Jeg har lest flere innlegg og tråder om dette på flere forskjellige forum på internett, som går på det med å ha hunden i bur. Nå snakker vi om å ha hunden i bur hjemme i huset, ikke i bil.

Noen av kommentarene og innleggene som er skrevet har vært svært fordomsfulle, frekke og tildels fornærmende. Jeg kan være den til å peke fingeren selv, det skal jeg innrømme, men bare i situasjoner der det er snakk om f.eks. omsorgssvikt eller den type alvorlige ting. Jeg kan godt peke fingeren når jeg hører at en person har hunden sin i bur hele dagen - både mens eier er på jobben og hjemme, men det er ikke det jeg vil ta opp nå. Jeg ønsker å ta opp den generelle oppfatning om at burbruk til hund er dyreplageri/grusomt/forferdelig/galt/(sett inn passende adjektiv).

Jeg ønsker bare å vise et litt annet synspunkt. I og med at normen viser seg å være at man på ingen måte skal ha hunden i bur, bør det kunne være plass til et ekstra synspunkt (basert på erfaring) som jeg vet flere andre hundeeiere der ute er enige i, men som de kanskje er redd for å presentere fordi de blir møtt med fordomsfulle, grusomme kommentarer og svar.

Å ha hunden i bur er ikke alltid grusomt! Jeg har hørt alle pros & cons. "I Sverige er det forbudt med bur", osv. Jeg tar poenget, jeg gjør virkelig det altså, men... hva med å se på hvert enkelt individ å vurdere hvorvidt burbruk er ondskapen selv, eller om det faktisk fungerer?

Tispa mi er verdens skjønneste vesen (noe alle eiere syns om sine egne hunder). Jeg hadde vokst opp og lært at hunder skal lære seg til å være komfortable i bur, fordi de vil trenge å være i bur på flere tidspunkt i livet. Jeg videreførte det til tispa mi. Trente med henne når hun var valp med å tillegge positvie assosiasjoner til buret og etter bare noen dager var hun den som gikk frivillig inn i buret sitt å la seg! Det ble hennes fristed. Jeg tvang henne aldri til å ligge der, (foruten i bilen), men man kunne se at hun faktisk trivdes inni sitt eget lille fristed. Hun lå der ikke hele tiden, mest når hun sov. På natten lå hun der - noe som bidro med at hun som valp sov hele natten gjennom uten noe piping eller syting. Av og til tissa hun på pleddet i buret, (hun hadde på det tidspunktet ikke lært seg å si fra at hun måtte ut og det var jo ikke bra når vi sov), men vi skiftet pledd inni der, og etter bare noen uker var hun helt renslig på natten. I dag er ei voksen tispe som foretrekker buret fremfor det åpne rom når hun er alene hjemme. Hvordan vet jeg det? Jo, det viser seg ganske tydelig. De første gangene vi bodde i ny leilighet og hun var alene hjemme, i gangen, uten tilgang på buret, gikk hun rundt hele gangen, sutret, bjeffet (ulikt henne), og tisset på gulvet enda jeg vet at hun ikke trengte dotur. Hun var tydelig forvirret, opprørt, klarte ikke roe seg. Med en gang hun fikk tilgang på buret sitt ble hun den hunden hun til vanlig var. Rolig, stille, tilfreds, renslig. Buret hennes er fortsatt hennes fristed, hennes komfortable, trygge sone, selv om at hun ikke ligger der så ofte. Hun ligger ikke der på natten lenger, og ikke ofte på dagen når vi er hjemme, men når vi er borte går hun frivillig og legger seg i buret. Vi lukker ikke døren når vi går, men når vi kommer hjem igjen ligger hun der fortsatt. Hun kommer riktignok ut for å hilse når hun ser oss. Innimellom kan hun finne på å tusle rolig ut av stuen og inn i gangen og legge seg i buret, dersom hun trenger ro og søvn. Jeg har opp til flere ganger vært på leting etter henne rundt om i huset, hvor jeg har funnet henne inni der, rolig og tilfreds.

Jeg innser at dette innlegget kanskje ikke gir mening for noen, men poenget er bare - et hundebur er ikke alltid et fengsel for hunden. Og man trenger heller ikke å la være å venne valpen til burbruk fordi man tror at den eneste måten å gjøre det på er å smekke igjen låsen på buret, og la hunden sitte inni der, ufrivillig, i mange timer. Det er faktisk mulig å gjøre et bur om til noe positivt.

