Kommer ikke atferden av hormoner så kan man nok klippe ballene av en hund 10 ganger uten at det noen gang vil hjelpe.

 Fordeler: Slutter med rastløshet, piping og lite matspising i høy sessongen for løpetid.

Ulempe: nedsatt forbrenning + mer mat glad hund.

Noen hunder blir roligere andre blir det ikke. Noen hunder får fjernet aggresivitet, andre blir verre.

3 av mine hanner har vært kastrerte: Dennis= hormon bombe, testosteron nivået var meget høyt, han var skikkelig hannhund aggresiv. Han endret atferd over natten, ble kjempe venn med alle hannhunder. Jonas: kastrert kun fordi det var klasul i kontrakten som tilsa dette, angrer for at jeg fulgte ordre, han var ingen problem hund. Bajas ble kastrert siden han hadde meget høy aktivitetsnivå tillegg til at hans HD krevde at han roet seg ned ett par hakk. Litt bedring, men en dorsk og lat hund er han ikke. Ulempe: Mat glad tillegg til at forbrenningen er elendig!

Vet om kastrate som har blitt prakt eksemplarer, andre stikk i motsatte.. Så det er ett sjansespill hvis man ikke har bekreftet fra veterinær at hunden faktisk har høy verdi av testosteron.

huff forferelig med den operasjonen som gikk feil da..

men jeg får ta han med til dyrlegen så de får sjekke testosteron nivået hans.

for han skal humpe på absolutt alle hunder. han er kjempe dominant. og han flipper helt ut hvis han møter ei tispe med løpetid. kjempe sint på alle hann hunder som ikke er over 8 år. bortsett fra det så ser jeg ingen annen grunn til å kastrere han. lat er han fra før :S men han spiser lite.....

dette er fordi det å ri ikke nødvendigvis er ren dominans. Det kan også være en stor del stress i en slik adferd og da får du det ikke vekk med kastreringen i seg selv.

Dersom jeg var deg, ville jeg fått en skikkelig vurdering av en adfersspesialist som kunne lese hunden og hjelpe deg med vurderingen.

en del hannhunder reagerer også med usikkerhet ovenfor andre hunder etter kastrering.

Hvis du mener kastrering er en løsning, kan kjemisk kastrering først være en løsning, for å se på om det gir gode resultater.

I forhold til overvekt og late hunder, vil jeg påstå at der må man som eier også være med og ta ansvar. Kanskje må man ned på mengden mat eller man kan trenge å endre foret til et med mindre energi. Mange løsninger der for å holde hunden i passe vekt.

Lykke til.

Vennlig hilsen

Vilja

Spot&Eirin:

huff forferelig med den operasjonen som gikk feil da..

 

men jeg får ta han med til dyrlegen så de får sjekke testosteron nivået hans.

for han skal humpe på absolutt alle hunder. han er kjempe dominant. og han flipper helt ut hvis han møter ei tispe med løpetid. kjempe sint på alle hann hunder som ikke er over 8 år. bortsett fra det så ser jeg ingen annen grunn til å kastrere han. lat er han fra før :S men han spiser lite.....

Høres mer ut som helt vanlige unghundnykker!

Hva med å vent etil hunden er voksen før du vurderer kastrering?

Hei på dere

Jeg har skrevet en artikkel om kastrering som dere finner her:  http://www.manimal.no/Artikler/HormonerAtferd.htm

Mvh Gry Løberg

www.manimal.no

jag tycer att det är väldigt individuellt. vissa tender att bli överviktiga, andra inte. vissa blir lugnare andra inte. är ett beteende väl befäst, ex att rida, så är det inte alls säkert att det blir någon förändring. problem kan även bero på helt andra saker än hormoner, som tex. smärta eller stress. jag ser många fördelar med kastrering, inte minst ur hälsosynpunkt. risken för prostatacancer eller livmoderinfl. till ex. har man en sk. problemhund och därför enbart därför vill kastrera så kan det vara bra att först göra en ordentlig utredning. får den vad den behöver fysiskt och mentalt? kanske rentav för mycket? har den ont ngnstans? etc. "

angående aptiten så har en av mina 3 varit riktigt matglad men de andra två nästan tvärt om... 

