| Forfatter |
|
newfoundlander
Trippelchampion
Raser: Australian shepherd Australsk kelpie Vorstehhund korthåret Labrador retriever Bonuspoeng: 71308 Innlegg: 1634 Offline
|
Postet: Søndag 21. Aug 2005, 01:15 Hvor gammel må man være for å ha egen hund? |
Støtende innlegg?
Gulltråd?
Siter
|
|
I en diskusjon kom vi litt inn på det om hvor gammel man må være for å få hund. Noen skrev at tenåringer rett og slett bare ikke kan ha egen hund. Men både jeg om mange andre fikk egen hund før vi ble ´tenåring´ i det hele tatt!
Hvorfor skal det være så himla gale å få egen hund når du er 14?? Selv når foreldre støtter deg økonomisk? Men hadde det vært snakk om en person som kanskje er litt eldre - men som kanskje ikke har fast jobb engang - da blir det plutselig heeelt greit å ha hund?
Har fått masse kritikk fordi jeg fikk ansvaret for min hund når jeg var 9. Men det gikk helt fint det... Jeg hadde foreldre som betalte alle de operasjonene hunden min måtte gjennom og andre veterinærbesøk, samt fôr. Men ellers hadde jeg alene ansvaret for han. Konkurrerte gjorde vi også. Men hvorfor får vi selv om så mye kritikk for det?
Det kommer faktisk ikke an på alder, men ansvar, tid, økonomi m.m !
Og ofte kan en 14åring ha mye mer tid til en hund enn en med full jobb kan ha.
Så hva syns dere om dette med alder på unge som får hund? Er det bare tull eller er det viktig?
Mvh Benedicte m/ egen hund
|
|
| Til toppen |
Send PM |
Se profil |
Hjemmeside |
Andre innlegg av newfoundlander |
Liker |
|
|
|
|
|
|
Jonnis
Dobbelchampion
Bonuspoeng: 29202 Innlegg: 956 Offline
|
Postet: Søndag 21. Aug 2005, 01:58 min-min-min |
Støtende innlegg?
Gulltråd?
Siter
|
|
Aldri om du fikk hovedansvaret for en hund da du var 9 år! Foreldre har ansvar for sine unger, dermed også for ungenes kjæledyr. At unger "får" hund er helt ok det, sålenge foreldrene tar ansvar. 3 eller 17 år, du er ikke myndig, og dine foresatte har ansvar for deg og ditt. En 14-åring har sikkert massevis av tid og interesse for hund, men hunder lever vanligvis ikke i 1 år! Hva når du kanskje må flytte hjemmefra for å gå skole, begynne å jobbe i tillegg til studier hormonaktiviteter?
Poenget er ikke at 14-åringer ikke klarer å ta vare på en hund, men at man må tenke lenger enn nesa rekker, - og at foreldre må være 100% innstilt på å bidra. Jeg tror mange av fjortisene her misforstår "kritikken". Om din hund skulle volde skade på noe eller noen, hvem tror du stilles ansvarlig i rettsystemet? Du eller dine foreldre? Foreldre kan aldri fraskrive seg HOVEDANSVARET når de kjøper hund til ungene sine. Og jeg kan ikke i min villeste fantasi tenke meg at det er ungene som støvsuger og vasker mest møkk etter hundene, i hjemmet ;-)
Virker på meg som om det viktigste her er å ha en hund man kan kalle "min", og ikke familiens?
|
|
| Til toppen |
Send PM |
Se profil |
|
Andre innlegg av Jonnis |
Liker |
|
|
¤Vicky¤
Champion
Raser: Australian shepherd Papillon Bonuspoeng: 16078 Innlegg: 953 Offline
|
Postet: Søndag 21. Aug 2005, 02:06 hei |
Støtende innlegg?
Gulltråd?
Siter
|
|
altså jeg tror på at en 9 åring kan ha mye av ansvaret, som f.eks turer, mat og sånt... men jeg mener at alt i alt er det foreldres ansvar. som f.eks for, veterinær, osv... Jeg har troen på at et barn kan klare mye med en hund, men jeg mener at økonomisk og sånt bør man ha foreldre i bakgrunn :)
Jeg ville ikke solgt hund til en 9 åring men til familien. Når man kommer til det siste er det foresatte.... men jeg mener at et barn kan klare mye hvis det kan :)
|
|
| Til toppen |
Send PM |
Se profil |
|
Andre innlegg av ¤Vicky¤ |
Liker |
|
|
newfoundlander
Trippelchampion
Raser: Australian shepherd Australsk kelpie Vorstehhund korthåret Labrador retriever Bonuspoeng: 71308 Innlegg: 1634 Offline
|
Postet: Søndag 21. Aug 2005, 02:13 Ja |
Støtende innlegg?
Gulltråd?
