som noen her inne kanskje husker så var hunden min for noen måneder siden "aggresiv" mot mennesker og barn. dette fikk vi bort etter å ha vært i kontakt med en adferdskonsulent.

men nå i dag så var vi ute å gikk da jeg møtte på ei dame som jeg kjenner. hun setter seg ned på huk og strekker hånda fram til spot. han begynner å murre , ikke knurre akkurat , men sånn skeptisk på en måte. vanskelig å forklare. og hårene på nakken hans står rett opp. denne damen jeg kjenner har hatt hunder i alle år og sier " nei men hva er dette for noe da" og hun tar tak i båndet og drar han bort til seg og han begynne da å knurre litt mer. så tar hun båndet fra meg og går 2 meter bortover veien med han. da begynner han å logre og skal hoppe opp for å kose..

hva mener dere om denne oppførselen?

Men hva i....!!! Hvorfor i alle dager gjorde hun det??? Og hvorfor tillot du at hun gjorde det? "Har hatt hunder i alle år" er ikke noe bevis på at man har kunnskap og vett...... Jeg har blitt ei bitch (hehe...) når det gjelder mine hunder og hva folk får gjøre med de! Om de innbilder seg at de har aldri så mye greie på ting så får de IKKE gjøre noe med mine hunder som jeg ikke godkjenner som en god ide selv... Er selvfølgelig ikke så lett om man er førstegangs hundeeier selv og møter på  noen som påstår de kan det meste, men jeg synes det er veldig viktig å lære seg å sette grenser på hundens vegne..... En hund som viser usikkerhet bør etter min mening respekteres for det. Å overse hva hunden "sier" vil i verste fall fjerne språk og føre til at hunden slutter å "snakke" og går direkte til forsvar når den føler seg truet....

Ble litt sjokkert her jeg... selv om jeg ikke burde blitt det kanskje...

-Bente

Skjønner at du ble litt paff over dama som tok båndet. Du lar vel ikke det samme skje neste gang regner jeg med?

Kan det være at lille Spot er litt i "spøkelsesalderen"? Idefix var redd for alt mulig rart en periode da han var rundt året. Skygger, lysstriper, katten sin (!), høy musikk osv. Det gikk heldigvis ganske fort over... Men han viste (som din) redsel og usikkerhet ved å reise bust og knurre.

sånne timeouter som det du gjør goldi.. jeg tror han er "godt nok" sosialisert.. han er 11 mnd forresten. han er vandt til å være blandt en del mennesker og vi tar trikk og t bane ganske ofte.. siden det er litt langt å gå til ekeberg f eks.. adferdskonsulenten sa at dette bare var en unghund som ville teste grenser og at han gjorde dette pga at da fikk han en god del oppmerksomhet og respons og at han da syns det var gøy.. så jeg vet ikke hva som holder på å skje.. nå reiser han bust.. det gjorde han ikke tidligere...

spøkelses alderen har han vært igjennom tror jeg. det var en periode alt var skummelt og plastposer var livsfarlig f eks.. nå bryr han seg knapt om at løvet blåser..

Først en godbit til Eirin som tilsynelatende har sluttet å bite hodet av de som er uenige med henne :)

Jeg tror at dersom jeg var deg og hadde hatt muligheten, ville jeg tatt Spot ut av situasjonen før dama begynte å herse med han. Uansett hvor erfaren denne dama var, mener jeg at det ikke var noe bra  sjakktrekk å ta lenka fra deg. Den samme teknikken  som du beskriver at dama utførte har jeg sett på endel hundekurs hvor  påståtte problemvalper effektiv blir ledet inn i et "positivt modus" så lenge de befinner seg hos hundetreneren men ramler like fort tilbake til gammel atferd etterpå. 

