Jeg er så lei av å få denne kommentaren nå! venner og familie kommenterer:

"Ikke rart hu stjeler mat hu da, hu får jo ikke noe mat hjemme". "ikke rart hu må spise kattebæsj, for hu får jo ikke mat av deg så". "ikke la henne bli som buffy nå da, sulten hele tida." (buffy var syk.. Hu gikk på kortison i 4 av sine 7 år) "pass på maten deres, Bridie får jo ikke mat hjemme så hu må spise vår mat". "Se her Bridie, du skal få noe av meg du, for mamma"n din gir deg jo ikke mat". "nei, nå er hu blitt altfor tynn, se på hu da!!! Det går INNover på magen hennes i forhold til hoftebeina jo!".

Dette er daglige kommentarer jeg får fra noen av vennene mine, samt spesielt mamma.... Mamma opplevde Buffy på sitt værste da hu beit seg gjennom skrivebordet mitt for å komme seg inn til en pakke godbiter som lå i en skuff. Buffy var syk. Hu gikk på medisiner, som gjorde hu sulten konstant. En av vennene har en golden med godt hold. Hu er ikke tykk, og hu MÅ nok ikke slankes, men jeg hadde nok holdt henne litt tynnere. Men hver sin smak. En av de andre vennene liker bare tykke hunder, og er vandt med en overvektig rottis. Hunde SKAL se ut som bamser de, ikke slanke og fine.

Bridie kom til oss for 3 mnd siden. Da var hu overvektig og både oppdretter og veterinær anbefalte meg å slanke henne ned en del. Bridie har HD C på en hofte, og pga dette er det uansett best for Bridie om hu er "for tynn" kontra "for tykk". Bilde av hu når hu kom til meg. (sorry at det er link fra bilde på hjemmesiden, photobucket bestemte seg for å ikke virke nå :|)

http://www.home.no/buffyz2/bridieforstemnd/(8).jpg

I samråd med veterinæren har vi nå slanket Bridie ned 5 kg. Hu veier nå 20,5 kg, er 53 cm høy. Vi har veid henne MINST 1 g i uka i 3 mnd nå, og nå sier veterinæren at hu er fin. Hu bør ikke opp igjen noe spes, men er flott nå. Bra, liksom.

Her er det bilde av hu nå.... Nedrøytet også da, for anledningen.

 http://www.home.no/buffyz2/bridieandremnd/B%20(65).jpg

 Så nå prøver vi altså å stabilisere vekta hennes. ikke helt lett å finne helt nøyaktig porsjon om dagen, men det går seg til. Hovedsaken er at hvis Bridie en dag får mye godbiter, må maten reduseres osv. Men da kommer kommentarene "Hva!! Får hu ikke mer enn det der??? Hu har da ikke spist SÅ mye godbiter??" (neida, bare en halv kg frolic ca fordi venner syns synd på hu)

Mamma har gitt hu mat ved bordet sånn "oi, jeg glemte meg" osv... Noe som gjør at Bridie bli ENDA mer oppmerksom ved bord osv. Akkurat som om vi ikke sliter nok med dette fra før. Og mamma, som klaget seg grønn over at Buffy tagg ved bordet, burde virkelig ha skjønt at Bridie ALDRI burde få noe der!

Ja, for Bridie stjeler... Jeg tror egentlig aldri hu har vært i nærheten av et bord når folk spiser. Hu skal ha stått en del i bur der hu var før, og ikke lært så mye "husskikk" tror jeg. Iallefall virker det sånn. Også er hu en "surviver". Hu spiser det som spises kan, man vet jo aldri når det kan bli dårlige tider. Litt sånn labrador tendenser. (aner det er fler som skjønner hva jeg snakker om her). Være seg en pølse som noen ikke helt har rukket å få lagt i lompa enda, eller en kebab som er kastet på bakken. Har hu mulighet til å spise det, så går det ned uten et tygg. Hu er ekstremt matglad,og selvfølgelig. hver gang hu har opplevd å fått tak i noe (pølsa ut av hånda til ei venninne, kebaben på bakken), så øker jo motivasjonen til å stjele senere. Og å kaste seg over det hu kan få tak i. Men, for folk som er vandt med hunder som faktisk fint KAN gå forbi en kebab på bakken, eller aldri i sin villeste fantasi kunne stjele mat ut av fingrene på folk, så ser de dette KUN som et tegn på at "bikkja er sulten, hu får altfor lite mat, hu trenger mer".