Siter
|
|
|
Det er ikke tanken på at hunden er "min", men at denne ungen har alt ansvar for hunden, men allikevel har støtte økonomisk og foreldre som kan stille opp dersom det skjer noe. Når jeg var 9 hadde jeg full støtte av foreldre. Så absolutt... Cita fikk jeg når jeg var 11. Da kunne jeg ha enda mer ansvaret og jeg har alt ansvar for henne, og siden jeg har egen jobb - så har jeg også alltid betalt utgiftene på henne (nå har vi heldigvis ikke endt opp med noen stor regning ENNÅ). Jeg har foreldre som ville ha støttet meg økonomisk dersom det hadde trengs, og som kjører meg til stevner og alt det der. Men bare når det blir snakk om at en tenåring som skal få seg hund - så blir det rabalder! Selvsagt kommer alt dette med studier og slikt inn, men å virkelig si at ingen tenåringer kan ha egen hund? Det blir for teit, syns jeg..
|
|
| Til toppen |
Send PM |
Se profil |
Hjemmeside |
Andre innlegg av newfoundlander |
Liker |
|
|
charliebrown
Superhund 6
Bonuspoeng: 148670 Innlegg: 4294 Offline
|
Postet: Søndag 21. Aug 2005, 06:31 så enig med jonnis |
Støtende innlegg?
Gulltråd?
Siter
|
|
jeg kunne ikke sagt det bedre.
Er jo også forskjell på folk, og hovedproblemet når tenåringer vil ha hund, er vel at de ikke vet helt hvor mye de risikerer å måtte ofre for hundens skyld. Å ta ansvar betyr å måtte ta ansvar for alt, og det kan ikke en mindreårig gjøre. Men visst kan mange ta seg godt av en hund, stelle og trene, mate og børste. Var jeg som stelte hundene i huset vårt, men det var aldri jeg som hadde hovedansvaret. Jeg fikk lov å si at hunden var min, men foreldrene mine hadde alltid siste ord. Er det ikke greit sånn da?
|
|
| Til toppen |
Send PM |
| |
Andre innlegg av charliebrown |
Liker |
|
|
Mari_cocker_elsker
Eliteklasse
Rase: Amerikansk cocker spaniel Bonuspoeng: 9032 Innlegg: 179 Offline
|
Postet: Søndag 21. Aug 2005, 08:15 alder |
Støtende innlegg?
Gulltråd?
Siter
|
|
Naboene mine har en datter som fikk en pitbull blanding da hun var 18 år, og etter bare noen månder var hun lei den og ga den bort. Nå har hun flytta hjemmefra og skaffa seg en liten chihuahua(selfølgelig).
Hun var da 18år når hun fikk sin første hund, men klarte allikevel ikke ta vare på den. Det var hvertfall etter det jeg så bare moren som gikk tur med den. Og det er mange som skaffer seg hund som behandler den dårligere enn andre selv om de kanskje er mye eldre! Så jeg tror egentlig det bare handler om hvor interessert man er om man burde kjøpe hund eller ikke. Ikke så veldig mye på alder....
|
|
| Til toppen |
Send PM |
Se profil |
|
Andre innlegg av Mari_cocker_elsker |
Liker |
|
|
Stella1
Dobbelchampion
Raser: Dansk-svensk gårdshund Nova scotia duck tolling retriever Bonuspoeng: 42859 Innlegg: 195 Offline
|
Postet: Søndag 21. Aug 2005, 08:32 hmm... |
Støtende innlegg?
Gulltråd?
Siter
|
|
Jeg tror at mange teenagere kan tage ansvar for en hund... men der er også mange der ikke kan. Jeg tror problemet ligger i fremtiden. Da jeg fik min hund som 17 årig boede jeg hos mine forældre... Jeg havde selvfølgelig valgt en lille rase... med henblik på at jeg ville flytte i lejlighed engang. men når tiden kom til at jeg ville flytte hjemmefra, var der mange ting der skulle tages højde for. Vi skulle have en lejlighed hvor det er lovligt at have hund... i dette tilfælde er det i danmark næsten kun ejerlejligheder hvor dette er lovligt. gerne forholdsvist tæt på en park. den måtte ikke være for dyr, for med hund skal man have penge hvis man får uforudsete udgifter... m.m.
Desuden er der mange ting man ikke bare lig kan tillade sig, når man har ansvar overfor et andet endivid. Dette skal man være indstillet på.
ansvart vil i sidste ende ligge hos forældrene, og jeg syndes alle skal være enige om at anskaffe sig hund. Hvis ikke alle er enige ende det som regel ikke godt.
|
|
| Til toppen |
Send PM |
Se profil |
|
Andre innlegg av Stella1 |
Liker |
|
|
Belgerpia
Champion
Bonuspoeng: 18729 Innlegg: 706 Offline
|
Postet: Søndag 21. Aug 2005, 09:11 Barn, ungdom og hund |
Støtende innlegg?
Gulltråd?
Siter
|
|
Her i huset selges ikke valper til "barn" (tenåringer er også barn)
Jovisst, vi selger valper til familier med barn, hvor planen er at husets tenåring skal gå på kurser, drive med agility osv. - men hunden registreres ALLTID på en av eller begge foreldrene og det er også de som undertegner kontrakten.
Jeg det er også viktig for meg at det i utgangspunktet er mor og far som ønsker seg hund.
At husets yngste får en kompis og lekekamerat er etter min mening bare en bonus.
