Videreføring av egenskaper i avl

Tilbake til søkeresultat

Videreføring av egenskaper i avl
	Canis diskusjonsforum -> Åpent forum

Forfatter

Innlegg

philo
Champion

Raser:
Norsk lundehund
Shiba
Pinscher
Bonuspoeng:
10662
Innlegg: 344
Offline

Postet: Tirsdag 28. Jun 2005, 22:14 Videreføring av egenskaper i avl	Støtende innlegg? Gulltråd? Siter

Inspirert av tråden om å sette eller ikke sette valper på tispe som er agressiv mor valper, lurer jeg på hvordan man vet hva som ligger i genene og hva som ligger andre steder. Eksempel: Jeg hadde den berømmelige hunden som ble redd for jagerfly, og som jeg måtte gi fra meg (SNUFS!). Han ble sendt til en oppdretter som mente han ville være et godt tilskudd til hennes stamme. Om hun virkelig har brukt han i avl, aner jeg ikke. Han hadde 2 søsken, begge stødige som fjell (i den grad man kan si det om lundehund!), og når hans gener da videreføres, vil vel styrken i genne førers videre, og ikke hans høyst personlige erfaring med slemme krigsfly? Altså: er det noe i veien for å avle på hunder som har negative adferdstekk (angst, agressjon, evt. andre ting...) som påviselig kan spores til noe de har OPPLEVD, og altså ikke er noe de I UTGANGSPUNKTET ER SKAPT SOM? Her er det vel også er forskjell på hannhunder, som sjelden møter barna sine, og tisper som er med å prege valpene i stor grad.

Til toppen

Send PM

Se profil

Andre innlegg av philo

Liker

WKSB
Dobbelchampion

Raser:
Belgisk fårehund, Tervueren
Belgisk fårehund, Groenendael
Bonuspoeng:
48108
Innlegg: 1309
Offline

Postet: Tirsdag 28. Jun 2005, 22:27 hei	Støtende innlegg? Gulltråd? Siter

I genenetikk ligger arvelighetslære. Og når valpen lages får de gen fra mora og fra faren. Mange egenskaper feks. mentalitet og bruksegenskaper , påvirkes både av arv og miljø. DE forandringer i en egenskap som forårsakes av miljøet forandrer ikke arveanleggene som styrer egenskapens utvikling. Egenskaper som feks trenes fram , kan ikke nedarves til avkom. Å avle på hunder med negative trekk som angst, aggresjon synes jeg personlig ikke noe om . Hva hunder har opplevd og hvorfor det har blitt sånn, hm ja jeg vet ikke helt. Vet ihvertfall at det er fryktelig slitsom med en slik hund og man blir glad i dem. Men jeg personlig ville ikke avle på det. Derfor er det godt med oppdrettere som viser ansvar og har erfaring.

Til toppen

Send PM

Se profil

Andre innlegg av WKSB

Liker

Juno-Phie
Champion

Raser:
Bearded collie
Dachshund strihåret
Bonuspoeng:
20609
Innlegg: 405
Offline

Postet: Tirsdag 28. Jun 2005, 23:18 Arv	Støtende innlegg? Gulltråd? Siter

En hannhund arver ned like mye av sitt arveanlegg som tispen. Så selv om hannen aldri møter og preger valpene som mødrene gjør, kan du få valper som har nøyaktig samme lynne og oppførsel. Selv om det er negative adferdstrekk som kan spores til noe de har opplevd. Vil det være en gemytt svakhet som hunden har i arv fra sine foreldre. Slik at hunden vil arve dette ned til neste generasjon. Har du en tispe som preger sine valper negativt. Kan en skille henne fra valpene slik at hun ikke preger valpene med sin være måte. Men du vil aldri få valpene 100% bra på grunn av den arv de har fra moren.

Til toppen

Send PM

Se profil

Andre innlegg av Juno-Phie

Liker

Trendy
Dobbelchampion

Bonuspoeng:
27932
Innlegg: 1129
Offline

Postet: Onsdag 29. Jun 2005, 07:53 Temperament...	Støtende innlegg? Gulltråd? Siter

... er i høy grad arvelig, mer enn de fleste oppdrettere liker å ta hensyn til, dessverre... Jeg mener at man ikke har råd til å ta sjansen på å bruke aggressive/veike/engstelige/sure hunder i avl uansett. Hvem har ikke hørt bortforklaringer om sinte hunder som "ikke liker hvite langhårede hunder fordi han ble skremt", eller den om utagerende drittbikkjer som tenner "fordi naboen har en slik unge som har ertet ham..."? Som nevnt noen ganger tidligere; Hunderasene våre har utviklet seg til å bli som de er gjennom generasjoners avl selektert først og fremst på EGENSKAPER og funksjonalitet, vi kan ikke heve oss over naturlovene, selv om vi ønsker det aldri så mye (og vi ser jo at enkelte forsøker omigjen og omigjen...)

