Det er ikke alt som kan tass ved det gode , desverre .

Man må jo vise hunden at dette har han ikke lov til . Og står han å reiser bust og knurrer så tror jeg ikke at å bytte en god bit mot en saftig godt luktende biff frister nei .

Men jeg mener at man må trene hunden til å forstå at når vi sier , slipp , nie ovs . så skal han gjøre det og ikke stå å reise bust til eieren . Hva da om det hadde kommet en unge neste gang ? Og man ikke har kontroll på hunden ??

Zobra:
Jeg ville trodd at det ikke er så smart å gå bort, kjefte på hunden og ta fra den maten. Vil ikke da hunden skjønne neste gang den tar no at de burde enten skynde seg å spise "byttet" eller gjemme det et sted du ikke fant det slik at han fikk "byttet" sitt i fred og null kjeft.. litt rotete det her kanskje, men det jeg vil frem til er at jeg heller ville prøvd å byttet til meg maten ved å gi hunden noe annet den hadde veldig lyst på e.l... om dette hadde vært noe farlig for hunden så hadde jeg jo selvsagt bare tatt fra den det med en gang, men ville også da kanskje gitt den no annet " i bytte" mot maten....

Ikke enig. Jeg har irettesagt/kjeftet på min hund når den har rappet mat fra bordet o.l., og den har  blitt myye flinkere. Sjelden den gjør det nå.

I tillegg roser jeg ham alltid når han sitter fint og venter, og ikke maser.

Han pleier alltid å få litt av oss, og nå legger han seg ofte bare på kjøkkengulvet eller under stuebordet og venter fint til vi gir ham noe godt av vår mat. Eller han setter seg fint på gulvet og venter uten å mase.

Han har lært seg at mas=ingenting, og sitte fint/ikke mase=få noe godt.

Han lar være å rampe fordi han har fått irettesettelser, og fordi han skjønner at det lønner seg å vente fint. Jeg tror at dette er en bra kombinasjon.

AndreasHofstad:

ang størrelse:

Det er en en av mine hovedregler ved valg av rase:

Jeg ville aldri hatt en rase jeg ikke mener jeg kunne "vunnet" over i et basketak, og for meg er det opp til dobermann(lita tispe?;)..) størrelse. heller usikker på amstaff og den type hunder, men en minibull burde vel gå bra;)

Dette er en av grunnen tilat jeg rett og slett ikke liker eller er noe reservert ovenfor for eks. Rottweiler fordi jeg føler at om den kom i en slosskamp ville jeg ikke kunne "pælme" den vekk eller tatt fra den biffen uten videre..

 

Andreas

 

 

AndreasHofstad:

ang størrelse:

Det er en en av mine hovedregler ved valg av rase:

Jeg ville aldri hatt en rase jeg ikke mener jeg kunne "vunnet" over i et basketak, og for meg er det opp til dobermann(lita tispe?;)..) størrelse. heller usikker på amstaff og den type hunder, men en minibull burde vel gå bra;)

Dette er en av grunnen tilat jeg rett og slett ikke liker eller er noe reservert ovenfor for eks. Rottweiler fordi jeg føler at om den kom i en slosskamp ville jeg ikke kunne "pælme" den vekk eller tatt fra den biffen uten videre..

 

Andreas

 

Godt poeng! Da har man sett sin begrensing. Men slike hunder (store hunder, med vakt innstinkt) er ikke for alle. Men ved riktig dressur,m stø hånd, konsekvent og rettferdig ledelse blir disse hundene som regel de snilleste og beste i klassen.  For min del er jeg mye mer redd (i snitt altså) alle de små sinte hundene som bjeffer, gneldrer, knurrer, glefser bare man ser på dem. De er usikre og nervøse i mine øyne... (nå generaliserte jeg litt! ;) Et godt eksempel er på hundeutstilling. Hvilke hunder lager bråk? he he... kremt...

Men nå er det jo ikke like stor skade en liten "sint" sjarmiss klarer å lage selvfølgelig, men skulle man først få en sint "stor tass" etter seg, så har man selvfølgelig et lite problem. 

