Hunden min har de to siste månedene lagt til seg uvanen å gneldre/bjeffe.. Det jeg lurer på er:

1. Hva utløser gneldringen?

2. Hvilken metode er best for meg å bruke for å venne ham av med dette?

Han gneldrer/bjeffer også i to ulike situasjoner. Den "mildeste" versjonen er når han ligger og slapper av, dupper og er helt kake. Da kan han plutselig sprette opp med et "BJOUFF?!?!?". Han ser rimelig forfjamset ut. Deretter løper han ut på terrassen eller mot vinduet og setter igang med å gneldre. Jeg kan ikke finne ut hva det er han bjeffer mot! I dette tilfellet er vi hjemme. Han hører etter på et nei, men av og til må det to nei til.. :) Så denne er grei nok. Her lurer jeg mest på hvorfor. Jeg har til nå unnskyldt det med spøkelsesalder, men føler det har blitt en uvane hos ham nå.

Den verre varianten er når vi ikke er hjemme.. :) Vi har en skjermet -stor- terrasse med levegg kombinert med ganske høyt gjerde. Når vi går fra ham, lar vi terrassedøra stå oppe slik at han kan gå ut der hvis han ønsker. Naboens hage ligger rett ved siden så vi har en avtale om at den som er hjemme kikker litt etter :) (Hun har ofte valpen sin i hennes hage). Vel, han pleier å legge seg til å sove der ute når vi går fra ham. Noen ganger kan vi gå fra ham i to-tre timer uten at han lager en lyd, (har som sagt alliert meg med nabo) men andre ganger står han og gneldrer. Han kan stå både ute og inne å gneldre. Jeg tviler på at det er separasjonsangst, for det virker helt tilfeldig hvilke dager han velger å gneldre. Jeg finner rett og slett ingen mønster i det! Har prøvd å følge med og lett etter mønster, men har så langt kunnet stryke: forbipasserende mennesker, biler, andre bjeffende hunder, hunder som går forbi, tur vs. ikke tur rett før, mat, om han evnt. må på do og sikkert flere ting som jeg ikke kommer på akkurat nå.. :) Noen som har noen ideer?

Og kanskje enda bedre, noen som vet hvordan jeg kan trene dette vekk..? =) Tenkte å sette meg med klikker og klikke når han var stille, men det er nytteløst ettersom han som oftest ER stille når vi er hjemme.. Har også tenkt litt på lydaversjon.. Hmm.. Åpen for alle typer innspill :)

Først vil jeg si at man kan ikke forandre en hunds adferd når man selv ikke er tilstede når adferden skjer. Man må selv være tilstede og følge nøye med for å stoppe bjeffing. Mitt beste tips for å stoppe bjeffing er å gå bort i fra det hunden bjeffer på og gå bort til noe som hunden finner meget interessant, uten å gi hunden oppmerksomhet av noe slag. Jeg valgte kjøleskapet i fjor sommer da det plutselig dukket opp katter utenfor vinduet mitt. Hunden hater katter! Jeg hadde egentlig ingen tro på at dette ville virke, men det tok ikke mange dagene før hunden så på meg da han hørte lyder av katter utendørs og var mer interessert i følge med på hva jeg evt. ville gjøre enn kattene utenfor.

Når det gjelder gneldring når dere ikke er hjemme, så må dere nesten la hunden være innendørs eller skjerme verandaen såpass at hunden ikke får fulgt med på omgivelsene.

Tusen takk for svar :)

Det å være hjemme.. Det stemmer det du sier, men jeg hadde jo såklart tenkt å trene "gjemt" slik at hunden kan være hjemme uten å bråke. F.eks gjemme meg slik at hunden tror jeg har gått, sitte klar g skjult en plass med grytelokk (lydaversjon) eller klikker hvis han skulle finne på å være stille to sekund. Noe à la dette :) Sitte bak leveggen og kaste over noe godt hver gang han er stille eller noe? Jeg aner egentlig ikke hvordan jeg skal angripe dette.

Jeg er ikke sikker på om jeg forstod det du sier om å gå til kjøleskapet når hunden din satte igang. Mener du at jeg skal føre hunden vekk til noe annet fryktelig interessant og belønne? Er veldig intressert i å høre mer om dette.

Det er ikke bare ute hunden bjeffer. Han kan liksågodt stå midt på stuegolvet å bjeffe samtidig som han "leter" etter noe. (oberservert gjennomvinduet. Jeg har spionert litt..) Han virker ikke nervøs eller redd, mer "åh! En katt! Jeg vil leke, HVOR?!" gira. Han ser årvåken ut med parabolører og kikker på alt og ingenting. Som om han leter.

En del av problemet er jo at jeg ikke aner hva det er han reagerer på. Det virker så tilfeldig. Hver gang han setter igang følger jeg nøye med for å prøve å få med meg hva det er han bjeffer på, men jeg kan utelukke alt det "vanligste" jeg kan komme på slik som katter, andre hunder som bjeffer og forbipasserende. Uff..

At han skvatt opp å boffet. Det overså jeg. Sa bare "Såså". Regnte med det var en vond drøm.

Men han har aldri løpt ut for å bjeffe. Men varslet mitt mer enn nødvendig. Først gav jeg han kjeft. Altså: "Nei!" og "Hold kjeft". Det funket ikke. Gikk så over til å hysje. Det virket bedre. Om han ikke hørte ble han tatt inn i buret, og fikk en liten time-out. Sa selvfølgelig "Nei!" idet han bjeffet før jeg bærte han inn. Dermed avtok det med tiden. Og han skjønte at vill varsling/bjeffing var uønsket.

