| Forfatter |
|
Linda:)
Trippelchampion
Rase:
Blandingshund
Poeng:
73012
Innlegg: 1963
Offline
|
Postet: Mandag 30. Aug 2004, 07:40
Belgerpia |
Støtende innlegg?
Gulltråd?
Siter
|
|
Jeg forstod budskapet ditt, min mening er at i dagens hundesamfunn skal ikke hunden feile ergo bruk av hjelpemiddel kommer før evt handling..
For å forklare meg lettere, en hund blir feks påført pigghalsbånd, før evt problemet er der.
Der jeg jobbet før kom det inn en schæfer valp på 12uker med pigghals bånd som hadde gått side lengs inn i huden på den lille valpen, det ble spurt om hvorfor ty til slik smerte på en valp svaret var hunden hans skulle ikke dra som voksen..
Så klart det er masse "dårlige" hunder men jeg vil tro at oppdretter har litt av skylden ikke for dårlig avl men valg av valp burde ligge litt mer i oppdretters hender å finne rett valp til rett kjøper. Hadde jeg vært oppdretter av f.eks bordercollie ville jeg aldri solgt en slik rase til å bli kun en familiehund..
|
|
| Til toppen |
Send PM |
Se profil |
|
Andre innlegg av Linda:) |
Liker |
|
|
|
|
|
|
2ne
Trippelchampion
Raser:
Belgisk fårehund, Tervueren
Belgisk fårehund, Groenendael
Poeng:
69114
Innlegg: 1734
Offline
|
Postet: Mandag 30. Aug 2004, 08:22
Scottsmor og Cavalierelsker :) |
Støtende innlegg?
Gulltråd?
Siter
|
|
Bare for å ha sagt det aller først, Tommy har aldri vært noen utrygg eller usikker hund, snarere tvert i mot, de gangene jeg har sett han redd eller utilpass er.. Vel, det har vært enkeltepisoder, ved møte med hunder som har vært stygge med han f.eks, men når han da blir tatt ut av situasjonen, har han avreagert og blitt rolig igjen..
Den perioden hvor stress var et problem for oss, var i overgangsperioden fra å være 2 "voksne" med 2 hunder, til å bli en familie på 3 med en hund.. Aktivitetsnivået falt litt i denne perioden, og behovet for å kunne gå pent i bånd ble litt større når du skulle håndtere en barnevogn i tillegg til hunden.. Den gangen var ikke DAP noe alternativ, om det fantes på markedet, var det ingen som foreslo det for oss, så det var aldri noe tema..
Scottsmor:
Forøvrig vet du, som har mye mer erfaring enn meg, sikkert langt mer om hvilke utslag/symptomer separasjonsangst gir. Jeg _trodde_ i min dumhet at det å herje rundt og ødelegge ting faktisk kunne være forårsaket av det, jeg!
Poenget er at han "herjer" ikke rundt, han finner en sko og tygger på den.. Han bærer på undertøyet mitt (særlig underbuksene mine, lille sjarmøren, liksom), han spiser det ikke.. Han roter i søpla for å finne mat, han er et matvrak, og han gjør det BARE om jeg har vært kørka nok til å la det være tilgjengelig for han.. Og, istedetfor å bruke DAP, kunne jeg jo bare satt inn buret hans når de må være hjemme alene, han er vant til å sitte der, liksom..
En hund med seperasjonsangst ville (uten at jeg veit så altfor mye om det) vel ødelagt mer, ikke fordi den kjeder seg, men fordi den ikke klarer å slappe av? Og ville ikke en hund med seperasjonsangst være stressa når du kom hjem, fordi den ikke har klart å slappe av? OG, den ville vel ødelagt noe HVER gang den var alene hjemme?
For hvis bare det at han tygger på skoene mine er seperasjonsangst, så har han det de gangene jeg har glemt å rydde, aldri ellers..?
Så hvis du måtte ha resept for å bruke det, ville det vært greit, da?
Greit og greit, det ville vært bedre enn at uvitende hundeeiere (og jeg kaller ingen her det!) skal finne opp diagnoser og behandling på egenhånd ihvertfall..
