| Forfatter |
|
logra
Trippelchampion
Raser:
Chinese crested
Cavalier king charles spaniel
Bonuspoeng:
73799
Innlegg: 2511
Offline
|
Postet: Fredag 17. Feb 2006, 22:51
kontakt med hunden etter omplassering/salg |
Støtende innlegg?
Gulltråd?
Siter
|
|
|
hva synes dere om å sette fram et slikt krav? At men skal ha kontakt med hunden etterpå? Vil ikke slikt skape vansker for hunden når det gjelder å knytte seg til den nye famlilien?
|
|
| Til toppen |
Send PM |
Se profil |
|
Andre innlegg av logra |
Liker |
|
|
|
|
|
|
tt
Trippelchampion
Rase:
Schäferhund
Bonuspoeng:
93003
Innlegg: 5668
Offline
|
Postet: Fredag 17. Feb 2006, 23:08
Helt fint, tror jeg |
Støtende innlegg?
Gulltråd?
Siter
|
|
Har selv en omplasseringshund. Eieren har flyttet til utlandet, men de har møtt hverandre to ganger. En gang ved en tilfeldighet, en annen gang avtalt pass. Selvsagt var hunden yr av glede ved å se ham igjen, men virket ikke spesielt vonbråten over ny adskillelse heller. Dette skjedde for noen år tilbake, men tror det hadde vært likedan i dag. Hunder lever nok mye mer i øyeblikket enn det vi gjør :-) Jeg tror faktisk at jeg hadde satt pris på at de kunne ha kontakt slik at den forrige eieren kunne ha sett at hunden trives og har det bra.
|
|
| Til toppen |
Send PM |
Se profil |
|
Andre innlegg av tt |
Liker |
|
|
terrier
Trippelchampion
Raser:
Bedlington terrier
Irish softcoated wheaten terrier
Bonuspoeng:
59014
Innlegg: 778
Offline
|
Postet: Fredag 17. Feb 2006, 23:11
kommer an på hva slags kontakt |
Støtende innlegg?
Gulltråd?
Siter
|
|
Det er utrolig hvor fort en hund blir vant til og knytter seg til sin nye familie og omgivelser.
Det er vel ikke meningen at de forrige eierne skal renne ned døra hos de nye eierne vel?
Når vi hentet vår første hund fra hennes forrige eiere løp hun inn i bilen vår og ville nesten ikke komme ut igjen for at de forrige eierne skulle få gitt henne en farvelkos.
Og da hadde vi bare hilst på hunden en gang før og hun hadde det flott der hun hadde bodd også.
Det var vel egentlig meningen at de skulle komme på besøk til oss en stund etterpå,men det ble aldri noe av og nå er det snart 6 år siden.
Har oppdatert dem med mail og kort jevnlig,men besøk noen av veiene har det ikke blitt.
Husker vi var litt redd for at de skulle ombestemme seg ang salget i begynnelsen .
Tror de var fornøyde med å finne et hjem hvor hunden får masse oppmerksomhet, siden de fant ut at de ikke var "hundemennesker" selv.
Men hadde de villet komme en tur så ville de vært velkomne hos oss.
Nå har det vel gått så lang tid at jeg ikke vet om hunden ville kjent dem igjen gitt.
|
|
| Til toppen |
Send PM |
Se profil |
Hjemmeside |
Andre innlegg av terrier |
Liker |
|
|
frida
Trippelchampion
Rase:
Rottweiler
Bonuspoeng:
73918
Innlegg: 1099
Offline
|
Postet: Fredag 17. Feb 2006, 23:37
Greit forsåvidt |
Støtende innlegg?
Gulltråd?
Siter
|
|
Har selv omplassert 2 hunder.Den ene så jeg ikke før 2år senere men hadde tlf kontakt den første tiden.Det var selv den nye eieren som ringte og inviterte oss hjem til han på besøk hvis vi ville.,gjett om vi ville.
Hunden kjente oss i hvertfall igjen.Kjempe koselig.
Den andre hunden.har jeg besøkt 2ganger på 1år og vi har ofte tlf kontakt.
Han bor 10min med bil fra meg men kan ikke renne ned dørene for det.Hunden har vært litt urolig etter de gangene vi har vært der for han var veldig knyttet til oss så det kan ikke bli for ofte.
Var ikke å besøkte han før 3-4 mnd senere og det var litt vanskelig men det beste for han.
Det kan være greit å se hunden etter en stund selv om de sier den har det bra så er det godt å kunne se det selv at hunden ikke blir mishandlet ser frisk ut o.s.v.