Og dette er jeg lei av!!!! Jeg VEIT åssen Bridie er nå! Om hu så hadde fått 2 kg vom og hundemat om dagen, hadde hu fortsatt stjelt pølser om hu kunne! Noen ER bare sånn!
Og siden vet"n sier hu er i bra hold nå, hvorfor kan ikke folk bare skjønne dette og slutte med maset??

Er det flere som sliter med dette?

Det får jaggu være nok at jeg er tykk, om ikke bikkja skal slite med det også...

(en frustrasjons utblåsning bare....)

Marit, som forøvrig skal på treningssenteret om 1 time.. :P

Så heldig du er som har en så matglad hund :) Skjønner det er frustrerende når hunden blir så matfiksert som din og det hjelper jo ikke at hun da blir foret av alle som syns synd på den. Min BC er 56 høy og veier 20 kg, alstå tynnere enn din. Han skal opp i vekt da, men her er problemet motsatt... Han er ikke særlig glad i mat. Får også mange kommentarer og er lei av det. Folk skulle bare sett all maten som ble satt fram til min uten at han gidder å snuse på det engang. Jeg sulter han jo ikke... Det har heldigvis hjulpet nå som han får V&h da :)

Hjelper det ikke hvis du har et "foredrag" for dem om alle helseskadene fedme kan føre til? En feit hund er jo ikke en sunn hund. Mye pels på hunden din, men hun ser bedre ut på siste bildet :)

Jeg syns hunden din så bittelitt tynn ut egentlig, men nå vet jo ikke jeg hvorden det er å ta på henne, om man kjenner skjellettet og slike ting.

Min hund er også tynn, veldig tynn. Jeg har fått beskjed om å få henne opp 3 kg, noe som er helt umulig, har prøvd i ett år snart ;)

Jeg syns hunden din så bittelitt tynn ut egentlig, men nå vet jo ikke jeg hvorden det er å ta på henne, om man kjenner skjellettet og slike ting.

Min hund er også tynn, veldig tynn. Jeg har fått beskjed om å få henne opp 3 kg, noe som er helt umulig, har prøvd i ett år snart ;)

Jeg syns hunden din så bittelitt tynn ut egentlig, men nå vet jo ikke jeg hvorden det er å ta på henne, om man kjenner skjellettet og slike ting.

Min hund er også tynn, veldig tynn. Jeg har fått beskjed om å få henne opp 3 kg, noe som er helt umulig, har prøvd i ett år snart ;)

En hund som tigger får ikke nødvendigvis for lite mat. Den har bare lært seg at det lønner seg å tigge. Fete hunder kan tigge, de også.

Skjønner godt at det er frustrerende med alle som tror at hunden får for lite mat og at den er for tynn. En tykk hund har det ikke godt. At hunden trenger et fettlag til trangere tider, hva er det slags tull? Villhunder må nok ha det, men så får de heller ikke servert mat hver dag, men må greie seg med det de skaffer seg selv. Dersom hunden skal fetes opp før en krevende jobb, vil det jo gå ut over kondisjonen. Når vår hund skal være en uke på sauesankong med mye løping og lange dager, sørger vi for å ha med skikkelig hundemat til den. Da får den dekket energibehovet og får de næringsstoffene den trenger. Det nytter ikke å fete den opp i forveien!

Hunden din ser kanskje tynn ut, men dersom rasen skal være slik, er det ok. En setter og en pointer ser jo også tynne ut, iallefall dersom de sammenlignes med en labrador. Så lenge veterinæren sier at den er ok, skal du ikke bry deg om hva andre mener. Fin er den iallefall, syns jeg.

Ankiana:

Jeg syns hunden din så bittelitt tynn ut egentlig, men nå vet jo ikke jeg hvorden det er å ta på henne, om man kjenner skjellettet og slike ting.

Min hund er også tynn, veldig tynn. Jeg har fått beskjed om å få henne opp 3 kg, noe som er helt umulig, har prøvd i ett år snart ;)

Man kjenner ribb beina forholdsvis greit nå, og deler av hoftekulene (eller hva det heter) Men hu er ikke radmager liksom. ;)

Marit

Men, hvor tynn SKAL en hund være?? Er det egentlig rasebetinget hvor godt man "skal" kjenne ribbein eller hoftekuler? Eller skal man kjenne ribbeina llike godt på en labrador, en leonberger som en irsk setter?