Til toppen

Liker

Oppdretter
Dobbelchampion

Bonuspoeng:
38747
Innlegg: 350
Offline

Postet: Onsdag 29. Jun 2005, 08:15 Disposisjoner for å utvikle atferd	Støtende innlegg? Gulltråd? Siter

Spennende tema! Miljøet vil påvirke utviklingen til en hund i stor grad. Det som er viktig å huske på er at enkelte hunder har større sjanse for å utvikle en spesiell atferd (angst, fobi osv) enn en annen hund. Denne forskjellen er arvelig. Noen hunder blir skremt av å få en kinaputt smelt av rett ved seg (som et eksempel) som valper, og dermed bli skuddredde - eller redd for den situasjonen de opplevde akkurat da - mens andre hunder kan oppleve akkurat det samme og synes det er helt greit. Denne forskjellen bestemmes av hundens arv. Når en hund er utsatt for det som skremmer den, så vet vi at den har disposisjonen for å utvikle slik frykt (eller utsatt for noe som gjør at den utvikler slik atferd). En hund som har samme disposisjon, men som ikke blir utsatt for en slik opplevelser vil kanskje ikke vise denne frykten (atferden) og forskjellen på de to er bare at for den ene vet vi at den har disposisjonen - for den andre vet vi ikke. Genetisk kan de ha tilsvarende disposisjoner. Det er stor forskjell på raser, og det er også forskjell på individer innen en raser. Dette ble visst veldig rotete - håper det gir mening?

Til toppen

Send PM

Andre innlegg av Oppdretter

Liker

akela
Trippelchampion

Bonuspoeng:
70368
Innlegg: 3876
Offline

Postet: Onsdag 29. Jun 2005, 09:50 oppdretter sa det	Støtende innlegg? Gulltråd? Siter

Oppdretter sa det som skulle sies, Trendy også. Det er nok "bortforklaringer" på hvorfor hunder ikke liker den, ikke tåler sånn og sånn... og ikke sjelden "går det i familien". De har rett og slett en så lav terskel, at de ikke tåler en normal belastning - eller EN enkelt hendelse, før de bikker over. Klart dette er arvelig - derfor er det man i Sverige prøver å teste hele kull på mentaltest, så oppdrettere får et mål å bruke på både foreldredyr og det de gir videre, og på avlsarbeidet/hvalpene. Les mer på genetica.se. Morten Bakken, etolog ved NLH på Ås, gjorde en spørreundersøkelse en gang. Han spurte hundeeiere av kullsøsken en rekke spørsmål. De fikk bare krysse av. Også på om hunden utagerte mot andre hunder, hadde aggresjonsproblemer etc. Det var ikke plass til kommentarer, men eierne av noen som måtte krysse av der, følte for å skrive i margen at "det skyldtes at den ble angrepet av en annen hund da den var hvalp" og lignende "årsaker". Vel... det viste seg, hvis jeg ikke husker feil, at de som rablet dette i margen, alle hadde hund fra samme kull. Med andre ord: Disse hundene tålte ikke rare greia, før det bikket over - og dette er arvelige saker. SÅ kan en dyktig eier jobbe mye med en i utgangspunktet dårlig hund, og få den mer på beina igjen. Ja, den hunden kan kanskje prege hvalpene slik eller så på noen ting, som er positive - samtidig som den også kan risikere å gi videre sine dårlige egenskaper. Traff en fôrvert som hadde gjort en kjempejobb med en slik hund. Nå ville oppdretter bruke den i avl, for "nå var den blitt så fin". Da har du ikke skjønt allverden... Det er for mange hunder allerede i verden, og nok av dem som trenger et hjem. Derfor bør man ikke prøve å finne unnskyldninger for å bruke dårlige hunder i avl - istedet bør man satse på de beste. Og når selv etablerte oppdrettere gjør dårlige valg og finner unnskyldninger for å sette mentalt for dårlige hunder i avl, så bør ikke ferskingene i rasen følge deres eksempel - det blir bare en evig runddans. Vil man starte oppdrett, så får man finne den beste tispen man kan - er det ikke den man har nå, ja, da får man bare la være.

Til toppen

Send PM

Se profil

Andre innlegg av akela

Liker

philo
Champion

Raser:
Norsk lundehund
Shiba
Pinscher
Bonuspoeng:
10662
Innlegg: 344
Offline

Postet: Onsdag 29. Jun 2005, 13:03 Takk for svar!	Støtende innlegg? Gulltråd? Siter

i tilfelle lundehund er det vanskelig å være så selektive på dette stadium i rasens "redningsaksjon", for det er rett og slet ikke nok hunder å ta av til å selektere på alle mulige ønskelige egenskaper. Men lundehunden har kommet seg veldig de siste årene (ifølge min dyrlege), så det går jo framover, og kanskje en gang kan man begynne å velge ut på bakgrunn av lynne og mental helse. nå er det visstnok viktigst å skaffe en stor nok genbank for dem. Men prinsipielt: Betyr det dere (oppdretter m.fl.) sier, at i et kull hvor EN av valpene har hatt et agressivt utfall bør man la være å avle på noen i det hele tatt? Hvis det skal følges konsekvent, vil det vel bli velidg vanskelig med avl åp veldig amnge raser, med unntak av de som er velidg store (i antall). Jeg vokste opp med en labrador som hadde en superchampion til far og en helt vanlig førsteprismor med et strålende sosialt og snilt gemytt. Men pga dårlig gemytt (tror jeg det var) hos mors søsken, ble de frarådet å avle på henne, noe mors eiere blåste i (de var ikke oppdrettere, og jeg ser jo nå at det var useriøst, særlig på labradorer, som det jo fins mange av). Resultatet var 7 valper, hvorav 2 var litt underlige (mer ville enn de fleste, men ikke spesielt agressive), og en tispe ble veldig grinete som gammel (men det er jo ikke uvanlig. Labben vår var snillheten selv, nesten litt for sedat... og hadde ingen agressive utfall mot noe somhelst, og var heller ikke redd for noe som helst. Hun vokste opp med mor og søster som nabo og ble preget av dem hele livet. 2 av 7 valper hadde altså adferdsavvik, men ikke store. Var denne parringen HELT himmelropende ansvarsløs, eller løp de normal risk?