Om det er værre å selge en hund til en tenåring hvis foreldre betaler det meste enn til en nyetablert ungdom som bor alene osv.?
Vel, jeg selger ikke til tenåringer - og sistnevnte har jeg aldri vært ute for, men jeg tror at dersom en kjøper av type sistnevnte tok kontakt og kunne tilby hunden det samme som jeg kunne tilby min første hund, ja - så ville jeg solgt til sistnevnte.
Jeg var 21 når jeg fikk min første hund - jeg hadde akkurat fått meg jobb, jeg hadde akkurat flyttet hjemmefra, jeg hadde ikke råd til å kjøpe hund, men kontaktet en oppdretter som skulle sette en golden hannhund på 8 måneder ut på fôr. Hun var kjempeskeptisk da jeg ringte en onsdag formiddag, og sa rett ut at hun kom til å foretrekke en "voksen" familie. Flere hadde ringt og hun regnet med at en av de fikk han - hun skulle på hjemmebesøk til to familier kommende lørdag. Lørdagen kom, klokken 12 ringer telefonen, det var oppdretteren - familiene hadde tydeligvis ikke fallt i smak for nå ville hun komme til meg........... kjempehyggelig og skummelt. Damen og hunden kom, hunden og jeg falt for hverandre og hun sa jeg kunne få han. Imidlertid så måtte jeg avklare med min arbeidsgiver om han kunne få være med på jobb, det fikk han og uken etter var vi å hentet han.......
Her tok oppdretteren en sjanse, og jeg er glad hun gjorde det - jeg vet ikke om jeg ville tatt samme sjansen, men om forholdene ble lagt til rette så ville jeg nok vurdert det.
Vi har solgt hund til en nittenåring, men det var nok mamma som mest ville ha hunden og hunden bor hos mamma - og er vel egentlig mamma´s hund *latter* - men eieren på papiret er guttungen. Men jeg tror at det eneste han har bestemt er navnet....... siste rapport var at mamma var på agilitykurs med hunden.....
|
|
| Til toppen |
|
| |
|
Liker |
|
|
Elaine
Champion
Rase: Shetland sheepdog Bonuspoeng: 17516 Innlegg: 438 Offline
|
Postet: Søndag 21. Aug 2005, 10:09 sunn interesse! |
Støtende innlegg?
Gulltråd?
Siter
|
|
Hei!
Eg sjølv fekk hund når eg var 12 år, og foreldra mine betalar jo fòr og slikt.
Men eg meinar at ein tenåring fint kan ta seg av ein hund, dessuten er det ein sunn interesse, i forhald til f.eks andre ting!!
|
|
| Til toppen |
Send PM |
Se profil |
|
Andre innlegg av Elaine |
Liker |
|
|
pan
Dobbelchampion
Raser: Belgisk fårehund, Groenendael Belgisk fårehund, Laekenois Bonuspoeng: 48802 Innlegg: 1040 Offline
|
Postet: Søndag 21. Aug 2005, 10:16 Jeg kunne godt hatt hund som 9åring |
Støtende innlegg?
Gulltråd?
Siter
|
|
og som 10 åring.Jeg tror det hadde gått veldig bra frem til jeg var 15år.Fra jeg var 14-15 til jeg var 21år var det full fart med andre ting ,jeg har reist masse,tatt meg lang (og totalt unyttig)utdanning ,oppført meg som en idiot,loffa til gran-canaria,på festivaler,på konserter ,våkna i byer jeg ikke visste navnet på u name it:)
Masse ting jeg ikke hadde fått gjort hadde jeg hatt hund og sikkert noe jeg hadde vært uansvarlig nok til å gjøre uansett...
Samtidig gikk jeg tur med en hel haung med hunder på de forskjellige stedene jeg bodde,jeg hadde hunder boende hos meg i perioder hvor de ikke kunne bo hos eier,jeg hadde div omplasserings katter til de fant nye hjem,jeg hadde hetterotter mellom hele ungdomsperioden (de var med OVERALT stakkar)og i ett år eide jeg faktisk en hest,men det var mest en kriseløsning for å redde den unna slakterbilen...
Men en hest krever ikke så mye som en hund.
Jeg tror alle har/eller bør ha en slik periode i sitt liv og de som ikke får den når de er unge har en tendens til å ta det igjenn ved fyllte 30 har jeg sett he he:D
Ingen bør ha et så stort ansvar mellom ungdomsperioden da det ofte kommer mer enn nok ansvar senere.
Kansje ikke alle har et like stort behov for å få utløp for galskapen som jeg,men jeg tror alle har behov for muligheten til å drite i alt ,kjøpe noen pils og hoppe på det toget med en god venninne og se hvor vi havner,en eller annen gang i livet sitt..
Hadde noen spurt meg når jeg var 13 -14 år så hadde jeg vært skråsikker på at jeg aldri ville oppført meg så uansvarlig som jeg senere faktisk gjorde.
Men nå i ettertid er jeg sjeleglad for at jeg hadde muligheten til å være gal og korttenkt i de årene av mitt liv uten at en hund skulle måtte lide for det..