Altså, kjenne at ribbeina er der, og at det ikke ligger et lag med fett utenpå?

Hvis jeg sammenligner vekt på Bridie med feks to andre aussier jeg vet vekt og høyde på (som i tilegg er hanner), så skulle strengt tatt Bridie ha veid 16-17 kg.... Og det sier seg selv at da hadde hu vært betydelig undervektig. Litt vanskelig å se vekt i forhold til høyde og rase osv, siden det er forskjell på beinbygning på hunder også (som det er på mennesker). To mennesker kan være like høye, og veie like mye, men den ene kan se mye tynnere ut enn den andre liksom... Sånn er det jo med hunder og.

Men, felles er vel at man skal kunne kjenne ribbeina under huden?

Marit

Prøv denne når moren din gir hunden mat ved bordet:

Det hender ofte når folk blir gamle at de blir opptatt av mat til folk og fe. Når de har hatt ansvaret for kost og husholdning, så blir det noe som er veldig viktig at alle får nok mat, de greier liksom ikke åå legge dette fra seg. 

Ellers får du bare holde hunden borte fra bordet når dere spiser, eller kanskje la den tigge så mye at hun blir lei av å ha en tiggende hund ved bordet?(Den var litt rampete, men)!

Jeg skjønner uansett godt at det er et problem når alle vil gi hunden mat.

Hvis alle sier at hunden er for tynn, så kanskje det er noe i det? Jeg synes den så i overkant slank ut, uten at jeg er noen ekspert.. Nydelig hund du har forresten! :) Når man kan kjenne kulene på hoftebena tydelig, mener jeg i utgangspunktet at hunden er for tynn, men det er mulig det skal være sånn.

Det med at hunder tigger hvis de får lite mat.. Det kan være noe i det. Ingen av våre hunder har tigget, enda alle har blitt matet ved bordet. (Dersom vi har ropt dem bort til oss)

Noen hunder er selvfølgelig matvrak, og vil tigge uansett..

Min forrige schæfer var ei matglad bumse. Litt lik matmora:) Hun var tjukk da vi overtok henne, og jeg klarte aldri å få henne ned i passe vekt. Hadde ikke hjerte til å sulte henne, men hun levde 12 glade tjukke hundeår for det. Hun gikk også på 2 kortisonkurer i året og det gjorde heller ikke saken bedre. Men hun stjal aldri mat, og tagg bare sånn passelig, selv om hun var veldig glad i alt spiselig.

Hun jeg har nå er slank og bygd for fart. Spiser greit, men er ingen ulv i matfatet. Da jeg fikk henne var hun for tynn, så jeg fikk henne opp i passe hold ganske snart og der har hun holdt seg. Hun justerer inntaket selv stort sett. Men mange synes hun er for tynn, og jeg får stadig spørsmål om ormekur og denslags. Hun stjeler heller ikke mat, så den om at tynne hunder stjeler fordi de er sultne holder ikke vann.

Mange sykdommer hos hunder skyldes overvekt, så jeg er bare glad for at min holder seg slank uten noe pes. Hun går løs hjemme bestandig, så det kan nok ha noe med det å gjøre at hun får nok og variert mosjon. Forrige hunden gikk også løs, men hun kunne aldri gå lengre enn fem meter unna ho mor, så hun fikk nok ikke mer mosjon enn det jeg fikk da. Og det var sikkert for lite:)

Du får bare lukke ørene for kommentarer. Det er tross alt den som eier hunden som ser hvordan den fungerer best. Jeg har prøvd begge variantene. Å forsvare ei som var litt for tjukk, og å forsvare den tynnere varianten. Nå har jeg gitt opp, og lukker både ørene og kjeften.

