Det verste jeg faktisk hører er folk som skal kjøpe seg valp med tanke på å starte oppdrett. Hva om denne valpen viser seg å ikke holde mål for avl ? Hva gjør man da ? Avler likevel ? Eller kjøper man seg ny valp ? Samme hvor lovende en valp er som valp, trenger den absolutt ikke å utvikle seg til en passende avlshund - og selv om man kjøper fra "kjente" og seriøse oppdrettere er ikke det noen garanti for at valpen skal bli en bra avlshund !

Det er svært viktig at man kjenner sin rase så godt at man kan gi valpekjøperne riktig informasjon om rasens særegenheter og hva den krever av stell. Som oppdretter får man de underligste spørsmål, og da må man være klar til å gi god og ikke minst riktig informasjon.

Jeg hadde hatt min rase i nesten 10 år før jeg syntes jeg hadde nok kunnskap og kjennskap til rasen til å ha et valpekull - og ikke minst før jeg hadde en hund jeg syntes var god nok til å avle på...

De fleste raseklubber stiller visse krav til både helse og eksteriør for å godkjenne et kull (slik at du får formidlet det gjennom raseklubben - NKK har ingen ting med dette å gjøre...de kan registrere et kull selv om det ikke oppfyller raseklubbens avlskrav). Derfor bør du være innstilt på å stille ut hunden din noen ganger. Jo flere ganger du stiller, jo bedre inntrykk får du av hvordan din hund "stemmer over ens" med rasestandarden. Ulike dommere legger vekt på litt ulike ting - men over tid vil du se hva som går igjen på kritikkene av hva som er feil og hva som er bra.

I forhold til helse er det viktig å sette seg inn i hva som er kjente helseproblemer på din rase - og så finne individer som så godt som mulig passer over ens for å unngå å videreføre arvelige sykdommer. Noen garanti har man aldri, men man må gjøre så godt man kan.

Lykke til videre.

Siri

Skal du ha valper godkjent i NKK, må tispa di

stilles ut og oppnå et visst cert (??). Hun skal

være rasetypisk, både fysisk og psykisk og hun

skal også undersøkes av dyrlege, evt. røntgen

osv for å påvise at hun er frisk og rask. I

tillegg skal hannhunden sjekkes på samme måte

Helt feil, Hos NKK er ingen krav om hverken premiering på utstilling eller vet.sjekk.

Hd røntgen blir krevd på noen raser.

og man bør jo finne en hannhund som har

kvaliteter som ikke bare er ønskelig, men også

som samsvarer med tispa.Det er klart at det

finnes de oppdrettere som ser på bruksegenskaper

hos hundene sine, men det krever jo igjen at

hundeforeldrene har de samme kvalitetene og

uansett må hundene stilles ut skal de være

godkjente i NKK.

Som sagt, hvem som helst kan få kennelnavn og registrere "nesten" hva som helst.

Men du kan jo f.eks. mentalteste hundene,

funksjonsanalyse, karaktertest osv. I tillegg

bør jo hundene da brukes til noe bruksarbeid og

ha gode evner der, skal valpene ha noe å slekte

på.

Hvorfor det? Det er ikke alle raser som egner seg til bruks og mange finner ikke den slags trening interesant. Mentaltesting derimot mener jeg det egentlig burde vært et krav om. Selvom jeg synder stort der selv siden det på min rase ikke er noe krav om det.(har store planer om å gjøre noe med det da)

Frode

http://home.no.net/takanja

Følgende fakta er det vel nokså bred enighet om:

Hvorfor skal man da ha hvalpekull? Da blir det fordi man SELV har en eller annen slags glede ved det - og da er det lov å stille spørsmålstegn ved motivasjonen! Fordi dette er noe som både vil kunne angå en hunderase i mange generasjoner fremover - og fordi det vil angå ofte godtroende hvalpekjøpere. Dette går utover den enkeltes eget ønske om hvalpekos og hygge i heimen.

De av oss som har vært med noen år, har støtt på mange glade amatører som setter igang med planlegningen allerede før tispehvalpen har forlatt moren sin. De kan lite om rasen, de kan ikke noe om hva som er av sykdommer, eller kanskje så veldig mye mer om hund annet enn å ha hatt et par stykker de siste årene, og drives enten av motivasjonen om at det er så gøy å ha hvalper - eller av et slags ønske om å gjøre en innsats for rasen og skaffe seg et navn; gjerne i troen på at de skal gjøre det like bra eller bedre enn dem som har viet mesteparten av de siste tyve årene til rasen. For troen på seg selv er gjerne større enn hos dem som har holdt på noen år - og vet at det er ganske kompliserte ting man driver med!

