Schæfer er en meget pen rase. Og jeg tenkte litt på den da jeg skulle finne "min" rase. Men så begynte jeg å lese. Det var ikke måte på hvor mange helseproblemer den kunne få. Fikk inntrykk av at man absolutt måtte ha forsikringen i orden skulle man gå til anskaffelse av en schæfer.

Hvordan tør man kjøpe en schæfer? Jeg liker å ha en frisk hund.  En hund som lever en stund og ikke må avlives eller potensielt gå på medisiner resten av livet.

Det blir klart "turn-off" med disse helseplagene. Har jeg et helt feil bilde? Eller liker man å kjøpe helseplagete hunder?

har jeg alltid likt schæfere sånt utseendemessig. Og har også fått med meg at de er ganske så allsidige. Men det hjelper ikke om helsen er på trynet.

Godt å høre at det ikke bare er tull med rasen. Har selvfølgelig forsikring på mine friske hunder. Indikerte bare at det kunne bli meget kostbart med en helseplaget schæfer med klippekort hos veterinær :-)

Det er vel med den som med golden, det er ikke dermed sagt at alle golden får helseproblemer. Min golden har A hofter og albuer u.a., men jeg er glad for at vi har forsikringen i orden for maken til besøk hos veterinær har jeg aldri sett. Det er alt fra urinveisinfeksjon, våteksem, tette tårekanaler, øyebetennelser, anemi, osv.  Vi fikk til og med julepresang fra veterinæren og det er vel sånn man gjør med gode kunder, he he...

Vi har hatt 5 antibiotikakurer på henne, eksemkremer, smertestillende osv. Vet ikke hvor mye vi har kostet på henne men det gjør vi med glede for hun er vårt elskelige vesen.

Vet om flere friske fine schæfere men også de med helseproblemer. Synes faktisk mange hunder nå har helseproblemer, spesielt når de blir eldre.

Jeg henger meg på Ellu og bells kommentarer :)
Rasen har på grunn av sin anvendelighet og popularitet fått endel (mange?) uønskede kvaliteter. Kanskje må man idag være spesielt omhyggelig med å velge oppdretter? Uansett rase har man aldri garanti for å få et feilfritt dyr - og man bør være mer kritisk når man velger raser som er mer populære enn andre.

rasene i dag dessverre. Cluet er, også ved kjøp av Schæferhund å studere stamtavler, oppdrettere, sykdom i linjene osv.

Goden retriver er jo også en rase som har og har hatt diverse plager (hd, hudlidelser/svekket immunforsvar, epilepsi, bittfeil, albueleddsartrose osv), noe som kom av for stor avl i likhet med schæferen.

De fleste raseklubbene prøver aktivt å avle bort disse sykdommene, men populære raser vil alltid ha useriøse aktører på markedet, siden så sørgelig mange ikke tenker på å studere avlsindividene de kjøper valp fra.  Etterspørselen ødelegger for den "populære" rasen, da individer som aldri ville blitt godkjent av ett avlsråd popper ut det ene valpekullet etter det andre. Du finner dem ofte på Finn.no. 

Ingen ønsker en syk hund, men velger rase ut fra de kriteriene man selv har satt for bruken av hunden. Så om jeg nå skulle velge en golden neste gang, ville jeg lagt ned akkrat like mye tid og arbeid i å finne oppdretter med sykdomsfrie linjer, men kan allikevel brenne meg like stygt som jeg gjorde på min forrige schæfer. Det er levende vesener vi holder på med, og vi kan aldri være 100% sikker på at det individet vi velger ut vil holde seg frisk hele livet. Sånn er det i alle raser.

Jeg ser på det som ytterst viktig å sjekke linjer og oppdrett med valg av rase, også på denne rasen som denne tråden omhandler.

Et seriøst oppdrett, med en oppdretter har svært god kontroll på linjene på kryss og tvers. Det må være et utgangspunkt for valg av hvilket oppdrett du velger.

En god og frisk Schæfer er en unik og lett-trent brukshund :-)

Ikke sykere - bare mange flere som er syke pga antall hunder.

Ungdommer er risikogruppe hos forsikringselskaper når det gjelder bilforsikring. Det betyr ikke at alle ungdommer er uvettige sjåfører.

Sikter til at de generelle ryggplager, og at de får så problemer med ryggen at de ikke kan gå. De må slepe seg etter rompa.

Vet ikke om dette er normalt, eller om det er noe utstillingslinjene er utsatt for. Jeg spør jeg. Hadde også en nabo med en schæfervalp med hjerteproblemer. Sitter igjen med inntrykket at er det ikke det ene så er det det andre.

