Min samboer passer en fransk bulldog som spyr opp vann, slim, skum og/eller matbiter hele tiden. Jeg har prøvd å bytte fôr og jeg har gittham kulltabletter. Kulltablettene hjelper minimalt, men bare midlertidig. Han spyr på gulvet, i buret sitt, i sengen til hunden min, på teppene, i sofaen, utendørs, kort sagt over alt, men mest på gulvet, heldigvis. Hunden er en hannhund på 1.5 år og er naturlig nok stressa av flyttingen og pga psykisk modning. Vi har hatt ham i to uker. Han spyr mest når han er giret, har spist, drukket, lekt eller vært ute, men også når han er roligere. Han "jobber" ikke opp spyet, bare gulper det fort opp og det er sjelden store mengder. Han får ikke mat før minst en time etter at han kommer inn etter tur og han får mat morgen og kveld. Han har tilgang på vann hele døgnet. Vi pleier ikke lukke burdøren hans, men eierne pleide ha ham mye i buret. Han er heller ikke vant med å bo med en annen hund. Han er mindre alene og blir mer mentalt og fysisk stimulert hos oss enn det han er vant til, så det er mye som er nytt for ham. Vi vet ikke om han spydde før han kom hit. 

Er det noen med kjennskap til rasen som har vært borti problemet? Det ser ikke ut til å plage ham, men det er slitsomt å vaske gulvet 20 ganger daglig. Den lille kjemikeren i meg har lyst til å måle pHverdien på spyet og nøytralisere ham, but then again, maybe not.

Så hva skal man gjøre? 

Huff, det høres ikke morsomt ut hverken for dere eller hunden (skjønt han er kanskje vant til det og hunder "skammer" seg jo ikke så lenge de ikke får kjeft).

Faren min har en Boston Terrier med en mye mildere variant av det samme problemet. Jeg kjenner ikke rasen godt selv, men jeg googlet litt og fant:

http://www.faqs.org/faqs/dogs-faq/breeds/frenchbulldogs/

As a result of the rather cramped conditions that a Frenchie"s flat
   face creates, one of the most common defects in French Bulldogs is
   elongated soft palate or cleft palate. Puppies affected with Cleft
   palate are generally put down at birth, as it is generally considered
   to be an almost impossible condition to correct. Elongated soft palate
   can manifest as anything from a mild condition causing laboured
   breathing to severe condition that can cause the affected dog to pass
   out from moderate exercise. One of the most disgusting possibilities
   in a dog affected with elongated palate is passive regurgitation, in
   which the affected dog vomits up food or phlegm after eating or
   exercise. It is generally advisable to ask breeders if either parent
   has elongated soft palate, or has ever been operated on for the
   condition.

http://en.wikipedia.org/wiki/French_Bulldog

French Bulldogs can also suffer from a condition called megaesophagus, a term which collectively describes several esophageal disorders and malformations in any combination from single-to-double or multiple. One of the most disgusting possibilities in a dog affected with megaesophagus is passive regurgitation, in which the affected dog vomits up food or phlegm after eating or exercise. A frequent and sometimes lethal complication of passive regurgitation is aspiration pneumonia.

 http://en.wikipedia.org/wiki/Megaesophagus

 Regurgitating is a common symptom of Megaesophagus while vomiting is not necessarily associated with Megaesophagus. When a dog regurges there is usually not as much effort involved as when a dog vomits. Often when regurging, the dog will tip his head down and the liquid and/or food will almost appear to "spill out" of his throat.

One of the primary dangers to a dog with Megaesophagus is aspiration pneumonia. Because the food stays lodged in the throat, it can often be inhaled into the lungs causing aspiration pneumonia. One way to avoid this is to make sure that every time the dog eats or drinks anything, that the dog sits for at least 10 minutes afterwards or is held in a sitting up or begging position. This requires that ALL food and liquid intake be closely monitored and specifically administered to the dog in regular intervals (sometimes as often as 2-3 hours) in smaller quantities. Obviously, if smaller quantities of food and water are administered, one needs to take the necessary precaution to ensure the dog has a sufficient caloric and water intake.

Høres noe av dette treffende ut? Da har du vel ihvertfall noen nøkkelord å lete videre på?

Om det skyldes en medfødt misdannelse høres det jo ikke ut som det er så mye å gjøre med. :o(

Mvh Åse

Ja, det høres veldig kjent ut. Han har lav gane, så det kan stemme at det skyldes en genetisk svikt. Jeg trenger råd om hvordan minske problemet! Vil det gå over etter hvert som han blir eldre og roligere og kanskje får kontroll over kroppsfunksjonene sine? 

