va syntes dere er den beste måten å av live hunder deres på?
eller katten, kaninen, rotta osv...

va mener dere er human avliving?

Mvh silje som sitter her å undrer :P

Vet mange er i mot å skyte de osv, men så lenge de dør MED EN GANG, er jo det veldig humant. Men selv tror jeg hadde brukt vetrinær (sprøyte), det virker bare mer "grotesk" å f.eks. skyte eller kakke noen i hode. Men man dør jo med en gang. (så frem til at man kan det ja)

Men jeg kommer nok til å ty til vetrinæren. Men får håpe det blir mange, mange, maaaaange år til:)

ja jeg håper også det blir mange år til..
får en månde siden måtte jeg ta forvell med min kjære kanin som jeg hadde hatt i 8år.
da fikk jeg ei jeg kjenner til å kakke ho hardt i hodet, ho likte ikke kjøre bil så ville ikke til dyrelegen...
men med hunden min kommer jeg nok mest sansynligvis til å få noen til å skjyte den, eller en sprøyte. men liker tanken  på at han løper i skogen å ikke aner noe så plutselig er det ikke mere.
i stedet får å gå lit vetten å få sprøvte merke at det er noe, ligge på benken å bli trøytere mens eiern griner å holder på hunden. men blir en av di tingene...

jeg mener at man kakker  ikke hunden i hodet. hehe fordi om jeg vet noen som gjore dette med en sau stakkar...
å vet om ei som trakk kattungene ned i do. men ho var ikke helt god...

Jeg ville ikke tatt sjansen på og skyte hunden i tillfelle den skulle bli skadeskutt. Den sjansen vil jeg ikke ta.

Jeg vil heller at en vettrinær skal komme hjem til meg og avlive hunden i dens normale omgivelser. Men håper selvfølgelig det blir maaaaaaaaaange år til.

men kan noen fortelle hva som skjer hos dyrlegen? er det sånn at de liksom ikke kjenner noenting? at de ikke har vondt og sånn?

noen sier at de får en spøyte som lammer musklene så det ser ut som om de har det godt og fredelig men egentlig så lider de veldig

huff... dette der altså..... :( jueg håper faktisk hunden min dør naturlig...

hunden til onkelen min døde bare under stuebordet han.... og han skal visst ikke ha lidd da, men hvem veit....? nei huff og huff ... og hunden min som hater dyrlegen. han går ikke inn der frivillig, han må bæres :(

ja det skal jeg jammen gjøre om 20 år da den tid kom er :)

grøss

Jeg er selv redd for å gå til dyrlegen, har hørt veldig mye.. En i familien min avlivet sin hund hos dyrlegen, det var første og siste gangen noe sånt ble gjort der. Hunden hadde tydelig vondt og det hele var en ekkel opplevelse(den hadde krampe-noe som jo er til dels vanlig- og ga fra seg lyder både fra munn og bakdel, i tillegg til tiss/bæsj).

Derfor er det blitt vanlig her å skyte dyret(de som skyter dyrene går også på jakt/osv og er veldig gode skyttere), og selvsagt springer ikke dyret løst i skogen(som det stod i et tidligere innlegg her), det er bundet til et tre. Men merker lite og ingenting til det som skjer, før det hele er over og den er død, på en noe human og "smertfri måte"."

Noen kakker også dyret i hodet, noe jeg synes er ekkelt.. OK hvis du er uheldig og kjører på et ekorn  og vil avlive den der og da, men ikke et kjært dyr som hamster ekker kanin. Det er jo som oftest også litt mer planlagt, enn om du er uheldig å kjøre på et dyr på veien.

Avlivning hos dyrløege:

Dere ankommer og foretar evnt. betaling på forhånd(etterpå er det ikke så greit)..

Hunden får en sovespryte, samme som når den skal opereres e.l. når hunden sover vil dyrlegen sette sprøyta som stopper hjerte. Dette tar bar noen sekunder opptil et minutt. Dyrleget vil høre på hjerte og erklære hunden død. Ingen smerte og ingen traumer av din grining såsant du klarer å holde deg til den har sovnet.

