Spør her også jeg. Hva er den perfekte hunden for oss?

Vi er en familie på 4. 2 voksne og 2 barn på 4 og 6 år. Vi har også 2 katter og 2 marsvin.

Vi leter altså etter en hund som passer inn i en familie og kommer overens med andre dyr.

Den skal være med på alt vi foretar oss, men må også tåle dager da det ikke skjer så mye. Vi bor i et byggefelt så den bør ikke være så "bjeffete." Vi er også ofte borte i helgene så den må tåle å være på nye plasser. (med oss selvfølgelig)

Vi har tenkt på golden retriver men har hørt at den ligger høyt på bitstatistikken. Noen som vet grunnen til det?

Noen som har noen gode forslag til den ferfekte familiehunden til oss?

Venter spent på svar

På forhånd takk

Torunn

En periode da golden retriever var veldig "in" og kjent for å være den beste familiehunden, ble det mye innavl, og det fører mye negativt med seg. Etter en liten stund ble golden karakterisert svært høyt på bitestatistikken.

Da jeg og familien min ønsket golden i 1991 ble vi frarådet rasen på det sterkeste grunnet det, men golden ble det da lell :o) ...heldigvis..!

Jeg mener det med bjeffing, biting og andre uvaner har mye med oppdragelse å gjøre. Okey; noen hunder har mer annlegg for å gjøre enkelte ting enn andre. Men alt i alt, mener jeg man ikke skal skylde på rasen.

 Canis Forlag gav i 2002 ut boka "Rasekunnskap". Der stå det mye om de ulike gruppene som hunderasene er delt inn i. Jeg tror det er viktig å kjenne til bakgrunnen til raser man er interessert i. Det er foreksempel ikke sikkert at en hund i gruppen kamp- og vakthunder er like godt egnet som førstegangshund som mange andre grupper.

Selvsagt finnes det individer som skiller seg ut i fra resten av gruppen, med så lenge en ikke kjenner valpen bør en gå ut i fra rasen generellt. Undersøk mye, og prat med flere hundeeiere av aktuell rase!

Lykke til med rase-valg!!!

Man må vel orientere seg litt hos oppdrettere og sånt. Tenke grundig igjennom hva man vil med hunden. Golden er ganske stor hund, det bør man også tenke på.

At den leder bittstatistikk er kanskje ikke så rart, det er vel den det finnes flest av. Ergo - mange individer - mange uhell.

Har lest at de som er mest utsatt for bitt er eierne.

Les om raser, plukk ut noen interessante og kontakt oppdrettere.

Og husk - det er ikke rasen du skaffer deg - men et unikt individ. Og det er like mye hvordan man oppdrar hunden som hvilken rase det er  om det blir et hyggelig hundehold.

Heisann! Nå måtte jeg forsvare den satakkars goldenen litt ;) Det er en populær rase, og derfor er det mange av den. Om det er 300 goldener på 30 samojeder (har ikke peiling på antall hunder pr rase registert, så bare et eks) så er det vel ikke så overrasende om bittstistikken for golden blir høyere enn for samojed... Golden blir jo også ofte kjøpt som familiehunder. I familier er det barn, og barn kan finne på så mangt! Mange foreldre lar dessverre barna sine med venner få herje med familiens hund, og jeg tror nok at Goldenen har utseendet litt imot seg i denne sammenhengen. Den ser jo sååå fredsommelig ut, godmodig og snill. og så så rolig... Og det er den som regel også! Men det gir en ingen unskyldning til å la barn få herje med hunden, og bruke den som et leketøy. Men det skjer nok oftere med "søte" hunder enn med de som ikke er fullt så "søte". Jeg vil anta (uten noen vitenskapelige linker å vise til) at dette er noen av grunnene til at denne rasen scorer høyt på bitestaistikken i enkelte land. Vi har vel ikke noen staistikk for Norge og norske forhold når det gjelder bitt relatert til rase, og alvorlighetsgraden av bittene. Så dette med Golden og bitt, ville jeg tatt med en klype salt! Er dette rasen dere kunne tenker dere, og dere lar hunden få være hund, og lærer barna å respektere hunden, så kan jeg ikke skjønne at ikke dette må være et godt alternativ til en god familiehund!

