Hvis det hadde vært min valp, ville jeg prøvd å følge med på valpen med falkeblikk, for å lære kroppsspråket hans, de små tegnene som kommer FØR han begynner å jukke.
For de er der, det er bare å bli obs på de, slik at man kan stoppe han før han begynner.
Som du sier så er det jo en dårlig vane, og noe du vil jobbe med å få han til å slutte med.
For å stoppe han så kan du enten si navnet hans, og rose når han kommer til deg, eller gå bort og ta tak i halsbånd/sele og bare lede han rolig vekk. Prøver han å gå tilbake så stiller du deg i veien, eller holder i halsbånd/sele igjen. Men dette vet du jo sikkert=)

Angående hvilke hunder jeg ville valg som hundekompiser, så ville jeg valgt de som er rolige, ikke sier ifra annet enn å bare gå vekk. Ignorering er en MYE bedre løsning, enn at den andre hunden holder valpen din nede til den piper. Unghunder (som venninnen din sin på 2 år) er oftest ikke voksne nok til å kunne oppdra valper. Og derfor bør de heller ikke gjøre det. Å gå tur med denne hunden er sikkert fint, men jeg ville holdt meg til det.

Som du har erfart så funker det bra å bare ta hunden bort med en gang den jukket på deg. Dette burde funke bra på hunder/gjenstander også. Minste tegn på jukking, avled med en gang. Men som sagt, prøv å kjenne igjen tegnene, slik at du kan få han til å ta en pause før det går så langt.

MaxogMartine:

Når jeg hører at "du har en stresset valp", uten videre. Så hjelper ikke det meg stort, og jeg oppfatter det som om jeg skulle hatt en valp som er stresset hele tiden, og det er ikke riktig.

Ingen sier vel at den er stresset hele tiden?  Den er stresset når den jukker...det er derfor det er så lett å ta tak i i begynnelsen.  En ser hva som skjer i den situasjonen og så roer en det ned.  I den situasjonen.  Stress betyr bare at det som skjer akkurat der blir litt for mye for en ung hjerne å håndtere på en skikkeig måte, så valpen får det som kalles en overslagshandling.  ofte er det bare små justeringer som skal til, som å justere ned forventninger, som å treffe andre hunder litt sjeldnere, eller litt kortere tid av ganga, eller under litt roligere omstendigheter...eller rett og slett bare ta den til sides litt.

Jokking er imidlertid selvforsterkende, og kan bli både verre og spre seg til flere situasjoner om du ikke får roet det ned.

GoneFishing:

 

ÄngebråtensSnickers:
Ein dominant hund KAN jokke. Den treng ikkje nødvendigvis vere stressa. Eg står på mitt.

 

Alle hunder KAN jokke.

Ein dominant også. Vil no tru dåkke faktisk SKJØNTE kva eg meinte når eg skreiv at ein dominant hund kan jokke! Den treng ikkje nødvendigvis jokke fordi den er stressa! Jokking foregår også når den viser dominanse.

ÄngebråtensSnickers:

 

 

 

Ein dominant også. Vil no tru dåkke faktisk SKJØNTE kva eg meinte når eg skreiv at ein dominant hund kan jokke! Den treng ikkje nødvendigvis jokke fordi den er stressa! Jokking foregår også når den viser dominanse.

Så fordi en dame har sagt dette til deg så er det sant. Bom basta. Ikke så nøye om alle andre sier noe annet. Det er ikke sånn man lærer nye ting.

Hvis man vet hva en dominant hund er for noe så er det også helt ulogisk at den skulle drive å jokke.

En uhøflig hund som prøver å yppe seg derimot kunne muligens funnet på å jokke.

ÄngebråtensSnickers:

 

GoneFishing:

 

 

ÄngebråtensSnickers:
Ein dominant hund KAN jokke. Den treng ikkje nødvendigvis vere stressa. Eg står på mitt.

 

Alle hunder KAN jokke.

 

 

Ein dominant også. Vil no tru dåkke faktisk SKJØNTE kva eg meinte når eg skreiv at ein dominant hund kan jokke! Den treng ikkje nødvendigvis jokke fordi den er stressa! Jokking foregår også når den viser dominanse.

Her tror jeg du blander. De kan jukke for å prøve å dominere, men det betyr ikke at hunden er dominant. Det du beskriver er en usikker hund, som prøver å dominere. Hadde det vært en dominant hund, så hadde den ikke jukket og bøllet på den måten.

RandiogLaika:

ÄngebråtensSnickers:

 

GoneFishing:

 

 

ÄngebråtensSnickers:
Ein dominant hund KAN jokke. Den treng ikkje nødvendigvis vere stressa. Eg står på mitt.

