| Forfatter |
|
Hilsen to som elsker Schæ fer j
Valp
Rase: Schäferhund Bonuspoeng: 183 Innlegg: 7 Offline
|
Postet: Torsdag 16. Nov 2006, 23:05 Schæferen vår har flyttestress, nå glefser hun! |
Støtende innlegg?
Gulltråd?
Siter
|
|
Go jenta vår er 16 måneder gammel. Vi fikk henne fra oppdretter da hun var 3 måneder gammel, og han sa at hun hadde vært sammen med hans datter og var vant til barn. Vi bodde i en by hvor vi ikke kjente mange, og hun var nærmest kun sammen med meg, min mann, hans sønn og våre 2 andre hunder, så hun er ikke sosialisert nok i det hele tatt...da hun var ca 11 måneder gammel røk hun i tottene med vår eldre hund som var lederen i ´flokken´, hun skadet henne nokså ille og uansett hvor mye vi forsøkte etter det og føre dem sammen kunne de aldri mer være i samme rom alene. Men vi har regnet dette som vanlig hundeatferd og helt normalt...
Hun er go som et gull sammen med oss som hun kjenner, aldri vært aggressiv, knurret eller territorial, jeg kan ta ting ut av munnen på henne uten at hun knyr, hun VET at det er VI som bestemmer og ikke henne.
Hvis det kommer folk på døren bjeffer hun, men slutter etter at de er kommet inn. Hun nekter derimot og gå til dem, og tar kun imot snacks fra dem hvis hun kan liste seg opp til dem forsiktig, ta snacksen og løpe derifra. Etter en stund brukte hun å legge seg ned og bare ignorere folk (selv om det ikke var besøk så ofte).
Så begynner ting å skje. Vi skulle flytte. Begge våre 2 andre hunder ble omplassert, huset begynte å tømmes for alt av ting og det var plutselig MYE folk rundt henne ettersom de kom hjem til oss for å hente ting de hadde kjøpt fra oss siden vi var i full gang med flyttingen.Hun gjorde ikke annet enn å løpe rundt å små bjeffe på alle disse nye menneskene, det var mye som skjedde og forandret seg på engang, hun var tydeligvis forvirret og litt nervøs.
På flyplassen fungerte det kjempeflott når hun sto sammen med oss i bånd mens folk gikk forbi. Hun knystet ikke et pip. Men i det vi satt henne i buret og noen bøyde seg ned og kikket inn klikket hun fullstendig! Dama i skranken lurte til og med om det var trygt å sende henne siden hun syntes hun virket som om hun var en skikkelig farlig hund!! Men jeg sa bare at det var mye som foregikk rundt henne og hun var bare forvirret.
Det var en lang flytur for henne fra USA til Norge, hele 4 flyturer til sammen, hun tilbrakte nesten 23 timer i buret tilsammen, og ble flyttet inn hos mine foreldre midlertidig hvor det bor 4 fremmede mennesker. Og hun er livredd! Noe vi forstår godt siden hun er borte fra alt nært og kjært. Hun bjeffer ikke, men kan gå opp til de å sniffe, for deretter å glefse/bite de i låret og baken. Ikke slik at de blør, men min far fikk et ganske så rødt merke av det ene glefset! Dette er er noe hun startet å gjøre ETTER at hun kom til Norge for en uke siden, hun har ALDRI glefset slik før, og det bekymrer oss ganske mye! Vi har irettesatt henne SKIKKELIG hver gang hun har gjort dette, men vi har nå måtte satt ett munnbind på henne mens hun er rundt dem i huset. Vi prøver å ikke stresse med at hun skal hilse, la henne styre og gå som hun selv vil, men glefsingen har skjedd mens de har stått i ro eller gått rolig forbi henne, hun lener seg fremover mot dem, sniffer også glefser hun! Vi vet at hun trenger å bli sosialisert ordentlig siden hun ikke ble det når hun var liten, at hun ikke har sett og møtt nok folk (noe jeg ANGRER som en hund på nå) men hvordan skal vi gå frem? Hun er verdens herligste hund sammen med oss hun kjenner, men når det gjelder fremmede er det er litt vanskelig siden hun ikke er en hund som ´advarer´, hun sitter nå bare der og ser helt normal ut eller ser ut som om hun bare skal sniffe. For det er ikke hver gang hun glefser, har skjedd en 4-5 ganger av sikkert 50 sniffinger. Det er det samme om de ignorerer eller snakker med henne. Men senest i går lå hun på fanget til broren min mens han klødde henne, neste dag var det som om hun ikke hadde sett han før!!
Prøver noen å nærme seg litt for fort rygger hun og gjemmer seg.
Det jeg egentlig vil frem til er at hun er uberegnelig rundt andre hun ikke kjenner.
Vi regner med at dette har med stresset med flyttingen, men vi trenger råd på hvordan vi skal få roet henne ned!
Dette ble langt og komplisert, men noen tips hadde vært flott!
|
|
| Til toppen |
Send PM |
Se profil |
|
Andre innlegg av Hilsen to som elsker Schæ fer j |
Liker |
|
|
|
|
|
|
Zapp
Superhund 14
Bonuspoeng: 289080 Innlegg: 24329 Offline
|
Postet: Fredag 17. Nov 2006, 01:14 Jeg ville |
Støtende innlegg?
Gulltråd?