Jeg har selv hatt cocker. Hadde ikke barn selv på den tiden, og jeg opplevde at mange foreldre ikke gadd å se etter barnet sitt engang, om det løp bort til min hund. Hun var jo såå søt, med lange ører og lang pels og dådyrøyne. At hun ikke likte barn, og tydelig viste med hele seg at hun var usikker, var det ingen som tok hensyn til, og jeg måtte mange ganger si nei til småbarn som ville klappe, uten å få noe videre forståelse fra foreldrene for mitt valg for å si nei. Nå er rasen hos oss en Bordeaux, foreløpig er hunden valp, men min forrgie hund var samme rase. Et hvilket som helst barn hadde kunnet putte hånda i munnen på hunden, kunne holdt rundt henne og kost på barnevis, uten at den hadde mukket! Men den hadde utseendet mot seg i så måte, ingen barn fikk lov å hilse av sine foreldre! Min søte lille cocker var mye "farligere" for et herjete barn enn Bordeauxen som ingen ville hilse på. Så utseendet tror jeg har en del å si akkurat i denne sammenhengen. Jeg vil tro det er flere her inne som kan fortelle at "søte" hunder får mer oppmerksomhet fra barn enn de som ser litt mer "skumle" ut, og jeg tror også at en del foreldre tror bedre om "de søte" enn "de skumle" og tenker at siden hunden ser så søt ut, så er den sikkert snill. Hund og barn skal forøvirg være under oppsikt når de er sammen, uansett rase, men det var jo ikke det du spurte om :)

Ellers er det en rasevelger her på Canis, prøv den og se hvilke alternativer som dukker opp, studer rasene og kontakt mange oppdrettere.  Det er også veldig lurt å bruke litt tid på å finne rett valp. Retriverklubben er et veldig godt sted å begynne om det er en goldenvalp dere velger å gå for.

Bra innlegg Margrethe!

Det jeg prøvde å få frem er at golden lå høyt på bitestatistikken grunnet mye innavl for flere år siden (10 år +++). Og jeg skrev da at vi allikevel valgte rasen, og golden- hannen som endte hos oss må ha værdt det mest perfekte individet vi kunne fått!

Jeg tror rasen har sunket på bitestatistikken, nå som den ikke lenger er nr 2 på topp 10 listen over mest solgte raser.

Det er en kjempefin familiehund. Har vært aktiv i retrieverklubben i flere år, og anbefalt rasen til flere. Men selv om den er kjent som en god familiehund krever den konsekvent og positiv oppdragelse som andre hunder. Den er ikke "født" som god familiehund, men krever kanskje mindre for å bli det :o)

Prøvde rasevelgeren nå til Canis for morro skyld, siden det ble foreslått lenger opp i tråden.

Det kan være gøy å ta den for å se, men ta det alt for bokstavelig skal man ikke.

Jeg krysset av for flere ulike grener med hundetrening som jeg driver med i dag (men kun en av de for konkurranse, de andre aktivisering, morro), og ikke spesielt kravstort på de andre kravene heller.

J

Vi er en familie på 4. 2 voksne og 2 barn på 4 og 6 år. Vi har også 2 katter og 2 marsvin.

Vi leter altså etter en hund som passer inn i en familie og kommer overens med andre dyr.

Den skal være med på alt vi foretar oss, men må også tåle dager da det ikke skjer så mye. Vi bor i et byggefelt så den bør ikke være så "bjeffete." Vi er også ofte borte i helgene så den må tåle å være på nye plasser. (med oss selvfølgelig)

Jeg er vel blant dem som vil slå et slag for at genene, deriblant rasetypen men særlig den enkelte hundens arvemasse, har stor betydning for et individs atferd. Miljø, trening osv kan påvirke i tildels stor grad, men i forhold til en familiehund virker det uhensiktsmessig å hele hundens liv skulle "jobbe i motbakke" i forhold til de naturlige atferdene.

Eks: Jeg har en hund som er naturlig "ivrig" (ifølge enkelte) eller "lettstresset" (ifølge meg *s*) - ikke alle i rasen hennes er det, men mange. Hun kan være behersket og lydig, til og med tilsynelatende rolig, i mange situasjoner fordi jeg har lært henne det, men om jeg slutter å opprettholde dette - eller f.eks. om min mor passer henne *s* - faller hun tilbake mot sin "baseline", som er mer stresset. En naturlig rolig hund ville ikke gjort dette.