Er det et bestemt problem hunden din har som gjør at du vurderer kastrering? På generelt grunnlag synes jeg det er viktig at vi i Norge beholder den restriktive holdningen vi har til kastrering, pga. de hormonelle virkningene inngrepet har, i tillegg til den risikoen det er med et større inngrep.

Synes også at man ikke nødvendigvis bør problematisere all hannlig atferd. Kanskje jeg tar litt hardt i, men jeg synes vi har et problem dersom normal oppførsel for hannhunder ikke er akseptabelt. Normal kjønnsdrift har som kjent aldri utryddet noen art, og det er helt naturlig for hannhunder å løpe etter tispene, og at fokuset er spesielt høyt under kjønnsmodningen. Så vidt jeg husker langt tilbake i steinalderen, er det slik hos mennesker i kjønnsmodningen også...

Hvis hunden rir mye, støtter jeg rådet om å få hjelp av en atferdsspesialist som kan hjelpe deg å identifisere om riingen skyldes kjønnsdrift, stress eller dominans. Sjekk også opp hvilke begrensninger kastreringen fører til senere.

GryL:

Hei på dere

Jeg har skrevet en artikkel om kastrering som dere finner her:  http://www.manimal.no/Artikler/HormonerAtferd.htm

 

Mvh Gry Løberg

www.manimal.no

Sitat fra Gry Løbergs artikkel:

"Kastrering av hunder er en følelsesmessig sak som veterinærer og atferdskonsulenter av og til anbefaler."

Jeg vet ikke om dette beskriver forfatterens egen holdning til spørsmålet eller om det er et forsøk på å beskrive andres holdning. Uansett synes jeg det er en lettvint omtale av et komplisert spørsmål. Kontrasten er påfallende når man leser det som er gjengitt av Forskningsrådets rapport, som bl.a. sier dette: "Det er både et etisk og et dyrevelferdsmessig spørsmål om det er riktig å utføre kirurgiske inngrep på friske dyr."

Mer fra artikkelen:

"Som en konklusjon til de offentlige skrivene kan man si at kastrering er noe en kan gjennomføre for å bedre hundens helse og velferd."

Denne konklusjonen synes jeg er upresis. For det første er det ingen ubetinget sammenheng mellom kastrering og dyrevelferd. For det andre vil det alltid være nødvendig med en individuell vurdering, uansett lovgivning.

Min konklusjon er at på dette området fungerer dagens lovgivning bra. Det er full adgang til å kastrere bl.a. når det er åpenbart at det gir økt velferd. Jeg kan ikke se at noe av det som er sagt eller skrevet gir grunnlag for å endre hverken lovgivning eller praksis, snarere tvert i mot.

Cat_67:

Er det et bestemt problem hunden din har som gjør at du vurderer kastrering? På generelt grunnlag synes jeg det er viktig at vi i Norge beholder den restriktive holdningen vi har til kastrering, pga. de hormonelle virkningene inngrepet har, i tillegg til den risikoen det er med et større inngrep.

Synes også at man ikke nødvendigvis bør problematisere all hannlig atferd. Kanskje jeg tar litt hardt i, men jeg synes vi har et problem dersom normal oppførsel for hannhunder ikke er akseptabelt. Normal kjønnsdrift har som kjent aldri utryddet noen art, og det er helt naturlig for hannhunder å løpe etter tispene, og at fokuset er spesielt høyt under kjønnsmodningen. Så vidt jeg husker langt tilbake i steinalderen, er det slik hos mennesker i kjønnsmodningen også...

Hvis hunden rir mye, støtter jeg rådet om å få hjelp av en atferdsspesialist som kan hjelpe deg å identifisere om riingen skyldes kjønnsdrift, stress eller dominans. Sjekk også opp hvilke begrensninger kastreringen fører til senere.