Så kan jeg slappe helt av når jeg fyller 30 om *host* mange år:)
Mvh Annette
|
|
| Til toppen |
Send PM |
Se profil |
Hjemmeside |
Andre innlegg av pan |
Liker |
|
|
Smurfa
Champion
Raser: Leonberger Norsk elghund grå Bonuspoeng: 13688 Innlegg: 22 Offline
|
Postet: Søndag 21. Aug 2005, 11:08 Hvorfor ´eie´ selv?? |
Støtende innlegg?
Gulltråd?
Siter
|
|
Dette er tilsynelatende et stadig tilbakevendende tema!
Jeg sjønner ikke hvorfor man på liv og død må "eie" en hund. Status? Jeg mener så lenge en er "barn" og bor hjemme, vil jo hunden være familiens?
Jeg har et eksempel på hva jeg mener: En 13 år gammel jente ville på død og liv ha egen hest, og det fikk hun. Hun forgudet hesten, børstet og red den. Spesielt når noen var på besøk! Men mor måtte mate og måke møkk, og ta den ut og inn av beite. Det har alltid vært mor som hatt tatt morgenstellet, også når jenta har hatt skolefri! Etterhvert ble det mere spennende ting som opptok jenta, gutter, fester, you name it! Så det ble lite riding også. Nå er jenta 18 år, og sier hun skal selge hesten. Men hun vil ikke selge til en fjortis som bare er ute etter å eie en hest, uten å sjønne hvor mye arbeid og tid man må ofre når man eier et dyr(!?!)
Dette tror jeg illustrerer hvordan mange "eierskap" fungerer i praksis.
Jeg har selv vokst opp med hunder og andre dyr, men de har hele tiden vært familiens. Selv om jeg etterhvert fikk veldig interesse for hunder, kjøpte jeg ikke "egen" hund før jeg ble voksen.
Idag er jeg 43 år, og eier 3 hunder. Har også hatt tenåringsbarn som har hjulpet til, trenet, gått tur med de, og vært på utstillinger, og stilt selv, uten at jeg var med. Men øvrig stell, les vasking av tiss, lufing om natten,mating, stell ved sykdom, reparering av oppgravde blomsterbed o.l. har jeg måttet ta meg av selv.
Så mi anbefaling vil være, selv om enkelte undommer sikkert kan gjøre en god jobb, er å vente med å anskaffe seg "egen" hund til man har bygget eget rede!
|
|
| Til toppen |
Send PM |
Se profil |
Hjemmeside |
Andre innlegg av Smurfa |
Liker |
|
|
Nona
Eliteklasse
Raser: Finsk støver Bichon frisé Bonuspoeng: 9967 Innlegg: 583 Offline
|
Postet: Søndag 21. Aug 2005, 11:30 pøh. |
Støtende innlegg?
Gulltråd?
Siter
|
|
Og jeg kan ikke i min villeste fantasi tenke meg at det er ungene som støvsuger og vasker mest møkk etter hundene, i hjemmet ;-)
Vel da er problemet kanskje at du ikke har så god fantasi ?
Selv fikk jeg hund på for når jeg var 12 år, med beskjed om at dersom jeg ikke tok ansvar for hunden så ble den sendt tilbake dit den kom fra. Oppdretteren var en venn av familien. Frem til jeg ble 18 og fikk meg jobb var det foreldrene mine som betalte dyrelegeregninger og for, men jeg stod for all vasking av og etter hunden, mating, trening, helse (utover det økonomiske aspektet) osv. osv. Det var jeg som hadde alt ansvar for det praktiske, og resten av familien stod kun for litt ekstra kos og lek, samt kanskje en gåtur eller to i året (jeg sa ´kanskje´)
Når jeg fikk meg jobb ble det selvsagt også jeg som betalte alle dyrlegeregninger osv. (og det var ikke lite, hunden fikk dessverre både kreft (to operasjoner) og diabetes (kontroller fra 3 g. pr. uke opp til 2 g. pr. dag samt 1 ukes innleggelse og operasjon) samt at hun hadde en korsbåndsoperasjon) Å flytte fra hunden var aldri aktuelt.
I dag har jeg hund nr. 2, og den som tror at jeg pga. dette ikke har fått sjansen til å være ung tar skammelig feil. Jeg har vært på road trip både i Europa og i California, smisket meg backstage på utallige konserter og mistet skoene mine på togstasjonen under en spontan tur til England. Det blir selvsagt ikke så veldig mange byturer, men siden jeg trives best hjemme med hunden min i armkroken så er ikke det noe problem.
