Utrolig hvor mange jeg ser her inne som sliter med hunder som bjeffer. Jeg har en selv, men opplever aldri på mine turer andre hunder som bjeffer. Derfor er jeg skjent i området som den med den forferdelige bikkja. Tror jeg i alle fall ;-)

Skulle nesten ønske jeg møtte flere bjeffende hunder så jeg slapp å alltid være den som er til irritasjon for andre hundeeiere.

I dag når jeg gikk morgentur, møtte vi en japansk spisshund. Min Casper var helt håpløs, bare bjeffet og bjeffet. Mannen sier at du har en hund som virkelig prøver å tøffe seg. Da jeg svarer at, ja han er ganske bråkete, begynner mannen å rope; Ti stille med deg, til min hund. Det hjalp i alle fall ikke. Det verste synes jeg er at hans hund, fra ca. 9 mnd alder konstant ønsket å angripe min gordon setter som nå er død. Og det holdt den på med i flere år. Nå har hans hund roet seg, så nå kommer han konstant med kommentarer. Virkelig irriterende.

Dette har jeg gått å tenkt på i hele dag og gruet meg til morgenturen i morgen, for da møter vi han sikkert igjen. Men nå fikk jeg i alle fall ut en del frustrasjon, så jeg kan få en god natt søvn.

Deilig med slike forum!

Nei er det en ting jeg IKKE aksepterer så er det at noen andre irettesetter min hund! Hadde noen gjort det hadde jeg eksplodert for å si det mildt!!!

Nei gi gubben beskjed neste gang han prøver seg... be han holde fred og ikke blande seg inn i andres hundehold! Dette aksepterer jeg ikke kan du si å gå.

Lykke til i  morgen;-)

Uff, det høres litt slitsomt ut! Jeg tror jeg hadde ledd litt av ham, og satt meg selv i skikkelig mimrehumør: husker du da din hund var liten, herlighet så Logo fikk gjennomgå. Husker du det og det og det... Jaja, da var det 1-0 til meg, så ser det ut som du utligner... Et eller annet i den duren. Virker ikke det, ville jeg bedt ham ikke irettesette hunden, si du vil gjøre det selv, på din måte om det skal gjøres. Det er utrolig irriterende når noen begynner å herse med min hund, og så langt jeg kan, så forsøker jeg å si ifra på en ok måte. Går ikke det, så blir jeg streng :) Ikke gjør det! Sånn gjør ikke vi, osv.

Skjønner du blir frustert! Lykke til på tur i morgen, ikke bry deg om ham!

Men det skyldes at jeg ikke hadde sosialisert han godt nok. Han møtte ikke andre hunder jevnlig nok. Ikke aggresjon.

Min gamle blandingsvalp var helt grei, da jeg overtok beagle-tispen etter min bestefar-

Hadde svart at han kjente vel hunden bedre eller meg.

Min hund bjeffer også...ikke når vi går tur, da er han rolig. Også når vi møter andre hunder .

 Men han bjeffer hjemme, når folk går forbi og sånn. Vi jobber med det men vet ærlig talt ikke om vi får han til å bli bedre med det. Kanskje han vokser det av seg når han blir eldre og ikke så hormonell tenåringshund. :S

Spesielt hannhunden min er ekstremt bjeffete når vi møter andre hunder og han mangler ikke sosialisering. På trening i hundeklubben og på andre hundearramgementer er han betydelig roligere, men når vi møter en hund ute på veien: Ikke ørens lyd og få. Siden jeg stort sett går rundt med 3 hunder av gangen er det heller ikke så lett å få trent dette vekk med avledning osv.

Nå har jeg en rase som i utgangspunktet har lav terskel for bjeffing (tidligere tiders alarmer), men han er i overkant. Problemet er at mange mennesker oppfatter han som sint, tøff og aggressiv. Av en eller annen merkelig grunn tror mange at en hund som lager mye lyd er sint. Min hannhund har aldri vært i noen slosskamp (han er snart 7 år), og de få gangene han har blitt truet av andre har han gjort det han kan for å komme unna. De aller fleste hunder bryr seg ikke noe særlig om bråket hans, det er menneskene som reagerer. Hans bjeffing utløses av stress og disse tilfeldige møtete stresser ham ganske kraftig. Nå har han jo to søte damer i haremet sitt som han selvfølgelig må passe litt på, det gjør neppe saken bedre.

Jeg kan ikke fordra disse tilfeldige, bråkete møtene og prøver å unngå de når jeg kan. Og jeg har nok mer eller mindre resignert i forhold til å kunne trene vekk problemet. Jeg flyttet for et år siden til et nytt område der jeg stort sett møter de samme 2 - 3 hundene når vi er ute på tur. Det hjelper ikke på bråket, men eierene til disse hundene er av det romslige slaget og bare flirer når den lille bråkebøtta kommer.