Jeg tror jeg har nevnt det før, DAP har blitt det samme som kastrering har vært, et universalmiddel mot alt mulig rart, og siden det ikke "skader" hunden, så burde alle prøve det ved det minste lille tegn på problemer, liksom. Jeg er ikke imot kastrering heller, NÅR det er nødvendig. Men hvorfor blir f.eks DAP og kastrering mer og mer "nødvendig"? Har hundene blitt så mye dårligere på bare 10 år?
Når det gjelder ignorering/blokkering ute, med tilhørende biting når vi kommer borti dem: DET synes ikke jeg er like greit, og har trent lenge og intenst på å få det bort. Så var det å finne ut _hvorfor_ de gjør det, da... Det er i hvert fall ingen som noen gang har sagt til meg at en _trygg_ og avbalansert hund oppfører seg slik!
hehe - Vel, det er en yrkesrisiko (*fleip*)
Nei, trygge og avbalanserte hunder oppfører seg ikke sånn.. Men jeg velger fortsatt å ikke prøve DAP helt enda :)
Svarene jeg har gitt og meningene jeg har ytret, er _også_ på prinsipelt grunnlag, ikke på grunnlag som "tilfeller som mitt".
På prinsipielt grunnlag syns jeg for mange tar snarveier når de får seg hund.. Det ER jobb det, de er levende vesner, ikke søte kosebamser som sees men ikke høres når du ikke trenger de..
Det er når man går inn på enkelttilfeller, som med din hund eller min hund, hvor behovet for hjelpemidler kan diskuteres, som en del av treninga, for normale hunder skal ikke trenge hverken DAP, sitronhalsbånd, kastrering osv.. Og om folk flest ble mer klar over hva en normal hund gjør, så ville "behovet" for hjelpemidler kanskje bli mindre også?
Cavalierelsker:
Jeg veit liksom ikke helt hvordan jeg skal svare deg jeg, en uoppdragen hund er en uoppdragen hund, selv om det er en belger.. Å mobbe eller ta andre hunder er mer mangel på oppdragelse, spør du meg, enn et utslag av stress..
Hvordan belgeren min er oppdratt, skal jeg ikke spekulere i, men han mobber så vidt jeg veit ikke andre hunder (han får ikke lov til å herje rundt med andre hunder, vi går enten tur eller jobber).
At han tygger på sko og herper søppel kan like gjerne forhindres ved å sette han i bur (eller løpegård, om jeg hadde hatt en), så vidt jeg veit er det det han er vant til fra de forrige eierene..
Som Belgerpia sier, jeg ser ikke at hunden min er stressa, han er aktiv.. Det er forskjell det..
|
|
| Til toppen |
Send PM |
Se profil |
Hjemmeside |
Andre innlegg av 2ne |
Liker |
|
|
Litten
Superhund 7
Poeng:
153065
Innlegg: 801
Offline
|
Postet: Mandag 30. Aug 2004, 08:32
Mye kan være galt |
Støtende innlegg?
Gulltråd?
Siter
|
|
Livssituasjonen til folk er mer stresset nå enn før. Hundene er mer alene nå enn før, det er skjelden at en i familien er hjemmeværende. Det er ikke naturlig for noen hunder å være alene hjemme, så gjør man ikke grundig jobb fra starten av er det nødt til å bli problemer.
Kanskje avlivet man hunder lettere før, slik at problemene ikke kom like lett opp i dagen som det gjør nå?
Kanskje spør folk lettere om hjelp nå enn før - det gjør at problemene virker større (og flere).
Mange oppdrettere er nok ikke flinke nok til å selge rasen til den typen mennesker (formål) den er egnet for. Mange oppdrettere har selv ikke kunnskaper om f.eks. atferd og gir feil råd når problemer oppstår (og mange er utrolig dyktige :-))
De fleste hunder kan klare å bo i en blokk dersom treningen fra starten er riktig, og dersom eier bruker tilstrekkelig av sin fritid på hunden. De samme problemene har man jo også på landet, det er bare ikke så tydlige der fordi ingen klager.
Det finnes ingen entydige svar, men jeg tror ikke problemet egentlig er så mye større nå enn før - bare tydligere.
mvh
Nina
http://www.hundifokus.no/hundemoeter.htm
|
|
| Til toppen |
Send PM |
Se profil |
|
Andre innlegg av Litten |
Liker |
|
|
scottsmor
Trippelchampion
Poeng:
79592
Innlegg: 1219
Offline
|
Postet: Mandag 30. Aug 2004, 09:01
Jeg tror |
Støtende innlegg?