Hilsen

TA & Medusa (som er en 35kg rottisjente)     

hvis hunden står å knurrer,flekker tenner osv sånn som du beskriver....da har du gjort noe feil!

hunden min tviler jeg sterkt på at hadde reagert slik,men biffen hadde nokk vært vekk på sekunder(han vet at det ikke er lov)

 men likevel hadde han gjort slik du beskriver,ville jeg iallefall vist han at dette ikke er akseptabelt...det er tross alt du som er sjefen..

 å lure hunden vekk med en byttehandel hadde ikke kommet på tale.....

 hvis hunden oppfører seg slik og du viker unna...hva tror du han lærer?kommer det til å fortsette da? jupp..

"å lure hunden vekk med en byttehandel hadde ikke kommet på tale....."

Enig. Hunden må bli fortalt at dette ikke er akseptabelt, og det gjør man etter min mening ikke med å prøve å byttehandle. Da blir det dulling og mer å vise at en ikke er mer til sjef enn at man (nesten) lar hunden bestemme. Det lærer ikke hunden noenting av, mener jeg.

magstaff:

hvis hunden står å knurrer,flekker tenner osv sånn som du beskriver....da har du gjort noe feil!

hunden min tviler jeg sterkt på at hadde reagert slik,men biffen hadde nokk vært vekk på sekunder(han vet at det ikke er lov)

 men likevel hadde han gjort slik du beskriver,ville jeg iallefall vist han at dette ikke er akseptabelt...det er tross alt du som er sjefen..

 å lure hunden vekk med en byttehandel hadde ikke kommet på tale.....

 hvis hunden oppfører seg slik og du viker unna...hva tror du han lærer?kommer det til å fortsette da? jupp..

Ja, jeg veit at i en slik situasjon er noe helt feil et sted... Men dette er altså ikke noe som har skjedd eller noe, bare en tenkt situasjon.

Hva hvis om osv?

Eneste jeg kan komme som har vært i nærheten av denne situasjonen var en omplasseringshund jeg hadde inne som hoppet opp i senga om natta. Dette var IKKE lov, så jeg sku ha henne ned... Hvorpå hun legger seg ned, flekker tenner og gjør seg så tung som mulig. Hu sku F ikke blir dyttet ned av meg... Svaret hu fikk fr meg der var en bein i sida (ikkespark, men forsiktig dytt) og bikkja var lempet ned fra senga. Hu flyttet seg IKKE ved å lokke henne ned!!! Jeg vant den "kampen" og bikkja sov på gulvet resten av tida hu var hos meg... (2 netter til) før hu ble omplassert. (jegtok henne inn med tanke på å gi hu nytt hjem, og nye eiere var klar over åssen hu kunne være. Nå har hu det fortsatt supert i ny familie. og dette er 5 år siden)

Marit

snowball:

"å lure hunden vekk med en byttehandel hadde ikke kommet på tale....."

 

Enig. Hunden må bli fortalt at dette ikke er akseptabelt, og det gjør man etter min mening ikke med å prøve å byttehandle. Da blir det dulling og mer å vise at en ikke er mer til sjef enn at man (nesten) lar hunden bestemme. Det lærer ikke hunden noenting av, mener jeg.

Det er vel ikke situasjonen som er problemet her. Hunden har åpenbart et godt utviklet bytteforsvar fra før, den er antagelig flink til å skaffe seg biff på denne måten. For mitt vedkommende blir problemet derfor nokså hypotetisk.

Men det er jo viktigere å "berge" bikkja enn biffen. Jeg hadde vist bikkja at hverken du eller biffen betyr noe som helst for meg akkurat nå. Jeg hadde gått forbi hunden et par ganger uten å se på den, bare helt vanlig, funnet avisa og satt meg ned i nærheten av bikkja med den. Det er om å gjøre å få hunden ut av forsvarsmodus, hunden skal ikke føle at den har klart å forsvare biffen sin.  Poenget med dette er at det er hundre ganger verre om hunden skaffer seg biff ved hjelp av forsvarsadferd enn om den bare stjeler en biff. Det siste er det mye lettere å jobbe med.