Selv om noen kommer med positive nyheter om at friske schæfere eksisterer.

Ellu:
Har egentlig aldrig hørt spesielt mye om disse ryggplagene du snakker om. Er det de sidrumpa Schæferne du mener på? De med ekstreme vinkler bak? Mener de avler seg bort i fra det nå.

Sitat fra tidl. sjef for politi hundene i sverige: jeg leter etter linjer fra tidl. Øst tyskland/tsjekkia for å finne sykdomsfrie scæfere, siden de bortimot har blitt drevet rådrift innen avel på schæferen.

Rasen har jo et enormt problem når eierne  ikke ser tegnene selv. Og som du skriver "mener at de avler seg bort fra det nå", Det betyr jo at de har avlet på de ekstreme vinklene, og siden det er så enormt mange nye reg. av rasen hvert år, så da betyr det at mange oppdrettere kjemper om de samme potensielle kjøperne, og da er det snakk om penger til syvende og sist, og ikke etikk.

Når meget erfarne schæfer folk sier det er vanskelig å finne gode hunder, hvordan skal en uerfaren ha noen mulighet å finne en frisk og sunn hund?

Hører gjerne på folk med god kunnskap om rasen , men dette er ihvertfall info. som verserer i store deler av bruksmiljøet.

Noen oppdrettere som driver veldig med ytstilling mener at jo mer,jo bedre.Da overvinklede shæfere ble belønnet på utstilling,avlet en del oppdrettere på dette for å få mer premier.Dette førte til en del problemer og hunder som ikke fungerte normalt i skogen,men bare kunne gå på flatt underlag.

Shæferen er ikke den eneste rasen som blir ødelagt av utstillingsmiljøet.Se på kortnesede hunder f.eks.Jo kortere,jo bedre,sant?Og i dag har flere hunder problemer med å puste normalt.

Hvis du skal kjøpe shæfer,er det viktig å finne en oppdretter som er opptatt av helse,ikke en som bare er opptatt av hvor høyt hunden kommer på utstilling.

Bruksshæferen er kun avlet på helse og bruksegenskaper,og er friskere en utstillingslinjene.Men den er ikke like "pen" da :o)

Jeg valgte schæfer så sist fordi jeg alltid har vært facinert av rasen. Det er jo flotte hunder både i  utseende  og i egenskaper. Tidligere hadde jeg en West Highland White Terrier som etterhvert fikk stortsett alle plagene Westien er utsatt for så jeg så ikke på sykdomslista hos schæferen som en "turn-off", mer som en advarsel om at en burde være nøye med valg av oppdretter osv. Nå endte jeg opp med å ikke være nøye med noe som helst (i forhold til oppdretter o.l.) siden jeg endte opp med å ta til meg en omplasserings schæfer.

Så langt har jeg heldigvis hatt flaks med det valget. Han er fri for HD/AD og er frisk som bare det. Tok en nøye helsesjekk på han før jeg offisielt overtok han for å være litt førevar. Men hvis jeg skal ha enda en schæfer så kommer jeg nok til å gå for brukslinjer og være veldig nøye med valg av oppdretter. Nettopp for å minimere sjansen for å ende opp med masse sykdommer. 

GoldiC:

Sikter til at de generelle ryggplager, og at de får så problemer med ryggen at de ikke kan gå. De må slepe seg etter rompa.

Mange schæfere (hovedsaklig av utstillingslinjer) har konkav rygg. De har en "knekk" på ryggen som gjør at endel schæfere blir stive i ryggen og får problemer med å bruke bakbeina som de skal. Det er lurt å forebygge fra de er ganske små med mykgjørende øvelser f.eks. slalom, massasje og riktig aktivitet i forhold til alder og sånt.

Det er hvertfall det jeg har fått høre av hundetreneren som har hjulpet meg med Mikey. Han har ganske så krom rygg og jeg driver derfor med en god del mykgjørende ting med han.

Kom til å tenke på i fjor sommer :o)

Jeg møtte et par som hadde med seg to små hunder.De fikk lov å leke med min shæfer,og vi sto og pratet litt.Den ene lille hunden var kjempesøt,klatret opp i fanget mitt,så tillitsfull.Husker ikke hva slags rase det var.Så ble det snakk om helse,og den lille hunden,som var 8 mnd,fortalte eieren at allerede var operert for over 20.000,-Å stakkar,sa jeg,har hun skadet seg.Neida,men hun var født med så kort nese at hun ikke fikk puste,og det var veldig vanlig på den rasen.

