Hei.

Mulig at jeg har lest det her inne også, men i dag sa at en politimann at en av grunnene til at man ikke skal ha hvalpen i senga er:

 1) hvis den ikke skal være der alltid, er det en ting du da må lære vekk igjen.

2) Hvis du sover og hvalpen reiser seg opp , er den over deg på rangstigen, og det er også derfor du ikke bør ligge på ryggen på gulvet hvis du leker med hvalpen, du underkaster deg.

Hva tenker dere om det

Den nummer 2 tror jeg ikke på. Målet til hunden/valpen er ikke å bli lederen i flokken! Jeg pleier å ligge på ryggen, mens hunden ligge oppå meg eller står over meg, men den er ikke dominant og prøver å være lederen i flokken. Vovsen ligger noen ganger i senga også.

Legg deg på ryggen og lek med valpen, den prøver ikke å bli "større" en deg av den grunn.

Min spontane reaksjon er "Pølsevev og sludder og hvor var den fyren da vettet ble delt ut osv osv" men siden jeg er diplomatisk  sier jeg ikke sånt.

Når man får valpen hjem er den fra før vant til å sove med mor og/eller søsken, den er bare 8 uker gammel - en liten fnutt i en stor fremmed verden som den ikke skjønenr noe av - klart det er godt for den å få sove i seng i førsten.

Jeg har hatt de fleste av våre hunder, i sengen når de var helt små. Erfaringsmessig så fikk man mer nattesøvn, overgangen ble ikke så stor for valpen - og siden de sov bedre om natten så var ikke tissing det store problemet heller (bare valpen sover dypt nok så produseres ikke så mye tiss).  Når de ble 3-4 mnd sluttet de gjerne å sove i seng helt av seg selv - det ble for varmt for dem og trygghetsbehovet er ikke det samme lenger - så jeg har aldri måttet vende noen av med å sove i seng (unntaket er basenjien - min hun har alltid fått lov å sove i seng så jeg har ikke måttet vende henne av med det heller. Da vi fikk flatvalpen vår og han begynte å sove for seg selv, foretrakk hun en stund å sove sammen med han).

Og det der med rang.. vel.. han om det!

orkidee:

Mulig at jeg har lest det her inne også, men i dag sa at en politimann at en av grunnene til at man ikke skal ha hvalpen i senga er:

 1) hvis den ikke skal være der alltid, er det en ting du da må lære vekk igjen.

2) Hvis du sover og hvalpen reiser seg opp , er den over deg på rangstigen, og det er også derfor du ikke bør ligge på ryggen på gulvet hvis du leker med hvalpen, du underkaster deg.

Hva tenker dere om det

1. Om du ikke kommer til å tillate at hunden ligger oppi sengen din når den blir eldre, bør den heller ikke få lov til det nå!

2. Det er noe av det størte våset jeg har hørt på lenge!!!

Mulig jeg er sær, men jeg synes ikke hunder har noe å gjøre i senga i det hele tatt...

Har vokst opp med verdens snilleste labrador, som aldri fikk sette en fot inn på mamma og pappas soverom, og det får nå heller ikke min egen golden.

Jeg liker ikke å ha ungene mine i senga mi om natta heller - det blir så trangt! 

hjemme så hopper begge to oppi så fort jeg har sovnet. Og dem har funnet ut at jeg sover tungt så da våkner jeg med ett eller begge dyrene tett intil meg på morgenen. Måtte ligge våken halve natten første gangen jeg var borte hvor dem lå løse for å få dem til å ligge på gulvet og ikke hoppe opp isengen.

Så hvis du ikke skal ha hunden oppi sengen ville jeg valgt å la være i fra starten det andre vet jeg ikke helt hva jeg skal tro på.

Ang hund i senga, så går det fint an å lære den flere alternativ, som senga og bur feks.

