Når du benytter godbiter i trening kan du ha den i munnen. Den er da skjult for hunden, og ved korrekt tidspunkt spytter du den ut som en belønning...

Dette kalles ploffing :)

Når man bruker godbiter bør man variere måten man belønner på, da hunden f.eks kan bli veldig fokusert på hånden om godbiten alltid kommer derfra. En annen fordel med Ploffing er at det er enkelt med øyekontakt .)

Ok?

Al træning med godbid (spiselig belønning) kaldes i nogle kredse "pølsedressur", uanset om man giver hunden godbiden med hånden, i en skål eller spytter den ud.

Ploffing er "pølsedressur" hvor godbiden serveres fra føres mund. Altså føre lægger en (eller flere) godbider i munden og når hunden gør noget ønsket, spyttes godbiden ud til hunden. Det bruges ofte i forbindelse med kontakt træning, da det skal få hunden til at rette blikket mod føres ansigt, hvor godbiden kommer fra.

Gudman

Hihi.. nytt navn på pølsedressur! Ploffing er nyttig det - en måte å variere hvor belønningen kommer fra (og det kurerer hånd- og lomme-fiksering for de som har problemer med det..).

Jeg har litt blandet erfaring med det. Husker første gang jeg ble introdusert til den teknikken på dressurkurs. Den dagen hadde jeg bare med varme, litt halvråtne fiskepudding-biter (bisken elsket dem når de ble litt luktete og slimete) - og jeg får enda en "urk" følelse når jeg tenker tilbake.. (fikk jo pølsebiter av noen etterhvert, men folk hadde visst en viss sadistisk moro av å se meg prøve med fiskegørra først før de forbarmet seg!).

Neste problem er teknikken i seg selv. Stapper du kjeften full, så blir nødvendigvis kommandoene litt grøtete for det første, for det andre - vel jeg er kanskje mer siklete enn folk flest - men det ble sannelig en viss siklefaktor også - så ikke bare var kommandoene grøtete men gurglete også!

Et annet teknisk problem er selve ploffingen - har du for mange pølsebiter i kjeften så risikerer du enten å blåse ut alle som et maskingevær i hodet på bikkja - eller det bare detter en tafatt pølsebit rett ned fra haka di", gjerne innenfor jakke og genser.. Husker jeg hadde et sånt "maskingevær-uhell" med basenjien. Etter den erfaringen kan jeg ikke bruke ploffing på henne - hun dukker!

Og så har man pappskallehundene som simpelthen ikke fatter at du har ploffet en pølsebit til dem.. Flat-tomsingen min feks., ikke søren om han skjønner det der - selv om jeg ploffer først når vi har skikkelig kontakt! Jeg klikker og han blir stående å virre med hodet og vente på godbiten som ligger der ned ved føttene hans.

Men utover disse smådetaljene så er det absolutt en metode å ha med seg!

Må si jeg lo godt da jeg leste innlegget ditt. Så det for meg, der du nesten skifter ansiktsfarge :-)

Og det med å fylle munnen full med pølsebiter. Får nesten litt panikk med tanke på det. Men det går vel ann å ta litt å litt om gangen?

Og kanskje noe annet enn pølsebiter? Finnes det ikke små biter som smaker lite for oss men som hundene vil elske? Er litt pysete med det å putte all verden i munn ;-) , men skulle allikevel gjerne prøvd det pga en ganske utagerende hund.

Har forsøkt å ploffe tørket lever - det anbefales ikke! Sitter fast på leppa og smaker aldeles forferdelig! Blir så upresist!

Er også litt enig med siste taler om at det kan bli litt falsk kontakt. Jeg varierer hvor godbiten kommer fra: Ploffer bare av og til, belønning fra høyre hånd, venstre hånd, holder hånden bak ryggen, legger belønning i skålen osv. Er nøye på at det er det å se på meg som belønnes, og ikke å følge godbiten i munnen.

Små biter grillkylling og ost er gode ploffekandidater. HAr stor sympati med den som forsøkte gammel fiskepudding. Ugh!

Jeg tror ikke det er meningen man bare skal bruke ploffing - da vil man fort risikere å få en hund som kun fokuserer på munn..

Imidlertid når det gjelder belønning med godbit, så synes jeg det er en fin måte å variere hvor godbiten kommer fra - blir en slags "surprise surprise" for hunden. Hos oss så vet aldri hunden hvor godbiten kommer fra - det kan hende den kommer direkte fra hånd, det kan hende den kastes ut på bakken, det kan hende vi går og henter godbit fra godbit-posen som ligger på bakken lenger borte (selv om jeg har godbit i hånden - det er ikke gitt at det er den godbiten hunden får), det kan hende, hvis vi er inne, at vi går og finner en godbit i kjøleskapet - jeg bruker en del klikker så vi har litt tid å finne frem godbiten etter klikket. Det hender jeg strør godbiter utover bakken og så trener vi midt oppi dem - men da belønner jeg aldri med noen av de godbitene.  Jeg vil ikke at hundene mine skal foksuere på godbiter generelt, godbit skal alltid assosieres med at de har gjort noe for den og godbiten kommer fra meg - og alle andre godbiter som skulle dukke opp angår dem rett og slett ikke.

Jeg noterer ellers lever på samme liste som råtten fiskepudding! BLÆ!

TonjeM:Jeg tror ikke det er meningen man bare skal bruke ploffing - da vil man fort risikere å få en hund som kun fokuserer på munn..