Da vi drev et lite oppdrett, begynte vi da vi så at vi hadde en veldig god tispe - en av de bedre på den tiden, og på årene som hadde gått mens vi stilte henne hadde vi lært mye av å snakke personlig med dyktige oppdrettere. Å tro at man skal få de nødvendige svarene på et uhøytidelig nettsted som dette... uten å ha åpnet en bok, uten å ha satt seg mer inn i en rase, det er nesten litt respektløst - og i beste fall ugjennomtenkt. Derfor har jeg stor respekt for Emmas reaksjon og oppfordring på starten.

Tåler man ikke såpass, har man ikke noe som oppdretter å gjøre heller - for der blåser det! Blir man fornærmet, så vil man antagelig også bli fornærmet i andre sammenhenger også, i personlig kontakt med de som "kan" rasen. Lærer man derimot noe av det, har man kommet et skritt videre iallfall. Og så gjelder det å skaffe seg mer informasjon. Å spørre andre er litt "latmannsveien", istedenfor å pløye gjennom en hel bok kan man få det i kortversjon her... eller?

Det er mange som "har hunder" som ikke har peiling. Det gjelder både oppdrettere og eiere. Andre kan bli utrolig dyktige på første hund. Men det skal litt mer til enn å være "hundeelsker", nettopp fordi ansvaret faktisk er ganske stort og krever at man er en smule mer gjennomtenkt og kunnskapsrik enn som menig hundeeier.

En annen problemstilling som ikke kommer frem her: Amatøroppdretterne, enkullsoppdretterne og så videre, de vil gjerne ha resultater raskt. Hva skjer ofte? Jo, de bruker en populær hannhund, gjerne med titler, som har gitt mange andre gode kull på andre tisper. Det er å ta mindre sjanser enn å bruke en ukjent hannhund som også kan tilføre rasen sitt. Og hva skjer når mange bruker samme hund? Jo, mindre genetisk mangfold - når alle eksperter etterlyser mer i de fleste hunderasene. Men skal man bruke en ukjent hannhund, krever det kunnskap nok til å se at han har noe å gi og videreføre rasen med - det holder ikke å bruke den argumentasjonen for å bruke naboens "snille gutt"...

Men du sier at du har vært med noen år - regner da med som både hundeeier og oppdretter. Er det din oppfatning at oppdrettsnorge skal stagnere, at det ikke skal komme til nye oppdrettere fordi det etter manges oppfatning er for mange allerede?

Jeg synes i løpet av denne diskusjonen at det er blitt dratt mange konklusjoner om oss nybegynnere, og om dem som enda ikke har begynt. Jeg får på følelsen at bare fordi man ikke har hatt masser av valpekull så dras ens motiver i tvil - ikke setter man seg inn i rasens beste, man setter valper til verden fordi det er gøy, for å tjene penger på det, ikke vet man et døyt om hunder, ikke bryr man seg om kvaliteten på hverken tispa eller hannhunden...

Men da spør jeg, uten forøvrig å vite noe om deg og ditt oppdrett, akela, om du og andre oppdrettere er av den oppfatning at Norge er overbefolket av hunder, hvorfor setter dere da enda flere valper til verden? Og om det er interessant med genetisk mangfold, er det ikke da også behov for flere oppdrettere som er interessert i å bringe inn nye linjer?

Om jeg hadde hatt 1 eller 7 hunder før jeg satte i gang med mitt oppdrett, er vel kanskje ikke uvesentlig, og slik jeg forstår deg så burde nok antakeligvis ikke jeg hatt noe valpekull enda.

Du og andre drevne oppdrettere er uten tvil svært dyktige, og år med sikkert både prøving og feiling har gitt dere gode resultater til slutt. Men ikke vær så livredde for å slippe til nye folk med samme interesser som dere selv - vi vil så gjerne vi også! Og for oss som seriøst er interessert i den rasen vi driver med, så er det faktisk litt sårende å føle at man bare møter tvil og mistro i stedet for en hjelpende hånd!

Om dere ønsker å beholde et sunt hundenorge så kommer dere så mye lenger med litt velvilje enn gjennom å avfeie andre med at de er useriøse amatører som kun vil begynne oppdrett av egoistiske årsaker som f.eks penger. Og hvorfor tror du det blåser blant oppdretterne? Jo det er vel fordi noen har en oppfatning av at det bare er deres egne hunder som er bra nok, og som simpelthen elsker å snakke dritt om andre bak ryggen på dem.

Bare en sånn liten ting som det å bruke betegnelsen "kennel" eller "kennelnavn" gjør at ferske hvalpekjøpere tror det er mer seriøst enn det behøver å være.

Hvordan kan folk få seg til å kjøpe hund fra et kull der moren må slepes inn i rommet, og kryper sammen i et hjørne? Men hun hadde klart seg gjennom en utstilling eller to, og oppdretter hadde snakketøyet i orden.

