er hundene fullstendig "gale" av glede for å se meg- uansett om de er alene hjemme eller sammen med andre i familien. De skriker og danser og rett og slett river ned huset. Er dette normalt? (koselig at de er så glad for å se meg altså.. men alikevel.... (:=

jeg verken snakker eller oppfører meg slik at de skal bli så ivrige- men overser dem til de har roet seg. Alikevel så varer dette iallefall 10 minutter?

Hva gjør dere for å "dempe" deres?

Vi hilser på våre, de er også hoppende glade å spinnville. Så vi hilser på begge, i tur og orden før de får beskjed om at det er nok og de må gå inn.   Vi har lært våre hunder at "nå er det nok", da slutter alle lek og hilsing,osv og de må gå unna og roe seg."

Har også prøvd metoden du høres ut til å gjøre, Vi har latt være å se på de,snakke til de, snakke om de,osv og også snudd ryggen til de, uten at det har hjulpet veldig. Men dette er jo veldig forskjellig fra hund til hund, bruker du å snu ryggen til den? For så å snu deg tilbake når den har roet seg og hilset på den?

Mine hunder gjennom tidene har alltid vært spinnville når jeg kommer hjem :-)

Nå har jeg bare en hund, og etter å ha hilset litt, så avleder jeg gjerne oppmerksomheten til noe annet eller bare overser. Kan gjerne ta en kosestund etter han har roet seg litt.

Joda, det er koselig å få litt hundekjærlighet :-)

Min hun er glad og hilser helt vilt på meg. Men han beholder fortsatt roen og bjeffer ikke.

Høres ut som du har funnet en veldig god løsning på hilsing! hehe. Vi hadde også slike problemer med våre hunder, men vi klarte aldri helt få det av dem... Lite villighet kanskje, var jo helt herlig at noen var så kjempeglad for at jeg var hjemme (min samboer viser aldri så stor glede over at jeg kommer hjem :P). Men som noen sier, snu ryggen til, eller rett og slett bare gå din vei, gå rundt og pusle med ting og tang til hunden har roet seg ned, og sett deg da ned og kos litt.

Ida

Jeg syns det er kjempekoselig med en sånn velkomst, jeg.

 Simba er også overlykkelig når vi kommer hjem, og hopper og danser og nærmest smiler og ler.  ;-)

 Når vi kommer hjem, ser vi ham i vinduet, da sitter han på kjøkkenbenken og venter. Skakker på hodet og følger med hvilken dør vi går inn, og så går det to sekunder og han er innenfor døra vi låser opp.

Hoppende glad, og det er jeg og. Syns det er en herlig velkomst, og selv om jeg nok kunne lært ham av med det, så har jeg ikke lyst.

Det eneste jeg har lært ham av med, er småbiting i klærne av glede når jeg kommer hjem, da har jeg snudd meg bort og sagt nei, og når han har stoppet, har jeg begynt å kose med ham igjen. Han skjønte fort tegninga.