Og flere andre innekatter jeg har vært borti. Jeg tror de bare blir sånn, når de må være inne. Om kvelden kommer den naturlige lysten til å gå ut og jakte og hormonflyten øker, og da må de få det ut på en eller annen måte. Min katt, Espen, løp fram og tilbake i min lille 1. roms (heldigvis med god planløsning - den strakk seg ut i lengden) og hoppet oppå det han kunne finne. Han kunne holde på i flere timer. Og hvis du var så uheldig å ligge med det ene beinet utenfor sengekanten, kom han garantert til å "fange" det.

Det gikk over når vi flytta og han fikk være ute litt.

Tror ikke de har direkte vondt av det og katten din kommer til å bli helt fin igjen etterhvert.
Det kan nok hjelpe med en lekekamerat også, men jeg tviler på at dere har lyst til at hund og katt leker over hele huset sånn i 23.30 tida hver kveld:) Neida, det kan jo hende at hvis han får utløp for energien sin tidligere på dagen, at han blir mindre aktiv til kvelden!

Lykke til og fortvil ikke:)   

Sånn var vår katt og da han var i den alderen, selv om han får være ute når han vil, så jeg tror ikke du skal ta det så tungt. Men det kan jo være lurt å aktivisere ham litt ved å leke med ham f.eks. Dere kan og kjøpe sele og lufte ham litt utenfor hvis dere vil.

Vår katt er  nå 6 år, men han finner ofte på rampestreker inne ennå.

Tror nok ellers det vil være greit når dere får en hund, selv om dere nok må regne med at det tar en stund å vende seg til hverandre 

Jeg tror ikke katter nødvendigvis har så vondt av å være bare/nesten bare inne. Du kan imidlertig ha rett i at "anfallene" hans skyldes understimulering. Men den gode nyheten er at det kan du gjøre noe med! :o) Forslag:

1) Lek med ham. La ham få ut villskapen i kontrollerte former, og i samspill med deg slik at du blir en kulere person for ham. Bruk litt tid på å finne ut hva slags leker og hvordan, og etabler klare regler, av typen "biter du meg i benet tar jeg leken og går min vei". *s*

2) Jobbe for maten. Dyr i dyrehager får færre atferdsproblemer dersom innhegningene blir "beriket" med leker og sinnrike opplegg der de må anstrenge seg for å få tak i middagen, og det samme gjelder selvsagt våre kjæledyr. Det finnes aktiviseringsleker for katter. Gir du tørrfôr er en billig variant å skjære et hull i en tennisball og putte fôrbitene oppi. Stort hull i første ballen, siden mindre og vanskeligere. Eller putt mat i en halvveis lukket boks, i en tom brusflaske, under en kopp, i en tapet dorullkjerne, eller mange av de andre variantene vi bruker på hunder. Katter er ikke fullt så flinke til å gnage, men til gjengjeld har de "hender"! :o) Du kan også gjemme godbiter rundt om i leiligheten, akkurat som å trene søk med en valp. Katter har også nese...

3) Tren katten! Vil du virkelig skaffe deg et forsprang på hundetrening før valpen din kommer, så tren katten først! Det går aldeles utmerket med riktig metode, men det er likevel såpass mye vanskeligere at alt du får til med katten kommer til å virker som en lek i forhold med bikkja. *s* Dette er ikke fleip, jeg sier på ramme alvor til hundetrener som vil bli bedre, "gå hen og tren en annen art, f.eks. en katt." 

Klikkertrening gir suverent best resultater etter min erfaring, men du kan tilpasse prisippene uten å bruke selve klikkerboksen om du har lyst. Finn info her på Canis, i bøker, eller spør her eller i kategorien Klikkertrening for flere tips.

Treningen kan grovt deles inn i "nyttige ting" som f.eks. å gå i bånd, å tåle ubehagelig håndtering og fysiske undersøkelser (dyrlegen din vil elske deg!!), være rolig i bur og i bil, komme på innkalling, ikke hoppe opp på kjøkkenbenker men vente på anvist sted mens du lager mat, osv; og "morsomme ting" som alle mulige triks, katte-agility eller lydighetsøvelser.

