I går var nettet nede, så fikk ikke skrevet inn her:

I går hadde jeg en svært dårlig og urovekkende dag pga. min JRT-valp på 5 mnd. Han og min Golden (6 mnd) var under bordet i stuen igår ettermiddag. Da smalt det plutselig. JRT knurret og hoppet rett i strupen på Golden-tispen min. Grep tak JRTen så fort jeg kunne og tok han inn på kjøkkenet. Da blødde han av nesen. Ble ordentlig skremt, men nesen sluttet heldigvis fort å blø. Likte heller ikke disse tendensene hans, og de kranglet ikke om et tyggebein eller noe denne gangen (ja, har smelt litt før, men ikke som i går.).

Golden tispen hadde litt blod på seg, men fant ingen sår.

Etter en stund prøvde jeg å ta JRTen inn i stuen, men så fort han så Silva (golden) knurret han og var klar til bykst. Måtte skille dem igjen. Slik fortsatte det hele tiden, også utenfor knurret han (til henne og meg). Han har ALDRI knurret til meg.

Han gikk også i sirkel rundt Silva til tider, om om han dempet og var redd. Men så knurret han innimellom. Og det var IKKE leke-knurret. Det kjenner jeg!

Satte han også på kjøkkenet pga. oppførselen. Ville ikke ha mer blod. Da var det helt merkelig. Han lå under og inntil kjøkkenbenken (sånn lang du sitter på, mener jeg). Og han skalv og knurret til meg. Hadde ikke tatt han eller noe, og han har ALDRI vært sånn her. Ble opprørt selv, og tok noen forkuler og lokket han. Han kom, men svært nølende.

Det samme skjedde med min samboer. Han lå og skalv litt senere også under kjøkkenbenken. Samboeren min ble sjokka, og sa ifra. Han brukte også godbiter og trente litt sitt og ligg. Alt virket greit.

Gikk litt bedre etterhvert, etter mange "NEI!" ved knurring mot Silva. I dag virker alt greit.

Kan også nevne at han løftet beinet når han tisset i går kveld for første gang.

Jeg skal ta kontakt med oppdretter for å spørre hva hun mener om dette. Ringte min far, som har erfaring med Fox-terriere. Men er bekymret. Min far sa de vanligvis ikke angrep mennesker, og at det av og til, uansett foreldredyr, kan komme noen hunder som ikke er helt gode. Det kunne være jakt-instinktet eller sjalusi osv. MANGE ting, og får se det an. Husker den ene Fox-tispa til min bestefar, som ikke var helt stabil. Får håpe ikke det blir så ille, men er en liten fase.

Jeg tenker at bare han ikke klikker på min lille datter. Tenker også at hvis han fortsetter med slikt tull, må jeg få han sjekket hos dyrlege. For å utelukke at han er grinete for noe.

Nei, dette likte jeg ikke! Noen som har opplevd noe lignende med sin terriere eller hunder?

PS: Dette var alvor, og IKKE lek! Vet veldig godt forkjell

Jeg synes jo seriøst du bør ta valpen til veterinær å få sjekket den skikkelig, den høres ut som om den er syk. Kan det ha skjedd noe? Kan goldenen ha kjeksa til han uten at dere har sett det? Siden han blødde neseblod liksom. Hvis ikke hun har kjekset til han så ville jeg være redd for svulst i hodet eller noe sånt jeg, en hund blør ikke neseblod uten grunn.
Igjen, tror nok at det er på tide å få tatt en grundig sjekk av hunden, da også med røntgen av hele hunden for å utelukke svulster osv.
Dersom det er smerter som er årsaken til adferden så skal du ikke se bort ifra at de på to i huset også kan bli bitt.

En 5 måneder gammel valp er ikke agressiv uten at det er en grunn til det. Og de ligger i alle fall ikke så skjelver og knurrer lenge etterpå.

 Nei, kom deg til veterinær før noe annet.

Godelen tok vel igjen. Hun angrep ikke. Satt i sofaen, de var under bordet da helvete begynte. Regner med hun fikk gitt han et bitt. Det ble jo et kort og intenst sammenstøt.