Heller enn å foreslå bestemte raser, vil jeg råde dere til å besøke, personlig, en rekke oppdrettere. Tenk på det som å kjøpe hus, man setter av en del helger til å dra på visninger og orientere seg i markedet, ikke sant? Let etter en oppdretter som holder hunder omtrent slik dere har tenkt å holde hund. Ikke nødvendigvis en som har barn og katter selv - skjønt det ville vært et klart pluss for meg - men der dere liker hvordan hundene oppfører seg når dere kommer, hvordan de bor, hvordan tispa og valpene er (et tidligere kull, helst når alle alt er solgt *s*) og at dere kjenner dere igjen i det oppdretteren beskriver som viktig hos en hund, mentalt sett.

I avl må man alltid prioritere og velge bort noe, man kan ikke få alt på en gang, og det som er en herlig hund for en person/et bruk kan være katastrofe hos en annen. Spør om prioriteringer, og ikke tro på at dennes hunder er "flotte til alle typer bruk." De dyrene finnes ikke. Heller ikke kull der alle valpene er like ("veldig jevne"), det er selvsagt forskjeller og en god oppdretter vil plukke ut riktig valp til riktig kjøper - er dere først kommet så langt, så følg gjerne oppdretters råd, heller enn å ta "den søte med hvitt fjes" e.l.

En god oppdretter, som har vist over noe tid at hans/hennes kull gir de egenskapene som han/hun er ute etter, og som har fornøyde kjøpere (be om referanser - og følg dem opp!) også etter at noen år har gått, er gull verdt og, etter min mening, mye en bedre indikator på at dere vil få en "god hund" enn den ene eller andre rasen. Ettersom dere høres ut som om dere ennå ikke har hengt dere opp i en bestemt rase, så forsøk å vente lengst mulig med det, besøk heller oppdrettere innen flere raser, evt. "rasetreff" (spør hos klubben) og gå på utstillinger. Værså, værså, værså snille å ikke falle for det første valpekullet dere ser. Det kan gå veldig fint... Men også det motsatte, og dere skal ha hunden i mange år fremover.

Det er faktisk heller ikke helt dumt å finne et bestemt individ som dere "forelsker" dere i - da tenker jeg etter at dere har sett hunden i flere miljøer over flere ganger, ikke bare etter 2 min ansiktsvask, *s* - og så forsøke å finne en kombinasjon som er nært besklektet med denne hunden.

Jeg tenker selv i disse baner frem mot mitt kjøp av neste valp. Jeg er instruktør og vet jeg kan forme hunden en del, men jeg stiller også store krav til hunden og synes ikke det er noe spesielt morsomt med hunder som er vanskelige, for mine formål, i utgangspunktet.

I ordelag hundefolk (noen av dem) bruker, ville jeg beskrevet den typen hund dere sier dere er ute etter som: fysisk robust, sosial og tolerant mot mennesker, lite jaktinstinkt/byttedrift, lite eller moderat vakt, høy bjeffeterskel og nok selvstendighet/selvsikkerhet til å være alene. Men ord brukes ulikt, hva to hundemennesker beskriver som "reservert" eller "myk" osv kan være svært forskjellig, for å si det mildt. Dra og se hundene selv! Og enkelte oppdrettere låner faktisk ut hunder, om dere oppdretter et tillitsforhold, så dere kan se om dere overlever "en uke med en XXX". :o) 

I tillegg bør dere gjøre et grundig etterforskningsarbeid i forhold til helse. Sykdomsforsløp og dødsårsaker og gjennomsnittlig dødsalder hos oppdretters tidligere og gamle hunder, og hunder bakover i deres tiltenkte hunds stamtavle, kan gi en omtrentlig pekepinn. Og igjen, ring til eiere av eldre, beslektede hunder og spør: Hvor ofte har dere vært hos veterinær, og hvorfor?

Allergier og hudproblemer av ulike typer blir stadig vanligere hos mange raser og er en type lidelse som ikke nødvendigvis er veldig synlig eller lett å teste for, og derfor kan bli oversett i avl. "Jaja, hunden klør litt i blant, men det er jo ikke så ille" - så parer man to slike hunder, eller deres barnebarn, og vips har vi en hund som er plaget for livet. Andre vanlige problemer er øyesykdommer og skjelettplager (hofter og albuer). Og mye mer.

Innse likevel at det blir et lotteri, uansett hvor flinke dere er. Selv voksne hunder, om dere skulle velge det, har ofte "hvetebrødsdager" etter omplassering slik at problemene først dukker opp etterhvert. Det vil helst gå bra. Og det er ikke nødvendigvis noen stor skam i å måtte forsøke flere ganger før man finner drømmehunden heller, etter min mening, og om man gjør rimelige anstrengelser før og etter kjøp av hunden. Og det høres det jo ut som om dere er villige til å gjøre.