Gulltråd?
Siter
|
|
i stadig sterkere grad, etter som denne tråden vokser og tankene spinner,
-at en av de viktigste grunnene til økt frekvens av "problemhunder" og økt etterspørsel etter "hjelpemidler" er samfunnets reduserte toleranse for at ´dyr er dyr´. Kanskje dette merkes bedre av oss i "byene" (skriver i anførselstegn fordi her jeg bor er ikke som "midt i Oslo sentrum", altså, men likevel tettbebygd), og at det stilles større krav med naboer og folk tett innpå? Jeg merker det godt på meg selv: "ingen skal plages med mitt hundehold", "hva tenker naboene hvis han bråker sånn som dette!"... :-(
2ne, du sa det på en fin måte nå: "Og om folk flest ble mer klar over hva en normal hund gjør, så ville "behovet" for hjelpemidler kanskje bli mindre også? "
Dessuten mener jeg:
-at vi ikke skal glemme at problemfrekvensen blir større på et nettsted mange oppsøker pga problemer! ;-)
For bortsett fra her på Canis, så kjenner jeg (RL) til 3 hunder totalt med ´problemer´: Scott, en annen med hannhundaggresjon og en skuddredd tispe, som ellers er verdens mest velfungerende.
BP: "Er det riktig å alternere ett dyrs adferd for å få den til å tilpasse seg vår livssituasjon?"
-er det ikke det vi har gjort siden hunden (og andre) ble husdyr?
Ellers er jeg veldig enig med dem som har skrevet at mange problemer ville vært unngått/redusert om valpekjøper og -selgere hadde vært mere selektive.
Og, så klart: finnes det "hjelpemidler" så bruker man dem, kanskje av årsaker som knapt nok ville blitt lagt merke til før! Hva gjorde man med hodepine før det fantes hodepinetabletter? Antar man prøvde å ignorere den!
|
|
| Til toppen |
Send PM |
Se profil |
|
Andre innlegg av scottsmor |
Liker |
|
|
WKSB
Dobbelchampion
Raser:
Belgisk fårehund, Groenendael
Belgisk fårehund, Tervueren
Poeng:
48108
Innlegg: 1309
Offline
|
Postet: Mandag 30. Aug 2004, 10:59
2NE |
Støtende innlegg?
Gulltråd?
Siter
|
|
Ja dette hørtes vettigt ut, jeg har også en yngstemann som ikke hyler når jeg går, men det ser da ut som han kjeder seg ja. Gutten leser aviser han, grundig. Og jeg tror sikkert han har det morro. Eller andre papirting som måtte ligge rundt omkring. BURDE JEG PUTTE GUTTEN I BUR ?
DEt må jo være forskjell på å kjede seg og å ha separasjonsangst ? Vil denne "avislesingen" gå fortere over ved bruk av DAP ? Jeg har ingen erfaring med dette fra tidligere hunder, så dette er et ærlig sprøsrmål.
Og til oversikten til Kaia om forventningene til rase. Jeg synes belgerdama jeg har på 4 1/2 innfrir veldig mange av punktene. Myrsnipemor ?? Mulig det, men ho er ikke født sånn nei. Men det er utrolig stor forskjell på personligheten til valpene jeg har hatt.
|
|
| Til toppen |
Send PM |
Se profil |
|
Andre innlegg av WKSB |
Liker |
|
|
Exstran
Superhund 6
Poeng:
149082
Innlegg: 2419
Offline
|
Postet: Mandag 30. Aug 2004, 11:18
Hjelpemidler |
Støtende innlegg?
Gulltråd?
Siter
|
|
"Og, så klart: finnes det "hjelpemidler" så bruker man dem, kanskje av årsaker som knapt nok ville blitt lagt merke til før! Hva gjorde man med hodepine før det fantes hodepinetabletter? Antar man prøvde å ignorere den! "
Som det meste annet så er jo hodepine ett symptom, og man blir jo gjerne ikke mindre plaget bare av å fjerne symptomene.
