Hadde et innlegg i går på hverdagslydighet, om hunden vår på 10 mnd som tar seg turer på egenhånd. I går da jeg skrev innlegget hadde hunden tatt seg en god tur alene og da jeg plystra på henne snudde hun bare litt å så på meg, å så forsatte hun på turen sin.                                                                                                                             Selfølgelig var svigermor på besøk da detter skjedde, å i kveld kom telefonen. Som vanlig må hun ta disse telefonene når hun har godt med alkahol i kroppen.  Nei, det var nok ikke håp for oss og hunden, nei vi måtte bare gi henne bort til noen andre som hadde bedre tid. Og ikke nok med det, neida, vi hadde hvist nok bare fådd fredigdresserte hunder fra før. Selv om gammlemor kom til oss som 1 åring å nærvevrak, uten menneskekontakt. Da jeg konfronterte henne med det ble det stille en stund, ja vi hadde nok bare vært heldige der. Hunden hadde nok dressert seg selv......

Akkurat den samme leksa fikk vi da vi fikk to hester i fjøsen, og det ene virket litt ustabil. Men med jobbing å klare grenser er det blitt en kjempe hest.

 Huff ja dette ble mye syting, men skulle ønske for en gangs skyld at hun kunne støtte oss. Sagt at ja dette blir nok mye jobbig, håper det går bra eller noe sånt..... Ikke undergrave oss før vi har prøvd ordentlig i alle fall........

Prøvde å si til henne at vi har jobbet masse med hunden, men har jo skjønt nå etter svarene på innleggende i går at vi må trene kontakt. Å detter er vi i full gang med. I dag har hun fakktisk vært veldig obs på oss å om det skal skje noe spennende, så dette funker!!!

Er det noen andre her inne som har familie som undergraver alle forsjøk på å oppnå ting med dyrene deres?

Jaja nå er jeg ikke så sint lenger i alle fall :)

bra du får det ut! 

det hjelper ofte.
nei jeg har ikke hatt det sånn. det er jeg glad får når jeg leser om deg. høres ikke gøy ut.
men bra hunder har blitt flinkere da :D

stå på!

hehe:)  Kjenne mæ så utrolig godt igjen!  Både svigermor og mine egne foreldre er veldig sånn at de vet best og jeg(vi) kan ikke noe særlig om hund og hundehold. Og grunnen til at vår eldste hund er så lydig(hun går klasse 1 -2) er KUN fordi hun bare ER slik. Det har ingenting med at jeg har trent lydighet og agility med henne siden hun var ca 2 mnd liksom:)   Og for ikke å glemme så har jo hunden det mye bedre oppe hos foreldrene mine, enn det hun har her hos meg(enda til hun har blitt roligere og mindre nervøs her hos meg. Og jeg kan nå klippe klør og stelle pels uten at hun får totalt nervesammbenbrudd:)

Rart det der med sviger/foreldre, dem vet bestandig best uansett...

Føler ihvertfall med deg Maria-h:)

Å gud så irriterende. grrrrr. kjenner jeg blir irritert på henne bare ved ålese innlegget ditt.. Drit i henne, man skal ikke ta seg nær av folk som er voksen og går til stadighet med flaska i handa ;)

Du gjør helt sikkert en fin jobb ;) 

heldigvis ikke samme erfaringer, og er glad for det, men jeg tenkte på en mulig framgangsmåte for å bli kvitt det...

Hva med å se an de gangene hun ringer, og når du merker at hun ikke er edru, si det til henne, rolig og behersket: Vet du, nå er ikke du helt edru, og denne diskusjonen vil jeg ikke ha med deg nå, jeg ringer deg i morgen, så kan vi ta det da, når du er blitt deg selv igjen!

Så ringer du dagen etter, fortsatt like blid og spør om hva det var hun ville snakke med deg om... ? Jeg ville nektet å diskutere mitt hundehold (eller noe annet ang mitt privatliv) med en full person uansett hvem det måtte være, og det er helt ok å ikke ville ta imot skjenneprekener av folk som ikke kan se deg i øynene i edru tilstand og si det de mener. Det hadde jeg også forklart, forhåpentligvis like rolig og behersket :)

Det høres utrolig slitsomt ut, og dette hadde jeg sett på som en så viktig del av hverdagen min, at jeg ville jobbet med det like intenst som jeg ville jobbet med adferdsproblemer som hunden måtte ha. Slike skyllebøtter skal man slippe å ta imot, og den beste måten å møte det på, er å avvise/ignorere når hun er full, og gi henne oppmerksomhet når hun er edru. Snakk med henne når hun er edru, ikke kjeft og bebreid, men prat! Fortell hvordan du synes det er, si at du ikke vil ha telefoner fra henne når hun er full. Og er hun av de som ikke gir seg, men ringer om og om igjen, så legg av røret, og ring henne like smørblid dagen etter. Du prøvde å få tak i meg i går, men da var du så pussa, så vi kan heller snakke nå. Det er jo det vi er blitt enige om... bla bla... Blir hun bare stille, så konfronter henne med det, hvorfor er du stille nå? Du må prate med meg om dette... Osv.