 

Alle hunder KAN jokke.

 

 

Ein dominant også. Vil no tru dåkke faktisk SKJØNTE kva eg meinte når eg skreiv at ein dominant hund kan jokke! Den treng ikkje nødvendigvis jokke fordi den er stressa! Jokking foregår også når den viser dominanse.

Her tror jeg du blander. De kan jukke for å prøve å dominere, men det betyr ikke at hunden er dominant. Det du beskriver er en usikker hund, som prøver å dominere. Hadde det vært en dominant hund, så hadde den ikke jukket og bøllet på den måten.

ÄngebråtensSnickers:

 

 

Alle hunder KAN jokke.

 

 

Ein dominant også. Vil no tru dåkke faktisk SKJØNTE kva eg meinte når eg skreiv at ein dominant hund kan jokke! Den treng ikkje nødvendigvis jokke fordi den er stressa! Jokking foregår også når den viser dominanse.

Ja alle hunder kan jokke, kanskje med unntak av de med sterke hoftesmerter...
Bevegelsen jukking kan alle gjøre, men en ekte dominant hund vil ikke finne på å gjøre det, gjør en hund det så er den ikke ekte dominant.
Som anbefalt før, les deg litt opp på dette, er kjkt å kunne litt språk/adferd når man har hund. 

ÄngebråtensSnickers:

Det kan hende, men eg har alltid blitt fortalt at ofte når ein hund jukkar, så dominerar han. Det er ikkje berre oppdrettaren min som seier dette, men andre også.

Det er mange som sier du skal legge hunden i bakken eller bite den i øret også. Eller gnure nesa nedi tisset når den har hatt uhell inne.

Kan de begrunne hvorfor en dominant hund jokker og hva en dominant hund faktisk er?

Det er en relativt vanlig missoppfatning, at hunder som jukker er dominante. Det er mye gammel tro som fremdeles henger igjen her og der.
Som feks at man må gå ut døra før hunden sin, hvis ikke blir den sjef i huset. Eller at man alltid må spise selv, før hunden får noe å spise.

Før trodde man også at jorda var flat, idag vet vi bedre.

Det var en periode (noen mennesker er fremdeles i denne perioden) der ALT en hund gjorde som mennesket ikke likte, ble klassifisert som dominanse. Alt fra å ikke sette seg på kommando, til å jukke på bamsen til eller å hoppe opp på besøkende. 
Heldigvis vet vi idag bedre om disse tingene også. 

zombiecat:

 

ÄngebråtensSnickers:

 

Det kan hende, men eg har alltid blitt fortalt at ofte når ein hund jukkar, så dominerar han. Det er ikkje berre oppdrettaren min som seier dette, men andre også.

 

 

Det er mange som sier du skal legge hunden i bakken eller bite den i øret også. Eller gnure nesa nedi tisset når den har hatt uhell inne.

Kan de begrunne hvorfor en dominant hund jokker og hva en dominant hund faktisk er?

Min tispe er på ingen måte dominant, men som voksen rottis har hun sterke meninger om hvordan man skal oppføre seg, og gir uttrykk for disse. Det har neppe en valp. 

Når ikke kjønnsmodne valper jokker er det vel liten grunn til å anta annet enn at det er et utrykk for stress / usikkerhet e.l? 

MaxogMartine:

Når jeg hører at "du har en stresset valp", uten videre. Så hjelper ikke det meg stort, og jeg oppfatter det som om jeg skulle hatt en valp som er stresset hele tiden, og det er ikke riktig. Mulig jeg mistolker hva folk mener her, men det er jo under lek og alenetrening dette skjer. Jeg er uenig i at valpen er stresset hele tiden, men enig i at han kan være stresset i møte med andre hunder, og at han må ha en mindre dose og en sakte tilvenning slik at han er i riktig sinnstemning når han er med hunder, og at han klarer å holde det der, på lengre sikt. 

Synes jeg fikk ett godt svar fra Tuvane og Nemi-xx, men å bare si at hunden er generellt stresset, det er ikke hva jeg er på jakt etter, og jeg har beskrevet det daglige, og lek med andre. 

Det er ikke alltid svarene her på Canis blir like lange/utfyllende/pedagogiske, det kommer litt an på tid/sted/personen som svarer. :) Det er ingen som mener at valpen din er stresset hele tiden, men når valpen begynner å jokke (på andre hunder eller gjenstander), så har den bygd opp et så høyt stressnivå at den avreagerer ved å begynne å jokke. Det er hundens måte å stresse ned på, og har ingenting med kåthet osv å gjøre.

