Har inntrykk av at alle her er så positive til klikkertrening.

 Har prøvd det selv, det var også en del av valpekurset vi var på, men det ble aldri noen suksess. Syns det hadde lite for seg, og hunden skjønte ikke vitsen så det ut for.

Han lærer fort når vi har lært ham triks og sånn ,men klikkertreningen la jeg  bare bort da jeg ikke så at det hadde noen hensikt. Det er sikkert forskjellig hva man syns om det.

Men ser sjelden noen som er negative til det, det er forsåvidt ikke jeg heller, jeg er heller likegyldig eller at det ikke har noe for seg-mening til det. Andre hundeeiere jeg kjenner sier det samme.

Kommentarer?

Jeg har veldig positive erfaringer med klikkertrening, det er moro å se hvor fort hunden tar pointet og tenker seg til en løsning på egen hånd, uten lokking eller annen veiledning. Jeg er overbevist om at det er en utrolig fin måte å få en lykkelig, kreativ og lydig hund på. Men det er ikke dermed sagt at andre metoder ikke fungerer like bra. For det er nok ikke alle førere som passer like bra til den type trening, det krever jo mye fra føreren også. Jeg synes det er bra at man finner den typen trening som passer seg selv best, for man finner jo fort ut hva som faller mest naturlig, bare det er en positiv treningsform. Jeg synes det er bra at du finner din egen vei og ikke slenger deg med på lasset- bare fordi mange andre driver med det. Jeg for min del synes klikkertrening er helt topp, og bruker det masse, supert til innlæring av enkeltøvelser :o) Lykke til videre! Frida

Vi har hatt en lignende diskusjon om dette før, men jeg svarer en gang til her likevel.  Jeg er for uerfaren til å påstå at jeg klikkertrener, men jeg trener med klikker og jeg trener positivt.  Jeg skal ærlig innrømme at jeg som førstegangs hundeeier i perioder har vært inkonsekvent og at jeg har testet ut litt forskjellige treningsfilosofier underveis.  I tiden før valpen ble hentet, leste jeg alt jeg kom over om klikkertrening og jeg likte det jeg leste veldig godt.  Her skulle det bare klikkertrenes!  Alt var fryd og gammen i begynnelsen, men så kom puberteten og jeg må innrømme at jeg noen ganger mistet tålmodigheten og korrigerte og brukte "nei" mer og mer.  Dette skjønte jeg imidlertid ganske raskt at var stort sett uten hensikt i forhold til min hund.  Han ble bare mer stresset og urolig og vi arbeidet mot hverandre i stedet for å arbeide sammen.  Jeg tenkte meg godt om, pustet rolig med magen, senket kravene og startet helt forfra med klikkertreningen igjen.  Det angrer jeg ikke et sekund på nå.

Jeg har fått en avbalansert, kreativ og svært samarbeidsvillig hund som liker å lære for da vanker det jo godbiter og eier blir hoppende glad!   Jeg håper, og har tro på, at hunden forbinder treningen med noe ensidig bra og ikke med kjeft, korreksjon og ros i blanding.  Hund og eier har det gøy sammen og treningen er lysbetont og motiverende for oss begge.  Jeg har sansen for klikkertrening ikke minst fordi den setter store krav til meg som eier.  Klikkertrening krever at man virkelig gir av seg selv, at man er tålmodig, oppmerksom og konsekvent.  Jeg tror dessuten at man ved å klikkertrene er en god pedagog for hunden sin ved at man ikke gir hunden svarene, men lærer den å lære ved utprøving og til slutt suksess.

Jeg tror at mange som vil prøve klikkertrening fokuserer altfor mye på selve klikkeren.  Man kan fint trene etter klikkertreningsprinsipper uten å bruke klikker.  Klikkeren er bare et hjelpemiddel for å belønne i riktig øyeblikk og på lik måte hver eneste gang slik at hunden vet hva som venter den når den gjør noe riktig slik at den kan vite akkurat når den gjorde noe bra.  Det er ikke sånn at man kan kjøpe en klikker så klikkertrener man og hunden blir supersmart og alt bare løser seg.  Noen ganger høres det også ut som om folk tror at et klikk er den beste lyden alle hunder vet i utgangspunktet og at de vil få kjemperespons på klikket.  De glemmer liksom at hunden først av alt må lære seg at klikk = belønning, og når de ikke får den responsen de vil ha, så konkluderer de med at klikkertrening ikke passer for deres hund. 

Uansett treningsfilosofi, er forutsigbarhet og det at man aldri utsetter hunder for ubehag alfa og omega for å vinne hundens absolutte tillit. 

Jeg har akkurat begynt å trene med klikker og er veldig fornøyd.

En periode strevde vi veldig med å få hunden til å gå pent i bånd. Etter at jeg har begynt å ta med klikkeren og godbiter ut på tur (hadde med godbiter tidligere også, men da ville ikke hunden skjønne at jeg belønna for slakt bånd) har dette forandret seg. Ikke like mange rykk og napp. Nå gråter jeg nesten av glede når vi er ute og går tur. Tidligere var jeg dødssliten i armer og sint. Selv om jeg ikke tok dette ut over hunden (det var jo jeg som ikke hadde greid å lære han det) så var det ikke så koselig for samboeren at jeg kom hjem helt utslitt etter en kort tur på slep etter hunden. Men som sagt. Klikkeren har gjort underverker (kanskje har det med å gjøre at jeg nå er mer konsekvent) Men uansett. Jeg gir klikkeren og treningen med den æren.

snowball:

Har prøvd det selv, det var også en del av valpekurset vi var på, men det ble aldri noen suksess. Syns det hadde lite for seg, og hunden skjønte ikke vitsen så det ut for.

Ja som alltid..er det viktig at man gjør det riktig. Gal trening er gal trening uansett. Man kan si det så enkelt som: Får du det ikke til..så gjør du det galt. 

jeg også har prøvd de, lærte det på valpe kurset. ;) :)

jeg synst at det virket kjempe bra :)

hunden lærte fortere og det var gøy,,..