Den 18. april parret tispa mi seg ved et uhell med hunden til venninna mi. Det har nå gått en mnd, og jeg trenger nå litt hjelp fra erfarne om hva jeg skal gjøre...

- annet fôr/vitamintilskudd?

- fôrmengde?

- mosjon?

- fødsel, hva skal jeg gjøre? hva klarer tispa selv?

- etter fødsel: vektøkning på valper, hvor mye og hvor fort?

- annet?

Setter veldig stor pris på alt jeg kan få av hjelp!

Takk:)

Naturligvis kan du få masse svar på forum, ikke noe problem, men jeg syns du skal skaffe deg en god bok som handler om tisper, valping m.m. Det finnes flere, den ene kan være like god som den andre. Lån på biblioteket eller kjøp deg en du kan ha hjemme til hjelp og støtte etter hvert som spørsmålene dukker opp. Det vil bli hundrevis.

Det er bra du er bestemt på å skaffe deg informasjon, og at du tar det hele på alvor. Det kommer sikkert til å gå fint, du får ha lykke til.

Boka "Valping" selges her på Canis - det er ikke sikkert bokhandelen sitter med slike spesialbøker.

Foring: Royal Canin har et spesialfor som skal benyttes fra 1. dag i løpetid og fram til 42 dagen av drektighet (som den eneste forlevrandøren i Norge med et slikt spesialprodukt, tror jeg), men siden tispa allerede er en mnd på vei er jo det ikke så aktuelt. Da ville jeg gå over på et valpefor (Royal Canin anbefaler "Starter" etter 42. dagen) eller et høyenergifor. Fra og med ca 42 dagen skal du også øke formengdene noe i forhold til det du vanligvis gir. Tispa skal få rikelig med mat, men hun skal ikke bli feit. Hvor mye hun trenger vil jo avhenge litt av hvor mange valper hun har. I tillegg til for ville jeg gitt henne litt Omega-3 olje av en eller annen type.

Mosjon: Mine tisper er med på turer så lenge jeg synes det ser ut som om de trives med det, men jeg utsetter de ikke for harde fysiske påkjenninger. Hvis det blir veldig varmt ser jeg også at de får problemer, så da vil de gjerne ikke være med på tur heller. Jeg tror at en tispe som holdes i jevnt god mosjon fram til valping vil ha det beste potensiale for en lett og normal fødsel (på lik linje med oss mennesker).

Valping: Dette er godt forklart i boka, så det sier jeg ikke så mye om. De fleste tisper er veldig flinke og veit alt som trengs å vite om spebarnsstell (helt uten svangerskapskurs!), men noen få er desverre ikke så gode mødre som de burde være. Sykdommer hos tispe og valper er også godt forklart i boka.

Lykke til!

Det er veldig fint at du setter deg inn i "stell og pleie" rundt drektighet og valpefødsel, men med mindre det ikke oppstår sykdom eller andre problemer er din hovedarbeidsoppgave å sørge for tilstrekkelig pregning og sosialisering av valpene når den tiden kommer.

Fra valpene er ca 3 uker bør de få kontakt med mennesker (barn, eldre, menn, kvinner osv) og etter hvert fram til levering skal de oppleve ting, være ute, kjøre bil osv. Konsekvensen av dårlig sosialisering og pregning kan være fatal for valpen (engstelige, sky eller uberegnelige) og det kan være meget avgjørende for om dette blir gode familiehunder eller ikke.