Du får vel forsøke å finne en veterinær som har peiling. Men den øverste beskrivelsen hinter jo om at det går an å operere (hvis "elongated soft palate" er det samme). Jeg ville vel også tippe (håpe?) at stress kan gjør det verre, men det blir ren spekulasjon.

Jaja, da har jeg i hvert fall lært en ting å sjekke for, i tilfelle jeg noen gang skulle få lyst på fransk bulldogg...

Mvh Åse

Nesen hans kan opereres, det koster ti tusen. Neseknappen er for trang, luftveien er for tett og rynken over nesen er for stor, så det ville vært et omfattende inngrep. I tillegg er rasen følsom for bedøvelse, blant annet pga kvelningsfare. Forsikringen dekker ikke operasjonen fordi han ikke lider nok av det. Alt i alt er det en for stor risk å ta når det ikke løser så mye av problemet. Ganen hans kan visst ikke opereres. 

Jeg får håpe spyinga avtar etter hvert som han blir eldre og mindre stressa. Når det gjelder rasen synes jeg ikke det er etisk å avle på dem. Det kan ikke være noe gøy å gå gjennom livet og gispe etter luft, i tillegg har de ofte "cherry eye" og dårlig hjerte. "Vår" franske bulldog er i tillegg hjulbeint. Rynkene over nesen må renses og tørkes hver dag, ellers får de sår og betennelser. Andre hunder bruker tid på å lese dem, de har ikke hale å logre med og de høres ut som de knurrer når de puster, så man kan ikke slippe dem med nye hunder. Jeg ville valgt en friskere rase, både for min egen del og hundens del. Ei venninne av meg hadde en engelsk bulldog som måtte avlives ved toårsalderen pga hjertet, beina, øynene, ørene og luftveiene. Det var verdens gladeste hund, men da er det bare enda verre å miste dem tidlig. 

Huff! :o(

Jeg hadde vel inntrykk av at i det minste noen franske bulldogger var relativt friske i forhold til de engelske (uten at det sier så mye), men jeg er enig i at det blir en for ekstrem rase. Jeg foretrekker personlig hunder som ser ut mer eller mindre som "hunder" (middels lang snute, noenlunde proporsjoner kropp/ben, hale). Det er jo smak og behag - men bare hvis det ikke går ut over dyra.

Dere er nok mer standhaftige enn meg, vet ikke om jeg hadde orket å passe en hund med det problemet...

Mvh Åse

Vel, lite å gjøre med det. Eierne vil ikke ha den tilbake og den kan ikke omplasseres igjen i den alderen den er i. Vi tenkte beholde den i seks-åtte måneder, slik at den kan få ro og hjelp gjennom tenåringsfasen. Så får vi se om eierne har anledning til å ta den tilbake, den blir jo lettere å ha med å gjøre dag for dag. Hvis ikke vet jeg ikke hva vi gjør. Vi hadde egentlig ikke tenkt oss en dysfunksjonell, psyko selskapshund. Jeg hadde tenkt å kjøpe ny rottweiler til brukshundtrening, men det hadde verken vært bra for valpen eller bulldogen sånn som han er nå, dessuten har jeg en hund fra før og det blir mye med tre krevende hunder i en liten leilighet. Dersom eierne ikke vil ha den tilbake må vi vurdere å beholde den, men forhåpentligvis vil den ikke kreve så mye etter hvert som den får grunnleggende lydighet, sosialisering og aktivisering og stressnivået går ned. Kanskje jeg kan kjøpe rottweiler til neste år, da er nok min gamle hund død. Synd, for jeg hadde tenkt at hun kunne hjelpe meg å oppdra den nye valpen...

Det er ikke bare sorgen med hunden da, den utfordrer mine evner som hundetrener. Det er vanskelig å trene en hund som tilbyr så få adferder. Den kunne bare sitt da den kom. Nå kan den Kom hit, og når jeg legger ned et teppe og peker på det skjønner den at den skal være der og ikke vase rundt i beina mine. Jeg har også prøvd å lære den Dekk, og nå kan den legge seg på håndsignal, men bare på teppe! Ikke på gulv. Vi jobber med saken. Tenkte lære den noen søte triks etter hvert som den lærer det grunnleggende. Etter hvert som kondisjonen blir bedre tenkte jeg å prøve agility, men bare som en aktivisering, selvfølgelig. Jeg må bruke klikkertrening, den skjønner rett og slett ikke vanlige treningsmetoder, den stopper opp og "fryser", veldig merkelig. Men klikkertrening forstår den. En gang klikket jeg akkurat litt for sent, den strakk fram labben og skrapet, og jeg klikket på skrapet i stedet for på når den strakk labben ned og frem. Nå skraper den en gang før den legger seg. Men som sagt, work in progress.. 