Jeg tenkte iallefall så da jeg fikk migrene hodepine - doktoren anbefalte sterkere tabletter, mens jeg tenkte dust (hva f* hjelper det meg) så jeg dro til kiropraktoren og fikk tatt rønken av nakken. Der var det forkalkninger etter en brist jeg fikk etter en flyvetur fra hest 10 år tidligere, kiropraktoren fikset det og jeg har fortsatt til dags dato ikke spist noe sterkere en ibux.
Så uansett, at det finns hjelpemidler er kanskje ikke alltid til det beste på sikt...
Iallefall er min erfaring at jo mer hjelpemidler en prøver å ta for lettvindhets skyld - jo værre blir det på sikt.
|
|
| Til toppen |
Send PM |
| |
Andre innlegg av Exstran |
Liker |
|
|
Cavalierelsker
Superhund 6
Rase:
Cavalier king charles spaniel
Poeng:
135690
Innlegg: 5499
Offline
|
Postet: Mandag 30. Aug 2004, 12:02
Kjedsomhet eller separasjonsangst? |
Støtende innlegg?
Gulltråd?
Siter
|
|
|
Disse hundene som herjer rundt i huset når de er alene, gjør de det hvis dere er hjemme og, bare at dere stopper dem? For egentlig burde de vel kjede seg (nesten) like mye da, i den tiden de ikke får oppmerksomhet, eller hva? Har dere noen teorier om det? Jeg er veldig glad for at det ikke har vært en aktuell problemstilling hjemme hos oss.
|
|
| Til toppen |
Send PM |
Se profil |
Hjemmeside |
Andre innlegg av Cavalierelsker |
Liker |
|
|
2ne
Trippelchampion
Raser:
Belgisk fårehund, Tervueren
Belgisk fårehund, Groenendael
Poeng:
69114
Innlegg: 1734
Offline
|
Postet: Mandag 30. Aug 2004, 13:05
WKSB og Cavalierelsker |
Støtende innlegg?
Gulltråd?
Siter
|
|
WKSB:
DEt må jo være forskjell på å kjede seg og å ha separasjonsangst ?
Jeg håper da virkelig det!
Vil denne "avislesingen" gå fortere over ved bruk av DAP ? Jeg har ingen erfaring med dette fra tidligere hunder, så dette er et ærlig sprøsrmål.
Det lurer jeg litt på og, håper du får svar :)
Cavalierelsker:
Hadde han fått lov, så hadde han nok spist sko og rydda i undertøyet mitt selv når jeg var hjemme.. Herpe søpla mi gjør han om han har mulighet og det ligger noe godt i den (det er ikke sånn at han drar ut papirsøpla mi, f.eks.. Bare den søpla det er mat/lukter mat av) selv om jeg er hjemme, og står det ting på benken, så tar han ikke 5 øre for å stjele den, OM han får sjansen..
Når jeg er hjemme, så klenger han når han kjeder seg, overser jeg han fordi jeg faktisk driver med noe annet, finner han på ting å gjøre på egenhånd.. Som å tygge på sko, lekene til ungene, spiser opp potetgullet mitt (jeg var jo hjemme den natta) osv..
|
|
| Til toppen |
Send PM |
Se profil |
Hjemmeside |
Andre innlegg av 2ne |
Liker |
|
|
WKSB
Dobbelchampion
Raser:
Belgisk fårehund, Groenendael
Belgisk fårehund, Tervueren
Poeng:
48108
Innlegg: 1309
Offline
|
Postet: Mandag 30. Aug 2004, 13:37
2NE |
Støtende innlegg?
Gulltråd?
Siter
|
|
HEHE..skulle tro det var min lille gutt du skrev om...*flirer*.. men vi må vel la valper være valper ?? De er jo morsomme og da..og det er ikke bare belgere som er oppfinnsomme, jeg har hatt flere schæfere også som har vært noen små rakkere ..
sånn generelt når det gjelder denne tråden her om hva som er galt, er det antaglig noe med at vi mennesker er perfeksjonister og har det for travelt. Valpene må få være valper og vi mennesker må ha tid til å vente til de blir voksne. Og etterhvert er vi nok veldig opplyste om ting og tang og vil det beste for våre firbente.Egentlig tror ikke jeg det er flere problemhunder i dag, men en kombinasjon av at samfunnet utvikler seg og at vi mennesker lærer mer om forskjellige hjelpemidler. Det blir litt synsing og da..hehe
|
|
| Til toppen |
Send PM |
Se profil |
|
Andre innlegg av WKSB |
Liker |
|
|
Cavalierelsker
Superhund 6
Rase:
Cavalier king charles spaniel
Poeng:
135690
Innlegg: 5499
Offline
|
Postet: Mandag 30. Aug 2004, 13:56
Til 2ne |
Støtende innlegg?