Siter
|
|
forsøkt å skjærme henne fullstendig mens fremmede flyr til og fra, så hun forhåpentlig finner roen i sitt nye hjem. Å oppdra henne oppi dette syns jeg høres veldig feil ut.....det er nok endel stress og kanskje et stort savn etter de andre hundene?
Når hun faller til ro får hun bli kjent med de nye menneskene etterhvert. Mulig reisen var en belastning og jeg skjønner som sagt ikke hvorfor hun har blitt utsatt for så mye stress og fremmede nå? når hun ikke takler det?
|
|
| Til toppen |
Send PM |
Se profil |
|
Andre innlegg av Zapp |
Liker |
|
|
Kathja
Trippelchampion
Rase: Leonberger Bonuspoeng: 79940 Innlegg: 633 Offline
|
Postet: Fredag 17. Nov 2006, 12:27 stress |
Støtende innlegg?
Gulltråd?
Siter
|
|
Ta kontrollen.Du er topdog (burde være) Utsett hunden for det den er redd for.
Aldri gi kos/trøst til en hund som er stresset/redd da dette kun gir næring til hundens angst.Du vil ved å klappe/trøste en stressa/redd hund si:Det er RIKTIG at du skal bli stressa ..
Å unngå hva hunden er redd for hjelper altså ikke.
Vi har hatt ett problem med vår hund på 2år.Redd for nye ting og utaggering ovenfor ukjente hunder.
Mange tips om hva en skal gjøre og ikke gjøre og vi har prøvd alle.Ingen fungerte.Feilen lå hos MEG!
Jeg var ikke Top Dog..Og jeg foret hans angst i møte med andre hunder uvitende.
Nå etter å ha sett Cesars Millars programmer,Dog Whisperer og brukt hans teknikker i trenging,har jeg en ny hund! Han vet at jeg er Topdog,den dominante leder (Uten vold) .Han følger meg og ikke omvendt.Ikke får han LOV til å utaggerer mot andre heller.
Uansett hva andre vil anbefale,dette fungerte for min hund.
|
|
| Til toppen |
Send PM |
Se profil |
Hjemmeside |
Andre innlegg av Kathja |
Liker |
|
|
Zapp
Superhund 14
Bonuspoeng: 289080 Innlegg: 24329 Offline
|
Postet: Fredag 17. Nov 2006, 13:49 Kathja |
Støtende innlegg?
Gulltråd?
Siter
|
|
|
Det er en tid for å trene, en tid for å sosialise og en tid for å roe et traume!
|
|
| Til toppen |
Send PM |
Se profil |
|
Andre innlegg av Zapp |
Liker |
|
|
Normanna
Superhund 9
Rase: Rottweiler Bonuspoeng: 202217 Innlegg: 11675 Offline
|
Postet: Fredag 17. Nov 2006, 14:58 Kathja |
Støtende innlegg?
Gulltråd?
Siter
|
|
Han vet at jeg er Topdog,den dominante leder (Uten vold) .Han følger meg og ikke omvendt.
Jeg foretrekker å si at min hund vet (hun vet det dessverre ikke alltid) at JEG TAR ANSVAR. Det synes jeg er en bedre måte å beksrive det på, enn å si at jeg er "Top Dog" eller "sjefen".
Når det gjelder trådstarters tilfelle ville det være å TA ANSVAR å ikke utsette hunden for alt det stresset den har blitt utsatt for. Når skaden nå engang har skjedd, vil det å TA ANSVAR være å ikke utsette hunden for ytterligere stress, uten at det skjer i tilmålte doser og i kontrollerte omgivelser.
Jeg har en hund som utagerer mot andre hunder fordi hun tror det skal være sånn eller fordi hun liker det eller hva vet jeg. Poenget er at jeg kan ta "jeg er sjefen" holdning og forlange at hun ikke gjør det fordi jeg vet at hun ikke er redd. Hun har ingen traumatiske opplevelser bak seg.
Trådstarters hund er knapt nok sosialisert og har endatil blitt utsatt for store påkjenninger. Da har det ingen hensikt å påtvinge hunden ytterligere stress.
Trådstarter har en hund hun ikke bør ta sjanser med. Å eksprimentere med treningsmetoder vil jeg fraråde. En adferdsspesialist er det beste rådet.
|
|
| Til toppen |
Send PM |
Se profil |
|
Andre innlegg av Normanna |
Liker |
|
|
Mamman_Til_Raven
Valp
Rase: Schäferhund Bonuspoeng: 183 Innlegg: 7 Offline
|
Postet: Fredag 17. Nov 2006, 19:52 Bedre nå |
Støtende innlegg?
Gulltråd?
Siter
|
|
Sosialiseringen vet jeg at vi burde ha gjort noe med når hun var liten, men som sagt vi bodde i en ny by og kjente absolutt ingen, så det ble med turene ut hvor det heller ikke var andre folk da vi bodde på landet.
Eneste måte å unngå stresset og traume med flyttingen var vel å ikke flytte, og det måtte vi.
Var hos dyrlegen i dag og hun var snill som et lam og frisk som en fisk. Begynner å gå bedre her hjemme også, hun slapper av og virker som om hun begynner å komme seg tilbake til normalt, og er blitt mer vant til folk rundt seg. Ingen stresser og presser seg på.
|
|
| Til toppen |
Send PM |
Se profil |
|
Andre innlegg av Mamman_Til_Raven |
Liker |
|
|
|
|
|