Tilbake til søkeresultat

ukjent tittel Canis diskusjonsforum -> Åpent forum Forfatter Innlegg kaia Superhund 20 Raser: Australsk kelpie Belgisk fårehund, Groenendael Dunker Bonuspoeng: 343814 Innlegg: 3205 Offline Postet: Lørdag 16. Okt 2004, 18:31 DAP og litt mindre plass Støtende innlegg? Gulltråd? Siter Istedet for beroligende medisin ville jeg prøvd med feromoner (DAP) først. Regner med at dere har jobbet en del med problemet (separasjonsangsten). Ok at dere ikke vil bruke bur, men kanskje litt mer avgrensninger kan være på sin plass? F.eks la henne ha tilgang til kun ett eller max to rom. En del hunder faller lettere til ro med mindre å holde styr på. Og så rydde disse rommene for verdifullt løsøre. La henne ha nok av leker og tyggebein mens dere er borte. Sammen med DAP kan det hende at dere får tatt brodden av noe av problemet. Er hun et såkalt håpløst tilfelle, ville jeg rett og slett søkt etter noen som kunne påta seg å være hundepasser. Kanskje en hjemmeværende person som har hund selv? Naboer? Slekt? Venner? Heller det enn å begynne å dope hunden... Lykke til ihvertfall:-) Til toppen Send PM Se profil Hjemmeside Andre innlegg av kaia Liker Belgerpia Dobbelchampion Bonuspoeng: 46673 Innlegg: 2426 Offline Postet: Lørdag 16. Okt 2004, 18:48 Tidligere?????? Støtende innlegg? Gulltråd? Siter Du skriver at hunden tidligere har hatt seperasjonsangs? På hvilket grunnlag sier du at så ikke er tilfelle nå? Denne hunden har helt klart seperasjonsangst fortsatt og bør etter min mening ikke etterlates hjemme alene i det hele tatt. Hverken med bur eller ikke bur - den bør ikke være alene. Den bør trenes opp til å være alene hjemme over tid, dvs. 1 min. 2 min. 3 min. osv. - ikke gjort over natten eller en helg, men det er eneste måten å løse problemet på. Det eller finne en eier til henne som er hjemme hele tiden og som kan jobbe med dette. Stakkars liten! Hvorfor er forresten bur en dårlig løsning når en hund har seperasjonsangs? Det skjønner ikke jeg, for det er da langt værre at du kommer hjem - blir forskrekka over ødeleggelsene - og selv om du forsøker å skjule irritasjonen, forskrekkelsen osv. så leser hun jo det HVER DAG, og for hver dag som går og hun "leser" dette hos deg jo værre blir seperasjonsangsten - ond sirkel. Da er det vel langt bedre å venne henne til bur, hvor hun ikke får ødelagt noe og du kan komme hjem og være glad og fornøyd?? Til toppen Send PM Andre innlegg av Belgerpia Liker kaia Superhund 20 Raser: Australsk kelpie Belgisk fårehund, Groenendael Dunker Bonuspoeng: 343814 Innlegg: 3205 Offline Postet: Lørdag 16. Okt 2004, 18:59 Hmm... Støtende innlegg? Gulltråd? Siter som Belgerpia sier er det ikke brått sikkert at dere er ferdige med separasjonsangsten. Dere har alle tegn på at noe er galt. En hund alene hjemme som slapper av, den sover. Den herpetiserer ikke i den grad som du forteller her. Hva slags instruktør har dere fått hjelp av? Lydighetsinstruktør? Hva kan vedkommende om problemadferd? Hunden deres opplever en type stress ved å være så aktiv alene. Hva kan være årsaken? Tja...alt fra sykdommer, traumer til overstimulering eller understimulering Til toppen Send PM Se profil Hjemmeside Andre innlegg av kaia Liker vic-vic1 Dobbelchampion Raser: Bouvier des flandres Belgisk fårehund, Tervueren Bichon frisé Storpuddel Bonuspoeng: 35100 Innlegg: 1541 Offline Postet: Lørdag 16. Okt 2004, 20:14 Kanskje litt OT men.. Støtende innlegg? Gulltråd? Siter Jeg vil påstå at det er seperasjonsangst bikkja di har, helt klart. Mye enig med Belgerpia her, som jeg ofte er hehe, dama har rett og slett mye lurt å komme med;o) Den ene tispa mi som blei omplassert rett fra privat hjem til meg, lidde av dette. Hun taklet ikke å være hjemme, hun hyla hele dagen, raserte hele huset, ja du vil ikke tro hvor mye hun hadde vraka hos tidligere eier.. cd, sofa, bord, gardiner, trapp, seng, bøker, gulv, vegger osv osv, så vel egentlig ut som om noen bare slapp en bombe i midten i leiligheta. Bikkja hadde det forferdelig vondt, overstressa som bare det. Og eiere klarte ikke å råd med problemet. Da dem ringte meg om henne var dem ærlige å fortalte alt sammen,at hun ikke kunne være alene, at hun var stressa til de grader og dem fikk liksom