Så lykke til!

Mvh Åse

Hmmm, hvorfor falt halve innlegget ut i sted?

Jaja, fortsettelsen er her:

Jeg har flere ulike raser som aktuelle om jeg skulle hatt en hund til (også innenfor ulike grupper), men den ENE som ble anbefalt meg er vel ikke en av de...

for der var det masseivs av gode råd som helt klart bygger på erfaringer!

Hvis dere går for en Golden, så følg opp og velg med omhu. Rasen er flott, men det finnes som i andre raser en del, som ikke legger vekt på gemytt i tilstrekkelig grad.

Retrieverklubben stiller såvidt jeg vet, minimumskrav for avl, så det kan være et godt utganspunkt å starte der.

Golden er i utganspunktet en jakthund (noe mange raser er). Det betyr at den må få både fysisk og psykisk mosjon. De dagene den ikke kan bli stimulert fysisk, vil for eksempel et godbitspor i hagen, være fin trening på å bruke nesa. Dere vil her på canis om det blir aktuelt få masse slike typer råd om dere spør.

de golden jeg har kjent, er ingen typisk bråkete og gneldrete hunder. De kan varsle om noen kommer til gårds og de kan bjeffe om de kjeder seg, men ellers er de ikke de jeg forbinder med å stå og bjeffe i tide og utide.

Forøvrig krever valpe og unghundtida mye av dere. Det kan også være en tanke å se på mulighetne for å overta en voksen hund. bruk mye tid da også, men samtidig kan dere da også få en god del informasjon om hunden.

Retrieverklubben har sider med omplasseringer, førerhundskolene omplasserer av og til hunder, som er fine familiehunde,r men ikke 100% egnet som førerhunder.

Det er flere løsninger enn "bare" valp også, dersom det er noe dere kan tenke dere.

Lykke til!

Vennlig hilsen

Vilja

Jeg vil slå et slag for en av de 3 retriever-rasene - labrador - golden - flatcoat (man har selvfølgelig også toller, chesapeake og curlycoated, men til rene familieformål tror jeg de 3 førstnevnte egner seg bedre).

Vedr biting og golden - det har vært en tendens til at golden er avlet så myke at de er blitt redde - og redde hunder har lettere for å bite. Legg til at holdningen til retrievere, kanskje spesielt golden, er ofte at - "de er så snille at de tåler all slags uvettig behandling", så er det ikke noe rart hvis sannsynligheten for bitt øker.

I Sverige har de gjort omfattende tester på ulike hunderaser - det er rapportert på www.genetica.se - man må lete litt (husker aldri hvor de oversiktene står så jeg må lete som en gal på siten hver gang) men der står testresultater for ganske så mange hunderaser. En familiehund skal IKKE ha mye redsel - det er sånt som gir biting! Den skal heller ikke være for voktete - vokting er ingen god ting når det er barn i bilde.

Jeg ser en del store, tunge, tilsynelatende helt sløve golden retrievere rundtomkring, de er nok dønn rolige og elskelige og kunne kanskje være ideelle, det kommer litt an på hva man ønsker av aktivitetsnivå tror jeg. Ellers så synes jeg ofte at golden kan virke særdeles myke og forsiktige, og det er ikke en type jeg ville satset på i en barnefamilie i utgangspunktet. Da er kanskje en labrador-tispe å foretrekke.. (skjønt unge labradorer er som lokomotiver må jo sies.. de tøffer frem i 60 km i timen..). Flatcoaten er heller ikke å forakte, (vi har vår 3. flat nå, mine barn vokste opp med flatcoated retrievere og vi hadde kanin, marsvin, hamstre, undulater, rotter etc i tillegg) men den kan være ekstremt livat og veldig slitsom i unghund tiden.

Uansett, disse retriever-rasene er elskelige hunder - vennlige mot både folk og dyr og stortsett svært robuste, utstyrt med en stor tabbekvote, ikke særlig bjeffete, de kan ha litt jaktinstinkt men de er stortsett lette å trene til å la være å gi etter for sine blodtørstige sider, de liker å bære på ting, de liker å bade, de liker å spise og rulle seg i gørr (ikke så morsomt, de kan også finne på å spise ting som gir dem "saftige", i ordets rette forstand, magesjau), de er relativt lettdresserte (godbit-belønninger er tingen for så matglade hunder), de er kjælne (og de ødelegger ens barneoppdragelse - når barna føler seg urettferdig behandlet av foreldrene, så står det en hund klar til å trøste barnet og være dønn enig og som slikker og stuller og steller..! Husker enda min sønn som i et rasende øyeblikk ropte "Det er bare Kita og Tessie som forstår meg!", Kita og Tessie var biskene)de kan brukes til litt av hvert hvis man har lyst å prøve ting som lydighet, bruks, agility (vel, da er kanskje flatten rett og slett den kjappeste..), spor, jaktprøver, freestyle osv osv.