Ang pkt 2, så høres det helt fjernt ut, men en morsom historie. Litt trist om han forteller dette til mange =)

jeg også tenkte det. Har hatt hundene mine i senga selv, det som ble litt trøblete var når jeg giftet meg, og vi var på besøk hos mamma som da hadde hunden min, pga at der vi bodde var det ikke lov. Det var nemlig ikke snakk om at sara fant seg i jeg hadde fått en mann. Nei senga var hennes og mitt domene, bare oss to. så første natta vi lå sammen i senga hos mamma, da la hun seg i mellom.

Men jeg heller ser ikke den store faren i at hvalpen ligger i senga

Jeg syns det er veldig kos å ha hunden min i senga, han har ligget sammen meg og samboern siden han var 8 uker gammel. Føler at jeg får mer tid sammen han når han ligger hos oss om natta, for i drar jo på jobb når vi står opp. Og ingenting er bedre enn å ha en god og varm pelsdott intill deg om natta.

Nå om dagen er hunden min på veterinærhøyskolen pga en kasterering gikk meget dårlig, så jeg måtte låne en hund av oppdretteren min, pga fikk jo ikke sove om natta uten hund i senga, så tror det er verre å venne meg av med å ikke ha hund i senga enn det er å venne hunden til å ikke være i senga

Hvis hunden min trenger noe ekstraordinært, legger jeg meg heller ned i gangen enn å ha hunden fast i senga. Der sover verken unger eller dyr! Mest fordi jeg trenger nattesøvnen til jobben. Litt fordi jeg er redd for allergiutvikling og vet at et rent sovemiljø er viktig.  Litt fordi jeg ikke vil styre med å regjøre en hund hver kveld. Satser på mye kos på dagtid!

MizzMarte:
Dette er diskutert mellom mange hundetrenere. Spes hannhunder i sengen tar overhånd når du sover, passer hunden mye mer på. Det er opplevd flere ganger av bekjente at "dama" har hatt hunden i sengen før forholdet begynte, og ligger der enda, men går typen på do.. kan han ikke regne med å få lov til å komme opp igjen.. Hannhunder passer spesielt på "jenteeierne" sine.. av en eller annen grunn...

Hmm, aldri fått med meg slike diskusjoner - aldri hørt om det der i det hele tatt. Det er ikke forveksling med "vokting av goder" sånn generelt da? Har man en voktete hunderase eller et individ med hang til vokting, eller angstaggressiv hund så kan man jo oppleve slik adferd - enten det er seng eller sofa for den saks skyld. Basenjien min sover i seng hver natt - men det er jo ikke slik hun har fritt leide - det må "bes" om lov først. Det benyttet jeg også anledningen til trene inn på de andre hundene da de var valper og fikk ligge i seng - bare sånn for sikkerhets skyld.

At hannhunder passer spesielt på "jente-eierne" - driver man ikke med litt menneskeliggjøring da? Har det ikke mer å gjøre med hvilke regler og grenser som er satt for hunden enn kjønn på eier?

TonjeM:

 

MizzMarte:
Dette er diskutert mellom mange hundetrenere. Spes hannhunder i sengen tar overhånd når du sover, passer hunden mye mer på. Det er opplevd flere ganger av bekjente at "dama" har hatt hunden i sengen før forholdet begynte, og ligger der enda, men går typen på do.. kan han ikke regne med å få lov til å komme opp igjen.. Hannhunder passer spesielt på "jenteeierne" sine.. av en eller annen grunn...

 

Hmm, aldri fått med meg slike diskusjoner - aldri hørt om det der i det hele tatt. Det er ikke forveksling med "vokting av goder" sånn generelt da? Har man en voktete hunderase eller et individ med hang til vokting, eller angstaggressiv hund så kan man jo oppleve slik adferd - enten det er seng eller sofa for den saks skyld. Basenjien min sover i seng hver natt - men det er jo ikke slik hun har fritt leide - det må "bes" om lov først. Det benyttet jeg også anledningen til trene inn på de andre hundene da de var valper og fikk ligge i seng - bare sånn for sikkerhets skyld.