Etter min ringe oppfatning er det kanskje lurt å forsette med å miljøtrene Spot ved å gradvis tilvenne han til folk og andre firbeinte. En dame jeg kjenner beskriver her en teknikk som jeg tror kan ha noe for seg m h t trening av Spot. I ettertid kan du la noen som Spot ikke kjenner sette seg i en halvsirkel og etter tur rope på han. Når han er kommet fram får han en godbit før du kaller han tilbake til deg og så er det nestemanns tur til å rope Spot til seg og belønne han med noe godt. Slik kan han lære at fremmede ikke er skumle mennesker :) 

jeg kan fortsatt bite hue av folk som er uenige med meg, men det har veldig mye å si hva vi er uenige om da:)

interesant artikkel du linket til..

når det gjelder denne damen som tok båndet så hadde jeg liksom ingen mulighet til å stoppe henne rett og slett. men neste gang, hvis han oppfører seg slik, skal jeg bare ta han ut av situasjonen da? bare gå vekk. vil ikke det da forsterke mistenksomheten hans, at dette er noe å være redd for? er det ikke bedre at menneskene bare overser han helt og bare snur ryggen til?

Spot&Eirin:jeg kan fortsatt bite hue av folk som er uenige med meg, men det har veldig mye å si hva vi er uenige om da:)

når det gjelder denne damen som tok båndet så hadde jeg liksom ingen mulighet til å stoppe henne rett og slett. men neste gang, hvis han oppfører seg slik, skal jeg bare ta han ut av situasjonen da? bare gå vekk. vil ikke det da forsterke mistenksomheten hans, at dette er noe å være redd for? er det ikke bedre at menneskene bare overser han helt og bare snur ryggen til?

Spot&Eirin: år han var sånn før så tok jeg han enten vekk, gikk videre eller ba folkene om å ikke bry seg om han. da sluttet han tvert.. så nå gjenstår det bare å se hvordan han har tenkt å reagere framover og at vi får fortsette å miljøtrene. skal på hytta i påska med mange av mine slektninger som spot ikke kjenner og de er jo utmerkede å øve på!

Jeg har lest de andre gamle innleggene om Spot, og jeg heller nok fortsatt til å være enig med de som der sa at han var en usikker hund, ikke en jypling som vil teste grenser. Etter å ha lest denne tråden så har det bare forsterket seg.

Jeg tror du må være flinkere til å ta kontrollen, være der å bestemme om han skal hilse eller ikke hilse, og lære deg å lese på han om han vil eller ikke før du tillater hilsing.

Når det gjelder damen som tok båndet, dersom hun har hatt hund i alle år og er vant til hund og i tillegg har møtt hunden tidligere og det ikke har vært noe problem så skjønner ikke jeg hva som er problemet med at hun tar båndet og går litt vekk fra deg og snakker med han. Det funket jo, brått syntes han jo at hun var kul.
Hvilket jo igjen indikerer at han er en usikker sjel som kanskje ikke helt stoler på at du har tenkt å passe på han og redde han ut av diverse settinger.

Kan runden med dine venniners hunder nå for få dager siden være den utløsende faktor, det at det brått ble krig med andre hunder (for det var denne hunden det også var det ikke) sånn at han igjen har mistet litt av tilliten til deg i settinger han synes er skummle?

Jeg tror du må satse på å bygge opp tilliten til hunden din, det at han tror på deg og at du ordner opp, og da må du ta kontroll i settinger hvor han blir utilpass.

Lykke til.

tror også det at han er usikker og redd. men han er ganske flink til å vise hva han føler (hvis det går ann å si det sånn) så jeg skjønner fort om han vil hilse eller ikke. men som regel når han ikke vil hilse så skal absolutt den personen hilse på han. og mange folk er hjernedøde så de tar ikke hint eller tilsnakk eller noe. så må nesten dytte de vekk! fordi om han er liten å søt så betyr ikke det at han er snill.

hun damen har møtt spot bare en gang før, da var han 8 uker. så hun var helt ukjent for han. så det spilte nok en del inn.. vanskelig å si dette her altså, hva han egentlig føler.. for noen ganger ser jeg at han er redd og ikke vil hilse. noen ganger så skal han "tøffe seg". dette er som regel mot mennesker som ikke liker hunder eller er redd hunder , f eks min pappa.. som er allergisk, det er grunnen til at han ikke liker hunder noe særlig. har opplevd det en del ganger før også og da har de fortalt at de er litt redd hunder. så kanskje det er noe han plukker opp og utnytter? vanskelig å finne rette ord her nå.

men jeg føler virkelig ikke at jeg svikter spot.(ok, kanskje litt i går) jeg tror han stoler på meg. noen ganger ser han på meg og spør om lov, noen ganger får han lov , noen ganger ikke, og da rusler han bak meg med hengt hode et par minutter.. mens han titter bak på den andre hunden som blir lenger og lenger borte..