 

Er så enig, så enig! Hvis man skaffer seg hannhund får man ta hormoner og adferd med i beregningen - og kjønnsmodningen kan være et mareritt selv for den tålmodigste hannhundeier. Er det ikke en god medisinsk årsak til at hunden bør kastreres så la den være! Det er helt vannvittig at vi kanskje på sikt skal nærme oss tilstander der kastrering av hannhunder blir like vanlig som kastrering av katter. Og det er - som flere sier - ikke sagt at kastrering vil fixe et "hannhund-problem". Normal kjønnsdrift er, som Cat_67 sier, *ikke* et problem! Det må man tåle eller så får man få seg en tispe...Kastrering bør *alltid* være siste utvei. 

Testosteronet er veldig viktig for hannhundens utvikling de første årene - både fysisk og mentalt. Skrekkscenarioet for fremtiden, hvis veterinærstanden blir for liberale med kastreringen av hannhunder, er typisk nok USA...I California, hvis jeg ikke tar helt feil, må hunder kastreres/stereliseres lenge før de er fullvoksne såfremst man ikke kan bekrefte at de skal brukes i konkurranser og/eller avl.  Helt vannvittig og man trenger ikke være veterinær for å skjønne at dette umulig kan være sunt for en uferdig hund, enten det er hannhund eller tispe!

Jeg håper inderlig at veterinærstander her hjemme følger retningslinjene jeg mener de har i dag - om at hannhunder ikke skal kastreres uten at det foreligger en medisinsk årsak til dette.  

Loven sier bruksgrunn (som førerhund) og helsemessige grunner.

det jeg har inntrykk av, (og det er subjektivt) er at avlen på mange raser har hatt en vridning mot mer maskuline individer. Dermed trolig også mer hormoner og mer kjønnsdrift og drift generelt.

Dette fører til at flere hunder faller utenfor de kravene mange "vanlige" familier eller hundeeiere har til en snill og omgjengelig hund, som skal/bør omgås tett med andre hunder i byer og tettsteder, være snill og letthåndterlig og minst mulig mann.

Siden kastrering er blitt mer vanlig, fører også det til at man er mindre bevisst enten det er snakk om ansvaret til oppdrettere, veterinærer, adfersterapauter eller eierene. For kastrering har litt lett for å bli løsningen og man fjerner resultatet istedet for å se på helheten.

Jeg mener ikke dette er tilfellet med alle, men dersom kastrering blir vanlig, vil det gjøre noe med både forventningene hos eiere, forventninger til hundene og derigjennom avl og forventninger.

Jeg har hatt ukastrert hannhund og kastrerte hannhunder.

Fordelen med en kastrat, er at den i større grad har sansynlighet for ikke å være den som startet krangler eller ypper til bråk.

Men til trådstarter, bruk tid på en slik avgjørelse og snakk med gode fagfolk.

Venlig hilsen Vilja

vilja:

Loven sier bruksgrunn (som førerhund) og helsemessige grunner.

det jeg har inntrykk av, (og det er subjektivt) er at avlen på mange raser har hatt en vridning mot mer maskuline individer. Dermed trolig også mer hormoner og mer kjønnsdrift og drift generelt.

Dette fører til at flere hunder faller utenfor de kravene mange "vanlige" familier eller hundeeiere har til en snill og omgjengelig hund, som skal/bør omgås tett med andre hunder i byer og tettsteder, være snill og letthåndterlig og minst mulig mann.

...

Mener du det? At det er et mål å være minst mulig mann? Det er ikke helsemessig noe problem for en hund å være "mann". Tror kanskje heller at noe av den avlen du sikter til at enkelte avler bevisst på striere eller  mer agressive individer. Det at folk forventer minst mulig arbeid med oppdragelsen av en hund, at den skal være ferdig utvokst i hodet sitt og ha kontroll over ballene før ett års alder, synes jeg beviser at man har valgt feil art. En hund er en hund, og en hannhund vil pare tisper og bølle de andre gutta i gata. Jeg sier ikke at det ikke skal arbeides med å lære hunden visse kjøreregler for omgang med andre, men det er jammen ikke alt som er sykt.