Men litt lyd må de få lov til å ha. Men alle ting har sin grense. Han hadde forresten et par ganger han der han bjeffet på forbipasserende. Men korrigerte med klikker-fiendtlige metoder (Nei, og klyp i nakkeskinn), og fikk en rask slutt på det. Problemet er å time idet bjeffet kommer, er min teori. Så jeg passet på å ikke være treig, så korreksjonen kom idet han bjeffet og ikke bjeffet. Roste når han var/ble stille.

Ja de "vonde drømmene" pleier å gi seg ganske kjapt :) Litt søtt er det. Jeg pleier å komme med noen beroligende ord om at "det var vel ikke så fali vel?", og han roer seg ganske kjapt.

Nå i det siste har jeg prøvd med time out. Bjeffer han på terrassen, ja da bærer det inn. Skal han være ute får han være stille. Han vil helst være ute, så han syter litt når det blir time-out inne og jeg håper at han skjønner sammenhengen etterhvert. Virker som om han begynner å fatte det, men noen ganger driter i det og setter igang med spetakkelet likevel. Det er vel kanskje min feil, jeg må innrømme at jeg ikke har vært 100% konsekvent.. Blir en del advarsler før jeg lukker døra. (Døra står åpen mesteparten av døgnet)

Får vel gå skikkelig inn for dette da og se om han gir seg.. :) 

Det blir jo bare gjetting hva som utløser dette. Få samojeder jeg kjenner bjeffer for å vokte. Samojeden har som regel lite vaktinstinkt etter min erfaring. Derimot kan de være veldig bjeffete i andre situasjoner. Min samojed kan fyke opp og bjeffe på smådyr og fugler. Min hund må se dem - skjæra, ekornet eller hva det er, for å bjeffe. Men kan det være at din hund hører slike dyr? Jeg vet ikke hvordan du bor, men kan det være fugler på taket, mus i veggen eller noe? Noe du kanskje ikke hører eller legger merke til?

For en hund som bjeffer så lett som samojeden er det nødvendig med et nitidig og kanskje langvarig opplegg for å få vekk slik bjeffing. Det er viktig å starte mens den er valp. Jeg har følgende forslag:

1. Avled slik som tt foreslår. Eller forsøk å avbryte atferden slik: Hunden bjeffer, du sier nei( hvis du har lært inn nei), hvis hunden stopper et øyeblikk roper du blidt på den og belønner når den kommer. Gi den gjerne en favorittleke å leke med eller noe godt å spise som tar litt tid (det er vanskelig å bjeffe mens man spiser). Etterpå er kanskje lyden eller hva det var som utløste bjeffingen glemt.

2. Du kan vel ikke unngå å måtte forlate hunden iblant. Det er trolig at dette da skjer når du er borte også og er utenfor din kontroll. Da ser jeg ingen annen utvei enn å bruke bjeffehalsbånd med vannsprut, hvis du synes det er ok med en slik metode. Jeg er selv en innbitt positiv trener, men tror at dette kan være en effektiv og ganske skånsom greie som kan prøves hvis bjeffingen virkelig plager naboene. Mange samojeder er ikke glade i vann så det kan få en umiddelbar effekt. Slutt med det hvis det ikke virker relativt kjapt.

3. Lev med det. En samojed er glad i å bjeffe og gjør det lett. Hvis dette er små raptuser som ikke plager hverken deg eller naboen særlig mye, så gjør det kanskje ikke så mye? Du kan likevel bruke metode 1 når du er hjemme og har kontroll, men ellers ikke bekymre deg for lit bjeffing. Litt tåler vel naboene også? Hvis det utarter derimot er det verre... da må det trenes.

Siden det er en valp du har er det mye du kan gjøre nå for å forebygge at hundens bjeffeiver får utvikle seg rent generelt. Metode 1 med avledning/ belønning for å tie stille kan du bruke i alle situasjoner hunden bjeffer. 

Lykke til!

Ja han liker å lage litt lyd :) Snakker gjør han støtt og stadig. Han får lov til å lage lyd i lekesammenheng, men gneldring får han ikke lov til. Jeg har funnet ut at han reagerer på "rare" lyder og høye lyder. Sirener fra ambulanser, naboens drill og slikt, spesielt lyder han ikke er sikker på hva er eller hvor de kommer fra.

Han får lov til å gi et "varselbjeff". Dvs ett bjeff for å uttrykke at den lyden var ny/skummel/uvanlig, men etter det må han være stille. Det er ofte slik det begynner. Ett bjeff, så prøver han å lokalisere lyden, og så setter han igang. 

Jeg har et sånn apruthalsbånd med sitronduft, men han bryr seg ikke noe om det. Det er kanskje litt utdatert, så det reagerer ikke hver gang han bjeffer og hvis det fungerer så gjør manken hans slik at spruten ender opp i pelsen og aldri når opp til snuten/haka. Har prøvd å sette båndet på rett oppunder haka, men da reagerte det ikke på bjeffingen.

Får vel bare begynne å være 110% konsekvent og håpe at jeg klarer å få vekk/redusere bjeffinga før det blir en inngrodd uvane. Nei og avledning. Får kjøpe meg et lager av tyggepinner ;)