Så til de som er kjapt ute med å kritisere brukere av hundebur: Tenk dere om to ganger. Er det min egen holdning til burbruk som snakker, eller er det samvittigheten over den konkrete situasjonen? Og til valpeeiere og burbrukere: Jeg har selv opplevd den dårlige magefølelsen når jeg går fra hunden min med henne i buret i gangen og jeg vet at jeg skal være borte i 3-4 timer. Bare fordi jeg blir usikker på hva som er riktig å gjøre, når jeg hører så mye negativt om alt som har med bur å gjøre. Men... det hjelper å overse det. Det hjelper å innse at èn-to-tre hundeeiere vet ikke best om alle hunder. En hund er et individ med individuelle behov. Den ene hunden og den andre er ikke den samme. Ha det i bakhodet når man diskuterer, og det vil bli et mye bedre utfall for hunden. Og la oss innse det; det er vel hunden vi alle, til syvende og sist, prøver å beskytte? Eller....

:) 

Et bur med døren åpen er ikke et bur i ordets rette forstand.

B_Havanais:

 

 Det ble hennes fristed. Jeg tvang henne aldri til å ligge der, (foruten i bilen), men man kunne se at hun faktisk trivdes inni sitt eget lille fristed. :) 

At hunden ikke klarer roe seg uten buret og går rundt og stresser vil jeg ikke påstå er en bra ting.

Du påstår også du kun kommer med pekefingeren i alvorlige tilfeller. Jeg synes nå du er ganske så belærende her i begynnelsen og forteller hvor fælt andre svarer.

B_Havanais:

I dag er ei voksen tispe som foretrekker buret fremfor det åpne rom når hun er alene hjemme. Hvordan vet jeg det? Jo, det viser seg ganske tydelig. De første gangene vi bodde i ny leilighet og hun var alene hjemme, i gangen, uten tilgang på buret, gikk hun rundt hele gangen, sutret, bjeffet (ulikt henne), og tisset på gulvet enda jeg vet at hun ikke trengte dotur. Hun var tydelig forvirret, opprørt, klarte ikke roe seg. Med en gang hun fikk tilgang på buret sitt ble hun den hunden hun til vanlig var. Rolig, stille, tilfreds, renslig.

Ikke for å være fordomsfull, men for å diskutere: For meg høres dette mest ut som en hund som er avhengig av buret. Dette kan man lett unngå ved å lære hunden at det er helt trygt og fint overalt i huset, og på nye steder der hunden får være med. Mine hunder kan f.eks. fint ligge i bur i mange timer (noe de gjør bare unntaksvis), men de ville aldri bli urolige av å bli overlatt alene på fremmed sted (eller i ny leilighet). De har lært at det er like trygt som hvorsomhelst ellers. Dette er mye mer fleksibelt for meg, og jeg mener det må være en klar fordel også på hunden at de ikke trenger buret for å roe seg.

B_Havanais:

Så til de som er kjapt ute med å kritisere brukere av hundebur: Tenk dere om to ganger. Er det min egen holdning til burbruk som snakker, eller er det samvittigheten over den konkrete situasjonen? Og til valpeeiere og burbrukere: Jeg har selv opplevd den dårlige magefølelsen når jeg går fra hunden min med henne i buret i gangen og jeg vet at jeg skal være borte i 3-4 timer. Bare fordi jeg blir usikker på hva som er riktig å gjøre, når jeg hører så mye negativt om alt som har med bur å gjøre. Men... det hjelper å overse det. Det hjelper å innse at èn-to-tre hundeeiere vet ikke best om alle hunder. En hund er et individ med individuelle behov. Den ene hunden og den andre er ikke den samme. Ha det i bakhodet når man diskuterer, og det vil bli et mye bedre utfall for hunden. Og la oss innse det; det er vel hunden vi alle, til syvende og sist, prøver å beskytte? Eller....

:)

Jeg synes det er svært viktig å ta opp burbruk med ferske hundeeiere. Etter min mening er det i moderne hundehold nærmest et press på mange valpekjøpere om å bruke bur. Det er selvfølgelig bare helt unntaksvis at bur er en fordel for hunden. Jeg innser at for enkelte valper/hunder, f.eks. med mentale brister (ekstrem utrygghet f.eks.) kan det vurderes om velferden til hunden blir bedre med bur. For alle normale hunder er det selvfølgelig best å lære at det er trygt overalt, og at hele huset har gode liggeplasser der man selv står (nesten) fritt til å velge :-)

Jeg ser ikke en eneste situasjon der bur er bedre, for en frisk hund, enn å få velge liggeplass fritt.