Under lek er det ikke rart at det raskt bikker over, så jeg ville ha redusert leketid med andre hunder og heller gått tur sammen. Hvis valpen jokker, fjern ham fra situasjonen og la ham roe ned med noe å tygge på.

Ved alenetrening er det jo heller ikke rart at han blir stresset, fordi flokken forlater ham, og siden han fremdeles er relativt ung, så kan det være ganske traumatisk at flokken forsvinner. Da avreagerer han igjen med å jokke for å roe seg. Jeg ville ha begynt alenetreningen på nytt og prøvd å redusere stresset, f. eks ved å gi en kong fylt med leverpostei når dere går fra ham, slik at han har noe å holde på med.

Valper har ofte lav stressterskel, og de aller fleste valper vil fra tid til annen jokke, enten på mennesker, andre hunder eller gjenstander. Det viktigste er da å finne ut i hvilke situasjoner det skjer, og prøve å unngå disse situasjonene. Jaro f. eks, jokket ofte under kveldsraptusen da han var 2-3 mnd. Dette løste vi ved å gi ham noe å tygge på når raptusen begynte, og vi slapp unna jokkingen. Noen valper jokker selvfølgelig mer enn andre, og det kan bety at de har lav stressterskel, evt lav terskel for å jokke. Hvis de får holde på å jokke hele tiden, vil det også kunne bli en vane, og noe hunden gjør selv om den egentlig ikke er stresset. Derfor er det lurt å prøve å unngå atferden, og hvis den oppstår, fjerne hunden fra situasjonen og roe ned.

For deres del ville jeg ha trent mye på rotrening, godbitsøk og andre roskapende aktiviteter. :) Lykke til!

Tuvane:

Ved alenetrening er det jo heller ikke rart at han blir stresset, fordi flokken forlater ham, og siden han fremdeles er relativt ung, så kan det være ganske traumatisk at flokken forsvinner. Da avreagerer han igjen med å jokke for å roe seg. Jeg ville ha begynt alenetreningen på nytt og prøvd å redusere stresset, f. eks ved å gi en kong fylt med leverpostei når dere går fra ham, slik at han har noe å holde på med.

Han får alltid noe å holde på med når vi går. Det er når det er "brukt" opp, og han skjønner at vi har gått, dette skjedde:) 
Angående oppfatningen av at "hunden min er stresset hele tiden" Så var vel dette mer innspill/oppgitthet, enn at jeg tok det på min kappe. Har fått og observert endel slike svar som ikke leder noe sted. 

Hunden vår er 4mnd og pleier ikke jokke, uteonom i en situasjon. 

Når meg og samboeren min gir hverandre en klem, løper hunden bort på meg og jokker med en gang. Hva kan det komme av? Blir han stresset av at vi klemmer? 

Min første tanke er en form for sep.angste eller lært adferd(som en konsekvens av noe som skjer før eller etter situasjonen)
Men det blir litt spekulasjon...

TheodorPus:

Hunden vår er 4mnd og pleier ikke jokke, uteonom i en situasjon.

Når meg og samboeren min gir hverandre en klem, løper hunden bort på meg og jokker med en gang. Hva kan det komme av? Blir han stresset av at vi klemmer?

Egentlig så er det vel ikke så viktig hvorfor hunden jokker...skjønner at mange vil prøve å forstå hundens adferd i alle mulige situasjoner, men poenget er vel egentlig at jokking er noe hunden ikke skal få lov til? Det er en uøsnket adferd. Hvis det er stress, ja, så ta hunden vekk fra stresset (aller ta hunden vekk fra det den jokker på). Hvis det er dominans, så fjern hunden så den ikke får utøve dette mer. Den lærer at slik adferd kommer du ingen vei med. Jokking kan ofte oppstå når lek og aktivitet med andre hunder tipper litt over. Det er viktig å følge med under slik omgang, og at du tar å stopper leken når den blir for intens. Dette er svært viktig for valper, slik at de lærer dette fra et tidlig stadie. Pluss at valper har lett for å nå vippepunktet ganske raskt pga. utmattelse.

Jeg har selv sett antydning til start på jokking på noen gjenstander/leker som hunden har fått tilgang til. De har blitt fjernet umiddelbart, og aldri kommet frem igjen. På denne måten viskes behovet for denne adferden ut. Akkurat som med skotyggingen... valpen fikk aldri aldri tilgang på sko. De sto i skoskapet. Prøvde han seg på å ta en sko, ble den umiddelbart satt i skapet. Han har ingen interesse for sko nå...