"Problemet er at mange mennesker oppfatter han som sint, tøff og aggressiv. Av en eller annen merkelig grunn tror mange at en hund som lager mye lyd er sint"

Ja, det har jeg og opplevd at noen tror. Hos oss er tilfelle at han bjeffer av to grunner:

1.gir beskjed om at det kommer noen forbi

2.han vil at de skal komme og klappe ham og leke med ham

Han er overhode ikke sinna, men han bjeffer for å gi beskjed og for at han så gjerne vil at de skal leke og kose med ham, alle som går forbi.

Ja, min Casper er nok også av det "pratende" slaget. Det er lyd i han enten han leker,koser seg eller er irritert for noe. Og når han tigger :-). Men det passer jo ikke alltid like bra.

Vi møtte mann med hund på turen i dag også. Jeg må gå på dette tidspunktet pga jeg følger minstemann til skolen. Men i dag gikk han inn en sidevei og sto der til vi var forbi. Han så muligens ansiktet mitt i går og skjønte at jeg ønsket han ett visst sted!? Men uansett hvor han gikk hjalp jo ikke det på Casper. Det var ikke ørens lyd å få. Og når han først hadde startet bjeffet han like godt på biler, mennesker og alt som beveget seg rundt oss. Håpløst!

Og han er virkelig håpløs. Får hjelp nå av en inne på Canis. Får komme til kurs hun holder og der går jeg rundt med Casper. Det merkelige er at der oppfører han seg nesten eksemplarisk. Ingen skjønner at det er så store problemer med han. Men ellers er han en urokråke av dimensjoner. Ett eksempel er når en nabo kommer til oss. Han kjenner henne veldig godt og er faktisk veldig begeistret for henne. Da bjeffer han som vanlig før han møter henne. Når gleden da er over, fortsetter han å bjeffe. Står og ser seg rundt og bjeffer og bjeffer. Og når han kommer ut i hagen, må han bjeffe. Så stopper han litt opp, lytter, før han fortsetter. Stakkars naboer! Jeg synes jo det er grusomt, så hva må ikke de synes.

Men som en annes skrev så er ikke Casper heller det minste agressiv. Han er faktisk veldig snill. Bare veldig bråkete og det forbinder alle, t.o.m. ander hundeeiere som noe skummelt og farlig.

Har tenkt litt på om kanskje mye bjeffing kan komme av kjedsomhet? Jeg sliter med ett skadet kne og kan ikke hverken løpe eller gå fort, så her blir det ikke mye agility ;-) liknende forhold. Men kanskje noe hodearbeid hjelper på bråkete hunder?

Er det i så fall noen som vet noe jeg kan gjøre som vil slite han mer ut? Han er nemlig en smart liten gutt. Veldig oppvakt og ivrig etter å lære. Men ting blir kanskje litt kjedelig når man har en kvikk hjerne? "Søsteren" hans derimot er nok ikke av de "kjappeste". Hun er litt for vimsete og har ikke ro til noe. Og jeg trener jo de sammen og det blir kanskje litt galt.

Håper den dagen kommer at jeg kan gå forbi mann og hund og bare smile av den sure hunden hans, mens min går blid og fornøyd sammen med meg og overser de fullstendig.

Det er jo lov å drømme???

Jeg kan se deet på to vinker, har en veninne med en meget bråkete hund, han er hysterisk når han ser andre hunder, men snill som st lam.

Han girer opp så klart mine, så det er et show når vi går på tur sammen, folk tror nesten ikke det de ser, to av de er rundet 60 kg, skjønner veldig godt de blir redde.

Og så den andre siden, jeg går alene med mine hunder og det kommer bjeffende hunder, blir ho størte mi gira, ho lille er bare der, så det er ikke alltid lett å møte på bjeffing kan jeg love.

 Men husk ikke for å klage, men ser det fra begge sider:)

Skyt hunden! ...neida! Det var tull.

Jeg har også en bajas som har bjeffa dypt, høyt og lenge, både ved synet av mennesker, hunder og andre dyr og gjerne onde ånder...Har forsøkt mye. Ble rådet til å styrke lederskapet mitt, og fortelle hunden hvor skapet skulle stå. Hunden ga blaffen i meg ble jeg forklart...Det var bare å kleppe tak i jævelen og ta han en gang for alle.

Jeg gjorde så, men fikk en hilsen tilbake. Så begynte jeg å tenke...Hvorfor ialledager fortsetter dette. Jeg trente i lange tider flere hundre meter unna andre, men ingenting fikk atferden til å minke....Eller iallefall minket det så lite, at jeg tenkte at både hunden og jeg er dau, før vi får resultat av dette.