Pan:

Et bur med døren åpen er ikke et bur i ordets rette forstand.

zombiecat:

At hunden ikke klarer roe seg uten buret og går rundt og stresser vil jeg ikke påstå er en bra ting.

 

Du påstår også du kun kommer med pekefingeren i alvorlige tilfeller. Jeg synes nå du er ganske så belærende her i begynnelsen og forteller hvor fælt andre svarer.

Det er snakk om når vi er borte og ikke sammen med henne, og dette var i ny leilighet.

Jeg har en hund som eeeelsker buret sitt uten å være avhengig. Vi prøvde å venne han av med buret nylig, og plasserte han på egen seng på soverommet vårt, mens buret ble flyttet til kontoret. Den første natta gikk bra, den andre natta måtte han ut for å tisse og da vi kom inn igjen løp han inn på kontoret og rett inn i buret. Og der har han sovet siden, siden han foretrekker det. Og dette er en hund som skal involveres i ALT jeg driver med, men likevel vil han heller sove i buret borte fra meg enn på seng ved siden av meg.

Før buret ble flyttet til kontoret var han ofte løs hjemme alene uten tilgang til buret, og dette gikk helt fint, han roer seg helt fint på egen seng, men han foretrekker buret sitt. Han foretrekker også at jeg stenger han inne fremfor at han går inn selv og ligger der med døren åpen.

Mvjnz:

 Han foretrekker også at jeg stenger han inne fremfor at han går inn selv og ligger der med døren åpen.

B_Havanais:

Pan:

Et bur med døren åpen er ikke et bur i ordets rette forstand.

Vel, jeg kunne lukket døren til buret og hun hadde fortsatt vært tryggere inni der enn løs i gangen.

 

Normanna:

B_Havanais:

 

 Det ble hennes fristed. Jeg tvang henne aldri til å ligge der, (foruten i bilen), men man kunne se at hun faktisk trivdes inni sitt eget lille fristed. :) 

Jeg lurer alltid på hva slags hundehold man har når man må ha bur for at hunden skal ha et fristed?? 

Lillebeth:

Normanna:

B_Havanais:

 

 Det ble hennes fristed. Jeg tvang henne aldri til å ligge der, (foruten i bilen), men man kunne se at hun faktisk trivdes inni sitt eget lille fristed. :) 

 

Jeg lurer alltid på hva slags hundehold man har når man må ha bur for at hunden skal ha et fristed?? 

Jeg er så absolutt ingen forsvarer av bur hjemme., men jeg kan allikevel ikke rette frem en pekefinger til andre å si: hva slags hundehold osv..... Om den hunden føler seg trygg i bur når den er alene så må vel det være greit - så lenge det skjer høyst frivillig.

Det handler vel ikke om å rette en pekefinger mot noen, men å gi sine beste råd på lik linje med andre råd om hundehold? Jeg pleier f.eks å gi folk råd om å legge energien i rolig-trening på mange forskjellige steder, slik at hunden lærer seg å slappe av overalt. Burtrening er bare en del av dette - lære å være rolig i bur. Da lærer hunden å slappe av overalt, og buret er også ok om man en sjelden gang skulle trenge det.

Jeg mener at alle bør venne hunden sin til å være i bur.  Det er i gitte tilfeller veldig praktisk, og trygt for hunden.

Overdreven burbruk er selvsagt et onde, og alle bør også etter hvert venne hunden sin til å være alene hjemme uten bur.

Det er vel egentlig ikke vanskeligere enn det.

selvsagt er det sikkert flott for hunden om den er kjempetrygg og ikke har noen problemer med å gå fritt i hele huset eller evt en stor deilig hundegård. men jeg blir litt lei av den totale mangelen på forståelsen folk har for at ikke alle har det sånn.

jeg har liten leilighet, ingen hage, og en hund som ikke takler spesielt bra å være hjemme alene hverken fritt eller i bur. hvis vi går fra han der, så kommer vi hjem til en livredd hund og naboklager, så det gjør vi rett og slett ikke. derimot så hopper han glad og fornøyd inn i bilburet sitt hver morgen og ligger der hele arbeidsdagen med unntak av en luftetur i lunsjen.

så da må jeg ta et valg da, gå rundt med dårlig samvittighet på grunn av kritikk fra folk som ikke kjenner hverken meg eller bikkja, eller høre på bikkja som sier at han har det helt fint. :)

ps: det er ikke sånn at vi ikke har PRØVD å lære han å føle seg trygg hjemme alene altså, men månedsvis med trening og to forskjellige adferdsterapeuter senere så har vi fortsatt ikke fått det til.