Gjør det du føler er rett.:)
|
|
| Til toppen |
Send PM |
Se profil |
|
Andre innlegg av frida |
Liker |
|
|
goldieally
Champion
Rase:
Golden retriever
Bonuspoeng:
19096
Innlegg: 459
Offline
|
Postet: Fredag 17. Feb 2006, 23:51
det går greit om hunden har... |
Støtende innlegg?
Gulltråd?
Siter
|
|
kontakt med de gamle eierene.
Det blir vel det samme som om når vi har hund på for og oppdertterne hilser på tispa hver uke, og begge jentene mine husker hvem "bestemor" og "bestefar" er.
De må møtes for å ikke glemme hvem de er, for fortispa vår skal ha valpene sine der, da kommer jeg til å være der en del for hu skal jo tilbake hit.
Tror ikke sånt er noe problem jeg
http://www.123hjemmeside.dk/Goldie_og_Ally_sin_hjemmeside/
|
|
| Til toppen |
Send PM |
Se profil |
Hjemmeside |
Andre innlegg av goldieally |
Liker |
|
|
MartineH
Superhund 2
Raser:
Rottweiler
Golden retriever
Bonuspoeng:
101164
Innlegg: 1374
Offline
|
Postet: Lørdag 18. Feb 2006, 00:07
Vi har mye kontakt |
Støtende innlegg?
Gulltråd?
Siter
|
|
Ene hunden min overtok jeg da hun var 2 år fra oppdretter. Hun ser oppdretter ca 2 ganger i uken og er like happy hver gang, men det er meg hun søker til - ALLTID. Hun vet godt hvem som eier henne, og at hun skal være med hjem i min bil.
Folk kan egentlig ikke kreve noenting, er hunden solgt så er den solgt - men slik fungerer det stort sett ikke i praksis.
|
|
| Til toppen |
Send PM |
Se profil |
Hjemmeside |
Andre innlegg av MartineH |
Liker |
|
|
vilja
Superhund 7
Rase:
Labrador retriever
Bonuspoeng:
161949
Innlegg: 3435
Offline
|
Postet: Lørdag 18. Feb 2006, 02:08
ikke svart hvit |
Støtende innlegg?
Gulltråd?
Siter
|
|
Hei.
Som med så mye annet er ikke dette svart eller hvit.
Å kreve kontakt kan man ikke. Ønske derimot er lov. Men først og fremst er det viktig at begge parter tar hensyn til hverandre og at ny eier får lov til å gjøre ting på sin måte. Ofte er det lett at gammel eier vil styre ting litt for mye. man føler jo at man kjenner hunden.
Noen hunder takler fint kontakt med gammel eier. Andre takler det dårligere. For å være ærlig tror jeg det har veldig mye å si hvordan vi selv takler situasjonen.
Hvis en av partene synes det er forferdelig vondt å se igjen hunden eller se den lille søte vovsen sin bli glad for å se gamle eier for eksempel vil hunden lynraskt oppfatte spenninger og stemninger.
Jeg overtar jo førerhunden min når den er ca. to år eller mer. Det vil si at den er knyttet først til en forvert, siden til en trener. Deretter knytter den seg til meg og tilslutt blir den gjerne pensjonist og flytter enten tilbake til forvert eller et nytt hjem. At dette går fint, viser jo hvor utrolig tilpasningsdyktige hunder er. Og vi vilhelst ikke se akkurat det ofte. For det kan føles nokså sårende på et vis, når man ser at hunden raskt finner ut av ting og ikke sanver oss halvparten så mye som vi savner den.
Jeg har sett begge sider her. Både overtatt voksne hunder og overlevert voksne hunder og også vært forvert. Så jeg har på et vis vært på flere sider. ;-)
For det første, hunden husker som oftest sine mennesker igjen. Men det krever av og til om det har gått lang tid, noe mer tid for at hunden skal grave fram minnet om hvem personen er.
Når min 4 år gamle hund traff forvert som han ikke hadde sett på over tre år, tok det tid å huske. Men det var helt tydelig at han ble glad da det gikk opp for han. Nå etter at minnet ble "vekket" kjenner han henne ijen med en gang. ;-)
Han er kjempe glad for å se forvert og trener, men Mamma er mamma. ;-) Han sliter ikke med å gå med meg, men vil samtidig veldig gjerne holde oss sammen om mulig. Så han kikker etter dem når de går, men når de er ute av syne er de ute av minnet på et vis.
Ikke noe piping eller tusling til døra, for å se etter dem.
Har også hørt historier der forvert får tilbake en pensjonert hund. Hunen har ikke vært "hjemme" på besøk på la oss si åtte ni år, men finner tilbake tisseplassen sin, favorittlekeplassen og er som hjemme med det samme. Det viser hvor godt de husker.