Jeg er pinlig klar over at det er mange som kjøper hund til barna sine uten å tenke over at hunden forhåpentligvis lever til barna er voksne. Jeg er også klar over at mange velger å flytte fra hunden sin når de forlater redet, men problemet jeg har med noen av innleggene i denne diskusjonen er at alle blir skjært over en kam. Dere må ikke glemme at folk er forskjellige. Noen kan takle ansvaret og er villige til å ofre det som trengs, og andre ikke. Derfor er denne diskusjonen temmelig meningsløs, da det er umulig å stadfeste om alle 14-åringer er ansvarsvarsbevisste nok til å ta vare på en hund på generelt grunnlag. Modningsgraden blandt tenåringer er forskjellig, og en hund kan få et dårlig hjem uavhengig av eierens alder.
|
|
| Til toppen |
Send PM |
Se profil |
|
Andre innlegg av Nona |
Liker |
|
|
Corula
Champion
Bonuspoeng: 17931 Innlegg: 92 Offline
|
Postet: Søndag 21. Aug 2005, 11:41 Applaus til Nona |
Støtende innlegg?
Gulltråd?
Siter
|
|
Jeg kunne ikke ha skrevet det bedre selv.
Dette er det mest intelligente jeg har sett i denne patetiske diskusjonen på lange tider.
"Dere må ikke glemme at folk er forskjellige. Noen kan takle ansvaret og er villige til å ofre det som trengs, og andre ikke. Derfor er denne diskusjonen temmelig meningsløs, da det er umulig å stadfeste om alle 14-åringer er ansvarsvarsbevisste nok til å ta vare på en hund på generelt grunnlag. Modningsgraden blandt tenåringer er forskjellig, og en hund kan få et dårlig hjem uavhengig av eierens alder. "
Applaus til deg, Nona... Bedre kunne det ikke vært sagt. Stiller meg fullt og helt bak din uttalelse.
|
|
| Til toppen |
Send PM |
Se profil |
|
Andre innlegg av Corula |
Liker |
|
|
Jonnis
Dobbelchampion
Bonuspoeng: 29202 Innlegg: 956 Offline
|
Postet: Søndag 21. Aug 2005, 12:20 så spør jeg deg Nona... |
Støtende innlegg?
Gulltråd?
Siter
|
|
Har du oppfattet poenget? Jeg går utfra at du ikke hadde med deg hunden på dine "roadtrips"?
Det er svært så hårsåre mange er år det gjelder dette temaet....? Jeg har selv solgt hund til en 20-årig student (kan vel knapt kalles barn lenger). Jenta bor hjemme hos foreldrene, og familien var og er 100% innstilt på å ha hund og deler på å ta seg av hunden, når "eieren" f.eks på studietur. - Så jeg er fullt klar over ikke alle er like. Poenget er at hos veldig unge mennesker kan ikke foreldrene stå i bakgrunnen og frasi seg ansvaret når avkommet skaffer seg hund. Ungens alder er uvesentlig, om ikke foreldrene er interessert i å ha hund.
|
|
| Til toppen |
Send PM |
Se profil |
|
Andre innlegg av Jonnis |
Liker |
|
|
Kuti
Superhund 6
Raser: Eurasier Nova scotia duck tolling retriever Bonuspoeng: 101747 Innlegg: 992 Offline
|
Postet: Søndag 21. Aug 2005, 12:27 jeg var ung ´hundeeier´ |
Støtende innlegg?
Gulltråd?
Siter
|
|
Jeg fikk ´egen´ hund da jeg var 9år. Jeg har ønkset meg hund siden jeg kunne å snakke. Gråt i årevis for å få meg en hårete kamerat. Gikk tur med hele nabolagets hunder ++
Da jeg ble 9år ble mine bønner hørte. Jeg fikk en snart 3år bouviertispe i hus. Men at jeg hadde hovudansvaret er å trekke det langt. Men helt fra første kveld ble jeg sendt ut på tur med dyret. Hunden hadde knapt gått i bånd, hadde ingen dressur..så det var vel heller hunden som gikk tur med meg. Mang en gang mista jeg hunden når hun så en katt eller noe, jeg sprang gråtende rundt og lette etter henne. Etter slike erfaringer fann jeg etterhvert et tre eller noe å surra henne rundt til katten var borte. For jeg kunne umulig holde henne igjen.
Uansvarlig av mine forelde, ja! Jeg hadde aldri sendt ut en unge som ikke kunne takle hunden!
Jeg børsta hunden, men primært hadde mamma det stellet og hun matet henne. Kan ikke huske jeg tok initiativet til å dra til vetriær heller, vet ikke om jeg hadde mulighet til å se at hunden var syk, eller huske at nå er det et år siden vaksinasjon.
Vaske opp etter hunden når hun gjorde fra seg inne, det var min jobb. For det var jo min hund ;) Jeg lærte hunden noen triks, men pappa tok seg av dressurern.
Jeg tror ikke en 9åring kan ha hele ansvaret for en hund. På langt nær. Slik som det med vaksinasjoner en gang i året, en 9åring har ikke så lange tidsperspektiv en gang!
Jeg ble mor da jeg var 17år, fikk unge nr 2 da jeg var 19. Fikk min første egne hund da jeg var 20 og er nå 22 og har 2 hunder. Da jeg fikk Albertgutten visste jeg egentlig ikke mer om å ha hund enn at de trengte mat og tur, men leste uttallige bøker, deltatt på canis der jeg har fått mange råd og tips. Tror hundene mine har det veldig godt, over det som er gjennomsnittlig blandt ´vanlige familihunder´. Min intresse for hund er nå blitt så stor, at jeg vil utdanne meg innen hund. Er kjempeglad for at oppdretter ville selge en ung familie med to unger en valp.