Men hvis andre folk prøver å overfore hunden din så må du bare si fra. Det går heldigvis ikke an med min. Ja det var noen som prøvde, men hun spiste til hun var mett og så gikk hun. Mesteparten av maten lå igjen. Det ble stilt fra de folka etterpå da, hørte ikke et ord om for tynn hund etterpå:)

Lykke til med omgivelseoppdragelse!

lenge hun er frisk og rask og får akkurat den maten hun skal ha så er vel dett ikke noe bry seg, syns hun så fin ut! av helsemssige årsaker syns jeg det er bare bra å holde hunden tynn! slipper extra slitasje på hofter og andre sårbare ledd. Når våres hund runder året kommer vi til å jobbe mer med vekten hans. men dette er smak og behag, folk må få ha sine hunder slik de vil ha de. men synes det streifer en del halvfeite bikkjer rundt omkring.

så lenge du selv syns hun er fin slik, og er frisk og rask! så ha henne som du vil ha henne, og ikke bry deg om hva andre sier og forteller deg ;)

Det er bedre for en hund å være for tynn enn for tykk! Mange sykdommer hos dem er relatert til fedme, få til undervekt. Du har fulgt et opplegg som har virket og driver nå med å stabilisere vekten. Flott - bry deg ikke om kommentarer, du vil det beste for hunden din.

Husker en gang jeg kom ruslende med min hund på en jernbanestasjon - den var frisk og i akkurat passe hold - og vi møtte ei dame hvis vovs var så feit at mage subbet gulvet, og det var en papillon! Det var helt forferdelig - den så ut som om den var i ferd med å sprekke og hadde det ikke bra.

Dama så surt på meg og deretter på min hund: "Du må jamen unne bikkja di mat!" sa hun.  Helt utrolig - hunden hennes kunne nesten ikke gå.

Hvor er alle disse tynne hundene?

Jeg ser de nemlig bare i hundekjørermiljøet.

sett bildene, men ut i fra det du forteller, så er det menneskene som har en skade i matutdelingsenheten sin og ikke hunden din som er for tynn.

At man prøver å gi hunden mer mat for å døyve et eller annet for eksempel dårlig samvittighet er vanlig. Det føles vanskelig å spise mens hunden ser på og man deler istedet for igjen å skape et "falskt" behov for mat hod en kanskje allerede alt for godt foret hund.

Om man forer ve dbordet eller ikke, er hver eiers valg, men hvis du vil ha lsutt på det, så ta hunden vekk når dere spiser.

Spør de hvorfor, så fortell at det er fordi de ikke respekterer dine ønsker om ikke å fore henne.

Hvis sulten skulle være kriteriet, ville min Labrador antagelig sett ut som en pølse og trengt hjul for å gå. En del hunder har ikke matvett. Jeg har sett Labradorer som må ha spist kilosvis med for mye mat av alle slag.

Istedet er  min labbe noe folk stortsett tviler på er renraset labbe, for han er jo tynn jo! Det er da deilig å forklare at slik kan de også se ut! Ikke bare den såkalte "jaktlabradoren" men også en ekte gammeldags labrador kan se hundete og slank ut.

Noen få synes han er for tynn, men dem ber jeg forte seg, å ta seg av den andre gruppa med for tykke Labradorer. Der har de nok å gjøre.

Jeg har hatt en tispe, der det å holde matchvekta var evitg problem, så det finnes individer som enten blir for tykke lett eller for tynne, men jeg tør påstå at for veldig mange selskapshunder er overvekt et større problem over tid enn undervekt.

Vennlig hilsen

Vilja

Den tommelfingerregelen jeg har lært av vet"en er at man skal kunne kjenne to-tre ribbein og to-tre ryggvirvler, da er hunden passe. Dette varierer vel selvsagt etter rase skulle man tro.

Appropo; jeg har en orientalsk katt  - gjett om jeg får mange kommentarer på han, folk synes han ser ut som en fange fra konsentrasjonsleir... Litt slitsomt i lengden, enhver idiot bør vel kunne se at det er en rasekatt med viss *kremt* trekk som skiller seg litt *kremt igjen* ut fra andre slampe-katter?

så synes også jeg at Bridie ser litt tynn ut. Mest fordi jeg synes hun ser tynn ut i ansiktet. Øynene ser litt innsukne ut i forhold til bildene fra første måneden.

