Hei, lurer på hva andre ville gjort i denne situasjonen. Hunden vår har aldri likt dyrlegen (kanskje ikke så uvanlig), men det har gått greit. I det siste har han hatt noen operasjoner med diverse komplikasjoner så vi har vært der en del og han har fått sprøyter og blitt "klemt" på for å undersøkes. Nå er han LIVREDD dyrlegen og gjør alt han kan for å gjemme seg eller springe ut. Hopper opp på døra og gjemmer seg bak meg. Forrige gang ville han ut med EN gang han kom inn i venterommet, nå sist nektet han å i det hele tatt gå opp trappa (vi måtte bære han).

Saken er at vi er veldig fornøyd med denne dyrlegen. Han er flink, hyggelig, ikke langt unna der vi bor og har bra priser.

Burde vi bytte dyrlege for hundens del? Vurderer det litt nå. Bare det å ta en vaksine blir jo en skrekkopplevelse heretter. Litt redd for at det skal være bortkastet å bytte også, fare for at han blir like redd den nye ("veterinærlukta" er jo den samme).

kanskje du kan prøve å gjere det "gøy" å gå til dyrlegen. kanskje du berre kan ta hunden på vekta så går du gjen, du kan jo òg kanskje tamed godbit eller favoritt leikan hans/hennes som belønning når han/ho går inn.

berre eksempel.

Jeg ville ha trent masse på det!!!

Kjør bort til dyrlegen når du ikke har time. Åpn døra på bilen, og belønn hunden noen ganger, lukk og vent noen sekunder. La den hoppe ut og belønn noen ganger for det. Deretter inn i bilen igjen og noen sekunders pause. Øk kriteriene gradvis, men lite av gangen. Ett skritt mot døra, så tilbaker i bilen for pause. To skritt og tilbake o.s.v.

Gå til slutt helt bort til døra, og etterhvert snu i inngangen. Etterhvert kan du bevege seg inn på venteværelset. Når du har kommet helt til venteværelset og den begynner å roe seg, kan du ta en økt med doggy-zen før du går igjen. 

Dyrlegen jeg bruker synes det er helt greit at de som ikke har time trener sånn i venterommet  når de har problemer med redsel.

Men for all del; selv om du skal ta små men gjevnlige fremskritt, ikke krev alt på en dag! Men ta noen små-økterav gangen.

I slike tilfeller er det supert å bruke klikkeren, da hunden lett oppfatter stemmen vår som "...jada, det eeeer farlig..!". Vi kan nesten høres trøstende ut selv om vi ikke prøver å være det.

Så lurt! Da skal vi trene, får legge lufteturene forbi klinikken. Godvenner blir han nok aldri med denne kjempeskumle mannen, men det hadde vært fint om han ikke fikk hjerteklapp bare ved synet av trappa :) Ganske interessant å se egentlig, hvordan han drar og ikke kan komme fort nok fram når vi nærmer oss dyrebutikken, men nærmest rygger når han ser dyrlegetrappa.