Vel, det var et forslag, håper inderlig dette kan løse seg, for det å legge ut tråder her på forumet hjelper deg til å få ut frustrasjonen der og da, men neste gang er det like ille igjen...

Uansett, masse masse lykke til!

Er lurt med grensesetting, uansett om vi snakker om folk eller dyr. Ignorer uønsket adferd og ros og berøm de motsatte.  Støtter Margrethes metode fullt og helt! Lykke til med svigers ;-)

Har du prøvd klikkermetoden ? Fungerte kanskje bedre på gamle telefoner siden det å legge på gaffelen gav et høyt og veldig hørbart "klikk".

Har en venninde som forteller om hvor fantastisk hennes egen hund er og at hun er super flink. Våre hunder er bare uoppdragne uansett hva de gjør. Får litt nok til tider, men det rare er at hennes hund ikke bor hos henne. men hos svigerforeldrene.

Snakk om hundetrener.

Til dere med irriterende svigerforeldeforeldrevenner bare gi de inn. Spionasje, baksnakking og "jeg vet så mye bedre"- holdningen er kjente fenomener som bare må kverkes, før de blir for gale.

Apiaf:

Er lurt med grensesetting, uansett om vi snakker om folk eller dyr. Ignorer uønsket adferd og ros og berøm de motsatte.  Støtter Margrethes metode fullt og helt! Lykke til med svigers ;-)

Har du prøvd klikkermetoden ? Fungerte kanskje bedre på gamle telefoner siden det å legge på gaffelen gav et høyt og veldig hørbart "klikk".

Det vil altid finnes noen klare til å momentere ens hundehold, vi har fem hunder og det mangler ikke på komentarer. Min m,manns bestemor haddde for et par år siden regnet ut hvor mye penger vil ville fått og spart på å kvitte oss med hundene????!!!!!!!!

Bare svarte at jeg hadde fått mer for ungene- siden da har hun ikke sagt mye (:=

Alle har forskjellige "hobbyer" og syn på en opdragen hund- det å oppdra en hund er en jobb og med noen er det lettere enn andre- slik er det bare.

Fortsett med treningen dere og fortelle svigermor(når hun er edru) at fyllevrøvlet sitt får hun holde for seg selv TAKK!

Forslag til innkallingstrening:

Finn et fast innkallingsord feks. HIT- KOM-HER e.l. bruk det i alle situasjoner som hunden faktisk kommer til deg. Ros MASSE og gi godbit. Stopper hunden så IKKE bruk ordet mer. Det skal kun brukes når hunden faktisk kommer. Før den virkelig forstår komandoen skal det ikke brukes før den gjør det.

Langline- sett deg på huk og lag lyder som får hunden til å ville komme til deg. Idet den starter å bevege seg mot deg si ordet feks. HIT HIT HIT  HIT til hunden er der- belønn øyeblikkelig å ros.

KJEFT ALDRI på en hund som har kommet tilbake- uansett hvor mye du har lyst- det vil hindre den i å komme tilbake neste gang.

LYkke til.

hun har det bare i kjeften. Min svigerfar satte opp musefelle på kjøkkenet vårt for hunden en gang han var på besøk.  Jeg var ute en tur, og da jeg kom inn igjen hadde han gjort det og hunden var på vei mot fella. Jeg ble for sein å rope ut, men heldigvis så skubba hunden bare til fella med labben, så den for i veggen og gikk av. Hadde den truffet snuten hennes så hadde jeg nok kaldkvælt fyren. Nå gikk jeg bare rolig bort og plukket opp fella, kasta den i søpla, satte øya i han og sa iskaldt. "Hvis jeg ser dette eller noe lignende en gang til, så er du ikke lenger velkommen hit. For dyreplagere har ikke adgang til mitt hus!"

Han prøvde å fleipe det bort med at han skulle bare se om schæfere var så smarte som folk sa. Og det fikk han jo bevist da. Men det tok lang tid før jeg kom over dette. Jeg tror kanskje det var mest tankeløshet. Men jeg forventer litt mer hjernekapasitet hos en kar på snart 60 år. Han har ihvertfall aldri fått vært alene med noen av hundene mine etter dette. Det verste er at han egentlig er glad i hunder og en hyggelig fyr ellers. I etterkant har han tatt med tørrfisk hit, og i fjor fikk hunden en 15 kgs sekk med hundemat til jul. Men enkelte ting er det vanskelig å glemme/tilgi likevel. Tross dette så har vi et rimelig greit forhold i dag de få gangene i året vi møtes.

Rådet mitt til trådstarter er å si i fra når svigermor er edru. Kanskje skrive det i et brev, hvis det er vanskelig å få sagt det. Og ellers bare legge på røret når fylle-telefonene kommer. Fulle folk er ikke tilsnakkendes likevel. Sier jeg som jobber i bar:)  

maria-h:
Ja tro meg vi har sagt fra både jeg å mannen min. I edru tilstand blir hun bare stille å da får jo jeg litt dålig sammvitighet. Mens i fylla ryr det ut å da snakker hun jo rund seg selv å vi kommer ikke til orde neste, å så blir det bare lattelig egentlig. Hadde hun bare sagt dette til oss kunne jeg sikkert bare ledd av henne. Men hun driver jo å ringer til gud og hver mann å forteller slik som hun mener det er .........