Gulltråd?
Siter
|
|
Det er bra du har humor med en slik livlig kar i hus. For meg blir det litt sånn som de hundene som tar helt av og herjer rundt på agilitybanen under et løp. Jeg synes de er kjempemorsomme, men er veldig glad for at jeg ikke eier dem selv.
Må nok holde meg til cavalierer framover og, ja.
|
|
| Til toppen |
Send PM |
Se profil |
Hjemmeside |
Andre innlegg av Cavalierelsker |
Liker |
|
|
akela
Trippelchampion
Poeng:
70368
Innlegg: 3876
Offline
|
Postet: Mandag 30. Aug 2004, 17:48
melder meg på... |
Støtende innlegg?
Gulltråd?
Siter
|
|
I en så utseendefokusert tid som vår, der færre faktisk har bruk for hund, tror jeg at det i stor grad handler om feil rasevalg - og useriøse oppdrettere, som både avler ikke helt bra hunder mentalt (fordi utstillingsresultater settes høyest, sånn er det, helt ærlig), og selger til folk som hadde hatt det bedre med en annen rase (når de ikke kjenner sitt eget beste, får man la være å selge til dem, kort sagt).
Det var også hunder før med dårlig gemytt, men det gikk kanskje heller i den andre retningen, enn slik det er i dag - med flere usikre hunder, fordi man prøver å gjøre dem "lettere" for folk flest å ha. Dette har flere advart mot, blant annet en tidligere leder i den svenske Brukshundsklubben i en leder i bladet. For usikre hunder kan bli de farligste... når de føler seg truet. Det er ikke mange hunder i dag som sliter med dominansproblematikk; det er frykt og usikkerhet opp og i mente, og det er "dårlige" hunder i mine øyne.
Livets rett? Joda. Men kanskje ikke hos den eieren. En ting er å løse problemer man selv har vært med å legge grunnen for, eller forsterket - en annen ting er hele tiden å lappe, uten å klare å "reparere". Noen hunder har det ikke bra i et visst miljø, da får enten eier flytte... eller omplassere den.
Jeg skjønner jo vitsen med å prøve å hjelpe hunder som sliter. Men fordi man klarer å kamuflere problemet dels, så fortsetter de samme hundenes oppdrettere - raseklubber tar ikke rev i seilene - svake individer fortsetter å avles på; ingen kommer med "møkkabikkja" i retur eller krever pengene igjen for et dårlig avlet individ.
Vi venner oss til at "trening ordner det nok" eller legger skylda på en eier for manglende trening, mens det bikkja egentlig hadde trengt var en superspesialist fra første stund - og det er galt; så vanskelige hunder bør ikke avles og selges, at det går galt hvis de behandles som en normal hund fra starten....
Joda, noen føler sikkert behov for å forsvare seg og sine valg, det gjør vi alle når vi føler at vi blir "angrepet".
Neida, enkelteiere skal ikke bære ansvaret for en hel hunderases/hundeverdens tilkortkomming. Men når det er hundeeierne som - i tilfelle en ulykke - får hele skylda, bør man egentlig også kunne sette endel av ansvaret på den oppdretter som avlet en hund, solgte den dit og så videre. Oppdrettere slipper unna det meste i dag - og selger de hunder til feil mennesker, så er det også et problem de burde ta til seg.
En annen ting er folks tro på at de skal klare å "fikse" en hund. De tar til seg unge hannhunder som av en "mystisk" grunn omplasseres, tror det er enklere enn å få en hyggelig og nøye utvalgt hvalp i huset. De synes kanskje synd på den mishandlede hunden, og skal "hjelpe" den.