Jeg er biolog og en enkel sjel. Synes det er hyggelig at hanner av Homo sapiens også har kjønnsdrift, men jeg registrerer jo at det er mer dannelse blant mine jevnaldrende hanner nå rundt førti enn da vi var  i tenåra :-) Sånn er det med hannhunder også. De må lære at tispene bare setter pris på tilnærmelser når de står, og at det ikke alltid er lurt å yppe med de andre "gutta".  De lærer jo det - til og med hunden min - Canis virilis pubertalis - har omsider fått det inn i skallen (eller ballene).

Nei, leve gutta!

Enig med Whip i at skrekkscenario er å få en lov om at "alle" skal kastreres. I statene er det vanlig å kastrere, og jeg vil tro at med den nye loven i California vil man få et problem med utvalg av hannhunder, med økt sykelighet og problemer på rasene.

Det er ikke et mål genetisk sett at bare et fåtall hannhunder benyttes i avl. Skal en rase være sunn med et godt utvalg av gener, bør man ha et stort antall hunder av god kvalitet til rådighet i avlen, og unngå matadoravl. det er ikke sikkert at en oppdretter greier å velge riktig individ å avle videre på i et kull, allerede ved 7-8 ukers alder!

det jeg mente å si er at det er slik jeg oppfatter det, blitt vanskeligere å ha en hund, som viser hannhundadferd. forventningene går mer og mer mot at hunden skal være perfekt og i perfekt inngår ikke for stor kjønnsdrift for mange.

Dermed kastreres det fordi man oppfatter hundens adferd som unormal, mens det kanskje ikke er noe unormalt.

Jeg ser begge sider her. det er behagligere å tenke på at dyret ikke kan skaffe meg et valpekull på nakken og det er samtidig trist at hans eventuelle gode gener går tapt. Men her kan man jo også se litt på utbredelsen av rasen. Konsekvensene blir større hos en lite utbredt rase av kastreing av 10 individer enn hos en godt utbredt rase.

Jeg oppfatter i utganspunktet spørsmål om kastrering til lett å handle om "liker" eller "liker ikke" og oppfatter det som om det er alt for lite fakta å vise til på begge sider.

Men dersom man sliter med å få kontroll på en overivrig hannhund og møter stadig rådet (kastrer han" så forstår jeg godt at det frister.

Men er det snakk om lært adferd eller liknende, er jo ikke kastreringen i seg selv noen løsning og tryllemiddel.

Vilja

vilja:

det jeg mente å si er at det er slik jeg oppfatter det, blitt vanskeligere å ha en hund, som viser hannhundadferd. forventningene går mer og mer mot at hunden skal være perfekt og i perfekt inngår ikke for stor kjønnsdrift for mange.

Dermed kastreres det fordi man oppfatter hundens adferd som unormal, mens det kanskje ikke er noe unormalt.

Jeg ser begge sider her. det er behagligere å tenke på at dyret ikke kan skaffe meg et valpekull på nakken og det er samtidig trist at hans eventuelle gode gener går tapt. Men her kan man jo også se litt på utbredelsen av rasen. Konsekvensene blir større hos en lite utbredt rase av kastreing av 10 individer enn hos en godt utbredt rase.

 

Jeg oppfatter i utganspunktet spørsmål om kastrering til lett å handle om "liker" eller "liker ikke" og oppfatter det som om det er alt for lite fakta å vise til på begge sider.

Men dersom man sliter med å få kontroll på en overivrig hannhund og møter stadig rådet (kastrer han" så forstår jeg godt at det frister.

Men er det snakk om lært adferd eller liknende, er jo ikke kastreringen i seg selv noen løsning og tryllemiddel.

 

Vilja

Tror heller problemet er at det er altfor lettvint å få hund. Og av alle de hannhundeierene jeg har møtt som har hatt kastrering i tankene så har aldri bekymringen om en tjuvparring, eller faren for at hunden ikke skal formere seg videre vært årsaken til dette. I Norge har vi heller ikke problemer med at man har altfor stor avl på enkelte raser - iallefall ikke sammenlignet med andre land. Man kan heller ikke bruke antall hunder i en rase som argument for eller mot kastrering - skal en hund som kunne gitt gode avkom kastreres fordi det er for mange av den rasen allerede? Eller skal en hund som burde kastreres, ikke bli det fordi den er sjeldnere? 

er vel at vi har fjernet hundene nokså mye fra sine opprinnelige bruksområder.