Kan runden med dine venniners hunder nå for få dager siden være den utløsende faktor, det at det brått ble krig med andre hunder (for det var denne hunden det også var det ikke) sånn at han igjen har mistet litt av tilliten til deg i settinger han synes er skummle?

det kan godt hende. men når det gjelder den episoden så var jeg ganske svett når jeg skjønte at de ikke gikk så bra sammen. men så gikk de bra sammen likevel , og vi passet veldig bra på og skilte de med en gang de ble litt volsommere og vi passet på at de fikk pauser og sove innimellom. .

At du tar Spot ut av en situasjon som han oppfatter som ubehagelig viser vel mere at det er du som tar ansvar og setter grenser slik at han slipper å gjøre det?

Eeh, det var et forsøk på å quote?? Tror jeg trenger å teste ut "teste"tråden.

Jeg vet ikke helt om jeg er enig i det Per Olav sier her. Jeg tror lett hunden kan oppfatte det som om den får positiv respons om man tar hunden ut av en situasjon. På lik linje med å trøste eller kjefte liksom. Jeg lurer på om det beste i en slik situasjon kan være å forholde seg avventende (fryse situasjonen) til hunden tar en avgjørelse selv.

Slike situasjoner er vanskelige. De oppstår ofte litt "plutselig" slik at fremgangsmåten man pleier å benytte seg av ikke går. Jeg sier til folk at de skal overse tispa mi 100%. Ikke se på henne, ikke strekke ut ei hånd, overhodet ikke gi henne respons. Da tar hun som regel kontakt selv og alt er greit. Blir hun likevel redd forsøker jeg å overse det, later som ingen ting og venter litt. Jeg mener å merke at hvis hun får respons på oppførselen sin, på den ene eller andre måten forsterker det redselen hennes.

En annen fremgangsmåte er å "hoppe over" hilseritualet helt. Litt slik denne damen forsøkte, men hun skulle ikke ventet til hunden din ble redd. Hvis en fremmed kommer bort til meg og tar med seg tispa mi slik helt uten videre er alt ok. Da "glemmer" hun liksom av å hilse, og det er hilseritualet som skremmer henne, ikke folka på et vis.

Det med å sitte i ring å gi godbiter etterhvert som hunden tar kontakt er jo greit som en del av treningen i at hunden skal lære at mennesker er alreite dyr. Vi forsøkte det et par ganger i hundeklubben. Og etterhvert så løp hun jo glad og lykkelig frem og tilbake mellom folk og fikk nuss og godbit. Men slik i starten så syns hun det er kjempemerkelig med mennesker som setter seg på kne og strekker frem hånden. Det er jo ikke akkurat en normal menneskeoppførsel..

Mennesker som oppfører seg slik mennesker skal oppføre seg har hun lettere for å godta. Jeg aner ikke om du ble noe klokere av dette. Bare noen tanker fra meg som sliter med samme problemet.

så ble jeg litt klokere og skjønner veldig godt hva du mener. for spot beholder seg roligere hvis menneskene står på 2 bein f eks. og ikke sitter på kne eller på huk. for det er ikke normalt for han, det er ikke sånn han er vandt til å se mennesker. akkurat som han kan boffe litt hvis han ser et menneske i en rullestol.

en gang ble vi stoppet på gata av en sånn mobil selger og vi stod å snakket en god stund. spot oppfører seg helt normalt men prøver ikke å ta kontakt med personen. rett før jeg hadde tenkt å gå videre så finner denne personen ut at hun skal snakke til spot. og sier heeeeei og smiler til han. da begynner han å knurre og hårene reiste seg.  så det gikk bra helt til personen tok kontakt med han. han hadde ikke noe problem med at jeg snakket med vedkommende. nå var denne jenta en person fra afrika eller noe, og han har aldri likt møkhudede.. vet ikke hvorfor, men kanskje fordi han ikke ser ansiktet like tydelig som på oss norske spøkelser...