Normanna: min hund er aldri redd for at jeg skal ta fra den maten. Om den spiser og jeg går bort til fatet, så ser den bare på meg. Den har aldri opplevd at jeg har tatt bort hans mat. Men han vet godt hva som er lov og hva som ikke er lov, og han er ikke så dum at han ikke forstår at når jeg irettesetter hvis han har rappet en svær biff fra _våre_ tallerkner, så er det fordi han tok _vår_ mat, ikke hans. Som jeg sa, så vet han også godt hva som lønner seg for ham å gjøre for å få noe godt av oss.

Tore: hvis jeg hadde gjort som du skriver her og latt som ingenting, så hadde Simba trodd det var helt greit at han spiste det han tok. Da hadde han sannsynligvis også lært at han en annen gang kunne rappe noe fra bordet o.l. uten at det gjorde noe.

Forøvrig: hele settingen er litt snodig, for hvis en hund reagerer med å snerre eller forsvare maten på den måten som problemstillingen tok for seg, så er det noe annet galt som må rettes på. Jeg svarer kun ut fra hva jeg ville gjort med min hund og hva jeg opplever funker, jeg har ikke erfaring med problemhunder eller omplasseringshunder som kanskje har opplevd ting før som gjør at en må gripe an situasjonen annerledes.

snowball:

Tore: hvis jeg hadde gjort som du skriver her og latt som ingenting, så hadde Simba trodd det var helt greit at han spiste det han tok. Da hadde han sannsynligvis også lært at han en annen gang kunne rappe noe fra bordet o.l. uten at det gjorde noe.

Ja, men for å kunne spise så må han først stjele, og det er DER du må sette inn støtet, for å si det sånn. Klarer man ikke det, anbefaler jeg å forebygge forsvarsadferd ved å være smart og overse. Dette kan ofte utgjøre forskjellen mellom en ufyselig bølle og en tjuv. 

Tore:

 Det er klart, første bud er jo å innlære at stjeling ikke er ok. Selvfølgelig. :-)

Men når hunden en gang iblant ser sitt snitt, så må dette etter min mening reageres på, sånn at hunden kan forstå at dette ikke er greit. Rappe fra bordet=noe negativt skjer (dvs f eks irettesettelse), mens vente fint=få noe godt fra bordet. Dette har jeg jo lært inn, så hunden min vet dette.

Men det hender jo at fristelsen blir stor, det hender vel de fleste en eller annen gang vil jeg tro, og da mener jeg det er rett å reagere på dette så hunden ikke tror at det plutselig er greit å stjele fra bordet.

Jeg roser alltid masse når han er flink og sitter fint og venter, og han er blitt kjempeflink syns jeg. Og han pleier som regel å få en godbit av oss alle, og han får slikke tallerknene etter middag osv så det er ikke synd på ham - han har det kjempefint han. :-) At han får irettesettelse når han prøver ut grenser eller gjør noe han vet ikke er lov, ser jeg ikke på som noe negativt, men heller noe som forteller ham at det fortsatt er vi som bestemmer, og at det fortsatt er de samme grensene som gjelder.

:-)

Jeg er enig med de som her påpeker at det å forsvare maten sin for andre ikke har noe med å "utfordre lederen" å gjøre. Det er helt naturlig atferd for hunden, både å skaffe seg mat på diverse vis (iknl. stjele) og å beholde den. Javel, så synes dere dette er "helt uakseptabelt" og "dette må bikkja få vite, at dette var GALT" - men jeg tror ikke bikkja egentlig forstår dette eller lærer dette. Ved å konfrontere hunden slik de fleste av dere virker veldig oppsatt på å gjøre, tror jeg hundens oppfatning vil være noe sånt som "Hjelpe meg - eieren min oppfører seg ekstremt aggressivt og tar maten ut av munnen på meg" og reagere med underkastelse eller forsvar avhengig av personlighet.