Da må jeg innrømme at jeg tenkte for meg selv:Og sånne bikkjer vil folk ha!! :o)

Tixy:

 

Mange schæfere (hovedsaklig av utstillingslinjer) har konkav rygg. De har en "knekk" på ryggen som gjør at endel schæfere blir stive i ryggen og får problemer med å bruke bakbeina som de skal. Det er lurt å forebygge fra de er ganske små med mykgjørende øvelser f.eks. slalom, massasje og riktig aktivitet i forhold til alder og sånt.

Det er jo ikke utstillingsmiljøet som ødelegger rasen det er jo oppdretterene!!!!

Det er ingen oppdrettere som kan garantere at de avler på bare friske schaafere for det ligger så mye sykdommer som hopper kansje til neste generasjon osv..

blir så irritert når en vennine av meg kom å sa at oppdretteren til schaaferen hennes har bare avlet på friske hunder.. da må man jo gå til bake på alle kull og alle søsken i hele stamtreet å det klarer ikke en oppdretter å gjøre!!!

Har hatt schaafer selv, men det er mange år siden å da var ikke rasen "ihjæl" avlet... den holdt seg stort sett frisk...

Jeg har hatt Schäfer så og si hele livet, min far og bestefar har holdt på med oppdrett og vi har aldri hatt noen problemer med rasen, men så har de også brukt mye tid på å finne ut hvem de skulle avle på. Vi har fått frem hunder som har fått topp premier både på utstilling og i lydighet.

Dyrlegen vi bruker sier at det er spesielt at han bare møter oss i forbindelse med vaksinering, han sier at han kjenner ingen andre med så friske hunder.

Når det er sagt så er jeg fullstendig klar over at det er mange som ikke bruker hodet i avl, desverre. Noen har avlet kun på utstilling og fått hunder med den berømte rompa og nå er det mange som avler kun med brukshund i hode, noe som gjør at det avles en del på veldi stressa hunder og disse trenger mye mer trening og oppfølging enn normalt, i tillegg er en del av de ganske stygge, de er nesten helt grå/brun og ser ikke ut som schäfer.

De hundene er da altså ikke gode førstegangshunder, men schäfer er i utgangspunktet en enkel hund å trene. Har hatt andre raser også og har fått erfare at det er stor forskjell.

PerOlav:

Tixy:

 

Mange schæfere (hovedsaklig av utstillingslinjer) har konkav rygg. De har en "knekk" på ryggen som gjør at endel schæfere blir stive i ryggen og får problemer med å bruke bakbeina som de skal. Det er lurt å forebygge fra de er ganske små med mykgjørende øvelser f.eks. slalom, massasje og riktig aktivitet i forhold til alder og sånt.

Sammenlign disse to hundene: http://tinyurl.com/2od24v

 

Hvis man sammenligner disse to så ser jeg en gammel og en ny type schæfer. Hvis man ser bort fra fargen og litt til da:) Gamletispa mi var av den gamle typen med rett rygg, kortere snute og litt kompakt. Hun jeg har nå er litt krum i ryggen og har i det hele tatt lengre lemmer.(bygd for fart) Selv om hun ikke er av de laveste bak, ser jeg godt forskjell. Jeg poengterte det overfor oppdretter da jeg skule kjøpe henne at jeg ikke ville ha av den kjempelave typen. Eldre folk syntes det var så moro med gamletispa, for hun så ut som en "rettelig" schæfer sa de. Bruksschæfern ligner nok kanskje mer i type på den eldre schæfern, men de blir for mye hund for meg ihvertfall. Jeg synes de er kjempefine i utseende. Men når man snakker schæfer ser jeg for meg utstillingslinjene.

 Oppdrettere har neimen ingen enkel jobb med å finne fram de beste linjene. Jeg handler heller hos oppdrettere som fokuserer på helse og mentalitet enn hvor mange uch`er hundene deres har. Raseklubben stiller jo krav til både hode og kropp for at hundene skal bli avlskåret. Og det er en viktig jobb for å få fram de sunneste hundene. Så mange gjør nå en svær jobb for å få bort schæferens avlsrelaterte problemer. Men så har du de som gir beng i det, og de skaper mye problemer for rasen og en stakkars valpekjøper.

Moralen må bli: Vær kritisk til oppdretter og sjekk ut masse på forhånd når du skal kjøpe valp. Gjerne med hjelp av raseklubben. For de er så absolutt klar over problemene. Når det er sagt, så har jeg et lite inntrykk av at arbeidet har begynt å gi frukter. Av 15 schæfere på kurs så var det ikke en med kløe eller andre plager. Og da var de fra ett til sju år. Det var bra syntes jeg:)