ikke noe kontroll på henne verken med dette eller trening. I allefall, jeg tokk imot henne, med den vissheten om at jeg var hjemme hverdag med min sønn, og kom til å være det et år framover, og at da jeg skulle ut i jobb igjen, var det mye mulig at bikkja for alltid måtte henge med meg. Jeg har 3 andre hunder, 2 kom etter henne, men hun slo seg fort til ro her hos oss, joda vi jobbet masse osv.Men det er helt klart verdt alt sammen, nå så kan hun være hjemme alene en hel arbeidsdag, hun er sjelden det siden min samboer er mye hjemme, men allikevel hun kan fint være alene, uten noe tull. Har hele huset til rådighet;o) Og to år etter at hun kom til meg, fikk jeg besøk av tidligere eier og henne`s søster som også var deleier på henne før, vi har hatt mye kontakt men dem har aldri vært hos oss og sett skjeggebusen før da. Det var et veldig hyggelig besøk for meg, der jeg fikk masse skryt over at jeg hadde fått henne så rolig og avslappet, at hun nå var en helt annen hund enn det dem leverte fra seg. Det varmet selvfølgelig meg litt.. Saken er at selvom det ser jævla håpløst ut nå, så kan dere jobbe med problemet, og få det til å fungere med skikklig innsats. Bikkja er tross alt ikke særlig gammel;o) Og har dere ikke den muligheten til å være sammen med henne, noe jeg virkelig syns dere skal ha/ta dere tid til. Og dere skal finne nye eiere, så være dønn ærlig og forklar at dem som skal ha bikkja må være hjemmeværenede,eller kunne ha henne med seg... Sånne ting er alltid viktig at man informerer om, sånn at ikke nye eiere blir sjokkert, avliver eller skifter hjem igjen og igjen osv... Håper dere innser at bikkja rett og slett er veldig engstelig for å bli forlatt og at dere tar problemet alvorlig. Veronika Til toppen Send PM Se profil Andre innlegg av vic-vic1 Liker hundemor Champion Rase: Golden retriever Bonuspoeng: 12489 Innlegg: 266 Offline Postet: Søndag 17. Okt 2004, 02:30 Prøv grinder!!! Støtende innlegg? Gulltråd? Siter Hei, 10 måneder gammel og i det jeg kaller "tyggealderen"... Det er helt normalt. Det du må gjøre er å se på hunden din som er barn og sikre hjemmet deres deretter. Fjern alle ting som er farlige for henne. Sørg for barnesikring i stikk kontakter. Semsket skinn er jo bedre enn tyggebein og smaker nesten som kjøtt, vil jeg tro. Sørg for å lukke slike ting inne. Du trenger ikke å bruke bur. Jeg synes ikke valget må være så drastisk som å si at hunden enten må ha full tilgang til hele huset eller være i bur... Det vi gjør med hunder i denne alderen er å la de ha tilgang til en begrenset del av huset, nærmere bestemt til kjøkken og gang. Stua lukker vi av når vi er borte. Så kjøper vi grinder på Plantasjen (kompostgriner i metall, er billige) og setter opp langs veggen også setter vi to grinder sammen og setter som en trekant foran skoene. Dermed er vegger sikret og sko skjermet og jakker og diverse andre slike ting lukker vi inn i skap. Vi passer også nøye på at alle fristelser som kunne ligge på benken som f.eks kniv med smør på etter frokosten o.l blir fjernet (Det finnes hunder som har slukt brødkniver...)Dermed er hunden og tingene våre sikret. Sørg også for at du når du er sammen med hunden oppholder deg en god del i den delen av huset som hunden skal være i. Ta en lek med henne på det rommet, gi henne noe godt, sitt på gulvet og kos med henne. Da vil hun forbinde det rommet med noe godt og med trygghet og det blir en naturlig tilholdsplass for henne. La henne av og til også være alene i den delen når du er hjemme. Når hun er helt rolig, gå inn og og godsnakk med henne (en form for positiv alenetrening). Gjør det også til en vane at hun ikke må fotfølge deg over hele huset, men at hun kan slappe av i stua selv om du går på kjøkkenet osv. Når du kommer hjem så hils pent på henne, men ikke vær overivrig, for da signaliserer du at "ja, det var fælt å være atskilt". Lat som om alt dette er helt naturlig. Til toppen Send PM Se profil Andre innlegg av hundemor Liker Tips noen om denne tråden

Min konto | Kundeservice | Salgsvilkår | Affiliateprogram

Canis AS, Industriveien 1, 7080 HEIMDAL Orgnr: 983 021 964 Copyright © 2013 Canis AS. All rights reserved. Canis som startside | Canis sin personvernpolicy | Kundeservice

X