Jeg har to hannhunder. Har aldri sett den ene ta mat ut av munnen på den andre - sånt gjør man bare ikke, liksom. Jeg kan ikke se poenget med at jeg da skal gjøre det, med mindre det er fare på ferde (spiser noe farlig etc.). Hvis jeg kniper en av dem i å stjele, blir det øyeblikkelig et skarpt nei. Da avverger jeg "udåden" der og da, og hunden får en idé om at dette kanskje ikke var så lurt (ihvertfall ikke mens hun er der, liksom...). Hvis jeg kommer over en av mine hunder som står og spiser biffen den nettopp har stjålet, blir jeg irritert på meg selv for at jeg satte biffen tilgjengelig. Det faller meg faktisk ikke inn å bli sint på hunden, den overser jeg glatt. Jeg kan plukke mat ut av munnen på hunden, men hvis hunden tåler det den står og spiser på, så gjør jeg det ikke.

Hadde jeg stått ansikt til ansikt med en hund som signaliserte at den ville slåss for biffen, så hadde jeg aldri gått i konfrontasjon. Jeg har ikke tenkt å slåss med en hund over noe så lite viktig som en biff.

dersom biffen allerede var stjålet, så burde jeg latt som ingenting, gjort det jeg pleier å gjøre og oversett hele griea... og startet treningen med å ikke stjele umiddelbart etter episoden... Men det er i en perfekt verden ;) Hadde jo antagelig brølt og trampet med bena (haha) og selvfølgelig hadde det ikke utført noen ting, annet enn at jeg fikk ut min frustrasjon over et tapt måltid mat, som jeg antagelig hadde gledet meg til å spise! 

Når det gjelder størrelse på hund og hvordan man griper det an, så ville jeg gjort det samme om det var en dvergpuddel... Er noe stjålet har jo hunden fått belønningen sin, er ikke mye som nytter da! Men etterpå, da må den lære seg å ikke stjele! Tror faktisk vi skal trene på det med en gang, jeg :)

Må man forberede seg på basketak med hunden, og velge rase etter størrelse av den grunn, så mener jeg et eller annet er galt... I så fall ligger jeg tynt an, bikja blir vel like tung som meg.... men jeg anser det som noe som ikke skal skje, faktisk. Jeg har aldri "basket" med noen av de hundene jeg har hatt eller kjent.

Zapp:
at jeg ikke synes beskrivelsen ligner på matforsvar så ville jeg spurt om noen ville ha en ustabil og ikke helt tilregnelig hund av meg.

med min hund. Jeg er ikke blandt de som praktiserer lederskap, men jeg er helt klart den som bestemmer. I tillegg har jeg jobbet bevisst for at hunden ikke skal utvikle matforsvar.

Jeg må si meg enig i Gudmans innlegg, meget likt det jeg selv tenker både i teoretiske, og det som kanskje hadde skjedd når jeg ferska"n ;-)

Ja hva skulle man gjort her!

Jeg må bare få si først at jeg nekter å tro at mine jenter ville våget å knurre til meg- og vis de faktisk ville ha gjort meg redd for dem så hadde man et større problem enn biffen.

Jeg kan ikke engang forstille meg hvordan man takler å være redd sin egen hund- ikke et sekund en gang. DA har man et problem!!!!!! Det ultimate hundeproblem!

MEN biffen skulle jeg hatt tilbake det er iallefall sikkert... og hadde hunden skremt meg såpass at jeg ikke turde å ta den så ville jeg avlivet hele hunden.

Les mellom linjene her!!!!!!!!!!!!! en normal frisk hund vil aldri true sin eier på denne måten.,en valp kan nok prøve seg.. men ikke en voksen normal hund eller???????

Vet om en terrier som oppførte seg slik mot sine eiere..,de turte ikke ta han... det siste han gjorde var å fly på gutten i guset (8 år) da han forsynte seg av middagen uten å gi til hunden. Han rev låret til guttungen istykker.