Så sjekk ut de retriever-rasene, hils på dem - man får fort en følese av ulikhetene i "væremåten" - og gå for den dere likte best. Det her er vel de mest elskelige av elskelige hunderaser, så man ender litt opp med "smak og behag" vedr hvilken av de 3 man foretrekker. Oslopinscher har forøvrig en masse råd vedr oppdrettere som er gull verdt å følge!

Og lykke til med valget. Er jo spennende da.. nytt familemedlem er ganske stort det!

Torunn&Timmi:

Spør her også jeg. Hva er den perfekte hunden for oss?

Vi er en familie på 4. 2 voksne og 2 barn på 4 og 6 år. Vi har også 2 katter og 2 marsvin.

Vi leter altså etter en hund som passer inn i en familie og kommer overens med andre dyr.

Dere vil kanskje ha en vakthund av noe slag, f.eks. dobermann, boxer. Hva slags rase vil jeg si er avhengig av om dere er aktive og flinke, og også om det er allergier ute og går. Har selv dobermann, som er et flott dyr nå som øre og halekupering er forbudt ser den også mye koseligere ut. De finnes ikke jaktinteressert, de er mentalt sterke, og de kan også jobbe (bære kløv, trekke sacco-vogn osv). Ulempen er at de trenger en god del mosjon, og fordi de er korthårede, så er de ikke alt for allergivennelige. De bjeffer ikke mye.

 

Vi har tenkt på golden retriver men har hørt at den ligger høyt på bitstatistikken. Noen som vet grunnen til det?

Bitestatistikk i norge eksisterer ikke. Det er skremselspropaganda fra journalister og hundehatere som ikke har bedre å ta seg til. Det finnes ingen krav til registrering av hundebitt her i landet derfor har man heller ikke noe grunnlag for å uttale seg om bitt fra hund.  Det som eksisterer av seriøs statistikk kommer stort sett fra USA der hunder blir brukt som livsfarlige våpen av såhve kriminelle, som av politiet. Dette er da typisk "dødsårsaksstatistikk" hvor man har plukket ut hvilke hunderaser som står bak flest dødsfall. Og da blir bitestatistikken igjen bare tull. Vil du vite hvorfor pitbull ble forbudt? selvsagt fordi den topper statistikken i usa på antall dødsfall forårsaket av hund - men det sier jo ingenting om HVEM som har disse hundene. pit bull er førstevalget til enhver narkobaron som trenger hunder til å gå løs på sine fiender med. 

Og selv med all denne desinformasjonen som amatørjournalistene til aftenposten, og hundehatere skaffer frem, så er faktisk ikke golden noen stor biter. Ja, den er øverst på antall bitt, men den er jo også en av Norges mest populære raser, det er flest av den, og da er det jo selvsagt at antall bitt fra hund også kommer derfra. En bedre statistikk ville vært antall bitt i forhold til antall hund. Slik statistikk finnes også, men altså ikke i norge. 

Det er slik de sier - eieren som til syvende og sist har kontroll på hunden, og hjemmet som bestemmer om man har en trygg hund - ikke rasen. Rase har ingenting med bitt og agresjon å gjøre.

I tilegg vil jeg legge til at golden passer til mye rart, kanskje ikke på toppnivå, men vår golden er med på skiturer bak hytta der hun kan løpe løs, har vært med på kanotur, trener lydighet, holder på å begynne litt med agility + at driver en del med søk. Hun bare elsker godbitsøk, og jeg synes egentlig ikke det er så vanskelig å gi henne litt å bruke hodet på..