Eller de har høye tanker om egen kunnskap og oppdragerevner, og tar på seg en hund/rase/kjønn som dyktigere folk sliter med - fordi "jeg klarer det sikkert, jeg"..... og så går det rett vest.
Eller man tror man etter at hunden er i hus, skal bli et nytt menneske som går fire timers tur hver kveld... og så skjer ikke det, da gjerne. Og så er det det med å tro at hunden ikke kunne bodd hos noen andre... vel, de fleste hunder takler en omplassering alldeles glimrende, og får gjerne bedre liv der hvis de fjernes fra A) en eier som ikke takler dem B) fra et miljø som inneholder noe som hele tiden skremmer/provoserer dem.
Ære være dem som gjør noe alvorlig med problemhunden de får - som søker hjelp som er kvalifisert og kyndig, og legger liv og sjel ned i det. Men mange vil helst ha enkle løsninger, uten særlig trening og egen innsats, eller har rett og slett ikke tid. Nå blir det "kjemisk dop" istedet, der man i gamle dager tydde til kirurgi tidvis (som å fjerne klør fra frustrerte innekatter... eller kastrerer hannhunder rund baut, slik det skjer i USA). Hvor går grensene?
Og hvor "rett" skal folk ha til å skaffe seg hund, når de ikke har tid til den? Alle jobber i dag, sånn er det vel, og det blir mer og mer restriksjoner på hvor man kan ta med hunden i arbeidsliv og andre steder. Hva blir igjen av tid? Hva slags hund vil da passe?
Også ikke-eksperter må få skaffe seg hund, hevdes det - men da får de også gjøre hjemmeleksa si, og skaffe seg noe de klarer å gjøre en normal hund ut av. Hadde de lagt mye arbeid ned i valg av hunderase og individ og gjennomgang av livssituasjon og kunnskaper PÅ FORHÅND, før hunden kom i hus, heller enn å bruke masse ressurser på "reparasjon" i etterkant, ville de fleste garantert fått et hyggelig, relativt ukomplisert hundehold.
Prøv det... det er fryktelig hyggelig å kunne gå rundt med noenlunde trivelige, hyggelige hunder uten å frykte at de skal bite dette eller hint, og som er forutsigbare og trygge og lette å lese. Ikke minst er det hyggelig å være en slik hund, som er godt avlet, som kan avreagere, som ikke er redd sin egen skygge og så videre.
Dessuten... det er øynene som ser. Det er innlegget over mitt et eksempel på. Å kalle hunder som går lett amok i stress, på grunn av mentalitet eller opplæringsmetode, for "livlige karer" - da ser én person én ting, andre noe helt annet. Når jeg ser slike, tenker jeg "uffda", her har noe gått litt i ball - ikke at de er "livlige".
|
|
| Til toppen |
Send PM |
Se profil |
|
Andre innlegg av akela |
Liker |
|
|
2ne
Trippelchampion
Raser:
Belgisk fårehund, Tervueren
Belgisk fårehund, Groenendael
Poeng:
69114
Innlegg: 1734
Offline
|
Postet: Mandag 30. Aug 2004, 18:39
Akela, om min ´livlige´ hund.. |
Støtende innlegg?
Gulltråd?
Siter
|
|
Dessuten... det er øynene som ser. Det er innlegget over mitt et eksempel på. Å kalle hunder som går lett amok i stress, på grunn av mentalitet eller opplæringsmetode, for "livlige karer" - da ser én person én ting, andre noe helt annet. Når jeg ser slike, tenker jeg "uffda", her har noe gått litt i ball - ikke at de er "livlige".
Nå var det det at han spiser sko, søppel og dagens middag som ga han betegnelsen "livlig"/kreativ og aktiv da.. Ikke det at han "går lett i amok i stress".. Det unnskyldes ikke på noen måte (det virker som du tror det.. At han klappes på hodet mens jeg ler og sier "ja ja, han er jo livlig da"), og vi jobber med saken..
|
|
| Til toppen |
Send PM |
Se profil |
Hjemmeside |
Andre innlegg av 2ne |
Liker |
|
|
pan
Dobbelchampion
Raser:
Belgisk fårehund, Groenendael
Belgisk fårehund, Laekenois
Poeng:
48802
Innlegg: 1040
Offline
|
Postet: Mandag 30. Aug 2004, 19:44
;) |
Støtende innlegg?
