Trives hunder bedre på landet enn i byen ? Eller trives de bedre i byen ?  Ka er di meining om det ?

Bur sjølv på bygda og har lurt på korsen det er med hundar i byen. Trivst dei der ?

Enten du er fra bygda eller byen med hunda, skrive ka du meine ! Ka argument har dokke ? 

kan vel si at jeg har bodd begge plasser og mine har trivdes med å være mye ute og være i aktivitet med eieren og dette kan du få til både i by og bygd

Bajas er vel en få hunder som mistrives med Bonde bygda *ler*. Uansett hvilken tur muligheter vi velger så må vi enten passere noen farlige beist som sier BÆ eller monstre som sier MØ.. Så han forlater aldri vår 3.5 mål store tomt frivillig ;) Å på tomta går han ikke å bimmelim eller bommelom før vi ber han om det.. Så det er ikke enkelt å ha en bygutt på landet.

Fordelen som hundeier i Oslo er vel: Mange tur muligheter ute  å måtte spasere i trafikkerte veier.. Stort utvalg av hundeskoler/forretninger o.l. Godt utvalg av veterinærer selv i helger/helligdager. Veldig enkelt å få sosialisert hunden.

Tror faktisk hund i by har det veldig godt.

De treffer daglig "kolleger", altså mange andre hunder og forholde seg til Vel, det kan være litt utfordring det, selvsagt. Turbo var redd nesten alle de andre hundene i borettslaget he he. Mange turveier - gangveier. Og som Lindajeanette sier, masse tilbud til innkjøp, veterinærer osv. Særlig det siste er viktig i mine ører, med tanke på tidligere tråd hvor det ikke var mulig å få tak i veterinær osv.

Jeg har selv aldri bodd på bygda med hund, men har over flere dager passet hund i bygdeomgivelser. En venninne bodde i et typisk elgjaktområde og hun sa at hundene der var i hundegård hele tida utenom jakta.

Med tanke på båndtvangen - i Osloområde er det inngjerdede områder å slippe hunden - i tillegg skal det etableres områder for løs hund hele året.

Jo jeg setter pris på mulighetene her.

Fordel med å bo på landet: større mulighet for hage. Ulempen med å bo på landet: hunden kommer seg ikke nødvendigvis særlig ofte ut av denne hagen.

Mor og far bor på landet, og hundene i nabolaget der er stort sett hage-hunder som sjelden går noen lengre turer enn rundt kvartalet. I mitt leilighetsnabolag får en større andel av hundene lange turer hver dag. Men det er ikke sikkert det er sånn alle steder :) 

Nå har jeg bodd i Oslo sentrum mesteparten av den tiden jeg har hatt og syntes det var utmerket. flotte turområder i nærområdet med avkjølingsmuligheter når det var varmt i været (Akerselven). På tur traff man ofte hundeeiere man kjente litt og man slo følge et stykke. Jeg syns også at det er moro å glane litt på folk og i butikkvinduer når jeg allikevel er ute, men de fleste turene var i flotte turområder - Akerselven, Tøyen, Akershus Festning.  Så flyttet jeg til et villaområde litt utenfor byen og så frem til enda bedre turmuligheter. Jeg fant fort ut at Lysaker er et eneste stort veikryss! Om vinteren var det alldeler forferdelig med gjenmåkte veier og nesten umulig å komme frem. Mange "hagehunder" som stormet bjeffende frem når vi gikk forbi var det også. Nå bor jeg i en forstad par mil utenfor Stockholm og det er først sist helg jeg oppdaget hvor mange hunder det faktisk er i området. Da var de ute i hagen med eierne sine i i det flotte været. Hunden har vært her i snart en måned og det er kun to ganger vi har hatt følge av en annen hund på tur. (Påstår ikke at de andre hundene ikke blir luftet, men det skjer ikke når jeg er ute.) Når jeg er på landet hos moren min er det enda verre. Der er det en vei og jeg kan velge om jeg vil gå i den ene retningen eller den andre. Det eneste jeg merker til andre hunder er bjeffingen fra hundegårder.

En annen ting som jeg har merket meg er at min usikere hannhund var mindre usikker på andre hanner når han møtte flere av de daglig. Han kunne reagere på en og annen, men nå reagerer han nesten alltid. Litt logisk egentlig, at han ikke orker å putte så mye energi i hvert møte når han kunne treffe kanskje 30 på en dag?

Jeg ser ingen stor forskjell på min hund da vi har bodd på bygda og i byen. Forskjellen er for oss at hunden får gå mindre løs i byen enn på bygda. Men i byen treffer vi på mange flere hunder og spennende lukter..

Gutten min er storfornøyd så lenge han får kos og være sammen flokken sin.

Så lenge bikkja får lufteturene sine og oppmersksomhet og alt det der så trur jeg det er hipp som happ med byen eller landet. Begge har sine fordeler og ulemper.

Hvis man trives selv er det størst sjangs for at bikkkja trives også.

... er oppvokst ganske ulikt. Min eldste, 2 år gammel, har bodd stort sett hele tiden midt i Oslo. Min yngste, snart 6 mnd gammel, rakk kun å bo i Oslo noen korte uker før vi flyttet ut på landet.

Begge to er overlykkelige over å gå tur i byen. Massevis av gode lukter, massevis av morsomme ting å se på, massevis av hunder å hilse på, osv. Her på landet har de kun hverandre og naboens golden retriever. Og selv om vi bor midt utpå landet, må vi likevel kjøre et stykke for å komme til gode turområder. Her i nærområdet er det kun kornåkre, og smale, uoversiktlige veier uten gangstier.

I Oslo tok det oss 10-15 minutter med trikk opp i Marka, og vi hadde massevis av steder å gå i byen også. Her utpå landet tar det 15-20 minutter å kjøre til nærmeste egnede turområde, og bortsett fra hagen og kornåkrene er det kun to veier vi kan gå: ned til elva (det tar 5 minutter) eller til hovedveien (det tar et kvarter). Så vi hadde definitivt flere nærliggende turmuligheter midt i svarteste Oslo.

Fordelen med å være på landet: hage! Så den har jeg gjerdet inn, slik at hundene kan gå løse der akkurat som det passer dem. Så får jeg heller leve med at de graver hull i plenen...

Mykje gode svar her ja!

Det ser ut for at hunda har det bra både på bygda og i byen, når det gjelde trivsel, men ka med helsa da ??

Ja, og eg må få med at det var en av dokke som skreiv at på landet måtte dokke reise 15-20 min for tur pga åker.. Det er ikkje sånna alle plassa ! Her som eg bur, på bygda kan man sleppe hundane lause på markane og gå oppi skogen.. Ditta med åkarane er vel fo det meste på sør landet .