Vil ikke si at en ungdom som bor hjemme har egen hund, det er familien sitt ansvar. Om denne tenåringen er på korpstur, eller fest o.l Hvor er hunden? Hvem mater hunden? Hvem går tur med hunden? Jo, det er nok foreldrene. Om ungene mine vil ha ´egne´ hunder etterhvert, så skal de få det. MEN det blir jeg som står med hovudansvaret, og har dobbeltstemme i alle avgjørelser.
|
|
| Til toppen |
Send PM |
Se profil |
Hjemmeside |
Andre innlegg av Kuti |
Liker |
|
|
Raksha
Trippelchampion
Rase: Riesenschnauzer sort Bonuspoeng: 80309 Innlegg: 1729 Offline
|
Postet: Søndag 21. Aug 2005, 14:09 nettverk betyr alt. |
Støtende innlegg?
Gulltråd?
Siter
|
|
Tja, jeg er student, 21 år - har to hunder og hadde en fugl frem til sommeren. Jeg reiser _mye_ både hjem til familie, på sommerjobb og på besøk til venner. Heldigvis har jeg et supert nettverk som kan hjelpe meg om jeg trenger pass til hundene slik at jeg har den friheten til å faktisk dra til syden en uke om jeg vil det - uten å måtte ha hjelp av foreldre.
Kom i en kinkig situasjon i sommer, ene hunden min mistrivdes ekstremt der jeg jobba, så alternativene var å sette han bort til noen som kunne ha han i seks uker, eller slutte på jobben. Fikk pass til han, hadde flere muligheter men vic-vic her inne kom som en reddende engel som ville ha han hele tiden, buffyz kom kjørende hele veien opp til hemsedal og tok han med seg :D Og hunden hadde en super sommer, det hadde jeg og, savna han selvsagt men visste han hadde det bedre der.
Om og når man er moden nok til å ha ansvaret for hunden kommer nok veldig an på folk, men man skal IKKE undervurdere det å ha et nettverk, enten det er venner eller familie, som kan stille opp når ting går litt på tverke.
Raksha
|
|
| Til toppen |
Send PM |
Se profil |
Hjemmeside |
Andre innlegg av Raksha |
Liker |
|
|
Nona
Eliteklasse
Raser: Finsk støver Bichon frisé Bonuspoeng: 9967 Innlegg: 583 Offline
|
Postet: Søndag 21. Aug 2005, 14:43 Jonnis... |
Støtende innlegg?
Gulltråd?
Siter
|
|
Har du oppfattet poenget? Jeg går utfra at du ikke hadde med deg hunden på dine "roadtrips"?
nei, kjære Jonnis, spørsmålet er om Du har oppfattet poenget.
Jeg hadde åpenbart ikke med meg hunden på ferie. Da hadde hunden også ´ferie´, hos bestemor og bestefar, en tante og noen fettere eller hos hundens "onkel" (min bror) Er du virkelig så naiv at du tror folk med hund aldri tar ferie? At de aldri drar til syden? Da vil jeg oppfordre deg, kjære Jonnis, til å ta deg en liten spørrerunde rundt bassenget, dersom du skulle være så heldig å befinne deg på sydligere breddegrader en dag, og finne ut hvor mange av familiene der som har hund hjemme. Da vil du nok, trolig til din egen overraskelse, finne ut at folk med et begrenset antall hunder med normalt god oppførsel og et oppegående sosialt nettverk ikke har allverdens problemer med å finne kyndig ´barnevakt´ til hunden(e).
Dersom ditt poeng var at hunden ble overlatt til mine foreldre mens jeg var på ferie så må jeg dessverre skuffe deg. Mine foreldre har til dags dato ikke hatt ansvar for noen av mine hunder mens jeg har vært bortreist. Det vil kanskje også interessere deg å vite at jeg ikke har vært utenfor landets grenser de siste 2 årene pga. syk hund. Det handler om å ta ansvar og å vite når en må være der for hunden. Det å ta en ukes ferie i syden er ikke en faktor i dette spørsmålet.
Forøvrig finner jeg det en smule foruroligende at du ikke engang har evne til å erkjenne at modningsgrad er individuelt, og at det er komplett umulig å skjære alle over en kam.
|
|
| Til toppen |
Send PM |
Se profil |
|
Andre innlegg av Nona |
Liker |
|
|
Jonnis
Dobbelchampion
Bonuspoeng: 29202 Innlegg: 956 Offline
|
Postet: Søndag 21. Aug 2005, 15:28 Never mind |
Støtende innlegg?
Gulltråd?
Siter
|
|
Du vil bare ikke, ikke sant? OK, du har siden du var 12 år vært helt alene med ansvaret for hunder. Fint for deg, gratulerer så mye!