Gulltråd?
Siter
|
|
Hva legger egentlig debattantene i denne tråden i ordet problemhund da?
Tror kansje egentlig vi er ganske enige der.
Selv om det ikke virker slik..
Nå har jeg tidligere hatt belger og liker rasen fortsatt godt,og tror ikke belgereiere har ett annet syn på det enn andre hundefolk..;)
Jack russel terrieren min var minst like "kreativ" for å si det sånn..
Her er en liste over noen vanlige "problemer"jeg mener ikke gjør en problemhund:
Vokting/varsling.
Herjing.(voldsom lek,uten eiers oppfordring;))
tygging av invetar ol( før den har "lært" bedre.)
Valpebiting
Griping/napping(av glede el opphisselse, ikke engstelse))
Høylytte protester når eier drar(med mindre det vedvarer i mange timer el hunden ikke roer seg før eier kommer hjem)
Knurring og boffing på rare ting og snåle fremmede(så lenge hunden avreagerer)
Matforsvar(helt naturlig men kan gjøres noe med)
+ veldig mange andre ting som nye og uerfarene hundeeiere kan bli fryktelig usikre av.
Spesiellt nå for tiden,hvor det florerer av ideer om oppdragelse/ikke oppdragelse,hva som er normalt og hva som "kan bli farlig".
Etter å ha lest hele tråden og andre tråder så har jeg nesten konkludert med at det ikke er hundene som er blitt mer nervøse men eierene...;)
|
|
| Til toppen |
Send PM |
Se profil |
Hjemmeside |
Andre innlegg av pan |
Liker |
|
|
Cavalierelsker
Superhund 6
Rase:
Cavalier king charles spaniel
Poeng:
135690
Innlegg: 5499
Offline
|
Postet: Mandag 30. Aug 2004, 21:43
Til Pan |
Støtende innlegg?
Gulltråd?
Siter
|
|
|
For meg er en hund som eter opp inventaret i huset en problemhund, i hvert fall etter en viss alder. Andre kan kalle det kreativitet, men jeg vil kalle det et problem, lommeboken min ville ikke tålt noe særlig av det, og da ville det ha vært et problem for meg. Veldig greit med hunder som er rolige når det er ro i huset uten for mye trening (les: cavalierer)
|
|
| Til toppen |
Send PM |
Se profil |
Hjemmeside |
Andre innlegg av Cavalierelsker |
Liker |
|
|
lagopus
Trippelchampion
Rase:
Collie korthåret
Poeng:
66971
Innlegg: 729
Offline
|
Postet: Tirsdag 31. Aug 2004, 01:03
Pan, problemhund.. |
Støtende innlegg?
Gulltråd?
Siter
|
|
Har ikke deltatt i denne tråden. har heller ikke lest så mye av det som er skrevet her. Drister meg likevel til å svare : )
Jeg har min personlige oppfatning av ordet problemhund, nemlig: problemhund = en hund med problemer. Ingen av de punktene du ramser opp kvalifiserer til betegnelsen problemhund. Selv om alt sammen kan oppleves problematisk for eier, i mer eller mindre grad!
Alt det nevnte kan være både naturlig og normalt. Og er eier bevisst hunden og dens atferd, så kan sånne ting jobbes med, det trenger ikke utarte til noe mere. En problemhund (les: hund med problemer) vil ha en annen, langt mer *problematisk* atferd.
Nå vel, ble bare hengende litt i selve begrepet problemhund, sånn langt uti tråden : )
Mvh
Jorunn
|
|
| Til toppen |
Send PM |
Se profil |
|
Andre innlegg av lagopus |
Liker |
|
|
akela
Trippelchampion
Poeng:
70368
Innlegg: 3876
Offline
|
Postet: Tirsdag 31. Aug 2004, 13:02
rasene svinger |
Støtende innlegg?
Gulltråd?
Siter
|
|
En god del raser har endret seg atskillig, det kan raskt gjøres, og hvis man ikke innser at noe er galt fatt, kan det bli atskillige problemhunder. Tar ikke mer enn et par generasjoner... og dette skrev jeg før: På golden retriever så man i Sverige for noen år siden at testene viste en viss økt usikkerhet, noe man mente kom at man prøvde å avle dem "lettere" for folk flest å ha.