Deretter tar du enten med deg hunden å gravlegger den- dyrlegen sender den på felles eller privat kremering som dere har avtalt på forhånd.

Min mor hadde dyrlegen komme hjem til oss slik at de fikk sovne på plassen sin å slippe alt stresset.

Dette er definitivt slik mine vil gå vis de ikke sovner stille inn foran peisen når de er gaaaaaaamle.

Jeg har avlivet en hund (pga hjerneslag) Og den fikk sprøyta hos dyrlegen.

Det var en fin måte å gjøre det på syns nå jeg, så overhodet ingen tegn på at den led.

Har hatt 2 katter også som måtte avlives, og de har blitt skutt. Selvfølgelig overlatt til en person jeg stolte på og visste var en erfaen jeger. Ble tatt med ut i skogen og ante fred og ingen fare.

Hadde ikke gjort det med en hund tror jeg. Vet ikke hvorfor, er jo like glad i kattene mine. Men det har nå bare blitt sånn.

Uansett er det en forferdelig avgjørelse.

jeg fatter aldri hvorfor jeg åpner eller begynner å skrive i sånne tråder, begynner å sippe hver gang!

men vi får være glade så lenge vi har dem:)

zati05

det var jeg som sa kaninen min ble kakket i hodet.
jeg tokk dett valget pga hun likte ikke bil kjøring å hvorfår er ikke det greit?

skyte hunden ute i skogen
da mete jeg jo ikke at den løp mens personen siktet å prøvde å treffe. jeg mener at hunden skal løpe å kose seg, når den stopper så går man litt nermere sånn at man vet at man treffer så skyter man... har aldri hørt om at et går galt.
så jeg mener at det ikke gjør noe om man har hunden løs bare man er en god jeger å ikke står langt unna å gjør det nar hunden står helt stille å vet at den ikke kommer til å løpe...

for meg er valget egentlig gankse enkelt.

Jeg har vært hos dyrlegen flere ganger og hun er kjemperedd!!!

Spiller ingen  rolle nom det er vaksinasjon, undersøkelse eller hva som helst, men hun er skikkelig redd på veterinærkontoret.

Når den dagen, desverre, kommer vil jeg be vet. eller en god skytter ta livet av henne. Jeg tar henne IKKE med til veterinæren slik at hennes siste time blir fyllt av skrekk og uro, men heller få henne tatt av dage i hjemlige eller i andre omgivelser hun trives i.

Har ALDRI sagt at det å kakke et dyr i hodet Ikke var greit, sa at JEG syntes dette var en EKKEL måte å avlive et dyr på. (Spesielt om det er et kjært dyr som hamster/kanin). JEG ville aldri avlivet et dyr på denne måten, om jeg ikke var helt nødt. Men dette er en smakssak, så lenge dyret dør momentant så.(Uff, har hørt folk som har prøvd å avlive en vær ved å skyte den midt i knollen, der hvor det er hardest. Væren bare ristet på hodet å så på skytteren. Til slutt ble den avlivet momentant ved et skudd i nakken. Mye bedre.)

Ellers synes jeg det er forferdelig om f,eks hunden skal løpe løs i skogen, skytteren går inn på å skal skyte.. Sjansen for at hunden plutselig får det for seg at den skal løpe litt til er altfor stor for min del! Her bindes hunden fast i et tre, slik at den ikke kan springe derifra også skytes den på passe nært hold. Dette har lite med å være en veldig god jeger, en må kunne bruke geværet på en skikkelig måte og være sikker på at en treffer(min samboer er jeger, jakter elg, rype,osv. men sier at slik ville han aldri avlivet et dyr på, ved å la den springe løs i skogen mener jeg...)

Helt greit å la den springe en god tur først, løs, herje med den og kose seg med den. Før en binder hunden og avliver den, så en er sikker på at en treffer helt rett.