jo hunder som trenger litt tid på seg til å bli kjent også-uansett alder og rase

ingen god hundekjenner griper tak i et bånd til en hund på det viset.. 

ingen god hundekjenner griper tak i et bånd til en hund på det viset.. 

nei det skal være sikkert og visst.. beviser bare nok en gang at uansett om du har hatt hund hele livet så er man ikke verdensmester.. noe hun tydeligvis trodde hun var da.

KristinR:Jeg vet ikke helt om jeg er enig i det Per Olav sier her. Jeg tror lett hunden kan oppfatte det som om den får positiv respons om man tar hunden ut av en situasjon. På lik linje med å trøste eller kjefte liksom. Jeg lurer på om det beste i en slik situasjon kan være å forholde seg avventende (fryse situasjonen) til hunden tar en avgjørelse selv.

Jeg aner ikke om du ble noe klokere av dette. Bare noen tanker fra meg som sliter med samme problemet.

Jeg har diskutert dette en del med veterinæren min som har ganske mye peiling på atferd. Vi har gått nøye gjennom hundens historikk, sykdommer etc for at hun skulle danne seg et riktigst mulig bilde av henne. Hun kjenner hunden min godt etterhvert. Hun kom iallfall til den konklusjonen at hun er ikke redd mennesker, men hilsesituasjoner skremmer henne. Noe har startet dette. Kanskje i forbindelse med kjønnsmodningsperioden der hormonene raste som verst. En dårlig opplevelse som jeg ikke vet om kanskje eller et eller annet.

Iallfall så har jeg funnet ut at tispa mi blir aldri helt trygg i slike situasjoner, men jeg har funnet ut når hun blir redd og unngår det så godt jeg kan. Hjemme har jeg godbiter i yttergangen. Når folk hun kjenner kommer er det jo sjeldent noe problem, men de får beskjed om å stikke til henne en godbit. Det har etterhvert ført til at hun sjeldent er engstelig når fremmede kommer. Ser jeg antydning til at hun er engstelig ber jeg folk om å overse henne fullstendig. Da går det seg til etter en kort stund.

Ute er jo verst, for man får ikke forberedt seg om du forstår? Jeg har fosøkt å gå en del i byen med henne. Sette meg på en benk og bare la folk vandre forbi. En god idè i utgangspunktet,men som lett ødelegges av uvitende og dumme folk. Jeg vil jo da at vi ikke skal hilse på noen. Jeg vil at hun skal forstå at folk haster forbi uten at de ikke er noen fare for henne. Og hvis noen viser oss interesse vil jeg gjerne at de setter seg ved siden av meg på benken og overser henne. Viser hun dem interesse gir de henne godbit og da er isen brutt. Men folk er akkurat slik du skriver. De vil så gjerne hilse og klarer ikke forholde seg til ordrene jeg gir dem. De bare må strekke hånda frem. De bare må sette seg på huk og de bare må snakke til henne med slik dillestemme som garantert får henne til å tro at her er det noe rart.

Vet ikke om det var du som skrev at på steder med veldig mye folk virket ikke hunden engstelig. Det er ganske typisk. Blir det for mye stenger de igjen og klarer ikke bestemme seg for hva de skal være redd og virker dermed trygg uten at de egentlig er det.

Du skal passe på at hunden ikke etterhvert blir redd folk generelt og ikke bare utrygg i hilsesituasjoner. Det har lett for å bli en generalisering av en slik atferd. Der hunden går rundt og lurer på om den eller den er på vei bort for å hilse og så forbereder hunden seg på at den kan bli engstelig og blir det uten grunn.