Andre ting...kan være hunder som avreagerer dårlig, det kan være skuddredsel, det kan være færre krav til bruksegenskaper (som tross alt fordrer visse minimum). For noen år siden var det endel usikre rottweilere, man var inne på litt feil lei; så også endel dobermann på en test engang fra samme oppdretter som beveget seg en smule i feil retning - hundene ble godkjent, men dommer advarte ham litt og sa h*n måtte passe på i videre avl så h*n ikke tippet over.
Du kan få inn mye mer nå, med åpne grenser og fri flyt av avlshunder, enn før - da det var mer restriksjoner. Dette har vært sagt før, om en rase jeg kjente godt til - at man mistet oversikten, med alt det nye som kom til. Hunder ER skarpere i noen andre land, alt etter hva de brukes til eller forventninger man har. Hvis det mikses med hunder her, så kan man få litt uventede ting...
Man skal ikke behøve være ekspert for å oppdra en vanlig hund av "familievennlig rase", som det het seg - altså raser som ligger relativt lavt på blant annet vakt/disse tingene som kan komplisere ting.
Men man skal heller ikke - for å møte samfunnets økte krav - prøve å gjøre raser "lettere" å ha. En usikker hund er verre enn en selvsikker hund hvis noe går galt - da får heller de som ikke klarer den selvsikre, mer krevende hunden velge en annen rase! Men da må også kanskje endel oppdrettere ha færre kull, for å klare å selge hvalpene til "rette vedkommende".
For hver hund som blir en god brukshund, eller en tjenestehund, hva skjer med søsknene? Hva med alle de som har endel futt i seg, men som ikke holder mål? De skal ha hjem de også... Det samme med testosteronbombene som vinner utstillinger, hvor er søsknene? De som ikke var vinklet nok, pene nok etc... men som også trenger et hjem.
|
|
| Til toppen |
Send PM |
Se profil |
|
Andre innlegg av akela |
Liker |
|
|
Belgerpia
Dobbelchampion
Poeng:
46673
Innlegg: 2426
Offline
|
Postet: Tirsdag 31. Aug 2004, 14:18
Akela :o) |
Støtende innlegg?
Gulltråd?
Siter
|
|
Gode spørsmål som vanlig.....
Hva skjer med en brukshund som ikke holder mål, en hund som er for heftig for en vanlig gjennomsnittlig familie, og for dårlig til å utføre det arbeidet den er avlet for - politi osv.?
Ikke det at jeg har svarene, men jeg vet jo at noen avlives, andre havner som førstegangsbrukshunder hos folk som har hatt hund i noen år og som nå ønsker en brukshund for å prøve liksom kanskje? I alle fall tror jeg at det er sånn for en del....
Når det gjelder "testosteronbombene" som man finner i utstillingsringen - og dens søsken - vel, jeg tror kanskje ikke nødvendigvis de har mangler i forhold til eksteriør og gemytt - jeg tror rett og slett det er disse hundene som ender opp som forhåpentligvis velfungerende familiehunder hos fru Jensen og herr Andersen og lever lange lykkelige liv som turkamerat og kosedyr........
|
|
| Til toppen |
Send PM |
| |
Andre innlegg av Belgerpia |
Liker |
|
|
akela
Trippelchampion
Poeng:
70368
Innlegg: 3876
Offline
|
Postet: Tirsdag 31. Aug 2004, 16:33
bombene |
Støtende innlegg?
Gulltråd?
Siter
|
|
|
Vel, for de førstnevnte håper jeg det er tilfelle; men for de sistnevnte... har snakket med folk iblant som har fundert på om det kan være en årsak til litt vel heftige hannhunder på noen "selskapshundraser" - at man premierer det hingstete, eksteriørmessig + adferd i ringen, og at det ikke er en heldig utvikling. At man kanskje ikke skulle avle så mye på disse testosteronbombene. Dette var forøvrig en storoppdretter med toppvinnende hunder som sa det; til ettertanke, synes jeg.
|
|
| Til toppen |
Send PM |
Se profil |
|
Andre innlegg av akela |
Liker |
|
|
|
Gå til side 1 2 3 4
|
|
Min konto | Kundeservice