En rase jeg kjenner her i Norge ble importert fra utlandet, og startet tilfeldigvis med sky foreldredyr - noe som preget rasen i et par tiår, før man klarte å endre det. For når det først var her, brukte man det! Traff en importør av en ny rase her om dagen; med en livredd, sky importtispe som krøp rundt. Men hvalper skulle den ha! For nå var den her som første av sitt slag! At den har gode foreldre er en ting, men hva så når den ikke har tålt flyreisen/karantenen/hva det måtte være - og man vet hvor mye mor preger avkom? Hvilket grunnlag.

Veldig enig med deg. Det er jo langt fra gratis å importere. Og da er det klart at en MÅ avle! Kan jo ikke la gode penger gå til spille... Tragisk... Synd at en ny rase her i landet skal få en slik start, tilslutt ender man opp med en standard som ligger langt fra utgangspunktet - som med rasen du snakket om.

Det erfarte jeg, og jeg begynte som rene jentungen - sammen med faren min - som oppdretter. Men jeg stilte aktivt ut noen år først, fra jeg var 12 år, og ble tillitsvalgt i klubben noen år senere, og fikk mange gode kontakter og læremestre FØR jeg begynte å snakke om å ha kull FORDI vi hadde en veldig bra tispe. Idag ser vi hennes tippoldebarn igjen i ringen. Du må vite ganske mye om en rase, før du kan stille de rette spørsmålene; det er et annet poeng. Igjen kan man tilegne seg den kunnskapen raskt - eller aldri!

Hehe. Jeg sluttet å drive oppdrett, fordi jeg byttet rase og så at denne større rasen tiltrakk seg folk som jeg ikke ønsket å selge til: Utstillingsinteresserte som var tiltrukket av rasens gamle historie og vakre utseende, selv om særlig hannhundene kunne bli problematiske av gemytt dersom de ikke kom til rette vedkommende. Gemytt var dessuten et ikke-tema for de fleste, fordi denne rasen var vanskelig å selge i utgangspunktet. Den andre rasen jeg drev med, var langt mindre, veldig letttrent og ukomplisert, og svært frisk helsemessig, derfor var den lettere å drive med "samvittighetsmessig" som oppdretter. Men den passet ikke mine nye hundeinteresser like godt, derfor har jeg ikke slike nå.

Det er behov for flere KUNNSKAPSRIKE oppdrettere. Ikke for FLERE oppdrettere. En i familien begynte med oppdrett nå på ny rase, men har knyttet kontakter med hele Skandinavia - hun leser og lærer, og skaffer seg kunnskap gjennom å gå til de beste kildene, på å skaffe seg det beste avlsmaterialet, og får en tilsvarende mottagelse: Med respekt. Selv om hun teknisk sett er "fersk" i den rasen.

Jeg skrev et lengre innlegg opprinnelig, men det ble "spist" av teknikken. Orket ikke begynne på scratch om igjen, og sendte restene pluss litt til. Men i det opprinnelige skrev jeg faktisk at noen kunne ha hunder et helt liv uten å lære noe som helst, mens andre faktisk blir rekorddyktige på kort tid - fordi de har rette innstillingen og gjør grundig arbeid.

Du kan virke litt nedlatende, synes jeg, i dette utsagnet "gode resultater til slutt". Se også over. Vitsen er å lære av andres prøving og feiling. For satser man på å gjøre det "riktige" fra første stund, oppnår man også tilsvarende resultater - raskt. Tar jeg ikke helt feil, har du en ny rase i Norge? Og da kan det kanskje være der det butter. For dette er en vanskelig tid for hundefolk. Men hvis man er hårsår, er det heller ikke lett å etablere seg. For jeg merket også forskjell fra å være utstiller til å være oppdretter, rett og slett fordi folk stilte andre krav - høyere - til deg. Jeg hadde (ikke uventet, hehe) litt problemer med å være så "rund" som jeg tror det kreves for å være oppdretter. For det gavner en rase lite om folk krangler så mye at de ikke vil bruke hverandres hunder. Jeg er for skarp i kantene nå, men så driver jeg heller ikke oppdrett for tiden.

At det stormer på toppene skyldes nok heller misunnelse på at noen gjør det veldig bra. Og hvorfor det stormer lenger nedover? Det er ikke så ok å se hvordan oppdrettere er med på å ødelegge en rase, der de linje- og innavlere på hunder du vet er bærere av ymse lidelser, og at de setter kull på hunder som har karret seg gjennom fire tidligere kull OG en magedreining. Så den oppdretteren hadde for eksempel jeg ikke altfor mye pent å si om - vel å merke hvis noen spurte etter min mening.