Løsningen i vårt tilfelle var;

Jeg brukte klikker, og klikket med høy frekvens (klikk og godbit i høy frekvens), slik at bjeffet i starten hørtes ut som et halvkvalt gurgel mens han spiste pølse! Startet med å ta han ut av buret i bilen, klikket hyppig, helt til han var tilbake i buret. -Bang. igjen med døra.  Ingen mer trening den dagen. Neste gang samme prosedyre, gikk litt lenger mot treningsplassen nå. (masse hunder der ved begge anledninger).

Dette virka! Utrolig fort. Neste økt kunne vi gå helt inntil de andre hundene, men jeg klikket meg tilbake til bilen med en gang. Og stoppet.

For å sjekke om det hadde skjedd noe, åpnet jeg døra til buret, og slapp han ut til en annen hundekompis - da satt han stille å så på meg, jeg sa versågod, og han trodde knapt det var sant,men han løp inn, og begynte å leke - HELT UTEN EN LYD!! Endelig kan vi begynne å trene!

Tror problemet lå i at han hadde etablert et slags mønster. Jeg måtte få han inn på treningsplass uten bjeffing, for da ble han så stressa, at læring ikke kunne mottas. Bare noen få ganger med effektiv klikkertrening, og atferden er så godt som borte! Og vi kunne trene som de andre gjør. Dersom du ikke vet hvor høy frekvens du skal ha på klikkern/godbiten, så få noen som kan det til å vise deg. Det er enkelt, effektivt, og aldeles magisk! Nå trenger jeg ikke gjøre dette hver gang lenger heller. Verdt et forsøk kanskje? Lykke til!

men trente for noen år siden en blandingshund (BC/labrador) som jeg stilte litt i lydighet.  Han hadde den uvanen at han kunne begynne å bjeffe i lydighetsringen. Jeg begynte å kommandere han ned i dekk så snart han begynte å bjeffe.  Når han lå i dekk syntes han visst ikke det gikk an å bjeffe.   Jeg ble kvitt bjeffingen i ringen på denne måten - det ble jo kjedelig stadig å måtte dekke, så han fant ut at det var best å slutte med bjeffingen.   Vet ikke om dette kan fungere for deg - du kan jo prøve å legge ham i dekk når dere møter noen. 

Kjenner igjen dette med å "tøffe seg" mot de andre hundene i nabolaget.

Nå har jeg ikke lest alle svarene, men leste det du sa om at han oppfører seg eksemplarisk på kurs.
Slik gjorde min hannhund også.
Han var direkte fæl når vi skulle gå langs veien, på stranda eller i skogen "hans".

Jeg trodde han var veldig terrioriebestemt, og at han skulle passe på at ingen andre skulle gjøre noe på hans territorium.
Men på treningsplassen, hos veterinæren, hos oppdretter eller på gåtur i byen var han rene engelen.

Siden du sier at du må gå den veien hver dag så har han nok kanskje fått det "for seg" at denne veien må passes på siden den er "hans".

Om du ser den andre hunden han utagerer mot og du ser at han begynner å buste seg og gjør seg klar til å bjeffe, bråsnu og dra han med deg andre veien.
Straks han ser spørrende på deg, belønn han med det han syns er aller best.
Dette må du helt sikkert gjenta 350 ganger, om du ser at det har virkning de første gangene.

Snu og gå imot hunden igjen, tøffer han seg, bråsnu igjen og få kontakt med han.
Han må skjønne at han ikke tjener på det, og at det er bedre å fokusere som er aller best i hele verden - min eier!

Mange tenker og sier "herregud, nå driter jeg meg totalt ut" når jeg foreslår dette. 
Andre hundeeiere vil kanskje humre av deg, men DU får i det minste en rolig hund som kan passere andre uten å lage noe vesen av det.
Så i seg selv er prisen du betaler for det ganske liten.

Jeg sier alltid - jo mer klovn du er, jo bedre kontakt får du med din hund!

Lykke til! :)

Takk for svar. Denne helgen har jeg vært på passeringskurs. Har egentlig ikke helt sansen for klikker, men ser jo at det kanskje er tingen for min hund. Tror faktisk jeg skal klare dette med en del jobbing. Og det med å snu og gå andre veien er helt sikkert veldig effektivt, men jeg som har med Casper når jeg følger sønnen min til skolen, kan jo få ett problem. Så jeg var glad vi ikke møtte hunder på turen i dag. Men vi møtte en del syklister så jeg brukte klikkeren for å unngå konflikter med de, og det funket faktisk. Uten noen bråk! Det er deilig! Men jeg vet det er langt igjen, uvaner tar jo lang tid å bli kvitt. Rart med det at uvaner er så lett å lære i forhold til det som er bra :-). Men når man ser at det blir litt bedre, vokser også selvtilliten og den skortet det nok en del på akkurat nå. Den ble mindre og mindre for hver sinte syklist og hundeeier jeg møtte.

Takk for alle gode råd :-)