Han lå ikke lenge og skalv. Det var det som var merkelig. Jeg bærte han inn på kjøkkenet og lukket skyvedøren, da han ble sinna (aggressiv) igjen. Da virket alt fint. Men etter noen minutter, da jeg kom inn for å hente han ut, lå han og skalv og oppførte seg livredd (tenkte selv han oppfører seg som han er mishandlet). Ble redd selv. Måtte lokke med godbiter for å få han ut. Og han pleier å være riktig så glad og stødig ellers. Han var det i dag morges også. Greit han har vist at han er følsom og behov for nærhet, men det er jo kos. Dette er ikke kos.

Nei, får nesten få sjekket han. Dette er veldig ulikt han. Han har hatt 3 ganger der han har blitt litt sinna. Men det gikk fort over. Den ene gangen gjaldt det tyggebein, de to andre gangene hoppet han opp fra søvne og var vill.

Du har to hunder som etter alle praktiske formål er like gamle. Det ER en grunn til at man ikke anbefaler å ha to hunder som er så jevngamle. Det blir ofte knuffing og mye krangling. Hvis man ser på valpekull, så er det alvorlig slossing allerede der og kamp om stilling begynner tidlig. Jeg er ikke av de som tror hunder tror vi er hunder, og jeg tror ikke at hunder innlemmer oss i sin rangordning. Jeg tror derfor at en evt rangkamp mellom dine to hunder ikke vil gå over til å gjelde hverken din datter eller deg selv. Derimot tror jeg at din reaksjon og hva du gjør når hundene barker ihop kan ha avgjørende betydning for ditt forhold til hundene.

Du har to veldig forskjellige hunder. En terrier som er beryktet for sitt temperament, og en golden, som er kjent for sitt vennlige vesen. To goldener i samme alder hadde kanskje gått bedre, men nå som du har en terrier, så blir det kanskje andre boller.

Jeg synes det er riktig av deg å fortelle ham at å ta goldenen ikke er akeptabelt, men jeg tror ikke du vil kunne styre det så godt at du kan forlate de alene og tro at det aldri skjer igjen. Dette er noe de to må finne ut av selv, og siden de er så nær i alder, så er det en god mulighet for at de aldri gjør nettopp det.

Jeg tror ikke hunden din her hverken syk eller psyk. Det er en terrier, som bor sammen med en jevnaldrende. Han er begynt kjønnsmodningen og da trer også temperamentet bedre frem. Kombinert med hormoner som flyr i alle retninger, så blir det kaos både i kropp og sjel, men syk? Nei, tror nok ikke det.

Hadde jeg vært i din situasjon, ville jeg vært svært streng med hvordan han får oppføre seg rundt goldenen. Trent lydighet og de hersens "lederskapsøvelsene". Grunnen er at du må lære ham selvkontroll. Ingen korreksjon, det er ikke det jeg mener, men svært konsekvent. Få, men absolutte regler. Forhåpenligvis blir han enklere å kontrollere og du kan gi ham et friere liv. 

Jeg synes også det er viktig å gi hunder tid for seg selv. Gå turer hver for seg med de, men pass på når du kommer hjem og de skal gjenforenes. Er det virkelig ille kan den som er hjemme da forsøke å nekte den andre å komme inn på "dens territorie".

Dette er kompliserte saker, og det kan hende de takler det når de blir voksne, men jeg ville også vært forberedt på, for hundenes skyld, å omplassere den ene. Det er ingen heldig situasjon for noen av de om dette skulle utvikle seg. 

Skeptisk:

Du har to hunder som etter alle praktiske formål er like gamle. Det ER en grunn til at man ikke anbefaler å ha to hunder som er så jevngamle. Det blir ofte knuffing og mye krangling. Hvis man ser på valpekull, så er det alvorlig slossing allerede der og kamp om stilling begynner tidlig. Jeg er ikke av de som tror hunder tror vi er hunder, og jeg tror ikke at hunder innlemmer oss i sin rangordning. Jeg tror derfor at en evt rangkamp mellom dine to hunder ikke vil gå over til å gjelde hverken din datter eller deg selv. Derimot tror jeg at din reaksjon og hva du gjør når hundene barker ihop kan ha avgjørende betydning for ditt forhold til hundene.

