TonjeM:
helt genialt når man fokuserer på hva hunden skal gjøre fremfor hva den ikke skal gjøre. Eksempelvis - klassikeren - hunden freaker ut når det kommer besøk - og hva gjør man da? Jo man tenker at jeg vil at hunden skal ligge når det ringer på døra - og da er det greit - man trener inn en dekk i den situasjonen. Da har man noe konkret og spesifikt å trene på. Nå er det ikke slikt jeg tenkte på. Det gjelder faktisk situasjoner av typen "hunden kan gjøre hva den vil, bare den ikke går på bordet" - eksempelvis. Altså man har ikke noen alternativ adferd å fokusere på - da synes jeg klikkeren kommer til kort - man må ha noe "spesifikt" å lære hunden med klikker - synes jeg. Annet eksempel: shaping av stå-kommandoen - helt fritt, uten noen som helst hjelp - klikk når bikkja tilfeldigvis står et eller annet sted. TUNGVINT og TIDKREVENDE og sist men ikke minst - vanskelig for hunden å skulle isolere ut akkurat hva det er som belønnes. Man oppdager jo hvor mye en hund kan stå rundt omkring og bare henge.. I så måte synes jeg ikke klikkeren er så effektiv altså - fordi det blir uhorvelig vanskelig for hunden (men bevares det går altså, men det går fortere å lære inn den kommandoen på annet vis).
Men hvor mange situasjoner er det hvor man ikke kan trene inn en alternativ adferd egentlig? HVis du ikke vil den skal stå på bordet, hvorfor kan du ikke bare lære den at det er mer lønnsomt å gjøre noe annet i stedet? Er det ikke på en måte det man gjør hvis man bruker tradisjonelle metoder og? Man gir hunden en kommando, mens man i klikker trening prøver å få hunden til selv å velge å gjøre noe vi ønsker uten kommando. Men i type forebyggende arbeid har jeg lært å innføre en kontaktlyd eller et kallesignal og så kalle på hunden FØR den går på bordet, hvis man ser at den har tenkt å gjøre det og så belønne for det. Hvis det er skikkelig lært inn vil hunden da la være å gå på bordet i utgangspunktet. Så trener du litt på et eller annet til hunden har glemt hva den egentlig hadde planer om å gjøre. Du kan og bare stoppe hunden fra å gå på bordet ved å holde den foran brystet. Når de etter hvert skjønner at det ikke er noen vits å prøve så vil adferden etter hvert dø ut. Dette forutsetter selvsagt at man ikke jevnlig glemmer mat på bordet uten tilsyn, slik at de får belønnet seg selv og opprettholder adferden. Det har vi dessverre hatt litt av her i huset, så jeg kan ikke stole på at mine ikke forsyner seg når ingen ser det, men jeg vet om mange som har fått det til. Jeg ble f.eks. lei av å ha 3 hunder tassende rundt beina når jeg laget mat, og det var ikke vanskelig å lære dem at det var mye smartere å ligge rolig 2 meter unna, den fant de på helt av seg selv ved hjelp av en neve godis. Sneik de fikk de ingenting, holdt de seg unna kunne det hende de fikk noe. Ib egynnelsen var det nok at de var en halvmeter fra og hadde alle beina på bakken, etter hvert øket jeg kravene til avstand og at de måtte sitte, til slutt ligge. Og når jeg sier måtte, så betyr ikke det at de fikk en kommando, men de fikk bare ikke belønning hvis de ikke oppfylte kravene. Det gikk kjempefort, og jeg tror ikke akkurat jeg er noen spesielt flink trener, men de skjønte det for det. Jeg har ikke drevet noe særlig med helt fri shaping. Skal jeg lære hunden stå så stopper jeg, og hvis hunden og gjør det så belønner jeg. Jeg synes heller ikke det er så farlig om man bruker litt hjelp helt i begynnelsen, men bruker ikke belønningen som hjelp. Dingler under nesa til hunden med musematta for å få den interessert og bruker f.eks. targetstick. Kanskje ikke 100% klikkersk, men bare det er 100% positivt så gjør ikke det noe for meg. Har akkurat kjøpt kjegler og har tenkt å prøve å lære inn ruta. Da skal jeg begynne med musematte i midten og etter hvert gå over til noe mindre, for så å ta det bort til slutt. Det er jo en slags hjelp, men allikevel må jo hunden selv finne på at den skal gå ut til musematta. (Det har vi selvsagt juksa litt og trent på på forhånd) Har aldri trent på ruta før, men jeg tror det vil gå greit. Jeg leser oppskriften i lydighetsboka til Morten og Cecilie, og så følger jeg den. Det pleier å gå bra.
|