frkLund:

selvsagt er det sikkert flott for hunden om den er kjempetrygg og ikke har noen problemer med å gå fritt i hele huset eller evt en stor deilig hundegård. men jeg blir litt lei av den totale mangelen på forståelsen folk har for at ikke alle har det sånn.

jeg har liten leilighet, ingen hage, og en hund som ikke takler spesielt bra å være hjemme alene hverken fritt eller i bur. hvis vi går fra han der, så kommer vi hjem til en livredd hund og naboklager, så det gjør vi rett og slett ikke. derimot så hopper han glad og fornøyd inn i bilburet sitt hver morgen og ligger der hele arbeidsdagen med unntak av en luftetur i lunsjen.

så da må jeg ta et valg da, gå rundt med dårlig samvittighet på grunn av kritikk fra folk som ikke kjenner hverken meg eller bikkja, eller høre på bikkja som sier at han har det helt fint. :)

ps: det er ikke sånn at vi ikke har PRØVD å lære han å føle seg trygg hjemme alene altså, men månedsvis med trening og to forskjellige adferdsterapeuter senere så har vi fortsatt ikke fått det til.

frkLund:

selvsagt er det sikkert flott for hunden om den er kjempetrygg og ikke har noen problemer med å gå fritt i hele huset eller evt en stor deilig hundegård. men jeg blir litt lei av den totale mangelen på forståelsen folk har for at ikke alle har det sånn.

jeg har liten leilighet, ingen hage, og en hund som ikke takler spesielt bra å være hjemme alene hverken fritt eller i bur. hvis vi går fra han der, så kommer vi hjem til en livredd hund og naboklager, så det gjør vi rett og slett ikke. derimot så hopper han glad og fornøyd inn i bilburet sitt hver morgen og ligger der hele arbeidsdagen med unntak av en luftetur i lunsjen.

så da må jeg ta et valg da, gå rundt med dårlig samvittighet på grunn av kritikk fra folk som ikke kjenner hverken meg eller bikkja, eller høre på bikkja som sier at han har det helt fint. :)

ps: det er ikke sånn at vi ikke har PRØVD å lære han å føle seg trygg hjemme alene altså, men månedsvis med trening og to forskjellige adferdsterapeuter senere så har vi fortsatt ikke fått det til.

Nei, du skal ikke ha dårlig samvittighet om du har helt spesielle utfordringer med din hund, som du kan dempe ved bruk av bur. Men jeg har veldig vanskelig for å tro at dette er vanlig blant hunder, og at dette er årsaken til at burbruk brer om seg. Det er jo faktisk en skremmende tanke om så mange norske hunder, på bare et tiår, har fått så store mentale utfordringer at de trenger bur. Bur til hund er en relativt ny "oppfinnelse" - det var helt unødvendig for bare 10 år siden.

Så beklager - for de aller fleste er buret bekvemt for eier, men en ulempe for hunden (men jeg forstår at noen få kan bedre sin hunds velferd med bur, og de skal ikke ha dårlig samvittighet når de også forøvrig har gjort det de kan for hunden sin).

Red.: Eller er det 20 år siden... tiden går så fort, he, he ;-)

Kaisi:

 

 

 

Nei, du skal ikke ha dårlig samvittighet om du har helt spesielle utfordringer med din hund, som du kan dempe ved bruk av bur. Men jeg har veldig vanskelig for å tro at dette er vanlig blant hunder, og at dette er årsaken til at burbruk brer om seg. Det er jo faktisk en skremmende tanke om så mange norske hunder, på bare et tiår, har fått så store mentale utfordringer at de trenger bur. Bur til hund er en relativt ny "oppfinnelse" - det var helt unødvendig for bare 10 år siden.

Så beklager - for de aller fleste er buret bekvemt for eier, men en ulempe for hunden (men jeg forstår at noen få kan bedre sin hunds velferd med bur, og de skal ikke ha dårlig samvittighet når de også forøvrig har gjort det de kan for hunden sin).