Din oppførsel er nesten viktigere enn hundens. Man blir utrolig usikker selv og har lett for å gjøre de gale tingene. Forsøk å trekke pusten. Vær trygg og ikke vis hunden at du er utrygg fordi du lurer på hva som kommer til å skje. Vet ikke helt om du forstod hva jeg mente der? Altså ser du at hunden blir redd så for all del ikke trøst (stryk på henne, stemme etc). Ikke kjeft og si slikt som " kutt ut det der og oppfør deg som folk". Og jeg tror heller ikke det er noe lurt å ta henne ut av situasjonen. Hunden vil lett oppfatte det slik som at matmor fjernet meg fra det vonde, ergo hadde jeg grunn til å bli redd.

Å fryse situasjonen vil si at verken du eller den hilsende personen gjør noen ting. La hunden vise annen atferd enn redsel før du forlater. Viser hunden interesse for noe annet, setter seg eller gjør noe som ikke er relatert til hilsingen kan du ta han med deg og gå. Da har du vist hunden at dette var noe hverdagslig som du ikke gjorde noe styr ut av. Du viser hunden at dette var en normal situasjon som det ikke var grunn til å være redd i.

Skal vel takle deng istedet for kake jeg:-)

Jeg har jo hilst på pelsdotten din. Og skjønner godt hva du skriver. Uinvidde klarer sikkert ikke se forskjellen i uinteresse kontra usikkerhet. Jeg syns det var ganske tydelig da hunden din så på meg med et blikk som sa noe slikt som: " Pøh, ikke kom her og tro at du skal vinne min gunst, du interesser meg nada". Han luktet på meg meg et par ganger bare for å vise at han tross alt er en høflig kar før han snudde seg og glemte meg.

Min rase er jo som regel det totalt motsatte av din i så henseende. De tror jo at enhver fremmed er født for å elske akkurat dem. Bare tispa mi som ikke er helt enig i det. Aner ikke hvorfor hun er slik heller. Har hatt egne hunder i 20 år og aldri vært borti dette. Det ligger nok mest mellom øra vil jeg tro.

Din oppførsel er nesten viktigere enn hundens. Man blir utrolig usikker selv og har lett for å gjøre de gale tingene. Forsøk å trekke pusten. Vær trygg og ikke vis hunden at du er utrygg fordi du lurer på hva som kommer til å skje. Vet ikke helt om du forstod hva jeg mente der? Altså ser du at hunden blir redd så for all del ikke trøst (stryk på henne, stemme etc). Ikke kjeft og si slikt som " kutt ut det der og oppfør deg som folk". Og jeg tror heller ikke det er noe lurt å ta henne ut av situasjonen. Hunden vil lett oppfatte det slik som at matmor fjernet meg fra det vonde, ergo hadde jeg grunn til å bli redd.

når han var yngre og han var på sitt værste så var jeg faktisk jævlig stressa for jeg var så redd han skulle bite noen. så derfor strammet jeg bestandig båndet når vi gikk forbi folk og sikkert andre måter jeg antageligvis ga han signaler på at dette faktisk kunne være noe skummelt. jeg klarte ikke å sitte på trikken på den værste tida på døgnet med han, for da er jo trikken helt overfylt, og mange mennesker har faktisk ikke respekt for hunder, så det er mer enn en gang jeg har hatt heftige krangler ang at jeg ikke vil ha en person ved siden av meg når jeg har med spot.. en gang så var det 2 gutter som dreiv å erta spot med fingeren og gjorde bevegleser til han. spot knurra ikke men jeg kjente det dirra i halsbåndet.. så jeg ba gutta kutte ut. like etterpå fortsatte de og da glefsa spot etter de og siden da så er trikken min værste skrekk egentlig. 

men jeg merker på meg sjøl at jeg er helt rolig nå når vi går forbi folk , eller ja, i alle settinger da, men jeg er litt på vakt, men er myye bedre enn det jeg var tidligere. så tviler veldig på at spot merker det på meg nå.. men vet nå aldri.

når det gjelder kjefting så har jeg aldri gjort det. jeg pleide å stryke på han og kose han når han ble sånn før, men fikk fort råd om at det skulle jeg ikke gjøre så det kutta jeg ut. så nå får han ikke noe oppmerksomhet av noe slag..