En vokterhund skal ikke vokte. en gjeterhund skal ikke gjete og en jakthund skal absolutt ikke jakte. dermed får man hunder som ikke stemmer med forventningene og fortvilede hundeeiere.

Min ukastrerte var forøvrig kanskje den mykeste av alle mine hunder og lettest å forme. Selvsagt på godt og vondt. Men det var interesant å se hvor dannet han oppførte seg mot jentene tross at jeg ikke er i tvil om at han visste hva de kunne finne på sammen. ;-)

Men så var også en av mine øsnker til oppdretter en letthåndterlig hund.

Men dersom det er for lett å skaffe seg hund som du sier, da er det også noe galt med markedet. for det er da også for stor tilgang på hunder?

vilja

er vel at vi har fjernet hundene nokså mye fra sine opprinnelige bruksområder.

En vokterhund skal ikke vokte. en gjeterhund skal ikke gjete og en jakthund skal absolutt ikke jakte. dermed får man hunder som ikke stemmer med forventningene og fortvilede hundeeiere.

Min ukastrerte var forøvrig kanskje den mykeste av alle mine hunder og lettest å forme. Selvsagt på godt og vondt. Men det var interesant å se hvor dannet han oppførte seg mot jentene tross at jeg ikke er i tvil om at han visste hva de kunne finne på sammen. ;-)

Men så var også en av mine øsnker til oppdretter en letthåndterlig hund.

Men dersom det er for lett å skaffe seg hund som du sier, da er det også noe galt med markedet. for det er da også for stor tilgang på hunder?

vilja

JEG vil ikke kastrere hunden min! men mange jeg har møtt som har hund selv har sagt at det burde jeg vurdere.. men jeg vet ikke så mye om kastrering, det jeg har hørt tidligere har vært veldig negativt.

selvfølgelig skal hunden min få lov til å være hann hund og være intressert i tispene :) he he.... men jeg skal få dyrlegen til å sjekke testosteronet hans og få henne til å vurdere, hvis det blir bedre for spot , så selvfølgelig. og forresten når det gjelder den riingen så vet jeg at det er mest pga stress. glemte bare å ta det med i forrige innlegg.

Hvor gammel er Spot? Hvis han er i puberteten, eller yngre enn det som er alderen der JRT"ere vanligvis blir voksen, ville jeg sett det an, og trent så mye som mulig på å oppføre seg pent overfor tispene, og ikke minst overfor andre hannhunder. Vil ikke generalisere JRT, jeg kjenner dem ikke godt, men de er vel ganske fulle av krutt innimellom, og kanskje ikke kjent som de enkleste rasene? Jeg ville trent sammen med andre. I brukshundklubben der vi trener, er passeringstrening en av de viktigste tingene vi trener i nybegynnergruppa, der det mest er hverdagslydighet og oppdragelse det handler om.

For et år siden hadde jeg aldri trodd at Emil skulle klare tre minutter felles sit med ei løpsk tispe i rekka. Nå er han snart 2, og nå går det bra, selv om nesa vibrerer, he, he. Det å svare andre hannhunders knurring er noe vi fortsatt jobber med, men det er som hos mange andre mest et problem i bånd. Det er ikke alltid lett for han å ignorere når den andre henger i båndet og brøler, eller går på andre siden av gjerdet. Da er det fortsatt litt svaring: "Jasså, du tar den??!!" Samtidig er det andre hunder som han demper. Det er som hos folk, det er krevende å oppdra dem, særlig i tenåra!

vilja:

det jeg mente å si er at det er slik jeg oppfatter det, blitt vanskeligere å ha en hund, som viser hannhundadferd. forventningene går mer og mer mot at hunden skal være perfekt og i perfekt inngår ikke for stor kjønnsdrift for mange.

Dermed kastreres det fordi man oppfatter hundens adferd som unormal, mens det kanskje ikke er noe unormalt.

Det kan jeg være VELDIG enig med deg i!!

Cat