Etter min målestokk så er en hund i passe hold når man kan kjenne bare den øverste delen av hofteknølene, dvs. kjenne to små runde kuler. Jeg er ikke så opptatt av ribbein, fordi det er en dårlig målestokk.
Jeg synes heller ikke du skal henge deg opp i hva andre hunder veier, dette er indviduelt og kommer i forhold til bygning osv.  Eks. min gamle Golden var 58 cm høy og hadde en match-vekt på 35 kilo, og da var han svært slank og mye slankere enn f.eks. en utstillingsgolden.
Min groenendael var 58 cm og hadde en matchvekt på 19 kilo, da kjente man nesten ikke ribbeina og hofteknølene var to runde bumper bak på rompa. Øvrige groen jeg kjenner har matchvekt på 26 kilo for eksempel.

Men som sagt, jeg ville nok hatt Bridie opp en kilo eller halvannen, mest fordi hun ser tynn ut i ansiktet og det blir for meg litt feil. Mulig det bare er bildene, men det ser sånn ut.

Bedre med en litt slank hund enn en som er litt for tykk (som min eldste), men alt med måte. Hadde ikke sett hunden til venninna mi på en stund, men må si jeg reagerte sist jeg traff dem. Det er en blandingshund som alltid har vært mager, men nå kan vi tydelig se knoklene i ryggen og hoftebeina. Pelsen er blank og fin og bikka fornøyd, men hun er altfor tynn! Går på spesialfor for aktive hunder og får rikelig med mat, regelmessige markkurer og godt stell, men ser ut som de hundene som blir beslaglagt av dyrepolitiet i programmene på Animal Planet. Har tipset henne om å gi tilskudd av vom, noen bedre forslag?

Enig med de fleste her, det er bedre med en slank hund enn en overvektig. Kan kanskje være litt vanskelig å vite når hunden ligger akkurat på idealvekta, men for en hund på rundt 20 kilo gjør det ikke den helt store forskjellen om den er et kilo for tynn. Forskning indikerer til og med at undervektige dyr lever en god del lengre enn normalvektige og overvektige.

Så lenge hunden har muskelmasse og virker frisk og rask, skulle det da ikke være noe problem - heller omvendt. Og du har jo selv best kunnskaper om hvordan hun er når hun er slank kontra da hun var litt overvektig, så dersom du mener hun er best som hun er nå så har du jo etter all sannsynlighet rett.

Eneste grunn til bekymring er om hunden plutselig går merkbart ned eller opp i vekt uten at man har endret mat og mosjon. Min to og et halvt år gamle Chow Chow-tispe har en idealvekt på 23-24 kilo - da kjenner man ribbena uten problemer (hvis man finner dem under pelsen =) ), men det er en millimeter fett utenpå også. For en uke siden begynte hun plutselig å gå kraftig ned i vekt, samtidig som hun begynte å spise sin egen avføring og ellers alt annet hun kom over som kunne minne om mat - selv grønnsaker. Dro til veterinæren med henne for et par dager siden, da var hun nede i 20 kilo, og hun hadde feilbalansert bakteriekultur i magen, så hun fikk ZooLac og spesialsupernæringsrikt valpefor hun skal gå på en uke, så skal hun bli fin igjen.

Tenker for øvrig med gru på hvordan hvalpen vår på 7 måneder ville blitt seende ut om hun hadde fått spise alt hun ønsket - takk og pris for at de fleste av våre venner er dyremennesker som forstår at det er lurt å spørre eier før de gir hunden noe.

Har egentlig ikke noe som helst fornuftig å komme med, men kjenner meg bare så veldig igjen.. Nå er det riktignok ingen som beskylder udyret mitt for å være tynn, en Leonberger ser gjerne ikke slik ut uansett.

Likevel har av en eller annen grunn min kjære far fått det for seg at dyret ikke får nok mat. Hun er ganske småspist, og jeg har kommet fram til at hun spiser bedre dersom hun faktisk er sulten når hun får mat, står skåla framme hele tiden blir den aldri tom. Men dette skjønner ikke pappa. Det stakkars dyret får jo aldri mat! "Løsningen" på problemet er å snikfore henne mens jeg er på skolen... "Hun fikk bare litt, for hun så så sulten ut." Resultatet? En småspist hund som ikke gidder å spise noe hele den dagen, og masse fornøyde kråker og nabokatter. Prater jeg med ham, slutter han i noen dager, før han glemmer seg igjen.

Det værste er at jeg ikke kan bli for sur, siden han tross alt har tatt seg av pelsballen mens jeg er på skolen, noe jeg såklart setter veldig stor pris på.

Men, men. Er vel ikke noe verdensomfattende problem, men er grusomt irriterende til tider;)