Dine valper vil vel bli født rundt st. Hans, så du har jo en herlig, men arbeidskrevende sommer foran deg. Kjedelig med slike ikke planlagte kull, men jeg håper at du ikke har lagt alt for mange planer for ferien som må kullkastes pga valpekullet. Noen flytter valpekull med seg på hytta eller tilsvarende feiested uten at det volder problemer, men du må nok regne med at mye av tiden din, spesielt de 4 siste ukene før levering vil dreie seg om valper.

var i bokhandelen i dag, men de hadde ingen bok som dreiet seg spesielt om temaet, så jeg må nok bestille en herfra.

de av dere som har lest noen av mine tidligere innlegg har sikkert fått med dere at denne tispa ikke er min, men en jeg passer for en oppdretter. meningen var at jeg skulle passe henne i ca to uker, nå har det nærmere gått to måneder... dagen etter at hun hadde tyv-parret seg, ringte jeg oppdretteren og forklarte hva som hadde skjedd. hun bare lo og sa at "dette skulle hun ordne" det hun også sa, som overrasket meg var: "egentlig så vil jeg ikke ha henne tilbake i det hele tatt, men det lønner seg vel i det lange løp..". planen var at hun skulle komme til oss og hente hunden og ta den med til sverige for å gi den en abort-sprøyte der. disse spørytene må jo tas før det er gått 3 uker inn i svangerskapet (?) så det er nok uaktuelt nå... vi har prøvd å få tak på denne oppdretteren flere ganger, uten hell. nå virker det som om vi sitter med skjegget i postkassa (og kobbelet i hånda)...

hun som eier hannhunden hun parret seg med vil absolutt ikke ha disse hundene, fordi hun ikke vil at det skal registreres på hannhunden hennes at han har blandingsvalper. greia er at når de parret seg var begge hundene løse, så hvilke rettigheter har hannhundens eier i en slik situasjon?

fikk kjøpt fiskeoljen til imperial i dag, og skal snart begynne på valpefor til henne :)

tusen takk for alle gode råd og tips!

Ja, det kan nok virke som du sitter med skjegget i postkassa, og bare må gjøre det best mulige ut av situasjonen. En nyttig erfaring, kanskje?

Jeg kan ikke se at hannhundeier har noen rettigheter i dette kullet. Hvis paringen ikke var etter avtale, og ikke var ønsket, er det du som får ansvaret, utgiftene og alt arbeidet. Så om du er heldig at det også blir noen inntekter, syns jeg nok de tilkommer deg. Det er slett ikke gratis å fø fram et valpekull, og det er utrolig mye arbeid. (Og mye moro).

En annen ting er at et blandingskull ikke registreres noen steder, verken på tispen eller hannen, så det trenger dere ikke bekymre dere om.

Litt mer tvilsomt syns jeg det er at tispa ikke tilhører deg, men når du har meldt fra til eieren, og hun ikke har fulgt opp, kan det se ut som hele saken er overlatt til deg.

Så jeg ønsker deg lykke til og håper du ikke får flere problemer å stri med enn du kan klare.

Nei, denne oppdretteren er alt annet enn seriøs. Et vennepar av oss er fôrverter for ei annen border collie-tispe som også er denne oppdretteren sin, og de advarte oss mot at denne damen ikke virket helt seriøs... Men vi tok sjansen. Noe jeg er, tro det eller ei, veldig glad for at vi gjorde.

Det som forundret meg var at hun ville sette bort hunden til oss uten å ha møtt oss først... Når vi hentet hunden var det datteren som gav oss hunden (og et bånd...). Vi har kun snakket med oppdretteren på telefon. Hadde jeg vært oppdretter ville jeg aldri ha satt bort min hund til fremmede uten først å sjekke opp diverse ting. Hvertfall ikke en border collie!

Det er så flott å se hvordan hun har kommet seg den tiden hun har vært hos oss. Hun har blitt en helt annen hund. Utrolig hva lange turer i skogen, kvalitetsfôr, oppmerksomhet og mental stimuli kan gjøre med en hund! Har nå prøvd å få tak i oppdretteren uten hell i et par uker... Mamma og pappa er ikke så glade for det, men jeg ser frem til en ny, spennende og lærerik sommerferie :D ...og den sydenturen må nok avbestilles, men det gjør ikke meg noe!

Bare glem det... i dag ble hun levert tilbake.

Senga hennes er tom, og jeg som trodde jeg aldri ville bli så gla i henne... det ble jeg