Så, javel, om du vil ha den springende løs i skogen, for så å gå nærmere innpå den.. Vær så god, men det skjer definitivt ikke her.

Min gamle yorkie fikk slag - og fikk dyrlegehjelp til å sovne inn, harmonisk og fredelig.

De to neste døde naturlig etter noen ukers sykdom. Tungt som det var valgte jeg å ikke sette igang plagsom behandling mot uhelbredelig sykdom hos gammel hund - og det er utrvilsomt best når man slipper å avlive. Avskjeden blir liksom så naturlig. Vi hadde noen fine uker mens hunden ble svakere, inntil døden inntraff stille og fredelig.

Hunden må jo ikke lide unødig, eller føle angst - og derfor er jeg skeptisk til skyting bl.a. Det står også i loven at dyret ikke skal lide - og mye av det som er foreslått her er skumle greier, syns nå jeg.

Skulle ønske et hundeliv var lenger - det er like forferdelig hver gang det er tid for en ny avskjed. 

Men - etter et godt hundeliv er det jo også tid for en ny valp - og et NYTT godt hundeliv - ikke sant? Å videreføre kjærlighet hører livet til. 

Spot&Eirin:

men kan noen fortelle hva som skjer hos dyrlegen? er det sånn at de liksom ikke kjenner noenting? at de ikke har vondt og sånn?

noen sier at de får en spøyte som lammer musklene så det ser ut som om de har det godt og fredelig men egentlig så lider de veldig

Tolleren tok jeg til veterinærhøyskolen. Der fikk jeg betale avlivingen med en gang. Deretter ble vi (eksen og jeg) + hunden ført inn i et samtalerom. Der fikk vi være alle tre under hele prosessen. Først fikk hun en beroligende sprøyte så hun sovnet. Deretter en sprøyte til som jeg tror stopper hjertet.

Det hele var veldig avstressende og høytidelig. Eksen fikk låne en saks så han kunne klippe av litt pels (til fiskefluer). Så fikk vi være der så lenge vi syntes var nødvendig for oss selv. Deretter gikk vi bare.

Veterinæren var inne til hun var sikker på at Luta var død.

Da jeg avlivet engelsk setteren (året før) dro jeg til nærmeste klinikk - en privatklinikk. Der måtte jeg sitte på venterommet. Hadde trilla henne inntulla i et pledd i hennes egen hundevogn, for hun kunne ikke gå. Så måtte jeg sitte på venterommet til det var min tur. Ingen spurte hvorfor jeg kom trillende på en hund. Deretter fikk hun også sine to sprøyter. Jeg ble fortalt at hun kunne ha krampetrekninger fordi hun var så gammel- Det var fordi blodet går seinere i årene.Men Senta bevega seg ikke - hun var død før hun fikk sprøyte nr 2 sa veterinæren etterpå.  Tilslutt måtte jeg stå i ny kø for å betale.

På begge steder kontrollerte de hjertefrekvensen hele tida, og var tilgjengelige.

Med engelsk setteren fikk jeg 5 minutter alene med henne etter at Senta var død.

Veterinæren på den private klinikken sa at jeg kunne velge om jeg ville være inne mens det pågikk, men hun anbefalte det. fordi jeg kunne komme til å lure på hva som skjedde og om hun virkelig var død osv. På veterinærhøyskolen tok de som en selvfølge at vi var der.

Det var halve prisen på veterinærhøyskolen.

Jeg vil nok anbefale veterinærhøyskolen. Synes vi som mennesker ble veldig godt ivaretatt i en slik prosess som jo er veldig vanskelig.

Husker at min bror for mange år siden selv avlivet sine kjære harehunder med skudd, det var helt vanlig den gangen.

Selv har jeg avlivet flere hunder på dyreklinikken, men de to siste ble avlivet av veterinær hjemme i hagen. Det synes jeg var en god måte å gjøre det på. De sovnet inn stille og rolig uten uro og stress. Kommer nok til å gjøre det slik når den tid kommer igjen. (om riktig lenge, håper jeg!)