Selvfølgelig tror jeg at all verdens hundeeiere sitter hjemme og passer på hunden sin hele tiden!! *himler med øynene* (og jeg blir på ingen måte "skuffet" over noe av det du kan fortelle)
Å dra inn en hund i et hjem hvor en hund ikke er ønsket, er uansvarlig samme hvor mye du snur og vender på det. Men kjære søte, du behøver ikke være urolig for meg. Jeg har det helt fint, og kommer fremdeles ikke til å selge en hund til en unge, hvis foreldre ikke har noe ønske om å ta del i hundeholdet. Men man ser jo ikke mindre enn 3 innlegg de siste 2-3 døgn her, hvor fjortiser må returnere hundene sine fordi foreldrene ikke vil/kan bistå, så det finnes sikkert nok av slepphendte oppdrettere.
|
|
| Til toppen |
Send PM |
Se profil |
|
Andre innlegg av Jonnis |
Liker |
|
|
Mari_cocker_elsker
Eliteklasse
Rase: Amerikansk cocker spaniel Bonuspoeng: 9032 Innlegg: 179 Offline
|
Postet: Søndag 21. Aug 2005, 16:17 Jonnis |
Støtende innlegg?
Gulltråd?
Siter
|
|
|
Å kjøpe hund handler lite om hvor gammel man er, det handler om hvor interessert man er. Jeg er 14 og er spesielt interessert i hund. Mine foreldre liker hunder men orker ikke stå opp tidlig og gå tur og sånt hver dag. Jeg hadde klart å ta ansvaret for en hund alene selv om jeg i dine øyne tydeligvis bare er et dumt lite barn som ikke vet hva det innebærer å ha hund. Alle er forskjellige. Det er utrolig mange voksne og som kjøper seg hund og som ikke klarer omsorgen en hund trenger. Jeg tror det er mange barn/ungdommer der ute som klarer å ta vare på en hund mye bedre enn en del voksne.
|
|
| Til toppen |
Send PM |
Se profil |
|
Andre innlegg av Mari_cocker_elsker |
Liker |
|
|
Jonnis
Dobbelchampion
Bonuspoeng: 29202 Innlegg: 956 Offline
|
Postet: Søndag 21. Aug 2005, 18:03 ??? |
Støtende innlegg?
Gulltråd?
Siter
|
|
Unnskyld meg?? Prøver du ikke å legge ord i munnen på meg nå? Jeg har ikke sagt et pip om "dumme unger". Les hva jeg har skrevet!!?
Men jeg begynner nå å få en idé om at det ikke er mye intelligens her ute, eller er det bare generelt problematisk å forstå det skrevne ord? Ikke les så forb**** mye mellom linjene, les ordene!!
|
|
| Til toppen |
Send PM |
Se profil |
|
Andre innlegg av Jonnis |
Liker |
|
|
BAUTA
Champion
Bonuspoeng: 17277 Innlegg: 615 Offline
|
Postet: Søndag 21. Aug 2005, 18:16 Til dere |
Støtende innlegg?
Gulltråd?
Siter
|
|
|
Jeg har nå lest alle innleggene her...og jeg ser egentlig ikke problemet her...dere er jo alle enige om at foreldrene har hovedansvaret...sånn må det bli når barn ønsker seg hund,ingenting er mer logisk enn det...fikk hund da jeg var 6..men det var min far som sto for alt sammen,,men det var liksom min hund.MEN selvfølgelig kan en fjortis ha hund,ingenting er bedre enn å lære om hund når man er ung::=)
|
|
| Til toppen |
Send PM |
Se profil |
|
Andre innlegg av BAUTA |
Liker |
|
|
BAUTA
Champion
Bonuspoeng: 17277 Innlegg: 615 Offline
|
Postet: Søndag 21. Aug 2005, 18:32 Benedicte |
Støtende innlegg?
Gulltråd?
Siter
|
|
|
Leste profilen din og ble kjempe imponert av alt du har fått være med på..stå på jenta du er en fin representant for unge som bryr seg om hundene..:)
|
|
| Til toppen |
Send PM |
Se profil |
|
Andre innlegg av BAUTA |
Liker |
|
|
Nona
Eliteklasse
Raser: Finsk støver Bichon frisé Bonuspoeng: 9967 Innlegg: 583 Offline
|
Postet: Søndag 21. Aug 2005, 22:03 Jonnis... |
Støtende innlegg?
Gulltråd?
Siter
|
|
Du vil bare ikke, ikke sant? OK, du har siden du var 12 år vært helt alene med ansvaret for hunder. Fint for deg, gratulerer så mye!
Jeg vil bare ikke hva ?
Du som klager over andres språkforståelse burde kanskje forsøke deg på å skrive fullstendige setninger slik at du blir en smule mer koherent ;)
Og jeg hadde kun ansvar for 1 hund som barn, nummer to anskaffet jeg i voksen alder. Og som sagt: Hadde jeg ikke taklet ansvaret hadde hunden blitt sendt strake veien tilbake til oppdretter. Dette ble selvsagt aldri aktuelt.