Red.: Eller er det 20 år siden... tiden går så fort, he, he ;-)

Takk for forståelsen Kaisi :) 

Men har det vært vanlig at hundene har gått fritt i hele huset da? jeg har liksom sett for meg at mange har latt hunden være i f.eks gangen når de har vært alene hjemme jeg? det blir jo litt lignende opplegg, avhengig av hvor stort buret er selvsagt.

frkLund:

selvsagt er det sikkert flott for hunden om den er kjempetrygg og ikke har noen problemer med å gå fritt i hele huset eller evt en stor deilig hundegård. men jeg blir litt lei av den totale mangelen på forståelsen folk har for at ikke alle har det sånn.

jeg har liten leilighet, ingen hage, og en hund som ikke takler spesielt bra å være hjemme alene hverken fritt eller i bur. hvis vi går fra han der, så kommer vi hjem til en livredd hund og naboklager, så det gjør vi rett og slett ikke. derimot så hopper han glad og fornøyd inn i bilburet sitt hver morgen og ligger der hele arbeidsdagen med unntak av en luftetur i lunsjen.

så da må jeg ta et valg da, gå rundt med dårlig samvittighet på grunn av kritikk fra folk som ikke kjenner hverken meg eller bikkja, eller høre på bikkja som sier at han har det helt fint. :)

ps: det er ikke sånn at vi ikke har PRØVD å lære han å føle seg trygg hjemme alene altså, men månedsvis med trening og to forskjellige adferdsterapeuter senere så har vi fortsatt ikke fått det til.

Det viser seg nemlig at de aller fleste hunder som tilbringer timesvis i bur hvert døgn gjør det fordi eier synes det er best, ikke til beste for hunden. 

Ja, nå var det minst to timer siden forrige burdiskusjon ble startet? Lurer på hvordan forumet hadde sett ut om man fjernet ordene "bur", "blandingsavl" og "aggressiv", jeg...

frkLund:

 

Men har det vært vanlig at hundene har gått fritt i hele huset da? jeg har liksom sett for meg at mange har latt hunden være i f.eks gangen når de har vært alene hjemme jeg? det blir jo litt lignende opplegg, avhengig av hvor stort buret er selvsagt.

 

Normanna:

 

frkLund:

 

selvsagt er det sikkert flott for hunden om den er kjempetrygg og ikke har noen problemer med å gå fritt i hele huset eller evt en stor deilig hundegård. men jeg blir litt lei av den totale mangelen på forståelsen folk har for at ikke alle har det sånn.

jeg har liten leilighet, ingen hage, og en hund som ikke takler spesielt bra å være hjemme alene hverken fritt eller i bur. hvis vi går fra han der, så kommer vi hjem til en livredd hund og naboklager, så det gjør vi rett og slett ikke. derimot så hopper han glad og fornøyd inn i bilburet sitt hver morgen og ligger der hele arbeidsdagen med unntak av en luftetur i lunsjen.

så da må jeg ta et valg da, gå rundt med dårlig samvittighet på grunn av kritikk fra folk som ikke kjenner hverken meg eller bikkja, eller høre på bikkja som sier at han har det helt fint. :)

ps: det er ikke sånn at vi ikke har PRØVD å lære han å føle seg trygg hjemme alene altså, men månedsvis med trening og to forskjellige adferdsterapeuter senere så har vi fortsatt ikke fått det til.

 

Det du da har er en hund som ikke takler å være alene hjemme. Det er ikke uvanlig at slike hunder takler mye bedre å være alene i bilen. Det er selvfølgelig mye bedre at han er trygg i bilen, enn utrygg hjemme. Det er en annen diskusjon. Det jeg prøver å forklare TS er at bur ikke er nødvendig hjemme for hunder flest. At det kan finnes unntak er nå så, i så fall vet vel TS og alle andre som leser tråden hvorvidt de har særlige hensyn å ta eller om de faktisk kan vurdere å tilvenne hunden sin å være alene hjemme uten bur, eller sove om natten uten bur. 

 

Det viser seg nemlig at de aller fleste hunder som tilbringer timesvis i bur hvert døgn gjør det fordi eier synes det er best, ikke til beste for hunden. 

Dette gjelder vel egentlig mye av det vi gjør med hundene våre? F eks går de ikke i bånd fordi DE synes det er så kult, det er et verktøy som gjør det letter for MEG å gå tur med hundene mine. Jeg kan gå tur uten, men da må jeg konstant holde øye med dem slik at de ikke vandrer ut i veien, kalle dem tilbake hvis de kommer for langt fra meg, gripe tak i dem hvis det kommer folk osv. Klart jeg kan trene dem til å gå pent ved siden av uten bånd, men hvorfor er det ikke noe diskusjon her inne om bruken av bånd på lik linje som det er med bruken av bur? Båndet er jo like mye for eiers skyld som buret er. 