Hadde en tidligere førerhund der jeg leverte henne til en ny familie da pensjonisttida kom. Hun var en ung hund på litt over seks år, som pågrunn av helseting ikke burde jobbe, men kunne ha et fint familieliv. Siden hun hele sitt liv alltid har vært med på alt som skjer, ville det være urimlig av meg å beholde henne som passiv hushund her hos meg. hun trengte noen som kunne sysselsette hjernen hennes litt med enkle oppgaver som litt agility og lydighet og muligheten til å leve et fritt godt liv med masse turer. Fant en hjemmeværende eier som kunne ha henne med overalt. Jeg trengte ny førerhund, så prioriteringen var vond, men nødvendig. Jeg hadde ikke tid til to hunder og måtte dermed velge.
Min x hund har vært tilbake på besøk to ganger. Første gang var jeg varslet om besøket. Dermed var jeg mentalt forberedt. Hun kom byksende inn, lykkelig og glad og bykset like lykkelig tilbake inn i eiers bil, da hun skulle dra.
Under besøk nummer to kom de uforberedet på meg. Dermed ble jeg mer satt ut av å se henne. Hunden var dessuten helt tydelig veldig glad for å være her og slo seg tilro i sin gamle seng. Når eier så etter kort tid ville gå, ville ikke hunden være med. Hun måtte tilslutt hente den og dra den ut. Det blir nok siste besøket for ingen av oss trivdes med dette. Jeg nektet å involvere meg i å få henne ut. Mente at situasjonen var ny eiers ansvar.
Det er viktig slik jeg ser det, at man setter gode forutsetninger for et hyggelig besøk, enten man er på besøk hos ny eier eller ny eier besøker gammelt hjem. Hunden må ikke tvinges til å velge. hvertfall ikke, dersom vi ikke vil se slike situasjoner som vi kom opp i. nemlig at hunden ville bli hos gamle eieren. Det vil si hun ville bli der hun var, for hadde funnet et hundebein. ;-) Jeg tror helt ærlig ikke at det hadde noe med meg å gjøre.
Men dermed må vi som mennesker være forberedt på hva som kan skje og faktisk velge for hunden om den ikke gjør de valgene vi vil. Ønsket til ny eier av min hund var at jeg skulle se hvor fint hun har det og hvor godt hun trives, for meg er det kanskje like greit å bare høre om det på avstand og ikke nødvendigvis inkludere møter i det.
Så som jeg startet med, dette er ikke svart eller hvitt, men her bør man gå veldig forsiktig fram.
Vennlig hilsen
Vilja
http://home.no.net/vilja/
|
|
| Til toppen |
Send PM |
| |
Andre innlegg av vilja |
Liker |
|
|
Oscargutten
Dobbelchampion
Rase:
Shih tzu
Bonuspoeng:
42001
Innlegg: 977
Offline
|
Postet: Lørdag 18. Feb 2006, 20:27
opplevd begge deler... |
Støtende innlegg?
Gulltråd?
Siter
|
|
omplasserte en gang en hund, så den ikke igjen før d var gått et år. Ny eier døde dessverre. Jeg hentent hunden tilbake, og det var et uforglemmelig øyeblikk, full lykke for meg og hunden. Hun hadde ikke glemt meg nei :))
Hun ble hos meg til hun døde.
Har nå en omplassert hund som ikke husker eier, han var bare halvvoksen da jeg overtok han. Men har kontakt med forrige eier på mail og på utstillinger.
Alt har funket utmerket. Jeg tror man skal la det gå ei tid før man hilser på hunden igjen slik at hunden får slå seg til ro skikkelig. Man kan ikke KREVE å få se hunden, men man kan jo ønske det.
Er jo fint å se om hunden har det bra :)
|
|
| Til toppen |
Send PM |
Se profil |
Hjemmeside |
Andre innlegg av Oscargutten |
Liker |
|
|
vilja
Superhund 7
Rase:
Labrador retriever
Bonuspoeng:
161949
Innlegg: 3435
Offline
|
Postet: Lørdag 18. Feb 2006, 20:58
men hva om |
Støtende innlegg?
Gulltråd?
Siter
|
|
Hei.
Men hva om det man ser er en forvirret og urolig hund? Eller man finner andre ting man reagerer på. Jeg mener ikke da mishandling, men la oss si overvekt eller andre ting man er sterkt i mot? har man da oppnådd ønsket sitt om å vite at hunden har det bra? Eller er bare det å treffe igjen hunden mer frustrasjonskapende enn glede?
Tenker bare høyt her.
Vennlig hilsen
Vilja
|
|
| Til toppen |
Send PM |
| |
Andre innlegg av vilja |
Liker |
|
|
|
|
Min konto | Kundeservice | Salgsvilkår | Affiliateprogram