4) Gå tur med katten. Avhengig av kattens personlighet kan dette kreve en smule innsats og planlegging, men det er verdt det. Skaff en god sele og bruk litt tid på å venne katten til denne inne, og deretter til å gå sånn noenlunde i bånd, fortsatt inne. Første gangen dere går ut anbefaler jeg å gå til et rolig sted og regne med å tilbringe ca. en times tid på samme flekken *s* før dere får til å "gå tur" i særlig grad (spennende og/eller skummelt i starten). Har katten et bur eller en bag du kan ta med som kan fungere som transport- og tilflukssted, er det en stor fordel.

5) Du kan i en overgangsperiode, mens du setter i verk de andre tingene, teste ut "Feliway", beroligende duft (feromoner) som du får kjøpt hos dyrlegen (2-300 kr?). Jeg har sett god effekt av dette på min katt, faktisk bedre enn tilsvarende produkt på hund. Det er ikke alle som synes det virker, men det er i det minste ingen dokumenterte negative bivirkninger.

Forsøk endel av dette i noen uker, så vil jeg bli forbauset om du ikke får en helt annen katt. Og forsøk å se på det at du har innekatt som et pluss, ikke et minus. Jeg er overbevist om at min bare-ut-i-bånd-katt har et bedre liv enn enkelte katter jeg vet om som går ute mesteparten av døgnet og bare kommer inn for å få mat - disse eierne har ikke noe særlig personlig forhold til kattene sine, de bare "går der" som en slags dekorative pelsdotter som til nød lar seg bli klappet på en gang iblant... ;o) (Joda, det beste hadde selvsagt vært begge deler.)

Lykke til! Spør gjerne om du vil vite mer om noe av det jeg nevner over.

Mvh Åse og Sherlock, abyssiner på 6 år, klikkertrent fra 12 uker

Hehe... Kanskje ikke så macho med katt i bånd, nei, men man får veldig mye positiv oppmerksomhet! Og så alle de som spør (fra nært hold!) "Er det en katt?" Eh, ja, hva skulle det ellers vært...?

Da jeg var liten pleide faren min iblant å gå tur med vår lille huskatt sittende på skulderen. Han hadde en grønn semsket skinnjakke som etterhvert kun var til det bruk, da den ikke så så veldig ut etter at hun hadde klatret opp den noen ganger... Men alle vi traff syntes det var veldig koselig.

Leketips: Spør i dyrebutikk om en leke som er en kunstig fjær festet i en liten fiskestang. Eller enda bedre, finn en lang gren og en stor fjær ute og lag en selv. Denne gjør min katt helt splitter pine gal, nesten så jeg ble redd i starten, men dæven som han går fot og sitter og dekker for å få den! Superforsterker - skjønt muligens litt flaut at jeg har en katt som er bedre til å jobbe for lek enn det hunden er? 

Ang. klørne er jeg ikke sikker (spør vet"en), men om du ikke tør å klippe så nært at det får nerven til å trekke seg tilbake, hva med å file litt til? Pappfil pleier å holde, eller en veldig fin metallfil. Jeg har måttet klippe/file klør på tidligere katter, men er heldig med Sherlock som beskikker neglene helt selv. Han har to svære klore-/klatretrær som han bruker veldig mye. Det er forresten også en god investering om dere ikke har nok slikt; de kan ha mye glede av det. Har sett nevenyttige folk som har laget egne varianter (smale bjelker kledt med, eh, strie kanskje? jeg er av dem som gjerne kjøper...*s*) som løper høyt oppe langs veggen i et eller flere rom. Det er heller ikke dumt med tanke på valp, at katten har noen gode steder å trekke seg tilbake til.

Lit mer tid brukt på Rambo nå mens han er ung vil nok betale seg i lengden. Selv har jeg alltid hatt en eller flere katter, men jeg synes det er veldig mye morsommere med, og jeg har et mye nærmere forhold til, ham som jeg har behandlet omtrent som en (litt merkelig) hund. Katter er snarere glupere enn hunder enn omvendt; de er bare ikke blitt avlet for å samarbeide og/eller tåle ubehag, så dårlig/brutal trening har heller liten effekt. God trening virker som bare det. :o)

Mvh Åse