Du har to veldig forskjellige hunder. En terrier som er beryktet for sitt temperament, og en golden, som er kjent for sitt vennlige vesen. To goldener i samme alder hadde kanskje gått bedre, men nå som du har en terrier, så blir det kanskje andre boller.

Jeg synes det er riktig av deg å fortelle ham at å ta goldenen ikke er akeptabelt, men jeg tror ikke du vil kunne styre det så godt at du kan forlate de alene og tro at det aldri skjer igjen. Dette er noe de to må finne ut av selv, og siden de er så nær i alder, så er det en god mulighet for at de aldri gjør nettopp det.

Jeg tror ikke hunden din her hverken syk eller psyk. Det er en terrier, som bor sammen med en jevnaldrende. Han er begynt kjønnsmodningen og da trer også temperamentet bedre frem. Kombinert med hormoner som flyr i alle retninger, så blir det kaos både i kropp og sjel, men syk? Nei, tror nok ikke det.

Hadde jeg vært i din situasjon, ville jeg vært svært streng med hvordan han får oppføre seg rundt goldenen. Trent lydighet og de hersens "lederskapsøvelsene". Grunnen er at du må lære ham selvkontroll. Ingen korreksjon, det er ikke det jeg mener, men svært konsekvent. Få, men absolutte regler. Forhåpenligvis blir han enklere å kontrollere og du kan gi ham et friere liv. 

Jeg synes også det er viktig å gi hunder tid for seg selv. Gå turer hver for seg med de, men pass på når du kommer hjem og de skal gjenforenes. Er det virkelig ille kan den som er hjemme da forsøke å nekte den andre å komme inn på "dens territorie".

Dette er kompliserte saker, og det kan hende de takler det når de blir voksne, men jeg ville også vært forberedt på, for hundenes skyld, å omplassere den ene. Det er ingen heldig situasjon for noen av de om dette skulle utvikle seg. 

Nettopp dette mente dyrlegen også. Alt unntatt omplassering. Han foreslo atferdsterapeut, kastrering som mulige løsninger. Turid Rugaas. Min far foreslo fysisk korreksjon. Snerte hunden hardt på baken. Det forslaget ønsker jeg helst ikke å følge, da jeg tror det kan forverre saken. Men kimser ikke av hans erfaring i forhold til terriere. Akkurat nå tar jeg kontakt med oppdretter og kanskje instruktøren min på valpekurs, og spør.

Går førøvrig turer med de hver for seg. Og trener dem hver for seg.

Men skal jeg la dem sloss til blodet spruter?

Har mailet oppdretter. Er redd jeg begynner å hyltute om jeg ringer. Så får håpe jeg får noen råd også derfra. Dette var litt trist for meg. Er ikke vant til sånt. Har stort sett bare hatt snille terriere i vår familie. Få kranglevorne.

hele den greia her hørtes litt rart ut.. kjeftet du på han da han knurret? ikke så lurt. det høres ut som hunden din har blitt vettskremt. og at du stengte han inne på kjøkkenet alene etterpå opplevde han som straff og vart enda mere redd. min er ganske lik din høres det ut som.. når han er redd blir han volsomt agressiv og skjelver og rister etterpå, hvis jeg da hadde stengt han inne på et rom for seg sjøl så hadde det garantert blitt mye værre. tviler på at det er noe galt med hunden din. den er ikke syk. men det er tross alt en JRT du har.. den lar seg liksom ikke pelle på nesen og den gir seg ikke. hvorfor skulle den gi seg mot en jevnaldrene hund som ypper seg. det hadde aldri min gjort. og når først helvette er ute så er det virkelig ute. håper du får noen råd ang dette. å ha to jevnaldrene hunder og en av de en JRT.. fy.. det hadde jeg aldri klart. tenk når denne hunden blir 9-12 mnd.. håper de blir venner igjen fort. hvis det hadde vært min og de ikke hadde blitt venner igjen fort så hadde de aldri blitt det!

