut at det var en leke som gjorde henne stressa, tok bort den og ting ble mye bedre. Lærte oss og å se tegnene på henne og avbrøt henne et par minutter før det gikk for langt. 
Hele problemet ble da borte :) 

ÄngebråtensSnickers:
Ein dominant hund KAN jokke. Den treng ikkje nødvendigvis vere stressa. Eg står på mitt.

Alle hunder KAN jokke.