Jeg tror det ikke. Nogle er nok bedre egnede end andre og det igen afhængig af hvilken familie hunden placeres i. I princippet mener jeg en hund kun skal have en ejer. Den skal ikke ejes af en hel familie.

en puddel kanskje?

 var i dyrebutikken i dag, og der hilste jeg og neo på en kanin og en hamster som var i samme bur, og de stortrivdes faktisk sammen, har aldri sett noe slikt :p neo lekte og peip for kaninen rørte litt lite på seg, men kaninen fulgte etter han når neo gikk =) var ganske så morsomt ja :p

 men den er ideel som familie hund, og bjeffer kun hvis man ikke lærer hunden å la være, (det gjør vel alle?)  røytefri, og du slepper å være redd for at barna skal utvikle allergi, eller hvis de får sterk allergi er det jo fremdeles et problem, men når de ikke er allergiske nå, vil det hvertfall gå bra med en puddel =)

men puddelen trives dårlig med å være aleine, så om den må være mye aleine er det ikke en god ide å få seg en :)

Torunn&Timmi:

Spør her også jeg. Hva er den perfekte hunden for oss?

Vi er en familie på 4. 2 voksne og 2 barn på 4 og 6 år. Vi har også 2 katter og 2 marsvin.

Vi leter altså etter en hund som passer inn i en familie og kommer overens med andre dyr.

Den skal være med på alt vi foretar oss, men må også tåle dager da det ikke skjer så mye. Vi bor i et byggefelt så den bør ikke være så "bjeffete." Vi er også ofte borte i helgene så den må tåle å være på nye plasser. (med oss selvfølgelig)

Vi har tenkt på golden retriver men har hørt at den ligger høyt på bitstatistikken. Noen som vet grunnen til det?

Noen som har noen gode forslag til den ferfekte familiehunden til oss?

Venter spent på svar

På forhånd takk

Torunn

 

Har ikke lest noen av svarene, så noen har sikkert sagt det. Jeg hisser meg opp når noen never at Golden ligger høyt på bitestatistikken.

Den ligger høyt på bitestatistikken fordi det finnes så mange uvitne voksne der ute som ikke skjønner at det er et dyr. Goldenen er en flott familiehund og derfor tror mange foreldre at barn kan leke og herje og plage hunden som de vil. Goldenen har også en grense for hvor mye den tåler av plaging, men den strikken er lang. Det er ikke mange foreldre som lar barna sine springe bort til en doberman eller en rottweiler, men det gjør de med Golden.

Golden retriever passer fint til dere så lenge den får være en av familien, få være i fred når den vil sove eller når den spiser og får den aktivitet den trenger.

Keida, du er ikke alene med å hisse deg opp over den såkalte bittstatistikken hvor golden ligger høyest. Men vær så snill og si meg hvor jeg kan finne den statistikken. Legg ut en link.

Har selv en Golden, og har et barn. En mer godmodig rase skal man lete lenge etter. Noe avlen sikkert kan ta æren for. Hun har herlige foreldre som er friske og sunne.

Når det gjelder bitestatistikken har jeg en personlig teori. Tror noen foreldre kanskje ikke passer godt nok på barn og valp sammen. En populær rase kan også bli offer for ukyndige eiere. Setter den i skremmende situasjoner, oppdrar den "feil", useriøs avl osv.

Jeg er ihvertfall veldig fornøyd med min Golden- tispe

schæferhunden er en super rase!  Hvis alt går etter planen blir det schæfer på oss til høsten. Har selv 3 barn, å jeg synes schæfer er en flott familie hund:) Kan brukes til alt, sånn stort sett iallefall. lettlært og familiekjære, iallefall di jeg har kjennskap til.

Lykke til uansett hva du velger!

.. ifølge de fleste her på canis er jo dette den perfekte familiehund...

(IRONI)

lurer:

.. ifølge de fleste her på canis er jo dette den perfekte familiehund...

 

(IRONI)

Hahahaha!!! 

Sånn helt personlig synes jeg det verste som kan skje en rase er at den blir presentert som en perfekt familiehund.  Enkeltindivider er det kanskje, men de fleste raser er skapt til et bruk.  Er man ikke villig til å ta seriøst standpunkt til bruken, og behandle hunden deretter, så fortsetter vi å ende opp med masser av tragiske hundeskjebner.  Jeg tror at det er potensiale for perfekte familiehunder i alle raser, men at det krever masse forståelse og rasekunnskap for å nå dit med mindre man har flaks eller virkelig kjenner linjene til hunden ut og inn (= en annen side av forståelse og rasekunnskap).

Jeg har selv en rase som jeg kjenner masser av perfekte fantastiske familiehunder av, men ikke en av eierne kan sies å være en bevisstløs hundeeier som egentlig ønsker seg en mellomting mellom en forprogrammert robot og et plysjleketøy.

Jeg tror ikke noen raser er tjent med stempelet "perfekt familiehund", fordi det er blodig urettferdig mot hunden.