Hva med trening i det hele tatt? Jeg lærte ikke inn solid innkalling og "vent" for hundenes bekvemmelighet. Det lærte de fordi jeg da kan slippe dem i enkelte områder og gå normalt uten å måtte stoppe når de snuser, og fordi JEG føler meg tryggere på tur når jeg kan kalle dem tilbake eller stoppe dem.

Og rotrening, er det fordi det er så kult for hunden, eller fordi eier vil ha fred inne i huset og vil at hunden kun skal løpe og herje ute?

Jeg har hund for MIN skyld, ikke for hundenes skyld. Derfor er det helt greit at de lærer ting som er bekvemmlige for meg, så lenge alle behovene deres blir møtt. Det inkluderer moderat bruk av bur som gjør det lettere å husrentrene hunden.

Buret er også et ypperlig treningsverktøy for hunder som skal brukes til sport, de kan lære veldig klare kriterier for "sitt" og god forståelse for frisignal, samt impulskontroll ved at man bruker bur. Man kan øve på disse tingene på en måte man aldri vil få til uten bur (hvis du er interessert er det dette Crate Games handler om, CG er mye mer enn at hunden skal like buret sitt).

Normanna:

At det kan finnes unntak er nå så, i så fall vet vel TS og alle andre som leser tråden hvorvidt de har særlige hensyn å ta eller om de faktisk kan vurdere å tilvenne hunden sin å være alene hjemme uten bur, eller sove om natten uten bur. 

 

Det viser seg nemlig at de aller fleste hunder som tilbringer timesvis i bur hvert døgn gjør det fordi eier synes det er best, ikke til beste for hunden. 

Ja vi som har spesielle hensyn å ta vet det, men alle de som pøser på med meningene sine vet ikke alltid det. Og dette har jo vært en særdeles snill burdiskusjon, så jeg klager ikke på noenting her. :) men generelt i de fleste andre burdiskusjoner så skulle jeg ønske folk kunne ha litt tillit til hverandres evne til å lese egen hund, eller i det minste huske på at alle har forskjellige forutsetninger, før man begynte å slenge ut med bemerkninger som nesten kan få en til å føle seg som den værste dyremishandleren.

Men når det gjelder det siste du sier så er jeg selvsagt helt enig i at det blir for dumt hvis folk begynner å få det for seg at hunden skal BO i et (lukket) bur.

Mvjnz:

 

 

 

Dette gjelder vel egentlig mye av det vi gjør med hundene våre? F eks går de ikke i bånd fordi DE synes det er så kult, det er et verktøy som gjør det letter for MEG å gå tur med hundene mine. Jeg kan gå tur uten, men da må jeg konstant holde øye med dem slik at de ikke vandrer ut i veien, kalle dem tilbake hvis de kommer for langt fra meg, gripe tak i dem hvis det kommer folk osv. Klart jeg kan trene dem til å gå pent ved siden av uten bånd, men hvorfor er det ikke noe diskusjon her inne om bruken av bånd på lik linje som det er med bruken av bur? Båndet er jo like mye for eiers skyld som buret er. 

 

Selvfølgelig, og alle skjønner at det ikke er for hundens skyld vi bruker bånd. Ingen ville vel komme på en argumentasjon om at hunden blir så trygg og rolig i bånd, og at det er for hundens skyld vi bruker det? (bortsett fra av sikkerhetshensyn i trafikkert strøk o.l.)

Jeg bruker bånd i båndtvangstiden og forøvrig når det er nødvendig av hensyn til samfunnet og omgivelsene. Det ville vært bedre for hundene om de fikk være mere løse, og jeg legger vekt på innkallingstrening slik at det er mulig under gitte omstendigheter.

Båndtrening og annen "oppdragelse" er IKKE noe argument for å innskrenke hundens frihet  også i hjemmet, ved å bruke bur.

B_Havanais:

 

Pan:

 

Et bur med døren åpen er ikke et bur i ordets rette forstand.

 

Vel, jeg kunne lukket døren til buret og hun hadde fortsatt vært tryggere inni der enn løs i gangen.

 

 

Hvorfor ikke bare lære hunden (fra første stund) at den er trygg, LØS i gangen? Min er det, stresser aldri og jeg hadde ikke vært fornøyd med å vite at hunden ikke er trygg uten buret sitt der. Det er jo egentlig bare dumt sett fra min side.

Jeg syns ikke at alt trengs å møtes med så enorme mengder forståelse. For meg fremstår det som det glade vanvidd å sperre inne en hund i et bur både når den sover og når den er alene hjemme.