Jeg skal ikke late som om jeg visste alt om hundehold når jeg fikk hunden, men jeg erfarte og lærte ettersom tiden gikk, akkurat som enhver annen førstegangs hundeeier. Jeg er sikker på at hunden lærte meg minst like mye som jeg lærte henne. Og det er poenget, en er nødt til å erfare for å lære enten man er gammel eller ung. Og det hjelper ikke hvor gammel en er dersom en ikke har tid, tolmodighet, interesse, lyst og en solid forståelse av hva det kreves av en hundeeier gjennom hele hundens levetid. Og joda, mine venner har gjort ting som jeg ikke hadde mulighet til; Studert i utlandet, tilbragt hver helg på byen og sovet til 4 på ettermiddagen når jeg har måttet stå opp klokka åtte for å gå på tur med hunden. Jeg har hørt disse tingene bli kalt "oppofrelser", men saken er den at en ivrig hundeeier ser ikke på det å gå glipp av disse tingene som noe offer. Alternativet, å ikke ha hund, virker så mye verre.
Selvfølgelig tror jeg at all verdens hundeeiere sitter hjemme og passer på hunden sin hele tiden!! *himler med øynene* (og jeg blir på ingen måte "skuffet" over noe av det du kan fortelle)
Neivel, så tror du ikke det. Kan jeg så få spørre deg om hvilket "poeng" det var jeg gikk glipp av tidligere, når du nevnte mine "road trips" ?
Dersom du ikke insinuerte at hundeeiere alltid måtte være hjemme og passe hunden sin, så ser jeg ikke at dette har noen relevans i det hele tatt. Opplys meg ?
Å dra inn en hund i et hjem hvor en hund ikke er ønsket, er uansvarlig samme hvor mye du snur og vender på det. Men kjære søte, du behøver ikke være urolig for meg. Jeg har det helt fint, og kommer fremdeles ikke til å selge en hund til en unge, hvis foreldre ikke har noe ønske om å ta del i hundeholdet. Men man ser jo ikke mindre enn 3 innlegg de siste 2-3 døgn her, hvor fjortiser må returnere hundene sine fordi foreldrene ikke vil/kan bistå, så det finnes sikkert nok av slepphendte oppdrettere.
Det er da ingen som ber deg om å selge hund til noen som helst med mindre du vil det selv!
Når det er sagt, så vil jeg gjerne at du blar litt i forumet her på Canis og legger merke til hvor mange godt voksne som ønsker å omplassere hunden(e) sine av ulike årsaker. Jeg påstår slett ikke at alle 14-åringer er rede til å skaffe seg hund, tvert om. Det jeg forsøker å få frem at det er mer nyansert enn som så, og siden mennesker er såpass individuelle både i sin emosjonelle og kognitive utvikling så blir det for naivt å skjære alle over en kam. Det er faktisk også mange voksne som absolutt aldri burde ha skaffet seg hund.
Det er faktisk forskjell på folk, vet du..
|
|
| Til toppen |
Send PM |
Se profil |
|
Andre innlegg av Nona |
Liker |
|
|
Gullen
Dobbelchampion
Bonuspoeng: 26137 Innlegg: 260 Offline
|
Postet: Søndag 21. Aug 2005, 22:32 Flott Nona! |
Støtende innlegg?
Gulltråd?
Siter
|
|
Jeg applauderer også for Nona. Du har mange bra poeng, og lar deg ikke pille på nesen. Flott!!
Det er ikke bare mindreårige som bør tenke seg om flere ganger før de skaffer seg hund!
Det er nok av godt voksne mennesker som kjøper seg hund uten å sette seg inn i hundens behov, hvor mye jobb det er med hund og hvor mye tid (og penger)som går med til å ta seg av hunden.
En mindreårig bør ha foreldrenes fulle støtte før h*n skaffer seg hund. Ansvaret bør være foreldrenes, selv om hunden er ungen sin, og ungen er den som skal jobbe med hunden. Foreldrene bør være like interesserte i hund som avkommet, i tilfelle den unge mister interessen.
Ungdommer har fordelen av å ha relativt unge foreldre som kan ta over hunden hvis det går skeis, det har ikke godt voksne mennesker.
Ingen har vondt av å ønske seg noe over lengre tid. En hund bør ikke være noe impulskjøp, men være godt gjennomtenkt og nøye planlagt over tid.
Det gjelder for alle aldersgrupper.
|
|
| Til toppen |
Send PM |
Se profil |
|
Andre innlegg av Gullen |
Liker |
|
|
Jonnis
Dobbelchampion
Bonuspoeng: 29202 Innlegg: 956 Offline
|
Postet: Mandag 22. Aug 2005, 00:08 Men jasså?? |
Støtende innlegg?
Gulltråd?
Siter
|
|
En mindreårig bør ha foreldrenes fulle støtte før h*n skaffer seg hund. Ansvaret bør være foreldrenes, selv om hunden er ungen sin, og ungen er den som skal jobbe med hunden. Foreldrene bør være like interesserte i hund som avkommet, i tilfelle den unge mister interessen
Jasså sier du det? Hvordan har du klart å komme frem til en slik konklusjon?
|
|
| Til toppen |
Send PM |
Se profil |
|
Andre innlegg av Jonnis |
Liker |
|
|
|
Gå til side 1 2 Neste
|
|