Hva prater du om? Min golden yppet seg ikke i det hele tatt. Og JRT har aldri reagert med skjelving før om han blir plassert på kjøkkenet. Vet meget godt hva som bor i en terrier. Har vokst opp med fox-terriere. Har dog aldri hatt to valper samtidig.

Kanskje en ide å lese hva jeg skriver, uten å dikte opp egne slutninger? Blir veldig irritert på deg nå.

hva vet du om at golden ikke gjorde noe for å terge jacken? du så de ikke? du hørte det bare. det skulle sikkert ikke mye til, kanskje et blikk bare.. du vet det ikke. derfor skrev jeg om at hvis golden yppet så er det ikke rart jacken gjorde som han gjorde.

grunnen til at han skjelver er jo fordi at han er redd! vettskremt. selvfølgelig har han ikke reagert med skjelving før.. for som du selv sier, det har aldri vært så ille før....

og så vidt jeg vet er fox terriere litt annerledes enn JRT.

og dikte opp egne slutninger, vel jeg sier bare det jeg mener.

Jeg så ikke kroppsspråket i det første sammenstøtet. Men de andre gangene observerte jeg meget nøye. Meget mulig de sendte ut signaler jeg ikke så, men så altså ikke noen provoserende atferd hos min JRT. Og Fox-terriere er meget like JRT. Den store forskjellen er aktivitetsnivået.

Ellers kan jeg fortelle deg at min golden-tispe er meget konfliktsky, og unngår slåsskamp. Har sett det. Men når du har en terrier i strupen må hun jo forsvare seg.

Angående det med redd. Han hadde vel ingen grunn til å være redd, selv om han ble det. Vil si det er noe ustabilt over det å gå over fra supervilldyr modus og over til vettskremt gjemme-seg-i-hjørnet -på -kjøkkenet-modus.

Nei, hele situasjonen er meget kjedelig.

Føler et behov for å kommentere din bastante mening om at terrieren er redd. Det vet du ikke noe om. Skjelvingen kan godt komme av adrenalinet den klarte å opparbeide under basketaket. Det kan hende den ble litt sjokkert av dette, og at den var preget av hendelsen ettepå selv, og derfor oppførte seg på en engstelig måte,. Jeg tviler derimot på at den tok det å bli plassert på eget rom så tungt at det alene førte til en fryktreaksjon. Hunden måtte vekk! Å plassere den i et annet rom for å roe gemyttene er en helt fin måte å gjøre det på.

I tillegg mener jeg at du bør merke deg at eier her sier at hun ikke ønsker å bruke korreksjon mot hunden, så jeg tror vi kan være rimelig trygge på at det ikke ble bruk mer fysisk makt mot hunden enn det situasjonen krevde der og da.

Det aner meg at du aldri har sett eller har erfaring med en slik situasjon, så da er det kanskje greit å ha en litt mindre bastant holdning? En annen ting er at selv om du har JRT, så er ikke dette DIN terrier. Denne kan, for alt du vet, være av et helt annet kaliber! 

Ærlig talt! Å være alene på kjøkkenet en liten stund bør en hund tåle.

Vi får bli enige om å være uenige.

og som nevnt over her, det ER ER ER en grunn til at folk flest ikke har to jevngammle hunder i denne alderen! og nå er jo ikke JRT den som gir seg først i "rangstigen" her da. han vil nok prøve alt han kan for å få være mammas første valgte!!

og goldi, he he, var ikke meninga å gjøre deg irritert da.. men man burde kanskje tåle såpass :)

hvis man velger å bruke timeout.. så ja, en normal hund under normale omstendigheter skal tåle å være i et annet rom enn eieren. akkurat som spot er alene når jeg er på badet :)

men nå var ikke dette en normal omstendighet.. og som du selv skjønner... hunden tålte det ikke.

Du har igjen en tendens til å trekke egne slutninger. Gir meg over. Merker du ikke har opplevd slåsskamp mellom hunder. Man skiller da hundene, nemlig.

Og, ja. Jeg har opplevd slåsskamp blant hunder.