At hannhunder passer spesielt på "jente-eierne" - driver man ikke med litt menneskeliggjøring da? Har det ikke mer å gjøre med hvilke regler og grenser som er satt for hunden enn kjønn på eier?

Regler og grenser har nok også noe og si. Min erfaring er at menn ofte har en mer dominant fremferd og får en større respekt av hunder lettere pga stemmeleie og sånt.
men jeg ser godt her, at selv om jeg er den som gjør ALT med hunden av praktiske ting, turgåing og sånt, så er det uansett sambo som er den O"store sjefen. Jeg er også sjef, men ikke på langt nær så mye sjef som han er. Han er også mer pågående mot meg når sambo er borte, i den forstand at "nå er Alfa-hannen borte, så nå kan jeg prøve meg på Alfa-hunnen, når hun har løpetid".
Jeg har også følelsen av at hannhunder lettere knytter seg til menn i den sammenheng, og tisper lettere til kvinner, men det er min objektive følelse.

Når det gjelder valp eller voksen hund i senga, så er det et IKKE-tema her i huset. Soverommet er hundefritt, nå etter han har vent seg på å sove på eget rom om natta (han lå på soverommet den første mnd eller så, men ikke i senga i det hele tatt)

Hmm, aldri fått med meg slike diskusjoner - aldri hørt om det der i det hele tatt. Det er ikke forveksling med "vokting av goder" sånn generelt da? Har man en voktete hunderase eller et individ med hang til vokting, eller angstaggressiv hund så kan man jo oppleve slik adferd - enten det er seng eller sofa for den saks skyld. Basenjien min sover i seng hver natt - men det er jo ikke slik hun har fritt leide - det må "bes" om lov først. Det benyttet jeg også anledningen til trene inn på de andre hundene da de var valper og fikk ligge i seng - bare sånn for sikkerhets skyld.

At hannhunder passer spesielt på "jente-eierne" - driver man ikke med litt menneskeliggjøring da? Har det ikke mer å gjøre med hvilke regler og grenser som er satt for hunden enn kjønn på eier?

Vi har hatt mange forskjellige løsninger i forhold til det med hund i senga/på soveværelset - avhengig av hundens temperament, hvordan man bor, familiesituasjon, hva hunden selv velger o.s.v.. 

Punkt 2 syns jeg høres merkelig ut - den blir litt rar denne "lederskapsfilosofien" noen ganger! Er det militærtreningen som sitter i margen hos brave kvinner og menn? (Er i grunnen glad jeg har levd flere hundeliv med mine forskjellige hunder før jeg begynte på diskusjonsforum - er nok litt glad i "naturmetoden" , jeg - dette å bli kjent med hverandre.)

Slik omtrent har vi hatt det: 

Når vi har hatt flere enn en hund har de ligget på eget rom.

Bare en hund - den får ligge på soveværelset, men i egen seng etter at lyset slukkes.

Veldig rart med vesle Freya som bare er 15 uker - hun har alltid krøpet ned fra senga vår og opp i sin egen seng idet lyset blir slukket for sovetid. Som om hun har "skjønt" hvordan vi har hatt det før. Har sovet hele natta de ukene vi har hatt henne.

Vi har laget en liten putestige hun bruker for å komme opp og ned. Klokka sju - halvåtte kryper hun opp til oss igjen - koser litt og vil så ut! ikke et eneste uhell! Der har vi vært helt utrolig heldige og ser ingen grunn til å endre på rutinene. Så - slik er altså denne hunden. En yorkie vi hadde ville bare sove på badet og likte ikke å være i senga sammen med oss om natta selv om den ellers var veldig kjælen - o.s.v. De er rett og slett forskjellige personligheter, disse rare dyra våre.

Litt kos før natta" er bare - koselig! Men - dette er jo en liten hund med pelsbørsting som rutine om kvelden, (de har alle vært små) - tror ikke jeg ville maktet en stor i senga om natta hvor herlige jeg enn syns de er - plassproblemer, rett og slett. Men på soveværelset? Ikke noe problem, synes jeg. 

mvh Sillemor