Ellers kan jeg melde at den har fattet interesse for gnagebein og å lete etter godbiter på gressplen. 

Vil bare kommentere dine meninger om fransk bulldog og dens helse.... Jeg har også en FB, og hun er veldig frisk. Hun spyr heldigvis ikke :-)

Hun snorker ikke når hun puster/sover, bare når hun er veldig forkjølet.

 Rynkene over nesen trenger ikke å vaskes/tørkes hver dag ettersom de ikke er særlig dype. Men jeg vet at dette er forskjellig fra hund til hund.

Men jeg må vaske henne bak da, ettersom hun ikke kommer til selv hehe

Hadde det ikke vært for at jeg har en tispe, så hadde jeg gjerne overtatt FB"n din, er kjempeglad i rasen.

Til deg som har fransk bulldog:

Hvor mye mosjon tåler hun? I rask gange, hvor lenge kan du gå? Vi har planer om å trene ham opp, men sakte selvfølgelig. Det hadde vært greit å ha et ca mål på hvor mye han kan gå når han kommer i toppform. Jeg tenker også på å trene ham litt i agility, for å aktivisere ham. De kan ikke skade seg av det, eller? Jeg har lest på oppdrettersider at de trener agility, men det er kanskje individuelle forskjeller på hvor mye hundene tåler.

Jeg pleier å gå 3-4 km i ganske rask gange, og trives hun med. Jeg antar at det er forskjell fra hund til hund. Jeg kjøpte henne for tre måneder siden da hun var 1 1/2 år, og hun var ikke vant til å gå tur i det hele tatt. Satte seg rett ned og ville hjem etter 100 m :-)

Nå er det noe galt med ham: i kveld hylte han da vi løftet han ned, tre ganger. En gang da han ble satt på bakken, en gang 2 sekunder etter og en gang midt i ett løft. Først virket det som om det var høyre bakfot som det var noe galt med, så venstre forlabb. Han har i hvert fall vondt ett eller annet sted. Han ble helt satt ut og sto på gangen og skalv. Vi tok på ham sele og bar ham inn. 

Hoioioi-oioi, vi må visst til dyrlegen! Hva kan dette være?

Han har noe galt med ryggen, rett før lendet. Det var visst ikke uvanlig for rasen, det heller. Han får smertestillende og hevelsesdempende som han skal gå på i ukeskurer... og han skal røntges etter påske, når hevelsen har gått ned. Da tenker jeg fjerne ballene hans også, så han ikke får spredt elendigheten sin =) Det er også greit å gjøre med tanke på at han setter seg selv og ryggen sin i farlige situasjoner når han legger labben oppå andre hannhunder eller prøver å ri tisper. 

Det kunne visst vært verre, det er visst noe som vil komme og gå, men han lider ikke så mye av det (heller). Riktig mosjon og piller skulle ta brodden av problemet. 

 Heia,

 jeg har også en fransk bulldog valp på 6 mnd, en tispe som også har tendenser til å spy ved fysisk aktivitet......det har egentlig eskalert med økt alder....og jeg er en smule bekymret.

Det er kanskje min feil som de siste dager har tatt henne ut på tur, løs med mange andre hunder og da blir hun så oppgiret. Hun har fått et måltid 1-1,5 timer før aktivitet og det ser ut til at jeg må vente med tur til hun har fått fordøyd maten ordentlig. De siste dager har det vært temparaturer rundt 18 C her og hun drikker da masse på tur samtidig som hun herjer rundt med de andre hundene. Det er da hun gulper opp vann for det meste, men også hvitt skum, ser ut til at rasen ikke takler å drikke mye samtidig med å rase rundt.........men jeg har passet voksen bulldoger og de har ikke kastet opp vann selv ved masse fysisk aktivitet, så jeg håper det vil gå over.

Jeg elsker denne rasen men liker ikke at de har så lett for å kaste opp stakkars. Det skyldes vel som sagt hvordan de er eksteriørmessig.